Noteringar:

Kristin Sigurdsdatter LEVETID - KOMMENTAR Fødselsår og fødested ukjent; Død 1178; ca. 1125–1178 Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Kongsdatter. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (1090–1130) og dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav i Kijev-Novgorod. Gift med ErlingOrmsson Skakke (død 19.6.1179). Mor til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84); søskenbarn til den danske konge Valdemar 1 den store (1131–82) og kong Magnus 4 Sigurdssons dronning Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41).

Som ektefødt datter av kong Sigurd Jorsalfare var det Kristin som gav sønnen Magnus Erlingsson tilstrekkelig legitimitet til å bli konge. Som regenten Erling Skakkes hustru og den danske kong Valdemar 1s frende kom hun ved viktige anledninger til å spille en politisk rolle der hun viste handlekraft.

Kristin var eneste barn av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid og må være født før Sigurd lot seg skille fra Malmfrid i annen halvdel av 1120-årene. Malmfrid ble etter Sigurds død 1130 gift på ny med den danske tronkreveren Erik Emune (dansk konge 1134–37), og det kan være at Kristin vokste opp hos moren i Danmark. I så fall vendte hun senere tilbake til Norge. Her skal hun ha fått en sønn, Harald, med sitt søskenbarn kong Sigurd Haraldsson Munn.

Om dette er mer enn enn sladderhistorie, noe som ikke kan utelukkes, var det helst senere at Sigurd Munns kongelige halvbror, Inge Haraldsson, gav Kristin i ekte til sin betrodde lendmann Erling Skakke. Kanskje skjedde dette etter Sigurds fall sommeren 1155, samme år som Erling vendte hjem fra korstog. Sagakronologien er likevel uklar på dette punktet, og det kan ikke utelukkes at Kristin ble gift med Erling alt før han drog på korstog 1153. Med Erling fikk Kristin i alle fall sønnen Magnus (født 1156) og datteren Ragnhild, senere gift med lendmennene Jon Torbergsson på Randaberg i Rogaland og Hallkjell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre.

Lendmannen Gregorius Dagsson, Erling Skakkes rival, kalte Kristin “stormannslig” på grunn av den hjelpen hun gav ham da han førjulsvinteren 1155 kom over fjellet til Erlings setegård Støle i Etne i Sunnhordland, på flukt fra kong Øystein Haraldsson. Erling var da i Bergen, og Kristin gav Gregorius et langskip Erling eide, og alt han ellers trengte for å komme seg videre.

Før det avgjørende slaget mellom kong Inge og tronkreveren Håkon Herdebrei ved Oslo februar 1261 bad Inge Kristin om å bli i byen for å ta hånd om liket hans dersom han falt. Dette løftet holdt hun, og da Håkon Herdebrei og hans menn holdt møter i Hallvardskirken etter Inges gravferd, betalte hun presten som hadde kirkenøklene, slik at en av hennes menn kunne avlytte samtalene. På den måten ble Håkons planer kjent for Erling Skakke, som nå fikk sønnen Magnus utpekt til Inge-partiets kongsemne og tatt til konge i Bergen. Slektskapet med Kristin var trolig viktig for den støtten den danske kong Valdemar 1 gav Erling i kampen for å legge Norge under sønnens kongedømme.

Da Erling senere kom i konflikt med kong Valdemar fordi han ikke ville oppfylle avtalen om at Valdemar skulle ha overherredømme over Viken, var det Kristin som måtte gå imellom. Hun drog til Danmark, der hun ble vel mottatt av sin kongelige frende og tydeligvis var med på å forberede den fredsslutningen som kom i stand 1170.

Det ser likevel ut til at forholdet mellom Erling og Kristin ikke var av de varmeste. Mangel på presis sagakronologi gjør det vanskelig å trenge til bunns i det. Men Erling tok brutalt av dage Sigurd Munns sønn Harald, og om det er rett at Kristin var hans mor, kan det ikke ha bedret forholdet mellom ektefellene. Erling hadde på sin side fire sønner med tre andre kvinner, blant dem en fastere frille. Ifølge Heimskringla endte det med at Kristin drog til Konstantinopel sammen med en Grim Rusle, som hun fikk noen barn med. Det må i så fall ha skjedd etter fredsslutningen 1170, da Kristin i det minste var midt i førtiårene. Av den grunn har det vært satt spørsmålstegn ved denne historien, men den kan ikke uten videre avvises.

Ifølge islandske annaler døde Kristin 1178, uvisst hvor.

Kilder og litteratur: Orkneyinga saga, Morkinskinna, Fagrskinna

Kristin Sigurdsdatter (ukjent fødselsår, ca. 1125, skal ha dødd i 1178 [1]) var en norsk kongsdatter. Hun var ektefødt datter av Sigurd Jorsalfare og Malmfrid Mstislavsdatter.[1]

Hun ble gift med Erling Skakke i begynnelsen av 1150-årene og fikk sønnen Magnus Erlingsson med ham i 1156 og datteren Ragnhild[1] senere. Magnus ble konge av Norge da han var seks år gammel. Kristin Sigurdsdatter ble dermed en viktig dynastisk person.[1]

Tidligere kan Kristin ha fått sønnen Harald Sigurdsson med Sigurd Munn, men dette er høyst usikkert og kan bero på en sladderhistorie.[1]

https://www.geni.com/path/Kristin-Sigurdsdatter+is+related+to+Ragnhild-Andersdotter?from=6000000003645734389&to=6000000012432111719

Familj/Make/Maka: Kung Sigurd II MUNN HARALDSSON. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

1. Harald SIGURDSSON föddes den 1138 - 1172; dog 1172.

Familj/Make/Maka: Erling ORMSSON SKAKKE, LENDMANN. Erling föddes 1115 i Gjerde Etna Sunhordaland, Etne, Norge; dog den 18 Jun 1179 i Kalvskinnet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; begravdes i Kristkirken, Nidaros, Trondhjem, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

1. Ragnhild ERLINGSDATTER föddes ca 1140 i Randaberg, Stavanger, Rogaland, Norge; dog ca 1210 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
2. Kung Magnus V ERLINGSSON föddes ca 1156 i Etne, Hordaland, Norge; dog den 15 Jun 1184 i Filmreite, Sognefjorden, Sogn og Fjordane, Norge; begravdes i Bergen, Hordaland, Norge.

Familj/Make/Maka: Grim RUSLE. Grim föddes den 1094 - 1154. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Kallas för: "Sigurd the Crusader", "Sigurðr Jórsalafari", "Sigurd Jorsalfare", "Sigurd I Magnusson", "Sigurd 1 Magnusson Jorsalfar", "Korsfareren"



Yrke: King of Norway 1103-1130 and the Isle of Man, King of Norway 1103-1130, konge, Norsk kung, @occu00517@, King, Konge i Norge 1090-1130, Konge Af Norge, "the Crusader", King of Norway, Konge



About Sigurd I Magnusson "the Crusader" Jorsalfare, King of Norway
DIS-Norge Gravsted Akershus slottskirke Oslo: Kong Sigurd ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo. I ruinene av den ble hans hodeskalle funnet i 1656. Den ble brakt til Danmark og først levert tilbake til Norge i 1867. I 1957 ble hodeskallen bisatt i muren i krypten under slottskirken på Akershus, vis-a-vis Det Kongelige Mausoleum.

http://en.wikipedia.org/wiki/Sigurd_the_Crusader

Sigurd I Magnusson (født 1090, død 26. mars 1130 i Oslo) var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre, Olav Magnusson (1099-1115) og Øystein I (1088-1123). Fra 1123 var han enekonge. Sigurd fikk hedersnavnet «Jorsalfare» etter at han hadde vært på kombinert korstog og pilegrimsferd til Jerusalem (som på norrønt ble kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg»).

Store norske leksikon
The Peerage
FMG.ac
Geneall
http://www.miklaborg.net/
http://www.nad.riksarkivet.se/sbl/artikel/18235



Gift 2 gånger och hade en frilla. 1103-30 talet.



Sigurd var nest eldst av tre brødre, og moren hans var en av kongens friller, Tora. De tre brødrene hadde forskjellige mødre, men lik arverett til tronen. Sigurd fulgte faren Magnus på flere utenlandsreiser da han besøkte og befestet kolonier under sitt styre. Som 12–13-åring var Sigurd med på en slik tur, men han hadde blitt igjen på Orknøyene da faren falt i et bakholdsangrep i Irland i 1103.
Det var særlig de to brødrene Øystein og Sigurd som tok oppgavene som konge. Den yngste broren Olav var bare 3–4 år da faren Magnus døde, og han var sykelig og døde tidlig.

Det er ikke kjent hvorfor det var Sigurd som ble valgt ut til å lede ferden til Jorsal, men det kan skyldes at han var mer reisevant enn broren og rett og slett ønsket det. Begge deltok aktivt i forberedelsene, og reisen kan sees som et felles prosjekt. Da reisen startet var kong Sigurd kun 18 år, og broren Øystein ble igjen i Norge for å styre landet.

Navn Sigurd Magnusson Regjeringstid 1103–1130 Født 1090 Død 26. mars 1130 Oslo Foreldre Magnus Berrføtt Tora (frille) Ektefelle Malmfrid, datter av Mstislav I av Kiev Cecilia Barn Magnus (1115–1139) Kristin (ca. 1125–1178)



Født: ca 1090 Ekteskap: dronning Malmfrid Haraldsdatter Død: ca 1130 i en alder av omkring 40 år Et annet navn for Sigurd var Sigurd Jorsalfar. Han var Norges konge fra 1103 til han døde i 1130. Han regjerte sammen med sine brødre, Øystein og Olav, så lenge disse levde. Etter at Sigurd døde i 1130, ble hans sønn, Magnus 4. Sigurdson Blinde (konge 1130-35) tvunget til å samregjere med Harald 4. Gille, som hevdet at han var sønn til Magnus Berrføtt. Sigurd giftet seg med dronning Malmfrid Haraldsdatter.



Bilden:Gerhard Munthe: Kong Sigurd og Kong Baldvine rir frå Jorsalaborg til elva Jordan.

Sigurd Jorsalafarare, eller Sigurd I Magnusson cirka 1090-1130, kung av Norge från 1103. Son till Magnus III Barfot. Hans drottning hette Malmfrid.

Efter faderns död samregerade Sigurd några år med sina halvbröder Olav Magnusson och Øystein I Magnusson. Efter dessas död (1115 resp. 1123) var han ensam kung. Sitt binamn fick han efter ett kors- och pilgrimståg till Jerusalem 1107-1111. Legenden säger att han tog med sig ett relikskrin från Jerusalem, som innehöll en flisa från Kristi kors och att han gav till staden Konghelle (Kungahälla). Kungahälla ska enligt Snorre Sturlasson under Sigurds regenttid ha växt till att bli en av de viktigaste norska städerna. Skrinet med reliken ska ha plundrats när venderna anföll och brände staden 1135.

Enligt traditionen gjorde Sigurd även korståg till Sverige i 1123 mot de hedniska smålänningarna där.

Efter Sigurds död delades regerandet mellan sonen Magnus, och hans fars påstådde irländske son Harald.


Barn:
Magnus IV Sigurdsson (utomäktenskaplig).

Kristin, mor till Magnus V Erlingsson.

Sigurd gift Prinsessa Malmfrid MSTISLAWNA KIJEWSKAJA, PRINCESS OF KIEV. Malmfrid (dotter till Prins Mstislav "the Great" VLADIMIROVICH och Drottning Kristin INGESDATTER) föddes ca 1105 i Kiev, Ukraina; dog 1137 i Danmark. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Russian princess, Norwegian and Danish queen consort, Dronning av Norge, Prinsesse, Dronning: Danmark 1132 - 1137, Prinsesse af Kiev, Dronning af Danmark og Norge, Dronning av Kiev

Noteringar:

Yrke: Konge i Norge 1093-1103



http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Berrf%C3%B8tt http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_III_of_Norway http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Kong%20Magnus%20III%20Olavson%20Berrfotteng.asp http://www.snl.no/Magnus_3_Berrf%C3%B8tt http://www.snl.no/.nbl_biografi/Magnus_3_Olavsson_Berrf%C3%B8tt/utdypning

Magnus giftet seg omkring 1101 med Dronning Margareta Fredkulla Ingesdotter av Sverige. Død omkring 1130. Magnus var konge av Norge 1093 - 1103. Han var samkonge med Håkon (II) Magnuson Toresfostre til 1094 og regjerte så alene til han døde i 1103. Magnus ble etterfulgt av sine sønner i et samkongedømme til 1123: 1. Øystein I Magnuson - konge 1103-23, 2. Sigurd I Magnuson Jorsalfare - konge 1103-30 3. Olav Magnuson - konge 1103-15.

Etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130 ble hans sønn, Magnus IV Sigurdson Blinde (konge 1130-35) tvunget til å samregjere med Harald IV Gille som hevdet at han var sønn til Magnus Berrføtt.

Da Olav Kyrre gikk bort, oppsto det et øyeblikk en truende situasjon i Norge. Sønnen Magnus ble straks tatt til konge i Viken. Men Olav Kyrre hadde hatt en bror, som også het Magnus og som han et par år hadde delt kongesetet med. Denne Magnus døde alt i 1069, men han etterlot seg sønnen Håkon. Håkon ble fostret hos kongehusets nære frende, Tore på Steig i Gudbrandsdalen, og så snart det ble spurt at Olav var død, ga opplendingene ham kongsnavn. Han nådde også til Øreting før fetteren Magnus, og lovte folket bedre kår enn før om de ville ta ham til konge - blant annet ville han befri dem for betaling av landøre og julegaver. Håkon ble da straks populær og trønderne tok ham til konge. De samme retterbøtene ga han så på Opplandene. Senere kom Magnus til Nidaros og beklaget seg over Håkons løfter, og nektet å godkjenne dem. Situasjonen var ved å bli spent, begge kongene samlet folk og det tegnet til ufred, da Håkon plutselig ble syk og døde alt våren etter. Folk sørget dypt over ham. Tore på Steig tvilte nå på at han ville få beholde Magnus' vennskap, slik han hadde stelt seg. Likevel er det vanskelig å forklare det han nå gjorde: Han reiste flokk mot Magnus og prøvde å få tatt til konge en dansk mann, en viss Svein Haraldson. Det har, ikke helt ubegrunnet, vært gjettet på at faren, Harald Flette, stammet fra ladejarlende - annen forklaring på at han kunne settes opp som motkonge er det vanskelig å finne. Tore og Svein fikk følge av et par lendmenn, og i begynnelsen hadde de en smule medgang. Men noe grunnlag for reisningen fantes i virkeligheten ikke. Da flokken vendte sørover fra et herjetog nordpå, ble den oppbrakt av kong Magnus og anførerne ble hengt. Dermed var Magnus ubestridt enekonge i landet.

Magnus førte krig så godt som hvert år mens han var konge. Han ledet hærtog både mot det danske Halland og mot det svenske Götaland, uten at vi sikkert vet hvorfor. Men forholdene ved utløpet av Götaelv der de tre nordiske rikene møttes, var labile, og grensen mellom Norge og Götaland var ikke endelig fastlagt. Magnus' mål kan ha vært å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren som Götaelv var. Etter forhandlinger mellom kongene i de tre rikene ble grenseforholdene til en viss grad ordnet, og freden ble sikret gjennom ekteskap mellom kong Magnus og sveakongen Inges datter Margareta [Fredkulla]. Hendelsene ved Götaelv kan ses på som et varsel om økt norsk interesse for det strategisk viktige området rundt elvemunningen, som et par hundre år senere kom til å stå i sentrum for nordisk politikk.

Men Magnus' interesse var særlig vendt mot vesterhavsøyene og de norrøne bosetningene rundt Irskesjøen. Han drog på to store krigstog i vesterveg, i 1098-99 og 1102-03. Én av forklaringene på tilnavnet «berrføtt» er da også at han skal ha kledd seg i kilt.

Ett av Magnus' motiver for aktiviteten i vest kan ha vært å legge de skotske øyene og Man under seg. Dette ble i hvert fall resultatet. Da orknøyjarlene lå i strid med hverandre, brukte han dette som påskudd til selv å ta makten på øyene, og han la under seg Sudrøyene, Man og andre øyer. Han fikk til og med den skotske kongen til å anerkjenne den norske kongens overherredømme over øyene vest for Skottland.

