Noteringar: Familjen Bloms Släktträd

Träffar 101 till 150 av 1,007

#	Noteringar	Länkad till
101	About Olav Gudbrandsson Ugjæva, St.Olaf of Denmark http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Smoer/Bratt_old.htm Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Olav Ugjæva norrønt Ólafr úgæva) (død 1169) var et kongsemne under borgerkrigstida i Norge. Han tok kongsnavn i 1167, men måtte året etter flykte til Danmark, der han døde. Olav var sønn til Gudbrand Skavhoggsson (Guðbrandr Skafh?ggsson) og Maria Øysteinsdotter (María Eysteinsdóttir), datter av kong Øystein Magnusson. Han blei oppfostra av Sigurd Agnhatt (Sigurðr agnh?ttr) på Oppland. På slutten av 1160-talet blei Norge styrt av jarl Erling Skakke mens sønnen hans, kong Magnus Erlingsson, var mindreårig. Erling hadde lyktes i å få gjort sønnen til konge etter langvarige kamper mot andre kongsemner siden midten på 1150-tallet. I 1167 reiste Sigurd Agnhatt og fostersønnen Olav en flokk på Oppland og ga Olav kongsnavn, mens Erling Skakke var i Danmark. Etter at Erling vendte tilbake til Norge for å bekjempe reisinga angreip Olav og hans menn Erling i et bakhold på Rydjokul i Sørum. Erling blei skada og kom seg så vidt unna. I følge sagaene blei det sagt at Olav var uheldig som ikke fikk drept Erling i denne kampen, og slik fikk Olav tilnavnet, som betyr omtrent Olav den uheldige. Året etter reiste Olav og flokken hans til Viken (Oslofjord-området), der de blei slått i et slag ved Stanger (i Våler i Østfold). Sigurd Agnhatt blei drept i slaget, men Olav kom seg unna og flykta til Danmark. Året etter blei han sjuk og døde der. Sagaene forteller at danskane holdt ham for å være hellig. Olav og reisinga hans blei omtalt i kongesagaene Heimskringla og Fagrskinna. Disse to sagaene er uenige om han døde i Århus eller Ålborg. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olav_Ugj%C3%A6va&oldid=6533810» OOlav Ugjæva From Wikipedia, the free encyclopedia Old Norse: Ólafr úgæfa	GUDBRANDSSON UGJÆVA (BRATT), ST.OLAF OF DENMARK, Olav (I1919)
102	About Princess Christina Ingesdotter of Sweden Christina Ingesdotter of Sweden https://es.wikipedia.org/wiki/Cristina_Ingesdotter_de_Suecia Christina Ingesdotter of Sweden in her deathbed, with her husband (Mstislav I) next to her; Death of Daniil Yureviski; March of courtesans and bishops. Added by Janet Milburn 2/25/18 as the one that had been used was Queen Margaret, another of my ancestors. Princess Christina Ingesdotter of Sweden (Swedish: Kristina Ingesdotter; 11th century – d. 18 January 1122) was a Swedish princess and, by marriage, a princess of Veliky Novgorod, Rostov and Belgorod, spouse of Grand Prince Mstislav I of Kiev. Christina was the daughter of King Inge the Elder of Sweden queen Helena. She was married to Mstislav in 1095, who was prince of Veliky Novgorod, Rostov and Belgorod during their marriage, thereby giving her the equivalent titles. Three years after her death in 1122, her spouse became Grand Prince of Kiev. Issue Ingeborg of Kiev, married Canute Lavard of Jutland, and was mother to Valdemar I of Denmark Malmfred, married (1) Sigurd I of Norway; (2) Eric II of Denmark Eupraxia, married Alexius Comnenus, son of John II Comnenus Vsevolod of Novgorod and Pskov Maria, married Vsevolod II of Kiev Iziaslav II of Kiev Rostislav of Kiev Sviatopolk of Pskov Rogneda, married Yaroslav of Volinya Xenia, married Briachislav of Izyaslawl Death: 18 JAN 1121/22 Links http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00027051&tree=LEO ???????? ??????????? (?????? 18 ?????? 1122) — ???????? ?????????, ?????? ???? ????????? I ????????????? ????????, ????? ?????????????, ????? (??? ????? ?? ??????) ???????? ????? ?????????, ???? ?????? ?????? ???? ???????????? ?? ???????? ????????? ? ??????, ?????? ????????? ?????? ????-?????. Om Princess Christina Ingesdotter of Sweden (Dansk) Christina Ingesdatter, var datter av Kong Inge I d.e. Stenkilson av Sverige og Dronning Helena av Sverige. Hun giftet seg år 1095 med Storfyrste Mstislav I av Novgorod. De hadde barna: 1. Hertuginne Ingeborg Mstislavsdatter. Født omkring 1100. 2. Dronning Malmfrid Mstislavsdatter. Født omkring 1105 Christina døde døde 18.01.1122. Snorre Sturlason: Fra Magnussønnenes saga:"20. ... Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, ..." 1) 1). Dansk Biografisk Leksikon, Bind 11 (1937), side 190. Snorre Sturlason: Magnussønnenes saga, avsnitt 20. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIIIe Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 561. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 89, 94. About Kristin Ingesdottir of Sweden (svenska) Kristina Ingesdotter Kristina Ingedotter, död 18 januari 1122, var dotter till kung Inge den äldre och drottning Helena av Sverige. 1095 gifte hon sig med Mstislav I Vladimirovitj den store och fick med honom följande barn: 1. Ingeborg av Kiev, gift med Knut Lavard av Jylland och mor till Valdemar I av Danmark. 2. Malmfrid, gift med Sigurd I av Norge och gift andra gången med Erik Emune av Danmark. 3. Eupraxia, gift med Alexios Komnenos, son till Johannes II Komnenos. 4. Vsevolod av Novgorod och Pskov. 5. Maria, gift med Vsevolod II av Kiev. 6. Iziaslav II av Kiev. 7. Rostislav av Kiev. 8. Sviatopolk av Pskov. 9. Rogneda, gift med Jaroslav av Volynien. 10. Xenia, gift med Briatjislav av Iziaslavl. Referens http://sv.wikipedia.org/wiki/Kristina_Ingesdotter	INGESDATTER, Drottning Kristin (I1897)
103	About Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise" http://www.friesian.com/germania.htm#norse http://runeberg.org/faderhist/0033.html Sigurd Rise (Haraldsson) (Sigurður hrísi) (In English: Sigurd Hrise, king of hadafylke) Sigurd var ca. 900 konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). Som hans mor nevnes Snefrid som var datter til finnen Svåse. Snorre hevder at han var far til Halvdan som ca. 960 var konge på Oplandene og far til Sigurd Syr. Dette anser noen som tvilsomt.. Fra/From Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga: Sigurd Syr var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre Sigurd Syr was a son of Halvdan, and he was a son of Sigurd Rise, son of Harald Hårfagre. Sigurd Rise var farfar åt Sigurd Syr som sagaen seier bodde på Ringerike. Frå landnåma veit me at ein Islending utøvde eit drap i det fredheilage brudlaupet åt Sigurd Rise. Det fann stad på 'Opplandene'. Soleis kan Sigurd Hrise ha bodd på Tingelstad http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29 http://www.espell.se/saga/p1170339a.html Sigurd Rise var Konge av Norge fra 871 til 932. Konge over Hordafylket Referanser ^ Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 ^ Jf. Alexander Bugge, Norges historie (1910), bind 1, annen del, side 141 ^ Snorre Sturlasson, Olav Tryggvassons saga, kap. 60 Konge av oppland Nicknames: "Sigurður hrísi", "Sigurd Hrise", "Sigröður Haraldsson", "Sigurd a-Bush" Birthdate: cirka 912 Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norge Death: Died 937 in Hade, Hadeland, Oppland Occupation: King of Hadafylke, farfarsfar till Harald Hårdråde HARALDSSON AV HADAFYLKE Sigurd II "Rise", Konge Om 888 - 960 Om Sigurd Rise Haraldsson (Norsk) Sigurd Haraldsen Rise Konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). ca 900 Han var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svånedatter. Han hadde sønnen Halvdan Grå http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29 Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html	RISE HARALDSSON, Kung Sigurd (I1814)
104	About Prost Hans Lauritzen Blix https://sv.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix https://www.wikiwand.com/no/Hans_Lauritzen_Blix https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix https://snl.no/Hans_Lauritzen_Blix http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_salten.html http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_jemtland.html Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten. Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette – og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den ”kongelige nåde”. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne. Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen. Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne ”ekspansjonspolitikken” rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Et enda større ”kupp” gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord. Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for ”halvorstollen” 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til ”frijekta”. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn: Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto ”like nedafor gammen” og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit ”med novene”. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte ”enda et hus” – 20 alen langt og 6 ½ breit – og til slutt ”Een Jord-Gamme med tag over”. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans ”paa Øen eller holmen” – altså på den senere Skansholmen – stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en ”skjåg” som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd ”for noen tid sida”, og ”derhos” hadde presten ryddet et ”Jægte opsaat” – på et sted som futen regnet som det ”bekvemmeste” på hele Bodøgården. Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre ”Bodø-jekter”. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at ”junkers folk”- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre ”Bodø-jektene”! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som ”storskipper”. Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel ”vågslei”. Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn. og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: ”Egentlig” burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika… Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som ”næringsdrivende” melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint. Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje var det rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han – og bare han – representerte ”øvrigheta” i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet. Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv og det kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas – kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården – tok opp utslått i det seinere Junkerfjellet’, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans. Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial og økonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og ”junker Preben” var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen. Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valg av ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt! 2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad …eftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr: Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelse… Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være ”like gode” som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftes av ”gode menn”. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd ”hus og hytter” paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615. Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. – også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i Bårdsfjell’ – Junkerfjell’ – men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 – før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørte under Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil – Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto. Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells. Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2 vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes. ------------------------------ Some of the text above in English. There might be some bad spelling / grammar. Please do correct any writing errors (Halvor Olsen) Hans was born in Jemtland. Matriculated at the University of Copenhagen 2/7 1617. He received the royal letter of 10’th of March 1619 permission to be chaplain with his father in Rødøn as a favor because his father had been faithful to Norway during the war. In 1622, when he was 26 years old, he was was appointed as the parish priest in Bodø, one of Nordland's largest parish, so the royal favor, he has clearly preserved. He became a dean in 1641 in Salten. Died in 1666, buried 4’th of July. He was one of the wealthiest and most prominent priests in Nordland in the 1600s. His fortune was by northern Norwegian conditions very big. He ran a large fishery, owned 14 warehouses and boathouses at Bodøsjøen. He had several cargo vessels and made a dock there. On “Hundholmen” he had a larger boathouse. Where he ran a busy trade. He gave the Bodin Church among others a brass chandelier with eight arms and the altarpiece is in the church today. He lay in a feud with feudal overlord gentleman Pren Von Ahnen about the boundaries between the properties. Married with Ingeborg Svendsdatter b. 1603 d. 1688 in Bodø. She lived as a widow on Kvalsnes (Kvalvik?). The portrait of the spouses hangs in Bodin Church. His portrait has the word "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Her portrait has the word "Ætalus 51". At the churchyard is a beautifully finished and very well preserved tombstone with a relief of Hans Blix Lauritssøn, “Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno”. Hans L. Blix has the church account records from 1652 in his seal showing a double snake on a pole. In Salten church accounts from 1658, he has a seal with a wriggling snake in the shield and on the helmet a bird with letters H.L.B. https://sv.