Magnus finansierte erobringene i vest gjennom plyndring rundt Irskesjøen og i Skottland. Nettopp under et slikt strandhogg i Nord-Irland sensommeren 1103, ble han overfalt av overlegne irske styrker og drept.

Etter Magnus' fall ble den aktive politikken i sørvest oppgitt. Trolig hadde både lendmennene, som kom til å styre så lenge Magnus' sønner var mindreårige, og hirdmennene fått nok av de anstrengelsene det kostet å drive denne politikken. Og for bøndene måtte de hyppige leidangstogene utenlands ha vært en plage. Øyene i sør og vest, med et visst unntak for Orknøyene, kom derfor i en periode til å ligge utenfor den norske kongens innflytelse.

Av de tre sønnene til Magnus Berrføtt, som alle ble konger, var det Sigurd, den nest eldste, som viste størst interesse for verden utenfor landets grenser. Han hadde deltatt i farens tog vestover, og 15-åringen vendte etter farens død hjem til Norge. Sitt store ry, og tilnavnet «jorsalfare», fikk han etter ferden til Jerusalem («Jorsal»), dit han som den første europeiske konge drog på korstog. I 1108 la han ut med 60 skip, og på veien sørover besøkte han England, Frankrike, Castilla, Portugal, Balearene og Sicilia. Nordmennene deltok i en rekke kamper mot muslimene, og i det hellige land var de med på beleiringen av Sidon (nå Saida i Libanon), noe som kunne ha endt med forskrekkelse dersom ikke venetianske galeier hadde dukket opp i det nordmennene var i ferd med å bli nedkjempet av en muslimsk flåte. Da Sigurd i 1111 vendte hjem etter først å ha besøkt Miklagard (Konstantinopel), brakte han med seg blant annet en flis av Kristi kors. Resten av Sigurds og brødrenes kongetid forløp uten større ytre dramatikk, med unntak av Sigurds omtalte hærtog til Småland. Sigurd holdt seg i slutten av sin regjeringstid mye i Konghelle, som han lot utbygge og befeste som et defensivt tiltak mot svensk ekspansjon ved Götaelv. 1)

1). Cappelen's Norges Historie, Bind 2 side 106, 333; Bind 15 side 170. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 81-82. Svenskt Biografiskt Lexikon 1985-87, Band 25, side 141-143 Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 790. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53.

Ifølge Sunnmørsættleggen, de eldgamle ættetavlene for Sunnmøre fra 1300-tallet (gjengitt i "Adversaria Huifeldtiana" og P.A.Munchs bok), er mor til Magnus Tora datter av Ragnvald Godøyjarl. Hun ble senere ble gift med Andor på Bremsnes.
Den grundigste kilden er norsk, Sunnmørsættleggen fra omkring 1350. Historiker P.A.Munch skrev en oversikt over denne i 1839 (tavlene fins også i Photos): d[425].

Litteratur: Sturlusson, Snorre, Snorres kongesagaer, »Magnus Berrføtts saga», Oslo 1979 Chronicle of the Kings of Man and the Isles, BL Cotton Julius A vii, oversatt og innledning ved George Broderick, Manx National Heritage, Man 2004 Curphey, Robert A., Peel Castle on St. Patrick's Isle, Peel, Manx National Heritage, Man 2005 Krag, Claus, Aschehougs Norgeshistorie, band 2: »Vikingtid og rikssamling 800-1130», Oslo 1995 Krag, Claus, «Magnus 3 Olavsson Berrføtt», i: Norsk biografisk leksikon, bd 6, Oslo 2003 Ó Corráin, Donnchadh, Vikings in Irland and Scotland in the Ninth Century, Peritia 12, 1998 Enoksen, Lars Magnar, Vikingarnas stridskonst, Lund 2004 Saga Magnús konungs berfœtts Magnus Berrføtts saga Konung Magnus barfots historia Del av Emil Olsons svenska översättning av Heimskringla.

Magnus Berrføtt var den første norske kongen som brukte løvevåpen, ifølge Snorre. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven.



1093-1103 talet. Han hör till Hårfagre-Hårdrådesätten i Norge. Han var norsk kung. Tillnamnet Barfot fick han för att han brukade gå klädd i kilt med nakna knän efter skotskt mönster. Han började sin politiska bana med att rusta till krig mot sin kusin som tagits till konung i Trondelagen medan han själv satt i Viken. konflikten löste sig inom kort när kusinen dog sotdöden, Magnus blickar drog sig österut och han drog i fält. Han gjorde anspråk på allt land väster och söder om Vänern, och för att ge eftertryck åt sina krav, drog han in i Västergötland och byggde en borg på Kållandsö. Kung Inges folk intog borgen, som beviljade garnisonen fritt avtåg sedan de hade lämnat ifrån sig sina vapen och fått ett käpprapp var. Året därpå kom Magnus dragande med en ny arme uppför Göta älv men blev slagen vid Foxerna nära Lilla Edet och slapp med knapp nöd hem med livet. Efter nederlaget började han kriga på Orkneyöarna, Man och Irland, men hösten 1101 var han hemma i skandinavien och mötte Kung Inge i Konunghälla (Kungälv) under bemedling av den danske kung Erik Ejegod. De kom överens om att gränserna skulle förbli oförändrade och att kung Magnus skulle gifta sig med kung Inges dotter Margareta, som därav fick namnet Fredkulla. Magnus föll offer för ett bakhåll på Nordirland. Magnus var gift en gång och utöver det så hade han 6 frillor och han fick 8 barn med sina olika frillor.



Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krig med den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland.



Han stod med varierende hell for en aggressiv og ekspansiv norsk utenrikspolitikk, og sørget blant annet for at en del av de skotske øyene med norsk bosetning, Orknøyene, Hebridene og Man ble enten lagt inn under eller bundet tettere til Norgesveldet.



NBL-artikkel, forfatter Claus Krag: Magnus Berrføtts regjering varte i 10 år, i en periode da Norge mer og mer ble som andre kongeriker i Europa med en utbygd kirkeorganisasjon og et fastere kongelig styre. Samtidig var Magnus en vikingkonge - i en viss forstand den siste - i likhet med farfaren Harald Hardråde, som han åpenbart hadde som forbilde, og det er denne siden av hans kongedømme kildene forteller mest om. Han var den siste norske kongen som falt i kamp utenfor landets grenser. Magnus Berrføtt hadde også et annet tilnavn, styrjaldar-Magnús, dvs. "Krigs-Magnus". Tilnavnet "berrføtt" har ulike forklaringer. Snorre sier det kom av at han i Vesterlandene tok opp den skikk å gå med nakne legger under en kort kjortel. Magnus ble hyllet som konge i september 1093, etter faren Olav Kyrres død, antakelig på Borgartinget i Viken. Han fikk straks en rival i sitt eget søskenbarn, Håkon Toresfostre, som ble hyllet som konge på Opplandene og i Trøndelag. Et fredelig samkongedømme mellom de to var i og for seg tenkelig, men forholdet ble likevel straks anspent. Særlig ser det ut til å ha oppstått motsetninger som følge av at Håkon på egen hånd avskaffet en del upopulære avgifter og pålegg, blant annet "landøre" og "julegaver", som hadde røtter tilbake til Svein Alfivasons regjering. Dette gav Håkon popularitet, samtidig som kongedømmets inntekter - også Magnus' - ble redusert. Det kom likevel ikke til noe væpnet oppgjør mellom de to før Håkon brått døde i februar 1095. Tore Tordsson (Steigar-Tore), som hadde vært Håkons fosterfar og hovedmannen bak hans kongedømme, ville heller ikke i fortsettelsen støtte Magnus. Isteden fikk han, sammen med en del andre lendmenn, den ellers ukjente Svein Haraldsson stilt opp som motkonge. (De senere sagaene sier at Svein var dansk, men enkelte historikere har gjettet på at han snarere må ha vært sønn av Harald Hardråde.) Magnus klarte å slå ned opprøret. Tore og flere av dem som hadde fulgt ham, ble hengt. Svein rømte til Danmark, men kom senere tilbake og ble hirdmann hos kong Øystein Magnusson. Etter dette ser Magnus ut til å ha hatt et fast grep om makten innenlands. Kongedømmet ble nå forankret i et nett av mektige lendmenn rundt i landet, hvor slektninger av kongen utgjorde viktige bindeledd: Magnus' fosterfar, Tore Ingridsson, som for øvrig var sønn av Harald Hardrådes søster, var én slik støttespiller; han var farbror til Sigurd Sigurdsson på Hvitsten i Follo. Magnus' mor Tora ble senere gift med Brynjolv Ulvalde på Vettaland i Nord-Båhuslen, som var en av de mektigste menn i Viken. (...) Disse (og mange andre) forbindelser gav Magnus' kongedømme en solid forankring i rikets aristokrati. Samtidig var dette aristokratiet henvist til å søke makt og innflytelse i samarbeid med kongen.
I 1098 dro Magnus på sitt første vesterhavstog med en flåte på 60 skip og 5000 mann. Han kom først til Orknøyene, hvor den store styrken bidro til å markere den norske kongens overherredømme. Derfra gikk ferden sørover som et omfattende erobrings- og plyndringstog. En hovedmotstander var Lagmann, som var konge over Man og Suderøyene (Hebridene). Lagmann søkte støtte i Skottland. Magnus hadde åpenbart til hensikt å knytte Suderøyene og Man nokså fast til den norske kongen på linje med Orknøyene. Lagmann ble jaget vekk. Magnus vant også seire over skottene og over en gruppe normannere (engelskmenn) ved Angelsey, samtidig som han søkte å bygge opp forskjellige slags allianser i forbindelse med disse kampene. Men han klarte ikke å endre det generelle politiske bildet i området, som var preget av uro, eller å trygge et norsk herredømme over Man og Suderøyene. Den norske flåten vendte hjem etter ett år.

År 1100 innledet Magnus et felttog i den svenske kongen Inge Stenkilssons rike for å sette makt bak sitt krav på bygdene vest for Vänern. Han herjet over et større område i Götaland, og en av skaldene hans sier at "krigeren tok med den skarpe egg femten herreder ut av gautenes lag". Men heller ikke her førte krigshandlingene til varige resultater. Riktignok inngikk det i freden 1101 at Magnus skulle gifte seg med kong Inges datter Margrete, samtidig som hun fikk Dalsland, det omstridte landskapet, i medgift. Men ekteskapet ble barnløst, og Dalsland ble aldri norsk.

Magnus seilte vestover igjen med krigsflåten 1101 eller 1102. Målet var for det første å konsolidere herredømmet på Man og for det annet å gjøre fremstøt også i Irland. Her gjorde Magnus seg først til herre i Dublin og etterstrebet dernest en stilling som irsk overkonge. Sommeren 1103 gikk han til angrep i Ulster, men nordmennene var uforsiktige og ble overrasket av irene. Magnus falt i kamp 24. august 1103. Restene av den norske hæren seilte tilbake til Orknøyene.

Magnus ble etterfulgt som konge av sine tre sønner, Øystein, Sigurd og Olav. De hadde forskjellige mødre, og ikke noen av mødrene ser ut til å ha tilhørt fremtredende slekter. Magnus var bare 30 år gammel da han døde, helt i samsvar med det han pleide å si når mennene hans bebreidet ham at han var dumdristig: "Til frægðar skal konung hafa, en ekki til langlífis" (Kongen skal man ha til ære og ikke til langt liv!)

Magnus giftet seg med Navn-ukjent. Magnus giftet seg deretter med Margareta Ingesdatter Fredkulla, datter av kong Inge Stenkullsson av Sverige og Ukjent, ca 1101. (Margareta Ingesdatter Fredkulla døde ca 1103.) Magnus hadde et forhold med Nn fra Irland.



Död:
Dog: Nära River Quoile, Connaugt, Ulster, Ireland.
Han dog i strid efter att ha fått en yxa i halsen.

Magnus gift Frilla Tora. Tora föddes 1073 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Mstislav the Great Vladimirovich, Grand Prince of Kiev
Ryska: ??????? ????? ???????? ???????? ????????????, ?????????, Litauiska: Kijevo Kunigaikštis Mstislavas Didysis Vladimiraitis, Riurikai?iai, Polska: ks. M?cis?aw I W?odzimierowicz, Rurykowicz, Kroatiska: veliki knez Kijevski Mstislav I., Rurik
Also Known As: "? ???????? ?????"
Birthdate: 01 Juni 1076
Birthplace: ????, ???????? ?????????, ???????? ????
Death: 14 April 1132 (55)
????, ???????? ?????????, ???????? ????
Begravningsort: ????, ???????? ?????????, ???????? ????
Närstående:
Son till Vladimir Monomakh Vsevolodich och Gytha Haraldsdóttir
Make till Kristin Ingesdottir of Sweden och Ljubava Dmitrievna, Grand Duchess of Kiev
Fader till Grand Duke of Kiev Izyaslav II; Vsevolod Mstislavich - ???????? ??????????; Ingeborg Mstislavsdatter of Kiev; Maria Agaphia of Kiev; Dobredeya "Irina" Evpraksia of Kiev; Kseniya Princess Of Kiev; Malmfrid Mstislawna Kijewskaja, Princess of Kiev; Prince Rostislav I Mstislavich; ?????????; Mstislavna Princess Of Kiev och ??????? ????? ???????? ??????? ?????? ???????????? Mstislavich « mindre
Bror till Izyaslav Vladimirovich, duke of Suzdal; Svyatoslav Vladimirovich, Duke Of Chernigov; Yaropolk Vladimirovich Grand Prince of Kiew, Prince of Pereyaslav och Vyacheslav Grand Duke of Kiev
Halvbror till Sofia Of Kiev; Marina of Vladimirovna, Princess of Kiev; Euphemia of Kiev; Roman, Prince of Volhynia; Agafia Vladimirovna; Prince of Suzdal Yuri I Dolgorukiy Vladimirovich, Dolgorukis och Andrey "the Good" Vladimirovich Vladimirovich, of Kiev



About Mstislav the Great Vladimirovich, Grand Prince of Kiev
https://en.wikipedia.org/wiki/Mstislav_I_of_Kiev

http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00027050&tree=LEO

Mstislav I Vladimirovich the Great (Russian: ???????? ???????????? ???????) (June 1, 1076, Turov – April 14, 1132, Kiev) was the Velikiy Kniaz (Grand Prince) of Kiev (1125-1132), the eldest son of Vladimir II Monomakh by Gytha of Wessex. He figures prominently in the Norse Sagas under the name Harald, taken to allude to his grandfather, Harold II of England.

http://en.wikipedia.org/wiki/Kievan_Rus%27#mediaviewer/File:Principalities_of_Kievan_Rus%27_(1054-1132).jpg
Issue: Ingeborg of Kiev, married Canute Lavard of Jutland, and was mother to Valdemar I of Denmark Malmfred, married (1) Sigurd I of Norway; (2) Eric II of Denmark Eupraxia, married Alexius Comnenus, son of John II Comnenus Vsevolod of Novgorod and Pskov Maria, married Vsevolod II of Kiev Iziaslav II of Kiev Rostislav of Kiev Sviatopolk of Pskov Rogneda, married Yaroslav of Volinya Xenia, married Briachislav of Izyaslawl Vladimir II Mstislavich Euphrosyne of Kiev, married King Géza II of Hungary in 1146 Medieval Lands: http://fmg.ac/Projects/MedLands/RUSSIA,%20Rurik.htm

MSTISLAV Vladimirovich, son of VLADIMIR Vsevolodich "Monomakh" Grand Prince of Kiev & his first wife [Gytha of England] (1076-Kiev 14 Apr 1132). The Primary Chronicle records the birth of Mstislav, son of Vladimir, grandson of Vsevolod, in 1076. Morkinskinna records that “Haraldr Valdimarsson” was the son of “Valdimarr” and “Edith the daughter of Harold Godwinsson”. He was appointed Prince of Novgorod by his grandfather in 1088, Prince of Rostov 1093, and restored as Prince of Novgorod 1095. He was transferred to Pereyaslavl 1117 by his father. He succeeded his father in 1125 as MSTISLAV I "the Great" Grand Prince of Kiev. m firstly (1095) CHRISTINE of Sweden, daughter of INGE I Stenkilson King of Sweden & his first wife Helena --- (-18 Jan 1122). Morkinskinna records that “Haraldr Valdimarsson” married “Kristin, the daughter of King Ingi Steinkelsson king of the Swedes”. Her parentage and marriage are confirmed by a charter dated 1194/95, reciting the consanguinity between Philippe II King of France and his second wife Ingebjörg of Denmark on which their divorce was based, which names “Ingiburgh filia Rizlavi…Ruthenorum Regis et Cristinæ Reginæ…filia…Ingonis Suevorum Regis et Helena Reginæ”. m secondly (Kiev 1122) [LIUBAVA] Dmitrievna, daughter of DMITRY Zavidich boyar [Passadnik] of Novgorod & his wife --- (-after 1168). The marriage of Mstislav to "Dmitrevna daughter of Zavidich of Novgorod" is referred to in the Novgorod Chronicle[411]. Grand Prince Mstislav I & his first wife had eleven children.

As his father's future successor, Mstislav reigned in Novgorod the Great from 1088-93 and (after a brief stint at Rostov) from 1095-1117. Thereafter he was Monomakh's co-ruler in Belgorod Kievsky, and inherited the Kievan throne after his death. He built numerous churches in Novgorod, of which St. Nicholas Cathedral (1113) and the cathedral of St Anthony Cloister (1117) survive to the present day. Later, he would also erect important churches in Kiev, notably his family sepulchre at Berestovo and the church of Our Lady at Podil. Mstislav's life was spent in constant warfare with Cumans (1093, 1107, 1111, 1129), Estonians (1111, 1113, 1116, 1130), Lithuanians (1131), and the princedom of Polotsk (1127, 1129). In 1096, he defeated his uncle Oleg of Chernigov on the Koloksha River, thereby laying foundation for the centuries of enmity between his and Oleg's descendants. Mstislav was the last ruler of united Rus, and upon his death, as the chronicler put it, "the land of Rus was torn apart". Christine died on January 18, 1122; later that year Mstislav married again, to Liubava Dmitrievna, the daughter of Dmitry Zavidich, a nobleman of Novgorod. Their children were:

Furste. Född 1076 i Kiev, Ukraina. Död 1132. Den siste fursten i Kiev, riket erövrades 1169 av fursten i Vladimir-Suzdal Källa: http://www.charlamov.com/gen/ Er hans mor Gyda Haraldsdatter, eller Jutta av England ? Svar: De er begge samme person (Gyda og Jutta), bare skrevet av forskjellige kilder med forskjellig nasjonalitet. (Remi Pedersen)

Fyrste av Novgorod 1088 - 1093 og 1097 - 1117. Fyrste av Rostov 1093 - 1094. Fyrste av Belgorod 1117 - 1125. Storfyrste av Kijev [Kiev] 1125 - 1132.

I Snorre Sturlassons saga om Magnussønnene, avsnitt 20, kalles Mstislav «Kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard». «Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson.» 1

Kilder: Dansk Biografisk Leksikon, Bind 11 (1937), side 190. Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga, avsnitt 20. Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga, avsnitt 2. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIIIe Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 551. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 18, 89.

Kristina dog den 18 januari 1122. Därefter gifte Mstislav om sig med dottern till Dmitrij Zaviditj. De fick barnen Vladimir II Mstislavitj (1132-1171) och Eufrosyne av Kiev (gift med kung Geza II av Ungern) ------------------------------------------------------------------

http://genealogy.euweb.cz/russia/rurik8.html Vsevolod, Pr of Pereyaslavl (1054-73), Pr of Chernigov (1073-78), Great Pr of Kiev (1076)+(1078-93), *1030, +13.4.1093; 1m: ca 1046 Anastasia Monomachina (+1067), dau.of Emperor Konstantinos IX of Byzantium by N Skleraina; 2m: ca 1068 Anna (+7.10.1111), dau.of a khan of Kumans; He had issue:

* A1. [1m.] Vladimir II "Monomachos", Pr of Rostov (1066-73), Pr of Smolensk (1073-93), Pr of Chernigov (1078-93), Pr of Pereyaslavl (1094-1113), Great Pr of Kiev (1113-25), he was the founder of Vladimir Town 1108, *1053, +nr Alta River 19.5.1125, bur St Sophia Cathedral, Kiev; 1m: 1072-74 Gytha of Wessex (+Palestine 10.3.(1098)); 2m: ca 1099 a Byzantine noblewoman (+7.5.1107); 3m: N, dau.of a khan of Kumans (+11.7.1127) o B1. [1m.] Mstislav II (Harald) "the Great", Pr of Novgorod (1088-1117), Pr of Pereyaslavl (1117-25), Great Pr of Kiev (1125-32), *1.6.1076, +15.4.1132; 1m: 1095/96 Christine of Sweden (+18.1.1122); 2m: 1122 Liubava (+after 1168), a dau.of Dmitriy Zavidich, Stadtholder of Novgorod + C1. [1m.] Ingeborg; m.1116-18 Knut III Lavand, King of South Jutland (*12.3.1091, +k.a. 7.1.1131) + C2. [1m.] Malfrida, +after 1137; 1m: 1116/18 (div 1128) King Sigurd I of Norway (+26.3.1130); 2m: 1130-32 King Erik II of Denmark (+18.9.1137) + C3. [1m.] Eupraxia, +1136; m.1122 Emperor Alexios of Byzantium (*1106 +1142) + C4. [1m.] Vsevolod, Pr of Novgorod (1117-36), Pr of Pskov (1137-38), after his death he was proclaimed Patron Saint of Pskov, +Pskov 11.2.1138; m.1123 N, a dau.of Pr Sviatoslav of Chernigov (+after 1136) # D1. Ivan, +10.4.1128 # D2. Vladimir, +after 1139 # D3. Verkhoslava, +15.3.1167; m.1137 Pr Boleslaw IV of Poland (*1122 +3.4.1173) + C5. Izyaslav II, Pr of Kursk (1125-29), Pr of Polotsk (1129-32), Pr of Turov (1132-34), Pr of Volynia (1135-42), Pr of Pereyaslav (1142-46), Great Pr of Kiev (1146-49)+(1150)+(1151-54), *Novgorod 1096, +Kiev 13.11.1154; 1m: apparently a Staufen princess (+1151); 2m: 1154 N (Rusudan?) of Georgia; all children from 1m.; for his descendants see HERE + C6. Sviatopolk, Pr of Pskov (1138-40), Pr of Novgorod (1142-48), Pr of Volynia (1148-54), +1154; m.btw 13.12.1143/6.1.1144 Euphemia of Moravia (*1115, +after 1144) + C7. [1m.] Rostislav, Pr of Smolensk (1127-59), Great Pr of Kiev (1159)+(1160-67), *ca 1110, +Zaruba 14.3.1168, bur Kiev; for his descendants see HERE + C8. Rogneda, +after 1175; m.12.5.1112 (div 1118) Pr Yaroslav of Volynya (+1123) + C9. [1m.] Maria, +winter 1179; m.1116/25 Vsevolod II of Kiev (+1.8.1146) + C10. Xenia, +after 1129; m.1124/25 Bryachislav of Izyaslawl (+after 1129) + C11. [2m.] Euphrosyne, *1130, +1186-93; m.1146 King Géza II of Hungary (*ca 1130, +3/31.5.1162) + C12. [2m.] Vladimir, Pr of Dorogobuzh (1152-4)+(1170-1), Pr of Volynia (1154-58), Grand Pr of Kiev (III.1167-V.1167)+(II.1171-V.1171), +30.5.1171; m.1150/1 N, a dau.of ban Bjelos of Slovenia and cousin of king Geza II of Hungary [her mother is A6, page 'balkan4.html'] # D1. Rostislav, Pr of Kanev (1163-69), Pr of Tripolye (1191-1201) # D2. Mstislav, Pr of Kanev (1194-1203); m.N, a dau.of Svyatoslav III of Kiev # D3. Yaroslav, Pr of Novgorod (1182-99), Pr of Vyshgorod (1199-1205), +aft 1207; m.Helene of Ossetia (+25.12.1202), sister-in-law of Vsevolod III * E1. Izyaslav, *1190, +1198 * E2. Rostislav, *1193, +1198 * E2. [?] Svyatoslav, Pr of Kanev, +k.a.Kalka 30.5.1223 # D4. Svyatoslav, +k.a.Halicz 24.3.1221 o B2. Izyaslav, Pr of Kursk (?-1085), Pr of Murom (1095-96), *1077, +k.a.Murom 6.9.1096; m.NN (+aft 1096) o B3. Svyatoslav, Pr of Smolensk (1097-1113), Pr of Pereyaslavl (1113-14), *ca 1080, +16.3.1114 o B4. Yaropolk II, Pr of Pereyaslav (1114-32), Grand Pr of Kiev (1132-39), *1082, +18.2.1139; m.1116 Helene, a woman from Ossetia (+aft 1146) o B5. Vyacheslav I, Pr of Rostov and Suzdal (1096-1107), Pr of Smolensk (1113-25), Pr of Turov (1125-32)+(1142-46), Pr of Pereyaslav (1132-34), Great Pr of Kiev (1139, 8 days)+(1150)+(1151-54), *1083, +6.2.1154 + C1. Mikhail, Pr of Turov, +25.7.1129 + C2. a daughter; m.Vyacheslav Rostislavich of Polotsk o B7. [1/2 m.] Maritsa, *1104, +1146; m.ca 1112 pseudo-Leon Diogenes (+k.a.Silistra 15.8.1116), a claimant to the Byzantine throne o B8. [2m.] Yuriy "Dologoruky" "Long arms", Pr of Rostov and Suzdal (1108-55) settled in Suzdal, Great Pr of Kiev (IX.1149-IV.1151)+(III.1155-V.1157), Founder of Moscow, *ca 1100, +Kiev 15.4.1157, bur Berestovo nr Kiev; 1m: ca 12.1.1108 N, dau.of Aepa Khan of the Kumans; 2m: ca 1152 possibly Helene of Byzantium (+1183) + C1. [1m.] Rostislav, Pr of Novgorod (1138-39), Pr of Pereyaslav (1149-51), +6.4.1151; m.NN (+after 1176) # D1. Mstislav "Bezokiy" "the Eyeless", Pr of Novgorod (1160-61), Pr of Rostov-Suzdal (1175-76), +20.4.1178; 1m: a Smolensk noblewoman; 2m: 1175/76 N, a dau.of Yakun Mstislavich, boyar of Novgorod * E1. Svyatoslav, Pr of Novgorod (1175-76) # D2. Yaropolk, Pr of Vladimir (1175-76), Pr of Torzhok (1177-78), +after 1196; m.Polotsk 3.2.1174 N of Vitebsk # D3. Euphrosyne, +1179; m.Gleb Rostislavich of Riazan (+31.7.1178) + C2. Ivan, Pr of Kursk (1146-47), +24.2.1147 + C3. Andrei "Bogolyubsky" "the Pious", Pr of Rostov-Suzdal (1155-69), 1st Grand Pr of Vladimir-Suzdal (1169-75), settled in Vladimir from 1162, *1111, +assassinated Bogolyubovo Castle 29.6.1174, bur Assumption Cathedral in Vladimir # D1. Izyaslav, +k.a.Bulgar-on-the-Volga 28.10.1165 # D2. Mstislav, +28.3.1173 * (E1. Vasiliy, +1171) # D3. Gleb, +24.7.1174 # D4. Yuriy (Georgiy), Pr of Novgorod (1172-75), +ca 1192; m.1185 (div 1187) Queen Thamar of Georgia (+8.1.1213) # D5. [2m.] Maria; m.1159 Pr Sviatoslav of Vschizh (+1167) + C4. Olga, +Vladimir 14.7.1181; m.1150 (div 1171) Yaroslav I of Galicia (+1.10.1187) + C5. Maria, +by 1165; m.1150 Oleg Svyatoslavich of Novgorod-Seversky (+I.1180) + C6. Gleb, Pr of Pereyaslavl (1154-69), Pr of Kiev (III.1169-II.1170)+(IV.1170-I.1171), +Kiev 20.1.1171; 1m: NN (+1154); 2m: 1155 N, a dau.of Izyaslav III of Kiev; all kids by 2m. # D1. Vladimir, Pr of Pereyaslav (1169-87), *1157, +18.4.1187; m.8.11.1179 Zabava Yaroslavna of Chernigov # D2. Izyaslav, +k.a.Bulgar-on-the-Volga 1183 # D3. Maria; m.Vsevolod of Kursk and Trubchevsk (+V.1196) + C7. Boris, Pr of Belgorod (1149-51), Pr of Turov (1154-57), +Suzdal 2.5.1159 + C8. Mstislav, Pr of Novgorod (1154-57), +aft 1157; m.1155 a Novgorod noblewoman, dau.of boyar Piotr Mikhalkovich # D1. Yaroslav "Krasniy" "the Handsome", Pr of Novgorod (1176-77), Pr of Pereslavl (1196-99), +ca 1199 + C9. Vasilko, Pr of Rostov-Suzdal (1149-51), he was exiled to Byzantium in 1161 + C10. Yaroslav, +12.4.1166 + C11. Sviatoslav, +11.1.1174 + C12. [2m.] Mikhail, Pr of Rostov-Suzdal (1154-55), 2nd Grand Pr of Vladimir-Suzdal (1175-76), *1151, +20.6.1176; m.Fevronia N (+5.8.1202) # D1. Prebrana; m.1177/8 Vladimir Svystoslavich of Novgorod (+1201) + C13. [2m.] Vsevolod III "Balshoe Gniezdo" "the Great Nest", Grand Pr of Kiev (II.1173-III.1173), 3d Grand Pr of Vladimir (1176-1212), *1154, +15.4.1212, bur Assumption Cathedral, Vladimir; 1m: Tbilisi 1170/72 St.Maria of Ossetia (+Vladimir 19.3.1206); 2m: 1209 Lyubov of Vitebsk (+after 1212); all kids by 1m. # D1. Konstantin I "Dobriy" "the Wise", Pr of Rostov (1212-16), 5th Grand Pr of Vladimir (1212-18), *18.5.1186, +2.2.1218; m.15.10.1196 Agafia (+24.1.1221), dau.of Pr Mstislav "the Good" of Smolensk and Kiev * E1. Saint Vasilko, Pr of Rostov (1217-38), *7.12.1209, +murdered by the Mongols 4.3.1238; m.10.2.1227 Maria of Chernigov (+9.12.1271); for his descendants, The house of Rostov-Beloozero, see HERE * E2. Saint Vsevolod, Pr of Yaroslavl (1218-38), *18.6.1210, +k.a.Sitj River 4.3.1238; m.1226/28 Marina (+1.3.1279), dau.of Pr Oleg of Kursk o F1. Vasiliy, Pr of Yaroslavl (1239-49), *ca 1229, +winter 1249, bur 8.2.1249 Assumption Cathedral, Yaroslavl; m.ca 1242/45 Xenia N (+after 1281) + G1. Vasiliy, +by 1249 + G1. Maria, heiress of Yaroslavl, *ca 1246, +by 1281; 1m: 1260/61 Pr Fedor of Smolensk, Pr of Mozhaisk (*ca 1238, +19.9.1299) o F2. Konstantin, Pr of Yaroslavl (1249-55), +k.a.Mount of Grief nr Yaroslavl 1255/57 * E3. Vladimir, Pr of Uglich (1229-49), *1214, +27.12.1249; m.1232 Eudoxia of Riazan (+1278) o F1. Andrey, Pr of Uglich (1249-61), +1261 o F2. Roman, Pr of Uglich (1261-85), +Uglich 3.2.1285, bur there # D2. Boris, *1187, +ca 1187 # D3. Gleb, *1187, +29.9.1189 # D4. Saint Yuriy II, 4th Grand Pr of Vladimir (1212-16)+(1218-38), *1188, +k.a.Sitj River 4.3.1238; m.10.4.1211 Agafia of Chernigov (+7.2.1238) * E1. Vsevolod, Pr of Novgorod (1221-23), *23.10.1212, +perished during the massacre of Vladimir 7.2.1237; m.14.4.1230 Marina of Kiev (+perished 7.2.1238) * E2. Mstislav, *1218, +k.a.Vladimir 7.2.1238; m.1236 Maria N (+7.2.1238) * E3. Vladimir, Pr of Moscow (1237-38), +murdered by the Mongols 3/6.2.1238; m.1236 Christina N (+7.2.1238) * E4. Feodora, *21.9.1229, +7.2.1238 * E5. Dobrava, +1265; m.1226 Pr Vasilko I of Volynia (*1203 +1269) # D5. Yaroslav II Feodor, Pr of Pereyaslavl (1201-06), Pr of Pereslavl (1210-38), Pr of Novgorod (1221-36), Great Pr of Kiev (1236-38), 6th Grand Pr of Vladimir (1238-46), *8.2.1191, +poisoned in Karakorum 30.9.1246, bur Assumption Cathedral, Vladimir; 1m: 1205/06 N, a Kuman princess (by 1210); 2m: ca 1214 (div 1216) Rostislava (+1244), a dau.of Mstislav "Udaloy" of Smolensk; 3m: ca 1218 Theodosia of Riazan (+Novgorod 5.5.1244); all kids by 3m. * E1. Fedor, Pr of Novgorod (1228-29)+(1232-33), *winter 1219, +5.6.1233 shortly before his proposed wedding with Euphrosyne of Chernigov * E2. Saint Alexandr I "Nievsky", Pr of Pereslavl (1246-63), Pr of Novgorod (1236-40)+(1241-52)+(1257-59), Great Pr of Kiev (1246-63), 9th Great Pr of Vladimir (1252-63), *Pereslavl 30.5.1220, +Gorodets 14.11.1263, bur Vladimir; m.1239 Alexandra of Polotsk; for his descendants, The house of Moscow, see HERE * E3. Andrei II, Pr of Suzdal-Nizhegorod (1246-64), 8th Great Pr of Vladimir (1248-52), *1221 (?), +1264; m.1250/51 Dobroslava of Galitzia; for his descendants, the house of Nizhny Novgorod, see HERE * E4. Mikhail "Khorobrit" "the Bold", Pr of Moscow (1246-48), Great Pr of Vladimir (1248), +k.a.Protva River 1248/49 * E5. Daniil, Pr of Gorodets, +1256 * E6. Yaroslav III, 1st Great Pr of Tver (1247-71), Pr of Novgorod (1264-71), Great Pr of Vladimir (1264-72), *ca 1230, +16.9.1272; 1m: Natalia N (+murdered 1252); 2m: 1266 Xenia, dau.of Yuriy Michailovich (+1313), a boiar; for his descendants, The house of Tver, see HERE * E7. Konstantin, Pr of Dmitrov and Galich (1246-55), +spring 1255; his issue was the house of Galich o F1. Daniil, +1280; m.N, a dau.of Fedor "Cherniy" of Yaroslav (+1299) + G1. Boris, +1333 # H1. Dmitriy, fl 1380 o F2. Vasiliy, +1310 + G1. Fedor, *1310, +1334; He had isue - Counts of Galich-Dmitrov * E8. Vasiliy I Kvashnya "the Drunk", Pr of Kostroma (1246-76), Pr of Novgorod (1273-76), Great Pr of Vladimir (1272-76), *1241, +k.a. I.1276; m.1266 NN, a Lithuanian noblewoman o F1. a child, +young o F2. a child, +young # D6. Vladimir, Pr of Yuriev (1212-14), Pr of Pereslavl (1214-15), Pr of Starodub (1217-27), *25.10.1194, +6.1.1229; m.1215 N Glebovna of Chernigov (+7.2.1238) # D7. Svyatoslav III, Pr of Novgorod (1200-05)+(1207-10), Pr of Yuriev (1214-28)+(1248-52), Pr of Pereslavl (1228-38), Pr of Suzdal (1238-46), 7th Grand Pr of Vladimir (1246-48), *27.3.1196, +3.2.1252; m.Yevdokia (+after 1228), dau.of Pr David of Murom * E1. Dmitri, Pr of Yuriev (1252-67), *by 1228, +1269 o F1. Yaroslav, Pr of Yuriev, +by 1340 + G1. Ivan, Pr of Yuriev, fl 1340 # D8. Ivan "Kasha", Pr of Starodub-on-the-Klyazma (1237-47), *28.8.1198, +ca 1246/47 * E1. Mikhail, Pr of Starodub, +1281 o F1. Ivan "Kalistrat", Pr of Starodub, +1315 + G1. Fedor "Blagovierniy", Pr of Starodub, fl 1329 # H1. Dmitriy, Pr of Starodub, +1354 * I1. Semen "Krapiva", +1368 # H2. Ivan, fl 1356 # H3. Andrey, fl 1380 * I1. Vasiliy "Pozharskiy"; He had issue - Counts Pozharskoi, Gagarin etc. # D9. Sbyslava, *26.10.1178, +? # D10. Vseslava, +after 1206; m.1187 Rostislav Yaroslavich of Chernigov-Snov (*24.6.1174, +after 1214) # D11. Verkhoslava, *1181, +after 1226; m.26.4.1189 Rostislav II of Smolensk-Kiev (*1173 +1218) # D12. Elena, +30.12.1203 o B9. [2m.] Sofia (Euphemia), +4.4.1139; m.1112 (div) King Koloman of Hungary (*1101 +3.2.1131) o B10. [2m.] Agafia; m.1116 Vsevolodko of Hrodno (+1.2.1142) o B11. Roman, Pr of Volynia (1117-19), +6.1.1119; m.11.9.1114 N Volodarevna of Przemysl-Zwenihorod o B12. [2m.] Andrei, Pr of Volynia (1119-35), Pr of Pereyaslav (1135-42), *11.7.1102, +22.1.1142; m.N, a granddau.of Tugor Khan of the Kumans + C1. Vladimir, Pr of Volynia (1142-49), Pr of Brest (1154-56), +28.1.1170; m.N Svyatoslavna of Chernigov (+after 1170) + C3. Yaropolk, +before 1160 * A2. Yanka (Anna), a nun, +2.11.1112 * A3. [2m.] Rostislav, Pr of Pereyaslavl (1093), *1070, +drowned in the Stugna River 26.5.1093 * A4. [2m.] Eupraxia (Adelheid), *ca 1071, +Pereyaslav 9.7.1109; 1m: 1085/86 Heinrich I von Stade, Mkgf von Nordmark (+28.6.1087); 2m: Köln 14.8.1089 (div 1093) Emperor Heinrich IV of Germany (*11.11.1050 +7.8.1106) * A5. [2m.] Ekaterina, +11.8.1108
Rulers of Russia INDEX PAGE Last updated 25th November 2004