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix Hans Lauritsen Blix was enrolled at the univesity of Copenhagen in 1617, probably after studying with his father in advance, because already in 1619, he bacame a chaplain in the parish of “Løvøn”. From 1622 and until his death 44 years later he was the parish priest to Bodø – and from 1641 also as the dean of Salten. It had a very specific background that the king Christian IV let the 26 years old Hans get one of the richest parish up north. When the Swedes invaded Jämtland, had both Hans and his father Laurits Mogensson Blix fled to Trondheim. With that they had given sample on a loyalty that the Danish king knew how to appreciate - and reward. If the king Christian IV had met the young theologian, played enough also it into the "royal grace." For after all we get to know about his, he must have been both a watchful and exceptionally determined guy and an energic person of the rare. Not many years after he arrived to Bodø, it is clear what he was aiming at: to create a social and economic position of power for himself that no clerical in Salten ever before have claimed after the Reformation. Regarding the agriculture, we get the first outcome of this "expansion policy" around 1626. The valuable pasture-landon the isle Mågøya in Helligvær that from the old days belonged under the farm Sørvær. But Sørvær was part of the church estate in the village, and the parish priest had now started the process to take over the isle Mågøya. The island would later be named Prestøya, and the priest who was the origin of the name change, was Hans Blix Lauritzen. Not long after Hans is expanding his operation again, and now in a completely different scale. Already in the end of 1620’s he manages to acquire the right to use farm Støver at Innstranda - one of the properties that used to be belonged to the Archbishop of Nidaros. An even bigger "deal" was when Hans around 1646 got hand on Kvalvåg at Innstranda, that also was a part of the old Archbishop goods. And not only that: As the farms at Ner-Rønnvika was layd deserted, Hans managed to acquire the rights for renting the grasing lands. This was all at the most about 5 “våger” land. Also about Hans Lauritsen Blix’s shipping business we get an early knowledge about. Already in 1628 he is mentioned as a skipper. However, since the vessels were owned by a priest, he did not pay any taxes, and we do not know anything more about ship. But the tax list for "halvors-tollen” 1631-32 Hans was accounted for a vessel of “3 lester” and 4 barrels. Probably, he had gotten himself a ship in addition to the ship he was not paying tax for. The next year tax records he is mentioned with a cargo boat on “5 lester”, so maybe he had now replaced the smaller vessel. Truly comprehensive information about his shipping activities we will know only a few decades later. A major source then becomes an overview (August 3rd 1653) over the warehouses the priest had at the Bodo farm: And here, it consisted not about small business. The first house was "like nedafor gammen” (down below the mud hut) and was 44 feet long and 16 wide "med novene". Then followed a boathouse that was 28 feet long, 16 wide, even another boathouse, which measured 17 feet in length and 21 in width and with an annexs built on the bulkhead that was as far, but only 12 feet wide. Then came in all three sheds, and of them was the first 16 feet long and 13 wide, the next 13 feet long and 8 wide, and the last 20 feet long and half as broad. Then followed "another house" - 40 feet long, 13 feet wide - and finally "Een Earth Gamme with tag over" (a mud hut with roof). Only in the area of these buildings covered, one could harvest two loads of hay. And in addition, Hans "on the island or islet" - later Skansholmen – there was standing a house that was 56 feet long, 16 wide, and a "skjåg" which measured 16 feet in length and 12 in width. These houses was built "for some time ago" and thereby the priest had cleared a "Jægte opsaat" (ships dock) - in a place that the bailiff considered the "most convenient" place at the whole Bodø farm. Om Hans Lauritzen Blix (Norsk) Hans Lauritzen Blix Res.kap i Rødøen fra 1619 til 1622. Sogneprest i Bodin fra 1622 til 1666 Bruker på Bodin Prestegård fra 1622 til 1666 - gnr 36/1 Bodø 1595 Hans Lauritzen Blix født på Lövön i Jämtland, sønn av Lauritz Mogensen Blix og Gollaug Morgensdatter. Jämtland var på denne tiden en del av Norge . 1617 Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. oktober 1617 1619 Han fikk allerede ved kongebrev av 10. mars 1619 tillatelse til at bli kapellan hos sin far en gunst han og hans far fikk av danskekongen Christian IV, De hadde vært trofast mot Norge under krigen med Sverige 1622 Han ble 26 år gammel utnevnt til sokneprest til Bodø et av Nordlands største kall 1624 Han giftet seg med Ingeborg Svendsdatter. De hadde 12 barn . 1641 Hans ble utnevnt også som prost over Salten , og denne utnevnelsen skulle tyde på at han ikke var glemt av kongen. 1666 Hans døde i Bodø den 27 juni 1666 Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensen Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette - og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den "kongelige nåde". For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne. Han drev det stort med gårdsbruk og fartøydrift, og han var også å finne som skuteskipper. Han skaffet seg en synlig plass i nord-norsk historie. Maleri av Hans Lauritzen Blix finnes i Bodin kirke Hans Lauritzen Blix var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. I Bodin kirke henger maleri av ham og hustruen, og en gravplate er innmurt i ytterveggen på kirken med inskripsjonen: «Her hviler her Hans Lauritson Blix. Sognherre til baade gield og prowist offver Saltens lehn født och baaren anno 1596 och i herren hensoffvet saligen anno 1666». http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_salten.html http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_jemtland.html --------------------------------------------- https://www.wikiwand.com/no/Hans_Lauritzen_Blix https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix Kilde: Blixboka 1967 (1994) Den nordenfjellske gren av slekten BLIX fra Jemtland med en rekke sidelinjer. Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten. Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette – og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den ”kongelige nåde”. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne. Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen. Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne ”ekspansjonspolitikken” rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Et enda større ”kupp” gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord. Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for ”halvorstollen” 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til ”frijekta”. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn: Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto ”like nedafor gammen” og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit ”med novene”. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte ”enda et hus” – 20 alen langt og 6 ½ breit – og til slutt ”Een Jord-Gamme med tag over”. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans ”paa Øen eller holmen” – altså på den senere Skansholmen – stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en ”skjåg” som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd ”for noen tid sida”, og ”derhos” hadde presten ryddet et ”Jægte opsaat” – på et sted som futen regnet som det ”bekvemmeste” på hele Bodøgården. Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre ”Bodø-jekter”. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at ”junkers folk”- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre ”Bodø-jektene”! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som ”storskipper”. Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel ”vågslei”. Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn. og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: ”Egentlig” burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika… Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som ”næringsdrivende” melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint. Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje var det rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han – og bare han – representerte ”øvrigheta” i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet. Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv og det kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas – kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården – tok opp utslått i det seinere Junkerfjellet’, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans. Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial og økonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og ”junker Preben” var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen. Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valg av ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt! 2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad …eftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr: Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelse… Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være ”like gode” som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftes av ”gode menn”. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd ”hus og hytter” paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615. Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. – også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i Bårdsfjell’ – Junkerfjell’ – men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 – før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørte under Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil – Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto. Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells. Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2 vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.	BLIX, Hans Lauritzen (I528)
105	About Queen Helena Torildsdotter Stenkilsson av Sverige Helena av Sverige Född Omkring 1065 Död Omkring 1140 Vreta kloster. Hon var syster till Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre. Var drottning i två omgångar omkring 1080–1084 samt omkring 1088–1105 Källor: Ahnlund, Nils i Historisk tidskrift 1945 s. 338 Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997) https://sv.wikipedia.org/wiki/Helena_av_Sverige Helena er nevnt i år 1100. Hun var svensk dronning, gift med Kong Inge 1 d.e. Stenkilson av Sverige. Hun nevnes som kong Inges hustru i den slektsutredning som ble inngitt i 1194 i et brev til paven fra dansk side for å bestride ekteskapshinder mellom den franske kongen Filip II August og en datter til hennes datterdattersønn, kong Valdemar den Store av Danmark. Brevet er forfattet av abbeden Vilhelm av Æbelholt (W. Norvin: Abbed Wilhelms Breve 1933, side 159). Helena og Inge hadde barna: 1. Fyrstinne Christina Ingesdotter. DA??d 18.01.1122. 2. Dronning Margareta Fredkulla Ingesdotter av Sverige. DA??d fA??r 1136. 3. Katarina Ingesdotter. Helena forekommer ogsA?? i en stA??rre genealogi av A??belholt over de danske kongene. Som Inge's hustru omtales hun i en lengde over 1100-talls donatorer til Vreta kloster, kjent gjennom avskrifter fra 1500-tallet. Samme lengde oppgir ogsA?? at en dronning Helena hadde inngA??tt i klosteret og donert jord i RA??by i Slak a til klosteret. Plasseringen av denne notis har imidlertid fA??rt til spekulasjoner om at hun skulle vA??re identisk med en ukjent senere dronning. Derfor henger spA??rsmA??let om Helenas identitet sammen med den "Elena Regina" viss dA??dsdag var 31. desem ber i henhold til "Necrologium Lundense". I henhold til den islandske Hervararsagaen fra 1200-tallet var Blot-Sven bror til Inge den eldres hustru, hun kalles "MA??r" i denne sagaen. Ordet betyr mA??, men er forA??vrig ikke kjent som kvinnenavn. Det har derfor blitt antatt at h un var identisk med Helena, dvs. at Helena var sA??ster til Blot-Sven og dermed i slekt med den foregA??ende kongeslekten. 