Den hellige Mstislav Vladimirovitsj ble født den 1. juni 1076 i Turov i Russland og døpt med navnet Theodor .Han var eldste sønn av storfyrst Vladimir II Monomakh av Kiev (1113-25) og hans første hustru Gytha av Wessex, datter av kong Harald II av England og Ealdgyth Svanehals. Som tronarving til storfyrstetronen i Kiev hersket Mstislav fra 1088 til 1093 som fyrste av Novgorod («Store Novgorod», Velikij Novgorod), ikke å forveksles med Nizjnij-Novgorod, som nå er Russlands fjerde største by. Fra 1095 til 1117 var han igjen fyrste av Novgorod samt fyrste av Rostov, og deretter var han fra 1117 til 1125 medhersker med sin far som fyrste av Belgorod Kievskij. Da faren døde i 1125, arvet Mstislav tittelen som storfyrste av Kiev etter ham (1125-32).
I 1095 hadde Mstislav giftet seg med prinsesse Kristina av Sverige, datter av kong Inge I (ca 1080-84; ca 1087-1110). De fikk ti barn: 1) Ingeborg av Kiev, som giftet seg med den hellige Knut Lavard (ca 1096-1131) og ble mor til kong Valdemar I den Store av Danmark

Mstislav I Vladimirovich the Great (Russian: ???????? ???????????? ???????) (June 1, 1076, Turov – April 14, 1132, Kiev) was the Velikiy Kniaz (Grand Prince) of Kiev (1125-1132), the eldest son of Vladimir II Monomakh by Gytha of Wessex. He figures prominently in the Norse Sagas under the name Harald, taken to allude to his grandfather, Harold II of England. http://www.celtic-casimir.com/webtree/6/26263.htm Children of Mstislav and Princess Christina are:
203424324 i. Lord of Novgorod Wsewolod, born Abt. 1072 in , Russia?; died Abt. 1136. 201851169 ii. Princess of Kiev, Ingeborg, born Abt. 1099 in Kiev, Ukraine, Russia; married Knud "Lavand", King of Wenden.
Reference: Ancestry Genealogy - SmartCopy: Aug 23 2017, 12:51:40 UTC
Mstislav I Vladimirovich the Great (Ukrainian: ???????? ????????????? ???????, (June 1, 1076, Turov – April 14, 1132, Kiev) was the Grand Prince of Kiev (1125–1132), the eldest son of Vladimir II Monomakh by Gytha of Wessex. He is figured prominently in the Norse Sagas under the name Harald, to allude to his grandfather, Harold II of England. Mstislav's Christian name was Theodore.

As his father's future successor, Mstislav reigned in Novgorod the Great from 1088–93 and (after a brief stint at Rostov) from 1095–1117. Thereafter he was Monomakh's co-ruler in Belgorod Kievsky, and inherited the Kievan throne after his death. He built numerous churches in Novgorod, of which St. Nicholas Cathedral (1113) and the cathedral of St Anthony Cloister (1117) survive to the present day. Later, he would also erect important churches in Kiev, notably his family sepulchre at Berestovo and the church of Our Lady at Podil.

Mstislav's life was spent in constant warfare with Cumans (1093, 1107, 1111, 1129), Estonians (1111, 1113, 1116, 1130), Lithuanians (1131), and the princedom of Polotsk (1127, 1129). In 1096, he defeated his uncle Oleg of Chernigov on the Koloksha River, thereby laying foundation for the centuries of enmity between his and Oleg's descendants. Mstislav was the last ruler of united Rus, and upon his death, as the chronicler put it, "the land of Rus was torn apart".

In 1095, Mstislav wedded Princess Christina Ingesdotter of Sweden, daughter of King Inge I of Sweden.[3] They had many children: 1.Ingeborg of Kiev, married Canute Lavard of Jutland, and was mother to Valdemar I of Denmark 2.Malmfred, married (1) Sigurd I of Norway; (2) Eric II of Denmark 3.Eupraxia, married Alexius Comnenus, son of John II Comnenus 4.Vsevolod of Novgorod and Pskov 5.Maria, married Vsevolod II of Kiev 6.Iziaslav II of Kiev 7.Rostislav of Kiev 8.Sviatopolk of Pskov 9.Rogneda, married Yaroslav of Volinya 10.Xenia, married Briachislav of Izyaslawl

Christine died on January 18, 1122; later that year Mstislav married again, to Ljubava Saviditsch, the daughter of Dmitry Saviditsch, a nobleman of Novgorod. Their children were: 1.Vladimir III Mstislavich (1132–1171) 2.Euphrosyne of Kiev, (c. 1130 – c. 1193) married King Géza II of Hungary in 1146.

Through Euphrosyne, Mstislav is an ancestor of both Philippa of Hainault and King Edward III of England, hence of all subsequent English and British monarchs. Through his mother Gytha, he is part of a link between Harold II of England and the modern line of English kings founded by William the Conqueror, who deposed him.

Mstislav gift Drottning Kristin INGESDATTER. Kristin (dotter till Kung Inge "den äldre" STENKILSSON och Drottning Helena STENKILSSON) föddes ca 1078 i Uppsala, Sverige; dog den 18 Jan 1122 i Kiev,Russland (idag Ukraina). [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Kristin Ingesdottir of Sweden
Engelska (förvalt): Princess Christina Stenkil Ingesdotter of Sweden, Ryska: K?. ???????? ??????????? ????????, Litauiska: kun. Kristina Ing?s dukt? Švediet?, Polska: Krystyna Szwedzka, Tyska: Christina von Schweden
Also Known As: "Christina Ingesdatter / Steinkjelson / Steinkjelsdotter"
Birthdate: cirka 1078
Birthplace: Uppsala, Sweden
Death: 18 Januari 1122 (40-48)
Kiev, Ukraine
Närstående:
Dotter till Inge "den äldre", kung av Sverige och Drottning Helena Stenkilsson av Sverige
Hustru till Mstislav the Great Vladimirovich, Grand Prince of Kiev
Moder till Grand Duke of Kiev Izyaslav II; Vsevolod Mstislavich - ???????? ??????????; Ingeborg Mstislavsdatter of Kiev; Maria Agaphia of Kiev; Dobredeya "Irina" Evpraksia of Kiev; Kseniya Princess Of Kiev; Malmfrid Mstislawna Kijewskaja, Princess of Kiev; Prince Rostislav I Mstislavich; ????????? och Mstislavna Princess Of Kiev « mindre
Syster till Margareta Ingesdotter Fredkulla; Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige; Prinsessa Katarina Ingesdotter, Prinsessa av Sverige och Danmark och Ingrid Ingesdotter
Occupation: Princess of Sweden, Princess of Russia



About Princess Christina Ingesdotter of Sweden
Christina Ingesdotter of Sweden
https://es.wikipedia.org/wiki/Cristina_Ingesdotter_de_Suecia

Christina Ingesdotter of Sweden in her deathbed, with her husband (Mstislav I) next to her; Death of Daniil Yureviski; March of courtesans and bishops. Added by Janet Milburn 2/25/18 as the one that had been used was Queen Margaret, another of my ancestors.

Princess Christina Ingesdotter of Sweden (Swedish: Kristina Ingesdotter; 11th century – d. 18 January 1122) was a Swedish princess and, by marriage, a princess of Veliky Novgorod, Rostov and Belgorod, spouse of Grand Prince Mstislav I of Kiev.

Christina was the daughter of King Inge the Elder of Sweden queen Helena. She was married to Mstislav in 1095, who was prince of Veliky Novgorod, Rostov and Belgorod during their marriage, thereby giving her the equivalent titles. Three years after her death in 1122, her spouse became Grand Prince of Kiev.

Issue
Ingeborg of Kiev, married Canute Lavard of Jutland, and was mother to Valdemar I of Denmark
Malmfred, married (1) Sigurd I of Norway; (2) Eric II of Denmark
Eupraxia, married Alexius Comnenus, son of John II Comnenus
Vsevolod of Novgorod and Pskov
Maria, married Vsevolod II of Kiev
Iziaslav II of Kiev
Rostislav of Kiev
Sviatopolk of Pskov
Rogneda, married Yaroslav of Volinya
Xenia, married Briachislav of Izyaslawl
Death: 18 JAN 1121/22

Links
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00027051&tree=LEO
???????? ??????????? (?????? 18 ?????? 1122) — ???????? ?????????, ?????? ???? ????????? I ????????????? ????????, ????? ?????????????, ????? (??? ????? ?? ??????) ???????? ????? ?????????, ???? ?????? ?????? ???? ???????????? ?? ???????? ????????? ? ??????, ?????? ????????? ?????? ????-?????.

Om Princess Christina Ingesdotter of Sweden (Dansk)
Christina Ingesdatter, var datter av Kong Inge I d.e. Stenkilson av Sverige og Dronning Helena av Sverige. Hun giftet seg år 1095 med Storfyrste Mstislav I av Novgorod. De hadde barna:

1. Hertuginne Ingeborg Mstislavsdatter. Født omkring 1100.

2. Dronning Malmfrid Mstislavsdatter. Født omkring 1105

Christina døde døde 18.01.1122.

Snorre Sturlason: Fra Magnussønnenes saga:"20. ... Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, ..." 1)

1). Dansk Biografisk Leksikon, Bind 11 (1937), side 190. Snorre Sturlason: Magnussønnenes saga, avsnitt 20. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIIIe Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 561. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 89, 94.

About Kristin Ingesdottir of Sweden (svenska)
Kristina Ingesdotter
Kristina Ingedotter, död 18 januari 1122, var dotter till kung Inge den äldre och drottning Helena av Sverige. 1095 gifte hon sig med Mstislav I Vladimirovitj den store och fick med honom följande barn:

1. Ingeborg av Kiev, gift med Knut Lavard av Jylland och mor till Valdemar I av Danmark.
2. Malmfrid, gift med Sigurd I av Norge och gift andra gången med Erik Emune av Danmark.
3. Eupraxia, gift med Alexios Komnenos, son till Johannes II Komnenos.
4. Vsevolod av Novgorod och Pskov.
5. Maria, gift med Vsevolod II av Kiev.
6. Iziaslav II av Kiev.
7. Rostislav av Kiev.
8. Sviatopolk av Pskov.
9. Rogneda, gift med Jaroslav av Volynien.
10. Xenia, gift med Briatjislav av Iziaslavl.
Referens
http://sv.wikipedia.org/wiki/Kristina_Ingesdotter

Noteringar:

Olav var Konge av Norge 1066 - 1093, samkongedømme med sin bror Magnus til 1069.

I 1066, etter at hans far døde i England, førte han hæren og flåten tilbake til Norge og ble tatt til konge ved siden av sin eldre bror, Magnus, som døde i 1069. Derefter var Olav konge alene.



Olaf III of Norway (c. 1050 – 1093), also known as Olaf Haraldsson (son of Harald) and Olav Kyrre (the peaceful or silent), was king of NorwayNorway

Norway , officially the Kingdom of Norway, is a country in Northern Europe occupying the western portion of the Scandinavian Peninsula, as well as Jan Mayen and the Arctic archipelago of Svalbard under the Spitsbergen Treaty...

from 1067 until his death in 1093 in Håkeby. During his reign the nation experienced a rare extended period of peace.
A son of King Harald HardrådeHarald III of Norway

Harald Sigurdsson , later given the epithet Hardrada was the king of Norway from 1047 until 1066. He also claimed to be the King of Denmark until 1064, often defeating King Sweyn's army and forcing him to leave the country...

and Tora TorbergsdatterTora Torbergsdatter
Tora Torbergsdatter, , was a Norwegian royal consort. She was the second spouse of King Harald Hardrada.Tora Torbergsdatter belonged to the powerful Norwegian Giske family...

, Olaf took part in VikingViking

A Viking is one of the Norse explorers, warriors, merchants, and pirates who raided and colonized wide areas of Europe from the late eighth to the early eleventh century. These Norsemen used their famed longships to travel as far east as Constantinople and the Volga River in Russia, and as far...

invasion of England in 1066 and may have fought in the Battle of Stamford BridgeBattle of Stamford Bridge
The Battle of Stamford Bridge took place at the village of Stamford Bridge, East Riding of Yorkshire in England on 25 September 1066. This was shortly after an invading Norwegian army under King Harald Hardråde defeated the army of the northern earls Edwin of Mercia and Morcar of Northumbria at...

. After his father fell in the battle, which marked the end of the Viking era, Olaf shared the kingdom with his brother Magnus IIMagnus II of Norway

Magnus II , son of Harald Sigurdsson, was king of Norway from 1066 until 1069.-Magnus' expedition to the west:In the late 1050s Magnus led an expedition to the west, to the Northern Isles, the Hebrides, and the Irish Sea. This expedition is only attested in contemporaneous non-Scandinavian sources...

(Magnus Haraldsson) from 1067 until Magnus' death in 1069, when Olaf became sole ruler of Norway.
Olaf made peace with William the Conqueror of EnglandEngland

England is a country that is part of the United Kingdom. It shares land borders with Scotland to the north and Wales to the west; the Irish Sea is to the north west, the Celtic Sea to the south west and the North Sea to the east, with the English Channel to the south separating it from continental...

. He also made peace with Svend Estridsen of Denmark, who held a claim to the throne, and married his daughter Ingerid. The marriage did not produce any children. However, his successor Magnus IIIMagnus III of Norway

Magnus Barefoot son of Olaf Kyrre and grandson of Harald Hardrada, was King of Norway from 1093 until 1103 and King of Mann and the Isles from 1099 until 1102...

, nicknamed Magnus Berrføtt (Magnus Barefoot), was a bastard son of Olaf's.

Olaf is said to have to founded the city of Bergen in 1070. An abstract equestrian statue of Olaf Kyrre was placed in Bergen in 1998.

Olaf was the first Norwegian king who learned how to read and write. He strengthened the power of the king and instituted the system of guilds in Norway. Also, the Norwegian law (Gulatingsloven) was probably put in writing for the first time during his reign. Olaf improved relations with the popePope

The pope is the Bishop of Rome and, as such, is leader of the worldwide Catholic Church...

and founded dioceses and churches in Bergen en Nidaros (TrondheimTrondheim
is a city and municipality in Sør-Trøndelag county, Norway. The city of Trondheim was established as a municipality on 1 January 1838...

). He was buried at Nidaros.

Around 1225, Snorri SturlusonSnorri Sturluson

Snorri Sturluson was an Icelandic historian, poet and politician. He was twice elected lawspeaker at the Icelandic parliament, the Althing...

wrote a saga about Olaf in the HeimskringlaHeimskringla
Heimskringla is the best known of the Old Norse kings' sagas. It was written in Old Norse in Iceland by the poet and historian Snorri Sturluson ca. 1230...

, a history of the kings of Norway.



NBL-artikkel)
Forfatter: Claus Krag

Olav 3 Haraldsson Kyrre, død 22. september 1093, dødssted Haukbø i Ranrike (nå Håkeby i Tanums kommun, Sverige), begr. i Kristkirken i Nidaros, Født ca. 1050; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent. Konge. Foreldre: Kong Harald 3 Hardråde (1015\endash 66) og Tora Torbergsdatter (f. 1024). Gift med Ingerid Svendsdatter, datter av den danske kongen Svend Estridsen (ca. 1020\endash 1076); frilleforhold til Tora Arnesdatter. Datterdatters sønn av Erling Skjalgsson (død 1027); nevø (halvbrors sønn) av kong Olav 2 Haraldsson den hellige (995\endash 1030); bror av kong Magnus 2 Haraldsson (1049\endash 1069); far til kong Magnus 3 Olavsson Berrføtt (1073\endash 1103); farbror til kong Håkon Magnusson Toresfostre (1069\endash 95).

Under Olav Kyrres regjering fant det sted en nasjonal konsolidering av det norske kongedømmet. Frem til 1030-årene hadde danske konger gang på gang prøvd å gjøre seg gjeldende også i Norge. Etter 1040 hadde de norske kongene Magnus den gode og Harald Hardråde, Olavs umiddelbare forgjengere på tronen, forsøkt å hevde den norske kongens makt i Danmark. Begge deler innebar at Danmark og Norge på mange måter fremdeles utgjorde én politisk sfære. Dette endret seg under Olav. Han gav avkall på enhver offensiv i utenrikspolitikken og trygget isteden Norge som eget rike gjennom avtaler og ekteskapsforbindelser. Innenlands la han vekt på å bygge ut kirkeorganisasjonen og modernisere kongedømmet. Det siste førte bl.a. til omorganisering av hirden og til tiltak for at viktige byer, særlig Bergen, skulle kunne fungere bedre som kongelig residens og som bispesete. Olavs fredelige regjering gav ham tilnavnet kyrri, den rolige; et annet tilnavn var bóndi (bonde).

Men det at Olavs regjering var så fredelig, førte samtidig til at hirdskaldene, som fortrinnsvis diktet om krigerske bedrifter, fant lite stoff til kvadene sine. Det igjen fikk følger for sagatradisjonen om Olav, som er uvanlig mager. Snorre har ikke mer å si om hans 26-årige regjering enn at det blir et par trykksider, mens de 10 etterfølgende årene til sønnen Magnus Berrføtt vies en omtale av mange ganger dette omfanget.

Det første sagaene beretter om Olav, er at han sammen med sin eldre bror Magnus var med faren Harald Hardråde i slaget ved Niså i Halland 1062; men ingen av skaldekvadene bekrefter dette. Derimot er det på det rene at han i 16-årsalderen var med faren til England 1066. Under slaget ved Stamford Bridge 25. september oppholdt han seg imidlertid ved skipene og deltok ikke i selve kamphandlingene. Etter nederlaget seilte han og restene av den norske angrepsstyrken tilbake til Orknøyene, hvor de overvintret. Returen til Norge skjedde sommeren 1067.

Ved tilbakekomsten ble Olav tatt til konge ved siden av broren Magnus, som var blitt konge året før da krigstoget til England ble innledet. Visstnok fikk Olav et særlig ansvar for Viken (kystområdene i Sørøst-Norge), mens Magnus satt med områdene lenger nord og vest. Samkongedømmet varte imidlertid bare til 1069, da Magnus døde av sykdom.

Det alvorlige nederlaget Harald Hardråde og nordmennene hadde lidd 1066, fristet den danske kongen, Svend Estridsen, til å forberede et angrep på Norge. Svend følte seg ikke lenger bundet av våpenhvileavtalen som var inngått med Harald Hardråde 1064, siden den bare skulle ha gyldighet for de to kongenes egen levetid. Det ble imidlertid ikke noe av angrepet. Olav og Magnus mobiliserte den norske leidangsflåten til forsvar, og Svend bestemte seg isteden for å satse på fremtidige muligheter i England. Der var det betydelig uro i områdene i nord, som hadde en omfattende dansk bosetning. Med slike planer hadde Svend fordel av å ha ryggen fri hjemme, og han og de to norske kongene sluttet en varig fred 1068. Olav ektet samtidig Svends datter Ingerid, og litt senere ble Olavs halvsøster gift med Svends sønn Oluf, som senere ble dansk konge. Selv om det ikke ble noe av Svends angrep på England heller, bestod freden mellom Danmark og Norge.

Som konge brøt Olav med farens linje også i forholdet til kirken. Harald Hardråde hadde viklet seg inn i en vedvarende konflikt med erkebiskopen av Hamburg/Bremen om erkebiskopens myndighet over den norske kirken. Olav anerkjente denne myndigheten fullt ut. Politiske hensyn kan være en tilstrekkelig forklaring på den forsonlige holdningen. Men i tillegg hadde nok en oppriktig fromhet hos kongen sin betydning. En engelsk forfatter, Simeon av Durham, gjengir beretningen til en engelsk prior som besøkte Olav omkring 1070. Han kunne fortelle at kongen hadde lært seg å lese \endash dvs. lese latin \endash og at han satte pris på å assistere ved gudstjenesten.

Det er bevart et brev pave Gregor 7 sendte til Olav Kyrre som norsk konge 1078. I brevet ber paven kongen om å sende "unge og ættstore menn" fra Norge til Vatikanet slik at de kan få opplæring som kirkeledere. Samtidig formaner paven innstendig den norske kongen om ikke å støtte brødrene til den danske kongen Harald Hen, som ville bli brorens medkonger, og som etter det paven visste hadde vendt seg til den norske kongen om støtte. Olav fulgte pavens oppfordring på dette punktet, mens vi ikke kan se at planen om opplæring av nordmenn ved pavehoffet ble satt ut i livet.

Olav var opptatt av kirkeorganisasjonen. Frem til hans tid hadde biskopene utgjort en del av kongens hird og reist med ham rundt i landet for å ta seg av de kirkelige anliggendene mens kongen besørget verdslige saker. Så sent som i 1070-årene betoner Adam av Bremen denne mangelen på fasthet i ordningen av de norske bispedømmene. Men ikke lenge etter må det ha skjedd en forandring. Det ble opprettet bispedømmer med faste grenser, svarende til lagdømmene Frostatingslagen, Gulatingslagen og Borgartingslagen\endash Eidsivatingslagen. Biskopene fikk fast residens i Oslo, Nidaros og Bergen (reell residens, med Selja som offisielt bispesete til 1170). Videre tok kongen initiativ til bygging av biskopskirker ("Kristkirker") i Bergen og Nidaros; begge var steinkirker. Omtrent samtidig (eller noe senere) ble også de første benediktinerklostrene grunnlagt ved bispesetene for å styrke de geistlige miljøene rundt biskopene.

Mye tyder på at det var under Olavs regjering man begynte å skriftfeste landskapslovene i større omfang. Om kongen var direkte involvert i et slikt tiltak, kan derimot være mer usikkert. En viss modernisering av hirden, så den mer fikk et hoffpreg, blir også gjerne knyttet til Olavs navn. Det var kanskje under ham at det ble opprettet en ny og høyere rangklasse i hirden, de såkalte skutilsveinene. Navnet hadde sammenheng med et angelsaksisk ord for "fat", og skutilsveinene, ledet av en drottsete, fikk ansvar for kongens "sivile" husholdning, bl.a. oppvartningen ved kongens bord. Videre skal Olav ha innredet kongehallen på en ny måte og innført den skikken at gulvet ble strødd både sommer og vinter. Sagaene forteller også at han regulerte størrelsen på hirden.

Sagaene tegner et konvensjonelt bilde av Olav Kyrres gode utseende så vel som av hans vennlighet og høviske væremåte \endash dette åpenbart for å nedtone at han også hadde visse mangler som konge. Han skal særlig ha vært fåmælt og talte nødig til forsamlinger. Derfor lot han gjerne sin fremste rådgiver, engelskmannen Skule (som hadde fulgt med nordmennene på tilbaketoget fra England 1066), opptre som talsmann på tingsamlinger og hirdmøter.

Olav Kyrre døde av sykdom høsten 1093 og ble etterfulgt som konge av sønnen Magnus Berrføtt. Liket ble ført til Nidaros og gravlagt i Kristkirken, hvor også farbroren Olav den helliges lik befant seg.

------------------------------------------------ Kong Olav III Haraldson Kyrre. Født omkring 1050. Død 22.09.1093 i Håkeby, Tanum, Bohuslän. Han var sønn av Kong Harald III Sigurdson Hardråde. Født 1015. Død 25.09.1066 ved Stanford Bridge, og Tora Torbergsdatter Giske. Født omkring 1025.

Olav hadde sammen med Tora Ragnvaldsdatter???. Født mellom 1040 og 1050, sønnen:

1. Kong Magnus III Olavson Berrføtt. Født omkring 1073. Død 24.08.1103 i Ulster, Irland.

Olav var Konge av Norge 1066 - 1093, samkongedømme med sin bror Magnus til 1069. I 1066, etter at hans far døde i England, førte han hæren og flåten tilbake til Norge og ble tatt til konge ved siden av sin eldre bror, Magnus, som døde i 1069. Derefter var Olav konge alene.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga <96. Harald Gudineson ga Olav, sønn til kong Harald Sigurdson, lov til å fare bort med det mannskapet som var der hos ham og ikke hadde falt i kampen. ....

98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge; der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen.

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - sa han, Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt. Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdson) og hertug Skule.>

Fra Snorre Sturlason: Olav Kyrres saga: <1. Olav var konge alene over Norge etterat hans bror Magnus var død. Olav var en storvoksen og velvoksen mann. Det sier alle folk at ingen har sett en mann med et fagrere eller verdigere utseende. Han hadde silkegult hår som falt riktig vakkert, lys lett, vakre øyne og velvoksne lemmer; han var for det meste fåmælt og ingen taler på tingene; i drikkelag var han glad, drakk gjerne, pratsom, blidmælt og fredsommelig så lenge han styrte riket. Det nevner Stein Herdison:

Trønders sverddjerve fyrste tenker med klokskap å legge fred i landene sine. Godt liker mennene dette. Folket gleder seg over at anglers fiende tvinger til fred sine tegner med fasthet. Født under solen.

2. Det var gammel skikk i Norge at høgsetet til kongen var midt på langpallen, og øl ble båret omkring ilden. Men kong Olav var den første som lot gjøre høgsetet på høgpallen, som gikk tvert over stua. Han var også den første som lot gjøre ovnstuer og strødde gulvet både vinter og sommer. I kong Olavs dager vokste kjøpstedene sterkt i Norge, og noen ble grunnlagt da. Kong Olav grunnla en kjøpstad i Bergen. Der var det snart mange rike menn som slo seg ned, og kjøpmenn fra andre land seilte dit. Der la han grunnvollen til Kristkirken, den store steinkirken; av den ble det bare lite ferdig, men han bygde ferdig trekirken. Kong Olav lot sette Mikla-gilde (Det store gildet) i Nidaros, og mange andre gilder i kjøpstedene, før var det omgangsdrikkelag der. Da var Bøyarbot () den store gildeklokken i Nidaros. Gildebrødrene lot bygge Margretakirken der, en steinkirke.