1500-tallshistorikeren Johannes Magnus, som forvekslet Inge den yngre og Inge den eldre, gjorde Helena til Inge den yngres dronning. Dette har fA??rt til at hennes navn forekommer pA?? det gravmonument over Inge den yngre som Johan II I lot oppfA??re i Vreta klosters kirke. Helena dA??de i begynnelsen av 1100-talet.1) 1). Svenskt Biografiskt Lexikon 1969-71, Band 18, side 555-556. Den svenske Nationalencyklopedin Barn 1. Margaret Fridkulla Ingesdottir, f. Om 1074, Sverige 2. Ragnvald Ingesson of Sweden, f. Om 1076 3. Katarina Ingesdottir, f. Om 1105, Uppsala, Sverige 4. Kristina Ingesdottir of Sweden, f. Om 1080, Uppsala, Sverige , d. 18 Jan 1122 Familj med Inge d ä >> Stenkilsson (1055 - 1110) Barn: Katarina >> Ingesdotter (1100 - 1170) Margareta Fredkulla (Ingesdotter) (- 1135) Ragnvald Ingesson (Knaphövde) (- 1126) Kristina Ingesdotter (- 1122) -------------------------------------------------------------------------------- Noteringar Sankta Helena av Skövde (Elin) Källa: Gustaf Elgenstierna - Den introducerade adelns ättartavlor. Elin av Skövde eller Helena av Skövde, en högättad kvinna, som levde på 1100-talet, och betraktas som Västergötlands helgon. Hon avbildas med änkedok, svärd och bok. Helgonet pryder Skövde kommunvapen. Legenden om Elin, som även går under namnet Helena, skrevs ned i början av 1300-talet av Skarabiskopen Brynolf Algotsson. Den finns i fornsvensk och latinsk version. Enligt legenden blev Elin tidigt änka. I sitt äktenskap hade hon många barn. Efter makens död levde hon ett fromt liv på sin gård i Våmb och skänkte rikliga gåvor till kyrkan i Skövde. Hon hade en syster som blev utsatt för hustrumisshandel och kvinnovåld av sin make. Detta hade till följd att mannen, Elins måg, dräptes av sitt eget folk. Mannens fränder skyllde det inträffade på Elin och tog därför blodshämnd. Elin dräptes av mågens fränder när hon var på väg till en kyrkoinvigning i Götene. Strax före sin död, hade Elin gjort en pilgrimsvandring till den Heliga Graven i Jerusalem. Elin begravdes i Skövde kyrka och efter en tid började det inträffa under vid hennes grav. Enligt legenden ska påven Alexander III pådriven av Sveriges förste ärkebiskop, Stefan av Alvastra, ha helgonförklarat henne omkring 1164 och Elin firas idag den 30:e eller den 31 juli. Enligt traditionen blev Elin ihjälslagen den 1 augusti, men den dagen kunde hon inte firas, eftersom dagen redan var upptagen av Petrus, vars fängslande ihågkoms detta datum. Därför har firandet av Sankta Elin av Skövde förlagts till 30 juli i vissa stift och 31 juli i andra stift. Utanför Norden var Sankta Elin inte känd. I Danmark ärades hon mycket, och hennes namn är där särskilt knutet till Helenekilde vid Tisvilde Strand på Själland. Från medeltiden finns 38 verk, föreställande Sankta Elin, bevarade och i de skriftliga källorna nämns hon två gånger på 1400-talet. Vid Källegården på P 4: s område i Skövde, strax söder om stadskärnan, finns Sankta Elins källa. Över källan, vilken på befallning av ärkebiskop Abraham Angermannus 1596 igenfylldes, men sedan åter bröt fram i dagen, fanns förr ett kapell, vars sista lämningar nedrevs 1759 och användes till återuppbyggande av Skövde kyrka samma år. Enligt traditionen så sprang källan upp då Elins lik fördes via den vägen till kyrkan i Skövde. Källebäcken är idag iordningsställd med en rest sten såsom åminnelse åt stadens helgon. En annan Elinskälla finns nära Götene kyrka och flera andra platser i Skaraborg är tillägnade hennes namn, bland annat i Varv och Österplana på Kinnekulle. fr Wikipedia Children 1. Christina Princess of Sweden Born: ABT 1075 - of, Uppsala, Uppsala, Sweden Marr: 1095 - Mstislav I Grand Prince of Kiev Died: 18 Jan 1122 - 2. Margarete (Frithkulla) Princess of Sweden Born: ABT 1078 - , , , Sweden Marr: 1101 - Magnus III Olafson King of Norway (other spouses) Died: BEF 4 Nov 1130 - 3. Katarina Princess of Sweden Born: ABT 1081 - , Uppsala, Uppsala, Sweden Marr: - Bjorn "Jernside" Haraldsson Died: - 4. Ragnvald Prince of Sweden Born: ABT 1087 - Died: - Helena (wife of Inge the Elder) From Wikipedia, the free encyclopedia Queen Helena or Elin, also known as Maer, Mär or Mö (Old Norse for Maiden) (born in the 11th-century – Floruit 1105), was a Swedish queen consort, spouse of King Inge the Elder and the sister of King Blot-Sweyn of Sweden. Biography The background of Queen Helena is unconfirmed. She is believed to have been from Östergötland. Helena is said to have been of the old Swedish royal family, a sideline of the House of Yngling[1], and the sister of Blot-Sweyn. King Inge, who was King of Sweden and parts of Sweden several times, is famous for being the King who defeated the pagans in the religious wars who took place in Sweden between 1022 and 1088 and abolished freedom of religion, requiring everyone to profess the Christian faith. His greatest opponent in this fight was the Pagan King Blot-Sweyn. King Inge was said to have married Blot-Sweyn's sister Maer, or Mö; in Icelandic sources, she is referred to as Mär[2] and officially, she is referred to as Helena. It is also sometimes suggested that she was of Greek or Russian origin, but this is unconfirmed and unlikely. The marriage is well pointed out in history as the wedding between Inge and the sister of Blot-Sweyn, and Sweyn is always referred to as the brother-in-law of Inge* [3]. Because of this it is therefore sometimes believed that Inge was married two times. However, "Maer" is not an actual name, it is simply an old Nordic word for "Maiden"; the other spellig of the name, "Mö", is still well known as an old-fashioned word for "Maiden" or "Virgin". "Helena" is the usual Latin spelling of the Swedish name Elin. This can be assumed to be the same person; the maiden Elin, to Christian foreigners spelled as Helena in Latin, sister to the Pagan King Blot-Sweyn. The genealogy of the old Viking families is very hard to follow, in spite of the many songs which describe them, but as sister of Blot-Sweyn, she may have been a daughter of Prince Ingvar Vittfarne of Sweden, son of King Emund the Old of Sweden, and the cousin of her spouse. The marriage was likely arranged for political reasons to unite the Pagan and Christian fractions. A runestone raised by a man by the name Sigtorn to the honour of his daughter Mö and his son Sven is suggested to have been raised by the father of Queen Helena and her brother Blot-Sweyn. Helena's full name would in that case have been Helena Sigtornsdotter. Not many things are confirmed about queen Helena, but she was most likely a Pagan like her brother at the time of her marriage and convinced, willingly or by force, to submit to the Christian faith and convert. She may have received the name Helena by her christening, as her daughters were also given names from Christian Europe: Christina, Margaret and Catherine. It is not known which side she favoured