I kong Olavs dager ble sammenskuddslag og gravøl vanlige i kjøpstedene, og da tok folk til med nye kledeskikker; de hadde staselige bukser som ble snørt til benet. Noen spente gullringer om leggene på seg. Da brukte folk lange kjortler med snøring på sidene og ermer som var fem alen lange, og så trange at de måtte dra dem på med et band og legge dem i rynker helt opp til akslene. De hadde høye sko, som alle var silkesømmet og stundom gull-lagt. Mange andre underlige moter var det også da.>

Ideen om et engelsk-skandinavisk Nordsjørike døde ikke med Harald Hardråde. Både Svein Estridson og hans sønn Knut den Hellige - den siste så sent som på 1080-tallet - hadde planer om og gjorde forberedelser til erobring av England, et foretak også Olav Kyrre var engasjert i, men uten at det kom til noe resultat. Etter slaget ved Hastings to uker etter Harald Hardrådes fall, var denne ideen i realiteten en fiksjon. Hertug Vilhelm av Normandies erobring rev England løs fra den tradisjonelle nordsjøforbindelsen med Skandinavia og knyttet riket nærmere til kontinentet.

Olav Kyrre sikret sin 27 år lange fredsperiode gjennom å fornye fredsavtalen med Svein Estridson i 1068, og freden ble styrket og garantert gjennom ekteskapsforbindelser, blant annet mellom Olav og Sveins datter. Olavs tid var i den grad preget av fredelig samkvem med omverdenen at sagaforfatterne, som først og fremst var opptatt av kongenes krigerske bedrifter, avspiste ham med et par sider i sine kongesagaer.

Han fikk navnet (den fredelige), fordi han styrte mildt og gjorde meget godt for landet. I hans tid hadde kristendkommen fremgang. Det ble bygget kirker, faste bispeseter ble opprettet og geistligheten ble aktet.

Olav anla Bergen omkring 1070-75.

Han døde på kongsgården Håkeby i Tanum i det nordlige Båhuslen, men liket ble ført til Nidaros og begravd der.

Fra Snorre Sturlason: Olav Kyrres saga: <8. Kong Olav satt ofte på landet på de storgårdene som han eide. Da han var øst i Ranrike på gården sin Haukbø (nå Håkeby i Tanum, nordlig i Båhuslen), fikk han en sykdom som førte ham til døden. Da hadde han vært konge i Norge i 26 år, han ble tatt til konge ett år etterat kong Harald hadde falt. Kong Olavs lik ble flyttet nord til Nidaros og jordet i Kristkirken, som han selv hadde latt bygge. Han var en særlig vennesæl konge, og Norge hadde steget mye i rikdom og glans i hans styretid.> 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga, avsnitt 96, 98; Olav Kyrres saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2 side 106, 333; Bind 15 side 170. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 81. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 791. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53.





Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Olav III Kyrre Konge av Norge
Navn: Olav Haraldsson Regjeringstid: 1067–1093 Født: ca. 1050 Død: 1093, Håkeby, Tanum Foreldre: Harald Hardråde og Tora Torbergsdatter Ektefelle?(r): Ingrid Sveinsdatter, datter av kong Svein av Danmark Barn: Magnus

Olav Kyrre var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men han var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige.

Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Dette var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.

Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.

Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i lese salmer og at han også assisterte prester ved gudstjenesten. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Håkeby, Tanum i Båhuslen. Senere begravd i Nidaros (Trondheim).



lav Haraldsson Kyrre (den stillsamme[1]; även känd som Olav bonde och i historielitteratur som Olav III), född cirka 1050, död 1093 av sjukdom i Håkeby i bohuslänska Tanum, begravd i Nidaros (nuvarande Trondheim), son till Harald Hårdråde, var kung av Norge från 1067 till sin död. Han fick sitt tillnamn Kyrre eftersom han inte förde några krig och inte uträttade några stordåd. Under hans regeringstid ökade handeln i Norge. Hans korta saga i Heimskringla slutar: "Han var en mycket omtyckt kung och Norge hade blivit mycket rikare och fått större heder under hans välde." Olav Kyrre var gift med Ingrid Svensdotter dotter till den danske kungen Sven Estridsson. Kyrre fick sonen Magnus med Tora Joansdotter. Magnus, som kom att kallas "barfot", blev hans efterträdare, tillsammans med kusinen Hakon Magnusson kallad "toresfostre". Olav Kyrre räknas som den norska staden Bergens grundläggare.



BIOGRAFI:

Olav Kyrre (født ca. 1050, død 1093) var sønn av Harald Hardråde. Han var med i hæren til Harald Hardråde da han dro til England, men han var ikke med i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Da han kom hjem til Norge året etter, ble han innsatt som konge sammen med broren sin, Magnus. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige.

Olavs regjeringstid ble da også en fredelig tid for kongeriket. Han inngikk forlik både med danskekongen Svend Estridssøn og med Vilhelm Erobreren som da var konge i England, og klarte å holde landet utenfor konflikter med andre land og makthavere. Fordi regjeringstiden hans var så fredelig, er det lite stoff om ham i sagaene. Dette betyr ikke at det ikke skjedde mye viktig i den tiden han var konge. Dette var tvert imot en tid som var preget av at kongemakten, staten og rettsorganisasjonen ble sterkere. En indikasjon på dette er at hirden i kongsgården ble fordoblet, og at det ble innført nye hirdskikker etter europeisk modell. I denne tiden ble forholdet til paven atskillig bedre, og dette førte til etableringen av faste bispeseter flere steder i Norge.

Olav, som regnes som Bergens grunnlegger, var også den kongen som opprettet gildeinstitusjonen i Norge. Snorre forteller at Olav gjerne selv satt i gildet i Nidaros. Han likte seg visst i slike sammenkomster og kunne være både lystig og pratsom til tross for at han vanligvis var lite snakkesalig.

Det å kunne lese var noe som tidligere var forbeholdt de geistlige, men som den første norske kongen lærte Olav Kyrre seg denne kunsten. Symeon av Durham skrev i sin krønike at Olav var svært interessert i lese salmer og at han også assisterte prester ved gudstjenesten. Olav Kyrres eneste sønn, Magnus Berrføtt, tok over som konge da faren døde 1093 i Håkeby, Tanum i Båhuslen. Senere begravd i Nidaros (Trondheim).



Död:
Dog under hösten av sjukdom

Kung gift Frilla Thora RAGNVALDSDATTER. Thora föddes ca 1045 i Godøy, Giske, Møre og Romsdal, Norge; dog 1090 i Møre og Romsdal, Norge; begravdes i Giske, Møre og Romsdal, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Kallas också: "Þora R?gnvaldsdóttir", "Tora Ragnvaldssdotter", "Thora Ragnvaldsdatter", "Rognvaldsdotter", "Þóra Rögnvaldsdóttir", "Thora Jonsdottir", "Þora; Thora; Tora; Þóra"



Yrke: Husfrue, Norsk dronning, Queen of Norway, Drottning av Norge, Frilla

Noteringar:

Kung Inge Stenkilsson, dä
Engelska (förvalt): Inge Stenkilsson, Litauiska: Švedijos Karalius Ing? Stenkilsson, Ryska: ?????? ?????? ????? I ???????? Stenkilsson
Also Known As: "???? I ???????", "Inge the Elder", "Inge Stenkilsson", "Ingi Steinkelsson", "den Gamle", "den gamle", "King Inge I of /Sweden/"
Birthdate: before circa 1060
Birthplace: Götaland, Sweden
Death: cirka 1110
Ingatorps kungsgård, Ingatorp, Västergötland, Sweden
Begravningsort: Östergötland, Sweden
Närstående:
Son till Kung av Sverige Stenkil Ragnvaldsson och Maria Ingamoder Emundsdotter, drottning av Sverige
Make till Drottning Helena Stenkilsson av Sverige
Partner till Ingrid och Kristin Magnusdotter
Fader till Kristin Ingesdottir of Sweden; Margareta Ingesdotter Fredkulla; Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige; Prinsessa Katarina Ingesdotter, Prinsessa av Sverige och Danmark och Ingrid Ingesdotter
Bror till Kung Halsten Stenkilsson, Konung; Eric Stenkilsson, King of Sweden och Helena Stenkilsdotter, Drottning av Sverige
Occupation: Kung 1079-, Kung i Sverige ca 1079-1110, Kung i Sverigeområdet, kung av Sverige, król Szwecji z rodu Stenkila., King of Sweden 1083-1112, of Sweden, Konung av Sverige, Konge i Sverige, Kung av Sverige, Konge av Sverige, Kung, King of Sweden abt 1080-108




Inge The Elder
Links:
The Peerage
Geneall
Wikipedia English Svenska
King of Sweden: 1079–1084 with Halsten Stenkilsson
Predecessor: [Håkan the Red] Successor: Blot-Sweyn

King of Sweden: 1087–1105
Predecessor: Blot-Sweyn Successor: [Filip]

He was burried a secund time in 1212 Varnhem, Varnhems klosterkyrka, Västergötland

Inge the Elder (Swedish: Inge Stenkilsson; Old Norse: Ingi Steinkelsson) (died c. 1105) was a King of Sweden.[1]

Inge was the son of the former King Stenkil and a Swedish princess. Inge shared the rule of the kingdom with his probably elder brother Halsten Stenkilsson,[2][3] but little is known with certainty of Inge's reign.[2] According to the contemporary chronicler Adam of Bremen and the writer of his scholion, the former king Stenkil had died and two kings named Eric had ruled and been killed.[2] Then an Anund Gårdske was summoned from Kievan Rus', but rejected due to his refusal to administer the blóts at the Temple at Uppsala.[2] A hypothesis suggests that Anund and Inge were the same person, as several sources mention Inge as a fervent Christian.

In a letter to Inge from Pope Gregory VII, from 1080, he is called "king of the Swedes", but in a later letter probably dated to 1081, to Inge and another king "A" (either his brother Halsten or Håkan the Red[4]), they are called kings of the West Geats.[1][2] Whether this difference reflects a change in territory is not certain since the two letters concern the spreading of Christianity in Sweden and the paying of tithe to the Pope.[2]

The rise of Blot-Sweyn and Inges abdication[edit]

About the year 1084 Inge was forced to abdicate by the Swedes over his disrespect for old traditions and his refusal to administer the pagan custom of the blót. King Blot-Sweyn (Svein the Sacrifier) was thus elected king. The Hervarar saga describes the rise of Sweyn, the abdication and how Inge was exiled in Västergötland:[2]

Steinkel had a son called Ingi, who became King of Sweden after Haakon. Ingi was King of Sweden for a long time, and was popular and a good Christian. He tried to put an end to heathen sacrifices in Sweden and commanded all the people to accept Christianity; yet the Swedes held to their ancient faith. King Ingi married a woman called Mær who had a brother called Svein. King Ingi liked Svein better than any other man, and Svein became thereby the greatest man in Sweden. The Swedes considered that King Ingi was violating the ancient law of the land when he took exception to many things which Steinkel his father had permitted, and at an assembly held between the Swedes and King Ingi, they offered him two alternatives, either to follow the old order, or else to abdicate. Then King Ingi spoke up and said that he would not abandon the true faith; whereupon the Swedes raised a shout and pelted him with stones, and drove him from the assembly. [...] They drove King Ingi away; and he went into Vestergötland. Svein the Sacrificer was King of Sweden for three years.[3]

However, Inge returned after three winters to kill Blot-Sweyn and reclaim the throne:[1][2]

King Ingi set off with his retinue and some of his followers, thought it was but as small force. He then rode eastwards by Småland and into Östergötland and then into Sweden. He rode both day and night, and came upon Svein suddenly in the early morning. They caught him in his house and set it on fire and burned the band of men who were within. There was a baron called Thjof who was burnt inside. He had been previously in the retinue of Svein the Sacrificer. Svein himself left the house, but was slain immediately. Thus Ingi once more received the Kingdom of Sweden; and he reestablished Christianity and ruled the Kingdom till the end of his life, when he died in his bed.[3]

A similar story also appears in the Orkneyinga saga, but in this account, Sweyn stays indoors and is burnt to death:

Christianity was then young in Sweden; there were then many men who went about with witchcraft, and thought by that to become wise and knowing of many things which had not yet come to pass. King Ingi was a thorough Christian man, and all wizards were loathsome to him. He took great pains to root out those evil ways which had long gone hand in hand with heathendom, but the rulers of the land and the great freeholders took it ill that their bad customs were found fault with. So it came about that the freemen chose them another king, Sweyn, the queen’s brother, who still held to his sacrifices to idols, and was called Sacrifice-Sweyn. Before him king Ingi was forced to fly the land into West-Gothland; but the end of their dealings was, that king Ingi took the house over Sweyn’s head and burnt him inside it. After that he took all the land under him. Then he still went on rooting out many bad ways.[5]

In Västergötland, Inge lived at Bjurum near present-day Falköping[citation needed]. An Icelandic skald named Markús Skeggjason was one of his court poets, according to Skáldatal. Markús was later the lawspeaker of Iceland.

According to the Westrogothic law, Inge ruled Sweden with virility and he never broke the laws that had been accepted in the districts.[2]

Later years and death[edit]

Around the year 1100 Inge and Queen Helena founded Vreta Abbey near present-day Linköping in Östergötland. The abbey housed Sweden's first nunnery and is one of the oldest in Scandinavia. The abbey belonged to the Benedictine order and was founded on the orders of Pope Paschal II.

About this time Inge and the Norwegian king Magnus Barefoot were at war. However in 1101 the war came to an end with a peace agreement signed at Kungahälla[1][2] together with king Eric Evergood of Denmark.[2] At this meeting Inge gave his daughter Margareta as wife to king Magnus.[2] In Snorri's Magnus Barefoot's Saga, a part of the Heimskringla, there is a description of the appearance of Inge:

King Inge was the largest and stoutest, and, from his age, of the most dignified appearance. King Magnus appeared the most gallant and brisk, and King Eirik the most handsome. But they were all handsome men; stout, gallant, and ready in speech.[6]

The Hervarar saga, tells that Inge died of old age and that he ruled until his death.[3] The exact date of his death is not known,[2] but he probably died around 1105. Inge was originally buried in a small church at Bjurum but the remains were later moved to another location.[citation needed] Today, Inges grave is most likely a set of remains found in Vreta Abbey in a section of the abbey church that was erected by Inges son Ragnvald.[7] All skeletons that are likely to be that of Inge are very tall

Astrid Njålsdatter (Von Halland), Queen Of Sweden
Wife of Jarl Ragnvald "the Old" Ulvson av Vest-Gotland och Emund Olofsson "the Old" den Gamle Mother of Stenkil Ragnvaldsson, Kung av Sverige; Maria Inga Edmundsdotter,

About Inge "den äldre", kung av Sverige (svenska)
Inge den äldre, även Inge Stenkilsson
Links:

https://sv.wikipedia.org/wiki/Inge_den_%C3%A4ldre
http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/stenkil/inge.htm
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00049972&tree=LEO
http://wadbring.com/historia/sidor/ryssmedeltid.htm
Biografi Kung i Sverige ca 1079-1110. Född 1055 i Västergötland. Död 1100. Inge dä, död ca 1110, kung i Sverige eller möjligen endast i Västergötland. Han regerade troligen från slutet av 1070-talet och var son till Stenkil. Inge gynnade kristendomen och lät tillsammans med hustrun Helena anlägga nunneklostret i Vreta. Inge fördrevs c:a 1080 för en tid av sin hedniske svåger Blot-Sven, men dödade senare denne. Hans förbindelser med påven är omvittnade i ett brev från Gregorius VII 1080, i vilket han kallades "Ingo gloriosus Suetonum Rex - Inge, svearnas ärorike konung". Under Inges regering hölls ett fredsmöte ("trekungamötet") i Kongahälla, nära det nuvarande Kungälv, då Inges dotter Margareta Fredkulla giftes bort med kung Magnus Barfot av Norge. Uppgiften om att Blot-Sven skulle varit svåger till Inge är mycket osäker.

--------------------------------------------------------------------------

Levnadsbeskrivning (Källa: Sören Lindhe, Linköping):

Inge blev i sin barndom skickad till Holmgård (Novgorod) i Ingermanland för att uppfostras och sägs där ha växt upp tillsammans med kung Jarepolk Waldemarsson. Inge var 11 år och fortfarande i Holmgård när hans far dog. Inge blev 1079 vald till kung i Sverige som en arvtagare till Stenkil, men blev fördriven från Uppsala 1084 av allmogen då han vägrade blota. Hans svåger Blotsven erbjöd sig då att blota om han fick bli kung. Det tyckte allmogen var ett bra förslag och utsåg honom till kung. Inge lär ha vistats på Axavalds slott i Västergötland under tiden. Blot-Sven var gift med en syster till Inge d.ä. Inge var samtidigt gift med Mö eller Helena, en syster till Blot-Sven. Inge återvände 1085 eller 1086 till Svealand och dödade Blot-Sven och blev därefter ensam kung i Sverige till sin död 1110. Han tillsatte flera biskopar, byggde kyrkor och utväxlade brev med påven. Inge grundade Vreta kloster som det första nunneklostret i Sverige c:a 1110, tillsammans med sin hustru Helena, som efter Inges död blev dess första abedissa. Grundplåten till klostret var andelar i ett flertal gårdar runt Vreta såsom Kungsbro, Mjölorp, Lilla Wreta, Brunnby, Håckla och Broby vid södra änden av Tåkern. Det stora gårdsinnehavet i de centrala delarna av Östergötland tyder på ett starkt engagemang i denna bygd. De kan visserligen ha kommit till Inge vid hans giftermål med Helena vilket donationsbrevet tyder på då bägge två står som donatorer. Traditionellt anses Inge vara knuten till Västergötland men varför skulle han i så fall anlägga det första klostret i Sverige i Östergötland? Snarare tyder det på att han har sina rötter i närheten av Vreta. I avskriften av donationsbrevet som gjorts av Rasmus Ludvigsson står även att Kung Inge är begravd i Vreta, så även hans drottning Helena. Då Inge d.y. aldrig var gift med någon Helena måste detta avse Inge d.ä. Det är tämligen rimligt att tänka sig att han vill bli begravd på den plats där han satsat på att bygga upp ett kloster vid denna tidpunkt då många fortfarande var hedningar. Enligt den först på 1400-talet tillkomna Prosaiska krönikan skall Inge ha segrat i fem strider i Skåne och innehaft detta landskap i 3 år men blivit mördad där i sin säng. Denna historia har i lilla rimkrönikan kompletterats med att han begravts i Varnhem. Det som är egendomligt i sammanhanget är att Inge den äldre har betraktats som verksam i Västergötland. Han är också omtalad som begravd på Hångers ödekyrkogård men flyttad före 1234 till Varnhems klosterkyrka och sägs ligga under en sten utan inskription i mittgången i klosterkyrkan.(Sverige och dess regenter) I Varnhems klosterkyrka finns också ett minnesrum över honom med en tumba och en minnestavla som Johan III lät uppföra 1574 under ledning av Rasmus Ludvigsson, med följande inskription: "Konung Inge Stenkilsson (Inge d.ä. ) minnesrum Här ligger begraven Ingo, Svea och Gjöta konung, med thet namnet den tredje. Han älskades storligen af sina undersåtare efter han styrde Sverige medh drängskap och bröt aldrig Sveriges lag, the i varje landskap vedertagne voro, han vandt Skåne med fäm strider under Sverige igen, och hade thet i try åhr, under sin hand. Ena natt varsdt han i sina säng mördad av skåningarna åhr MLXIV (1064), då gingo Wästgjöte til och boro honom hem til Axavald, och sade sig aldrig försvinna den skadan. Han jordades i Warnhem och under sin sten här fridoger hvilar." Inskription på tumban "Här ligger Kung Inge, som aldrig något företog mot landet o styrde riket med myckan trohet, förenade Skåne med fäderneslandet, sedan Danskarna blivit fem gånger besegrade. Han föll i Skåne för mördarhand år 1064. Anm. Tumban är endast ett minnesrum. Graven är belägen i mittgångens västra del." Det verkar som om Rasmus Ludvigsson enbart studerat Lilla Rimkrönikan när han skapat minnesrummet. Dessa uppgifter stämmer dåligt med övriga källtexter. Likaså dödsåret. Man får nästan en känsla av att det inte är samma person som omtalas här. Det kan vara så att det är fråga om en västgötsk kung som man senare har blandat ihop med Inge d.ä. Gamla hedniska sättet att räkna årets början från längsta natten blev nu ändrat till 1 januari enligt det romerska sättet, cirka 1080.

Källa: http://www.artursson.se/0002/1535.htm

SDHK-nr: 169

Utfärdat: 10800000, Rom Innehåll: Påven Gregorius (VII) brev till kungarna Inge och Halstan rörande deras folks omvändelse. Han har av biskop R(odulvard) blivit informerad om denna och gläder sig mycket däröver och har därför bett Gud att han må låta det gå dem väl både i detta liv och i det nästkommande. Han uppmanar dem också att förakta det timliga och ständigt rikta sin tanke mot det ”som förbliver utan slut”, att leva i endräkt och kärlek med varandra, ära kyrkorna, hysa medlidande med fattiga och nödställda, vörda och lyda präster och biskopar och låta tionde komma präster, kyrkor och fattiga till del. Vidare vill han att de, eftersom de ännu inte har befästs i den kristna tron, ofta till påvestolen skall skicka klerker och andra lämpliga personer för vidare undervisning och upplysning.

Var kung 1079-1110 talet. På Hångers öde kyrkogård finns en gravsten som tillskrivs honom. Hans kvarlevor har senare flyttats till Varnhem. Inge avsattes som kung när han vägrade förrätta offer till hednagudarna. Han efterträddes av sin svåger Sven. kallad Blot-Sven. Inge begav sig till det kristna Västergötland men återkom efter 3 år till Uppsala och dödade Blot-Sven och återtog härskarmakten. Västgötalagen prisar honom "han styrde Sverige med mandom och bröt aldrig den lag som var tald och tagen i varje landskap" Inge regerade tillsammans med sin "hovsamme och godlynte" bror Hallsten som dog 1118. Under Inges tid tillsattes flera biskopar, kyrkor byggdes och brev utväxlades med påven.Templet Gamla Uppsala brändes ner och ersattes med en kyrka. Han förde krig med den norska kungen Magnus Barfot med vilken han slöt fred år 1101 i Kunghälla (Kungälv) i närvaro av Erik Ejegod av Danmark. Härmed förmäldes Magnus med Inged dotter Margareta som fick tillnamnet Fredkulla. Inge skildras som lång och ståtlig.

Han var med största sannolikhet INTE gift med sin fars halvsyster via Astrid Nialsdotter.

Inge gift Drottning Helena STENKILSSON. Helena föddes ca 1065 i Sverige; dog 1140 i Vreta kloster, Berg, Östergötland, Sverige. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Drottning Helena Stenkilsson av Sverige (Torildsdotter av Sverige)
Engelska (förvalt): Queen Helena Torildsdotter Stenkilsson av Sverige (Torildsdotter av Sverige), Litauiska: Karalien? Elena Stenkilsson av Sverige (Torildsdotter av Sverige), Švedijos Karalien?
Also Known As: "Helena Torildsdotter Blot-Sven av Skövde"
Birthdate: cirka 1065
Birthplace: Sweden
Death: 1140 (71-79)
Vreta kloster, Berg, Östergötland, Sweden
Begravningsort: Sweden
Närstående:
Dotter till Kung Torild Totilsson av Sverige, King of Sweden och Cecilia
Hustru till Inge "den äldre", kung av Sverige
Moder till Kristin Ingesdottir of Sweden; Margareta Ingesdotter Fredkulla; Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige; Prinsessa Katarina Ingesdotter, Prinsessa av Sverige och Danmark och Ingrid Ingesdotter
Syster till Blot-Sven; Dronning Sigrid Torildsdotter av Hunaland och Djärv ?
Occupation: Dronning av Sverige, Sister of Blot-Sven



About Queen Helena Torildsdotter Stenkilsson av Sverige
Helena av Sverige

Född Omkring 1065
Död Omkring 1140 Vreta kloster.
Hon var syster till Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre. Var drottning i två omgångar omkring 1080–1084 samt omkring 1088–1105

Källor:

Ahnlund, Nils i Historisk tidskrift 1945 s. 338
Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997)
https://sv.wikipedia.org/wiki/Helena_av_Sverige

Helena er nevnt i år 1100. Hun var svensk dronning, gift med Kong Inge 1 d.e. Stenkilson av Sverige. Hun nevnes som kong Inges hustru i den slektsutredning som ble inngitt i 1194 i et brev til paven fra dansk side for å bestride ekteskapshinder mellom den franske kongen Filip II August og en datter til hennes datterdattersønn, kong Valdemar den Store av Danmark. Brevet er forfattet av abbeden Vilhelm av Æbelholt (W. Norvin: Abbed Wilhelms Breve 1933, side 159). Helena og Inge hadde barna:

1. Fyrstinne Christina Ingesdotter. DA??d 18.01.1122.

2. Dronning Margareta Fredkulla Ingesdotter av Sverige. DA??d fA??r 1136.

3. Katarina Ingesdotter.

Helena forekommer ogsA?? i en stA??rre genealogi av A??belholt over de danske kongene.

Som Inge's hustru omtales hun i en lengde over 1100-talls donatorer til Vreta kloster, kjent gjennom avskrifter fra 1500-tallet. Samme lengde oppgir ogsA?? at en dronning Helena hadde inngA??tt i klosteret og donert jord i RA??by i Slak a til klosteret.

Plasseringen av denne notis har imidlertid fA??rt til spekulasjoner om at hun skulle vA??re identisk med en ukjent senere dronning. Derfor henger spA??rsmA??let om Helenas identitet sammen med den "Elena Regina" viss dA??dsdag var 31. desem ber i henhold til "Necrologium Lundense".

I henhold til den islandske Hervararsagaen fra 1200-tallet var Blot-Sven bror til Inge den eldres hustru, hun kalles "MA??r" i denne sagaen. Ordet betyr mA??, men er forA??vrig ikke kjent som kvinnenavn. Det har derfor blitt antatt at h un var identisk med Helena, dvs. at Helena var sA??ster til Blot-Sven og dermed i slekt med den foregA??ende kongeslekten.

1500-tallshistorikeren Johannes Magnus, som forvekslet Inge den yngre og Inge den eldre, gjorde Helena til Inge den yngres dronning. Dette har fA??rt til at hennes navn forekommer pA?? det gravmonument over Inge den yngre som Johan II I lot oppfA??re i Vreta klosters kirke. Helena dA??de i begynnelsen av 1100-talet.1)

1). Svenskt Biografiskt Lexikon 1969-71, Band 18, side 555-556. Den svenske Nationalencyklopedin

Barn

1. Margaret Fridkulla Ingesdottir, f. Om 1074, Sverige

2. Ragnvald Ingesson of Sweden, f. Om 1076

3. Katarina Ingesdottir, f. Om 1105, Uppsala, Sverige

4. Kristina Ingesdottir of Sweden, f. Om 1080, Uppsala, Sverige , d. 18 Jan 1122

Familj med Inge d ä >> Stenkilsson (1055 - 1110)

Barn: Katarina >> Ingesdotter (1100 - 1170)

Margareta Fredkulla (Ingesdotter) (- 1135)
Ragnvald Ingesson (Knaphövde) (- 1126)
Kristina Ingesdotter (- 1122)
--------------------------------------------------------------------------------

Noteringar

Sankta Helena av Skövde (Elin)

Källa: Gustaf Elgenstierna - Den introducerade adelns ättartavlor.

Elin av Skövde eller Helena av Skövde, en högättad kvinna, som levde på 1100-talet, och betraktas som Västergötlands helgon. Hon avbildas med änkedok, svärd och bok. Helgonet pryder Skövde kommunvapen.

Legenden om Elin, som även går under namnet Helena, skrevs ned i början av 1300-talet av Skarabiskopen Brynolf Algotsson. Den finns i fornsvensk och latinsk version. Enligt legenden blev Elin tidigt änka. I sitt äktenskap hade hon många barn. Efter makens död levde hon ett fromt liv på sin gård i Våmb och skänkte rikliga gåvor till kyrkan i Skövde. Hon hade en syster som blev utsatt för hustrumisshandel och kvinnovåld av sin make. Detta hade till följd att mannen, Elins måg, dräptes av sitt eget folk. Mannens fränder skyllde det inträffade på Elin och tog därför blodshämnd. Elin dräptes av mågens fränder när hon var på väg till en kyrkoinvigning i Götene. Strax före sin död, hade Elin gjort en pilgrimsvandring till den Heliga Graven i Jerusalem.

Elin begravdes i Skövde kyrka och efter en tid började det inträffa under vid hennes grav. Enligt legenden ska påven Alexander III pådriven av Sveriges förste ärkebiskop, Stefan av Alvastra, ha helgonförklarat henne omkring 1164 och Elin firas idag den 30:e eller den 31 juli. Enligt traditionen blev Elin ihjälslagen den 1 augusti, men den dagen kunde hon inte firas, eftersom dagen redan var upptagen av Petrus, vars fängslande ihågkoms detta datum. Därför har firandet av Sankta Elin av Skövde förlagts till 30 juli i vissa stift och 31 juli i andra stift. Utanför Norden var Sankta Elin inte känd. I Danmark ärades hon mycket, och hennes namn är där särskilt knutet till Helenekilde vid Tisvilde Strand på Själland. Från medeltiden finns 38 verk, föreställande Sankta Elin, bevarade och i de skriftliga källorna nämns hon två gånger på 1400-talet.

Vid Källegården på P 4: s område i Skövde, strax söder om stadskärnan, finns Sankta Elins källa. Över källan, vilken på befallning av ärkebiskop Abraham Angermannus 1596 igenfylldes, men sedan åter bröt fram i dagen, fanns förr ett kapell, vars sista lämningar nedrevs 1759 och användes till återuppbyggande av Skövde kyrka samma år. Enligt traditionen så sprang källan upp då Elins lik fördes via den vägen till kyrkan i Skövde. Källebäcken är idag iordningsställd med en rest sten såsom åminnelse åt stadens helgon. En annan Elinskälla finns nära Götene kyrka och flera andra platser i Skaraborg är tillägnade hennes namn, bland annat i Varv och Österplana på Kinnekulle.

fr Wikipedia

Children

1. Christina Princess of Sweden

Born: ABT 1075 - of, Uppsala, Uppsala, Sweden
Marr: 1095 - Mstislav I Grand Prince of Kiev
Died: 18 Jan 1122 -
2. Margarete (Frithkulla) Princess of Sweden

Born: ABT 1078 - , , , Sweden
Marr: 1101 - Magnus III Olafson King of Norway (other spouses)
Died: BEF 4 Nov 1130 -
3. Katarina Princess of Sweden

Born: ABT 1081 - , Uppsala, Uppsala, Sweden
Marr: - Bjorn "Jernside" Haraldsson
Died: -
4. Ragnvald Prince of Sweden

Born: ABT 1087 -
Died: -
Helena (wife of Inge the Elder)

From Wikipedia, the free encyclopedia

Queen Helena or Elin, also known as Maer, Mär or Mö (Old Norse for Maiden) (born in the 11th-century – Floruit 1105), was a Swedish queen consort, spouse of King Inge the Elder and the sister of King Blot-Sweyn of Sweden.

Biography

The background of Queen Helena is unconfirmed. She is believed to have been from Östergötland. Helena is said to have been of the old Swedish royal family, a sideline of the House of Yngling[1], and the sister of Blot-Sweyn. King Inge, who was King of Sweden and parts of Sweden several times, is famous for being the King who defeated the pagans in the religious wars who took place in Sweden between 1022 and 1088 and abolished freedom of religion, requiring everyone to profess the Christian faith. His greatest opponent in this fight was the Pagan King Blot-Sweyn.

King Inge was said to have married Blot-Sweyn's sister Maer, or Mö; in Icelandic sources, she is referred to as Mär[2] and officially, she is referred to as Helena. It is also sometimes suggested that she was of Greek or Russian origin, but this is unconfirmed and unlikely. The marriage is well pointed out in history as the wedding between Inge and the sister of Blot-Sweyn, and Sweyn is always referred to as the brother-in-law of Inge* [3]. Because of this it is therefore sometimes believed that Inge was married two times. However, "Maer" is not an actual name, it is simply an old Nordic word for "Maiden"; the other spellig of the name, "Mö", is still well known as an old-fashioned word for "Maiden" or "Virgin". "Helena" is the usual Latin spelling of the Swedish name Elin. This can be assumed to be the same person; the maiden Elin, to Christian foreigners spelled as Helena in Latin, sister to the Pagan King Blot-Sweyn.