between the Pagans and Christians. In 1087-88, she witnessed the war between her Christian spouse and her Pagan brother and saw the former triumph. Perhaps she mourned the death of ther brother and Paganism in 1087–1088, but to the end of her life she was, or gave the impression to be a Christian; after the defeat of the pagans, she founded Sweden's first known nunnery, the Benedictine Vreta Abbey in Östergötland, jointly with her spouse some time between 1090[4] and 1100. She donated twenty estates in Östergötland to the convent upon its foundation[5], estates believed to have been the queen's, possibly as a dowry, or as an inheritance after her brother Sweyn. After the death of her spouse in c. 1105, Queen Dowager Helena enterred the Vreta Abbey as a nun. [edit]Confusion with Helena of Skövde Queen Helena or Elin has long been confused in history with Saint Helena of Skövde (d.1135), who lived in Sweden during the same period. This is a misconception which has no support from historians now. [edit]Children Christina, married Grand Duke Mstislav I of Kiev,[6] and ancestress of several Kievan and Novgorod princes.[citation needed] Ragnvald, who died before his father and who was father of Ingrid, who first was married to the Danish prince Eric Skatelar, and later to the Norwegian king Harald Gille.[6] She was the mother of pretender (and alleged murderer) Magnus Henriksson.[citation needed] Margaret Fredkulla, married (1) Magnus Barefoot, king of Norway, and later king Niels of Denmark;[6] through her second marriage, she was the mother of King Magnus the Strong of Västergötland and claimant of Denmark.[citation needed] Catherine, married a Danish "Son of King", Björn Ironside Haraldsson,[6] with whom she had a daughter Christina Bjornsdatter who married the future Eric IX of Sweden.[citation needed] [edit]References and litterature ^ * Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7. ^ * Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7. ^ Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7. ^ * Sven Rosborn (In Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the historiy of the Nordic countries) (1997) ^ * Sven Rosborn (In Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the historiy of the Nordic countries) (1997) ^ a b c d The article Inge in Nordisk familjebok (1910). [edit]Sources Svensk Uppslagsbok, 1947 års Utgåva.(Swedish dictionary, 1947 edition) (Swedish) Lars O. Lagerqvist (1982) (in (Swedish)). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7. Sven Rosborn (Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the history of the Nordic countries) (1997) Helena (Jag Vissa källor Maer och MO) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till den så kallade Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre. Det finns en gammal förteckning som talar om Att kung Inge och drottning Helena Agde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar Till ett kloster i Vreta som grundades invid kyrkan den nybyggda. Det här var Mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen Att betyda Att Inge kom från Östergötland men troligare var Att det var Helena som kom från landskapet och de 20 Gårdarna ska i så fall ha Kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske Ännu troligare, att det var gårdar de Fått Jag Us med Dråpet av Blot-Sven som antagligen hade synden Att i området. Barn Med Inge den äldre: Kristina, (död 1122), G. m. storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132) Ragnvald, död Troligen före fadern, identifierats män har jag Vissa källor med kung Ragnvald Knaphövde Margareta kallad Fredkulla, g. m. Magnus Barfot av Norge Katarina, g. m. Björn Järnsida av Danmark (död 1134); Deras dotter Kristina blev svensk drottning. Änkedrottning Helena Torildsdotter Hemland: Västergötland Hemort: Född: 1060 Religion: Kristen Släktband: • Änka efter kung Inge Stenkilsson av Sveariket • Dotter till Torild Totilsson och Cecilia • Syster till Drottning Sigrid Torildsdotter av Hunaland och Blot-Sven Torildsson • Mor till Ragnvald Ingesson, Kristina Ingesdotter, Margareta Fredkulla och Katarina Ingesdotter • Svärmor till Furst Mstislav av Novgorod • Svägerska till kung Hallsten Stenkilsson av Sveariket • Svärdotter till kung Stenkil av Sveariket • Snabbare (via gifte) till Kung Filip Hallstensson Yrke: Drottning av Sverige Far: Torild Totilsson (1020 - ) Död: omkring 1100 1) -------------------------------------------------------------------------------- Familj med Inge d.ä Stenkilsson (1055 - 1112) Barn: Margareta Fredskulla (1085 - 1135) Katarina Ingesdotter (1100 - 1170) Kristina Ingesdotter (- 1122) -------------------------------------------------------------------------------- Källor 1) Svenskt Biografiskt lexikon 1969-71 Band 18 s.555-556 Helena av Sverige Från Wikipedia Helena (i vissa källor Maer; Mö) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre. Det finns en gammal förteckning som talar om att kung Inge och drottning Helena ägde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar till ett kloster i Vreta som grundades invid den nybyggda kyrkan. Det här var mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen att betyda att Inge kom från Östergötland men troligare var att det var Helena som kom från landskapet och de 20 gårdarna ska i så fall ha kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske ännu troligare, att det var gårdar de fått i samband med dråpet av Blot-Sven som antagligen hade sin ätt i området. Barn Med Inge den äldre: 1.Kristina Ingesdotter (-1122), gm storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132) 2.Ragnvald, troligen död innan fadern men har i vissa källor identifierats med Ragnvald Knaphövde 3.Margareta Fredkulla gm. Magnus Barfot av Norge 4.Katarina Ingesdotter, gm Björn Järnsida av Danmark (-1134); deras dotter Kristina blev svensk drottning, gm Erik den helige Källor Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997) Helen of Skovde (Elin) (d. c.1160). She was of aristocratic birth from Vastergôtland, was married young and widowed soon afterwards. She then devoted her wealth and work to the cause of religion and the service of the poor. On her return from a pilgrimage to the Holy Land she was killed by the relatives of her son-in-law for supposedly conniving at his death. Her body was buried at Skovde in the church which she had built. On the strength of the miracles claimed there Alexander III authorized her cult as a saint. Like some others who met a violent death in Scandinavia she was venerated as a martyr. Her cult was widespread in medieval Sweden and parts of Denmark such as Tusvilde (Zeeland), which claimed some relics: it is attested by surviving paintings and sculptures. She was regarded as the patron of Vastergôtland and even of all Sweden. Feast: 31 July. Hoppa till: navigering, sök En gravsten från 1600-talet i Vreta klosterkyrka med delvis oriktig text där Helena framställs som hustru till Inge den yngre. Helena (i vissa källor Maer och Mö) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till den så kallade Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre. Det finns en gammal förteckning som talar om att kung Inge och drottning Helena ägde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar till ett kloster i Vreta som grundades invid den nybyggda kyrkan. Det här var mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen att betyda att Inge kom från Östergötland men troligare var att det var Helena som kom från landskapet och de 20 gårdarna ska i så fall ha kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske ännu troligare, att det var gårdar de fått i samband med dråpet av Blot-Sven som antagligen hade sin ätt i området. Helena slutade sina dagar i Vreta kloster och var alltså då sannolikt samma drottning som den maer eller mö som i klostrets annaler inte avsåg ett personnamn utan där hade betydelsen ”nunna”.[1] Äldre teorier om att Helena skulle ha varit samma person som helgonet Elin av Skövde har avfärdats av moderna historiker som osannolika. Barn [redigera] Med Inge den äldre: 1. Kristina, (d. 1122), g. m. storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132) 2. Ragnvald, troligen död före fadern, men har i vissa källor identifierats med kung Ragnvald Knaphövde 3. Margareta kallad Fredkulla, g. m. Magnus Barfot av Norge 4. Katarina, g. m. Björn Järnsida av Danmark (d. 1134); deras dotter Kristina blev svensk drottning. Källor [redigera] 1. ^ Ahnlund, Nils i Historisk tidskrift 1945 s. 338 * Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997) Helena of Sweden (-) Family Links Spouses/Children: Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson Christina Ingesdotter+ Ragnvald Ingesson of Sweden+ Margareta Fredkulla Ingesdotter of Sweden+ Katarina Ingesdotter+ Helena of Sweden 1 2 Marriage: Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson Another name for Helena was Helen. General Notes: Helena var svensk drottning, gift med kong Inge den eldre. Hun nevnes som kong Inges hustru i den slektsutredning som ble inngitt i 1194 i et brev til paven fra dansk side for å bestride ekteskapshinder mellom den franske kongen Filip II August og en datter til hennes datterdattersønn, kong Valdemar den Store av Danmark. Brevet er forfattet av abbeden Vilhelm av Æbelholt (W. Norvin: Abbed Wilhelms Breve 1933, side 159). Helena forekommer også i en større genealogi av Æbelholt over de danske kongene. Som Inge's hustru omtales hun i en lengde over 1100-talls donatorer til Vreta kloster, kjent gjennom avskrifter fra 1500-tallet. Samme lengde oppgir også at en dronning Helena hadde inngått i klosteret og donert jord i Røby i Slaka til klosteret. Plasseringen av denne notis har imidlertid ført til spekulasjoner om at hun skulle være identisk med en ukjent senere dronning. Derfor henger spørsmålet om Helenas identitet sammen med den "Elena Regina" viss dødsdag var 31. desember i henhold til "Necrologium Lundense". I henhold til den islandske Hervararsagaen fra 1200-tallet var Blot-Sven bror til Inge den eldres hustru, hun kalles "Mær" i denne sagaen. Ordet betyr mø, men er forøvrig ikke kjent som kvinnenavn. Det har derfor blitt antatt at hun var identisk med Helena, dvs. at Helena var søster til Blot-Sven og dermed i slekt med den foregående kongeslekten. 1500-tallshistorikeren Johannes Magnus, som forvekslet Inge den yngre og Inge den eldre, gjorde Helena til Inge den yngres dronning. Dette har ført til at hennes navn forekommer på det gravmonument over Inge den yngre som Johan III lot oppføre i Vreta klosters kirke. Helena døde i begynnelsen av 1100-talet. Noted events in her life were: • She was a Queen of Sweden. Helena married Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson, son of Stenkil Ragnvaldsson of Sweden and Maria Anundsdotter. (Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson died in 1112.) Sources -------------------------------------------------------------------------------- 1 Brian C. Tompsett, Directory of Royal Genealogical (Datahttp://www.dcs.hull.ac.uk/public/genealogy/royal/catalog.html Brian Tompsett Department of Computer Science University of Hull Hull, UK, HU6 7RX B.C.Tompsett@dcs.hull.ac.uk). 2 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Svenskt Biografiskt Lexikon 1969-71, Band 18, side 555-556. Den svenske Nationalencyklopedin. Updated 14 June 2008. Contact: Ken Nygaard My Home Page http://sv.wikipedia.org/wiki/Elin_av_Sk%C3%B6vde Little is known of her. She was either Russian or Greek. http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:_P7asYWeefcJ:www.thule.vas.nu/ragnvaldshird/vemarvem_utomlands.html+%22helena+Torildsdotter%22&cd=13&hl=en&ct=clnk Änkedrottning Helena Torildsdotter Hemland: Västergötland Hemort: Född: 1060 Religion: Kristen Spelare: Spelas inte på Landet vaknar Släktband: •Änka efter kung Inge Stenkilsson av Sveariket •Dotter till Torild Totilsson och Cecilia •Syster till drottning Sigrid Torildsdotter av Hunaland och Blot-Sven Torildsson •Mor till Ragnvald Ingesson, Kristina Ingesdotter, Margareta Fredkulla och Katarina Ingesdotter •Svärmor till furst Mstislav av Novgorod •Svägerska till kung Hallsten Stenkilsson av Sveariket •Svärdotter till kung Stenkil av Sveariket •Faster (via gifte) till kung Filip Hallstensson Biskop Hervard Queen Helena or Elin, also known as Maer, Mär or Mö (Old Norse for Maiden) (born in the 11th century – Floruit 1105), was a Swedish queen consort, spouse of King Inge the Elder and the sister of King Blot-Sweyn of Sweden The background of Queen Helena is unconfirmed. She is believed to have been from Östergötland. Helena is said to have been of the old Swedish royal family, a sideline of the House of Yngling,[1] and the sister of Blot-Sweyn. King Inge, who was King of Sweden and parts of Sweden several times, is famous for being the King who defeated the pagans in the religious wars who took place in Sweden between 1022 and 1088 and abolished freedom of religion, requiring everyone to profess the Christian faith. His greatest opponent in this fight was the Pagan King Blot-Sweyn. King Inge was said to have married Blot-Sweyn's sister Maer, or Mö; in Icelandic sources, she is referred to as Mär[1] and officially, she is referred to as Helena. It is also sometimes suggested that she was of Greek or Russian origin, but this is unconfirmed and unlikely. The marriage is well pointed out in history as the wedding between Inge and the sister of Blot-Sweyn, and Sweyn is always referred to as the brother-in-law of Inge*.