The genealogy of the old Viking families is very hard to follow, in spite of the many songs which describe them, but as sister of Blot-Sweyn, she may have been a daughter of Prince Ingvar Vittfarne of Sweden, son of King Emund the Old of Sweden, and the cousin of her spouse. The marriage was likely arranged for political reasons to unite the Pagan and Christian fractions. A runestone raised by a man by the name Sigtorn to the honour of his daughter Mö and his son Sven is suggested to have been raised by the father of Queen Helena and her brother Blot-Sweyn. Helena's full name would in that case have been Helena Sigtornsdotter.

Not many things are confirmed about queen Helena, but she was most likely a Pagan like her brother at the time of her marriage and convinced, willingly or by force, to submit to the Christian faith and convert. She may have received the name Helena by her christening, as her daughters were also given names from Christian Europe: Christina, Margaret and Catherine. It is not known which side she favoured between the Pagans and Christians. In 1087-88, she witnessed the war between her Christian spouse and her Pagan brother and saw the former triumph. Perhaps she mourned the death of ther brother and Paganism in 1087–1088, but to the end of her life she was, or gave the impression to be a Christian; after the defeat of the pagans, she founded Sweden's first known nunnery, the Benedictine Vreta Abbey in Östergötland, jointly with her spouse some time between 1090[4] and 1100. She donated twenty estates in Östergötland to the convent upon its foundation[5], estates believed to have been the queen's, possibly as a dowry, or as an inheritance after her brother Sweyn. After the death of her spouse in c. 1105, Queen Dowager Helena enterred the Vreta Abbey as a nun.

[edit]Confusion with Helena of Skövde

Queen Helena or Elin has long been confused in history with Saint Helena of Skövde (d.1135), who lived in Sweden during the same period. This is a misconception which has no support from historians now.

[edit]Children

Christina, married Grand Duke Mstislav I of Kiev,[6] and ancestress of several Kievan and Novgorod princes.[citation needed]

Ragnvald, who died before his father and who was father of Ingrid, who first was married to the Danish prince Eric Skatelar, and later to the Norwegian king Harald Gille.[6] She was the mother of pretender (and alleged murderer) Magnus Henriksson.[citation needed]

Margaret Fredkulla, married (1) Magnus Barefoot, king of Norway, and later king Niels of Denmark;[6] through her second marriage, she was the mother of King Magnus the Strong of Västergötland and claimant of Denmark.[citation needed]

Catherine, married a Danish "Son of King", Björn Ironside Haraldsson,[6] with whom she had a daughter Christina Bjornsdatter who married the future Eric IX of Sweden.[citation needed]

[edit]References and litterature

^ * Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

^ * Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

^ Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

^ * Sven Rosborn (In Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the historiy of the Nordic countries) (1997)

^ * Sven Rosborn (In Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the historiy of the Nordic countries) (1997)

^ a b c d The article Inge in Nordisk familjebok (1910).

[edit]Sources

Svensk Uppslagsbok, 1947 års Utgåva.(Swedish dictionary, 1947 edition) (Swedish)

Lars O. Lagerqvist (1982) (in (Swedish)). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

Sven Rosborn (Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the history of the Nordic countries) (1997)

Helena (Jag Vissa källor Maer och MO) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till den så kallade Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre.

Det finns en gammal förteckning som talar om Att kung Inge och drottning Helena Agde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar Till ett kloster i Vreta som grundades invid kyrkan den nybyggda. Det här var Mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen Att betyda Att Inge kom från Östergötland men troligare var Att det var Helena som kom från landskapet och de 20 Gårdarna ska i så fall ha Kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske Ännu troligare, att det var gårdar de Fått Jag Us med Dråpet av Blot-Sven som antagligen hade synden Att i området.

Barn

Med Inge den äldre:

Kristina, (död 1122), G. m. storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132)

Ragnvald, död Troligen före fadern, identifierats män har jag Vissa källor med kung Ragnvald Knaphövde

Margareta kallad Fredkulla, g. m. Magnus Barfot av Norge

Katarina, g. m. Björn Järnsida av Danmark (död 1134); Deras dotter Kristina blev svensk drottning.

Änkedrottning Helena Torildsdotter

Hemland: Västergötland

Hemort:

Född: 1060

Religion: Kristen

Släktband:

• Änka efter kung Inge Stenkilsson av Sveariket

• Dotter till Torild Totilsson och Cecilia

• Syster till Drottning Sigrid Torildsdotter av Hunaland och Blot-Sven Torildsson

• Mor till Ragnvald Ingesson, Kristina Ingesdotter, Margareta Fredkulla och Katarina Ingesdotter

• Svärmor till Furst Mstislav av Novgorod

• Svägerska till kung Hallsten Stenkilsson av Sveariket

• Svärdotter till kung Stenkil av Sveariket

• Snabbare (via gifte) till Kung Filip Hallstensson

Yrke: Drottning av Sverige

Far: Torild Totilsson (1020 - )

Död: omkring 1100 1)

--------------------------------------------------------------------------------

Familj med Inge d.ä Stenkilsson (1055 - 1112)

Barn: Margareta Fredskulla (1085 - 1135)

Katarina Ingesdotter (1100 - 1170)
Kristina Ingesdotter (- 1122)
--------------------------------------------------------------------------------

Källor

1) Svenskt Biografiskt lexikon 1969-71 Band 18 s.555-556
Helena av Sverige

Från Wikipedia

Helena (i vissa källor Maer; Mö) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre.

Det finns en gammal förteckning som talar om att kung Inge och drottning Helena ägde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar till ett kloster i Vreta som grundades invid den nybyggda kyrkan. Det här var mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen att betyda att Inge kom från Östergötland men troligare var att det var Helena som kom från landskapet och de 20 gårdarna ska i så fall ha kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske ännu troligare, att det var gårdar de fått i samband med dråpet av Blot-Sven som antagligen hade sin ätt i området.

Barn Med Inge den äldre:
1.Kristina Ingesdotter (-1122), gm storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132)

2.Ragnvald, troligen död innan fadern men har i vissa källor identifierats med Ragnvald Knaphövde

3.Margareta Fredkulla gm. Magnus Barfot av Norge

4.Katarina Ingesdotter, gm Björn Järnsida av Danmark (-1134); deras dotter Kristina blev svensk drottning, gm Erik den helige

Källor
Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997)

Helen of Skovde (Elin) (d. c.1160). She was of aristocratic birth from Vastergôtland, was married young and widowed soon afterwards. She then devoted her wealth and work to the cause of religion and the service of the poor. On her return from a pilgrimage to the Holy Land she was killed by the relatives of her son-in-law for supposedly conniving at his death. Her body was buried at Skovde in the church which she had built. On the strength of the miracles claimed there Alexander III authorized her cult as a saint. Like some others who met a violent death in Scandinavia she was venerated as a martyr. Her cult was widespread in medieval Sweden and parts of Denmark such as Tusvilde (Zeeland), which claimed some relics: it is attested by surviving paintings and sculptures. She was regarded as the patron of Vastergôtland and even of all Sweden. Feast: 31 July.

Hoppa till: navigering, sök

En gravsten från 1600-talet i Vreta klosterkyrka med delvis oriktig text där Helena framställs som hustru till Inge den yngre.

Helena (i vissa källor Maer och Mö) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till den så kallade Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre.

Det finns en gammal förteckning som talar om att kung Inge och drottning Helena ägde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar till ett kloster i Vreta som grundades invid den nybyggda kyrkan. Det här var mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen att betyda att Inge kom från Östergötland men troligare var att det var Helena som kom från landskapet och de 20 gårdarna ska i så fall ha kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske ännu troligare, att det var gårdar de fått i samband med dråpet av Blot-Sven som antagligen hade sin ätt i området.

Helena slutade sina dagar i Vreta kloster och var alltså då sannolikt samma drottning som den maer eller mö som i klostrets annaler inte avsåg ett personnamn utan där hade betydelsen ”nunna”.[1]

Äldre teorier om att Helena skulle ha varit samma person som helgonet Elin av Skövde har avfärdats av moderna historiker som osannolika.

Barn [redigera]

Med Inge den äldre:

1. Kristina, (d. 1122), g. m. storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132)
2. Ragnvald, troligen död före fadern, men har i vissa källor identifierats med kung Ragnvald Knaphövde
3. Margareta kallad Fredkulla, g. m. Magnus Barfot av Norge
4. Katarina, g. m. Björn Järnsida av Danmark (d. 1134); deras dotter Kristina blev svensk drottning.
Källor [redigera]

1. ^ Ahnlund, Nils i Historisk tidskrift 1945 s. 338
* Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997)
Helena of Sweden

(-)

Family Links

Spouses/Children:

Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson

Christina Ingesdotter+

Ragnvald Ingesson of Sweden+

Margareta Fredkulla Ingesdotter of Sweden+

Katarina Ingesdotter+

Helena of Sweden 1 2

Marriage: Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson

Another name for Helena was Helen.
General Notes:
Helena var svensk drottning, gift med kong Inge den eldre.

Hun nevnes som kong Inges hustru i den slektsutredning som ble inngitt i 1194 i et brev til paven fra dansk side for å bestride ekteskapshinder mellom den franske kongen Filip II August og en datter til hennes datterdattersønn, kong Valdemar den Store av Danmark. Brevet er forfattet av abbeden Vilhelm av Æbelholt (W. Norvin: Abbed Wilhelms Breve 1933, side 159).

Helena forekommer også i en større genealogi av Æbelholt over de danske kongene.

Som Inge's hustru omtales hun i en lengde over 1100-talls donatorer til Vreta kloster, kjent gjennom avskrifter fra 1500-tallet. Samme lengde oppgir også at en dronning Helena hadde inngått i klosteret og donert jord i Røby i Slaka til klosteret.

Plasseringen av denne notis har imidlertid ført til spekulasjoner om at hun skulle være identisk med en ukjent senere dronning. Derfor henger spørsmålet om Helenas identitet sammen med den "Elena Regina" viss dødsdag var 31. desember i henhold til "Necrologium Lundense".

I henhold til den islandske Hervararsagaen fra 1200-tallet var Blot-Sven bror til Inge den eldres hustru, hun kalles "Mær" i denne sagaen. Ordet betyr mø, men er forøvrig ikke kjent som kvinnenavn. Det har derfor blitt antatt at hun var identisk med Helena, dvs. at Helena var søster til Blot-Sven og dermed i slekt med den foregående kongeslekten.

1500-tallshistorikeren Johannes Magnus, som forvekslet Inge den yngre og Inge den eldre, gjorde Helena til Inge den yngres dronning. Dette har ført til at hennes navn forekommer på det gravmonument over Inge den yngre som Johan III lot oppføre i Vreta klosters kirke.

Helena døde i begynnelsen av 1100-talet.

Noted events in her life were:
• She was a Queen of Sweden.

Helena married Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson, son of Stenkil Ragnvaldsson of Sweden and Maria Anundsdotter. (Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson died in 1112.)

Sources

--------------------------------------------------------------------------------

1 Brian C. Tompsett, Directory of Royal Genealogical (Datahttp://www.dcs.hull.ac.uk/public/genealogy/royal/catalog.html

Brian Tompsett

Department of Computer Science

University of Hull

Hull, UK, HU6 7RX

B.C.Tompsett@dcs.hull.ac.uk).

2 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Svenskt Biografiskt Lexikon 1969-71, Band 18, side 555-556. Den svenske Nationalencyklopedin.

Updated 14 June 2008. Contact: Ken Nygaard My Home Page

http://sv.wikipedia.org/wiki/Elin_av_Sk%C3%B6vde

Little is known of her. She was either Russian or Greek.
http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:_P7asYWeefcJ:www.thule.vas.nu/ragnvaldshird/vemarvem_utomlands.html+%22helena+Torildsdotter%22&cd=13&hl=en&ct=clnk
Änkedrottning Helena Torildsdotter Hemland: Västergötland

Hemort:

Född: 1060

Religion: Kristen

Spelare: Spelas inte på Landet vaknar

Släktband:

•Änka efter kung Inge Stenkilsson av Sveariket •Dotter till Torild Totilsson och Cecilia •Syster till drottning Sigrid Torildsdotter av Hunaland och Blot-Sven Torildsson •Mor till Ragnvald Ingesson, Kristina Ingesdotter, Margareta Fredkulla och Katarina Ingesdotter •Svärmor till furst Mstislav av Novgorod •Svägerska till kung Hallsten Stenkilsson av Sveariket •Svärdotter till kung Stenkil av Sveariket •Faster (via gifte) till kung Filip Hallstensson

Biskop Hervard
Queen Helena or Elin, also known as Maer, Mär or Mö (Old Norse for Maiden) (born in the 11th century – Floruit 1105), was a Swedish queen consort, spouse of King Inge the Elder and the sister of King Blot-Sweyn of Sweden

The background of Queen Helena is unconfirmed. She is believed to have been from Östergötland. Helena is said to have been of the old Swedish royal family, a sideline of the House of Yngling,[1] and the sister of Blot-Sweyn. King Inge, who was King of Sweden and parts of Sweden several times, is famous for being the King who defeated the pagans in the religious wars who took place in Sweden between 1022 and 1088 and abolished freedom of religion, requiring everyone to profess the Christian faith. His greatest opponent in this fight was the Pagan King Blot-Sweyn.

King Inge was said to have married Blot-Sweyn's sister Maer, or Mö; in Icelandic sources, she is referred to as Mär[1] and officially, she is referred to as Helena. It is also sometimes suggested that she was of Greek or Russian origin, but this is unconfirmed and unlikely. The marriage is well pointed out in history as the wedding between Inge and the sister of Blot-Sweyn, and Sweyn is always referred to as the brother-in-law of Inge*.[2] Because of this it is therefore sometimes believed that Inge was married two times. However, "Maer" is not an actual name, it is simply an old Nordic word for "Maiden"; the other spelling of the name, "Mö", is still well known as an old-fashioned word for "Maiden" or "Virgin". "Helena" is the usual Latin spelling of the Swedish name Elin. This can be assumed to be the same person; the maiden Elin, to Christian foreigners spelled as Helena in Latin, sister to the Pagan King Blot-Sweyn.

The genealogy of the old Viking families is very hard to follow, in spite of the many songs which describe them, but as sister of Blot-Sweyn, she may have been a daughter of Prince Ingvar Vittfarne of Sweden, son of King Emund the Old of Sweden, and the cousin of her spouse. The marriage was likely arranged for political reasons to unite the Pagan and Christian fractions. A runestone raised by a man by the name Sigtorn to the honour of his daughter Mö and his son Sven is suggested to have been raised by the father of Queen Helena and her brother Blot-Sweyn. Helena's full name would in that case have been Helena Sigtornsdotter.

Not many things are confirmed about queen Helena, but she was most likely a Pagan like her brother at the time of her marriage and convinced, willingly or by force, to submit to the Christian faith and convert. She may have received the name Helena by her christening, as her daughters were also given names from Christian Europe: Christina, Margaret and Catherine. It is not known which side she favoured between the Pagans and Christians. In 1087-88, she witnessed the war between her Christian spouse and her Pagan brother and saw the former triumph. Perhaps she mourned the death of her brother and Paganism in 1087–1088, but to the end of her life she was, or gave the impression to be a Christian; after the defeat of the pagans, she founded Sweden's first known nunnery, the Benedictine Vreta Abbey in Östergötland, jointly with her spouse some time between 1090[3] and 1100. She donated twenty estates in Östergötland to the convent upon its foundation,[3] estates believed to have been the queen's, possibly as a dowry, or as an inheritance after her brother Sweyn. After the death of her spouse in c. 1105, Queen Dowager Helena entered the Vreta Abbey as a nun.

Confusion with Helena of Skövde[edit]

Queen Helena or Elin has long been confused in history with Saint Helena of Skövde (d.1135), who lived in Sweden during the same period. This is a misconception which has no support from historians now.

Hon var syster till Blot-Sven