[2] Because of this it is therefore sometimes believed that Inge was married two times. However, "Maer" is not an actual name, it is simply an old Nordic word for "Maiden"; the other spelling of the name, "Mö", is still well known as an old-fashioned word for "Maiden" or "Virgin". "Helena" is the usual Latin spelling of the Swedish name Elin. This can be assumed to be the same person; the maiden Elin, to Christian foreigners spelled as Helena in Latin, sister to the Pagan King Blot-Sweyn. The genealogy of the old Viking families is very hard to follow, in spite of the many songs which describe them, but as sister of Blot-Sweyn, she may have been a daughter of Prince Ingvar Vittfarne of Sweden, son of King Emund the Old of Sweden, and the cousin of her spouse. The marriage was likely arranged for political reasons to unite the Pagan and Christian fractions. A runestone raised by a man by the name Sigtorn to the honour of his daughter Mö and his son Sven is suggested to have been raised by the father of Queen Helena and her brother Blot-Sweyn. Helena's full name would in that case have been Helena Sigtornsdotter. Not many things are confirmed about queen Helena, but she was most likely a Pagan like her brother at the time of her marriage and convinced, willingly or by force, to submit to the Christian faith and convert. She may have received the name Helena by her christening, as her daughters were also given names from Christian Europe: Christina, Margaret and Catherine. It is not known which side she favoured between the Pagans and Christians. In 1087-88, she witnessed the war between her Christian spouse and her Pagan brother and saw the former triumph. Perhaps she mourned the death of her brother and Paganism in 1087–1088, but to the end of her life she was, or gave the impression to be a Christian; after the defeat of the pagans, she founded Sweden's first known nunnery, the Benedictine Vreta Abbey in Östergötland, jointly with her spouse some time between 1090[3] and 1100. She donated twenty estates in Östergötland to the convent upon its foundation,[3] estates believed to have been the queen's, possibly as a dowry, or as an inheritance after her brother Sweyn. After the death of her spouse in c. 1105, Queen Dowager Helena entered the Vreta Abbey as a nun. Confusion with Helena of Skövde[edit] Queen Helena or Elin has long been confused in history with Saint Helena of Skövde (d.1135), who lived in Sweden during the same period. This is a misconception which has no support from historians now. Hon var syster till Blot-Sven	STENKILSSON, Drottning Helena (I1896)
106	About Ragnar Haraldsson «Rykkil» Ragnar Rykkel (Haraldsson) (Ragnar rykkill) http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Svanhild Øysteinsdotter P.A.Munch: Mother: Åshild Ringsdotter http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Ragnar%20Rykkel%20%28Haraldsson%29 http://nn.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdotter Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen M, #42744 Last Edited=18 Dec 2003 Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen is the son of Harald I, King of Norway and Svanhild (?). Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen gained the title of King Ragnar in Hedemarken and Gundbransdalen. Forrás: http://www.thepeerage.com/p4275.htm#i42744 Om Ragnar Haraldsson «Rykkil» (Norsk) Ragnar Rykkel Haraldsson Konge over Gudbrandsdalen Han var sønn av Harald Hårfagre og Svanhild Hans kone er ukjent, De hadde sønnen Agnar http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Svanhild Øysteinsdotter	HARALDSSON, Kung Ragnar "Rykkil" (I1854)
107	About Ragnfred of Norge, c. 923 Om man följer Heimskringla drog Gunnhild Kongemor och hennes söner med Eirik Blodyx (däribland Ragnfred och Godred) väst över havet, först till Orkneyöarna, efter slaget vid Limfjord cirka 976. (Fra Skanke-slektens historie, G.V.C. Young, 1986) och (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a) Alexander Bugge hävdar att kungarna på Man stammar från Ragnfred Eriksson, och det syns som om en dotter till Ragnfred blev gift med Harald I Svarte av Islay. (Fra Skanke-slektens historie, G.V.C. Young, 1986) Erik Blodyx stupade år 954 i ett slag vid Westmoreland, och därmed är det slut på det nordiska kungariket York, England. Med sin gemål Gunhild som är dotter till Gorm den Gamle efterlämnar han emellertid många söner, och dessa finner en fristad hos sin morbror Harald Blåtand, vilken rentav adopterar den äldste av pojkarna. Från baser i Danmark gör de upprepade raider mot Norge, där de hemsöker Håkon Adalsteinsfostre på hans gård Birkestrond på ön Frei i Nordmöre och slutligen besegrar honom i ett slag på kungsgården Fitjar på ön Stordön utanför Hordaland. Han hinner klyva skallen på en dansk hövding med sitt svärd Kvarnbit innan han själv måste bita i gräset. Erikssönerna - eller Gunhildssönerna, som Snorre har för vana att kalla dem - överumplar och innebränner även Ladejarlen Sigurd på hans gård Skatval, och därmed var också Nordnorge i deras händer. Vidare populära är de inte, ty bönderna dödar snart två av dem i samband med olika övergrepp, men de återstående tre lyckas bryta allt motstånd och gör sig till herrar även i Viken. Tongivande bland bröderna är tydligtvis den äldste, som heter Harald med tillnamnet Gråfell. (En nordisk kronologi, 64-65, Alf Henrikson) Bar Källor 1) Fra Skanke-slektens historie, G.V.C. Young 2) Ända från Vendelkråka, Alf Henrikson http://www.espell.se/saga/pb71ab6d3.html --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ragnfr%F8d%20Eiriksson Ragnfrød Eiriksson (Ragnfröður Eiríksson) ca ?-967, PAM ( = Ragnfred Eirikson) In English: Ragnfrod Eirikson Ragnvald Eiriksson - ca ?-934, PAM http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&person=Ragnvald%20Eiriksson Father:: Eirik Blodøks (Haraldsson) Mother: Gunnhild Ossursdotter Döpt: 954 Jomsborg, Jelling, Jylland, Danmark Medkung i Norge och i York, Northumberland, England.	EIRIKSSON, Kung Ragnfred (I1868)
108	About Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir Ragnhild Eiriksdotter (2) (Ragnhildur Eiríksdóttir) (In English: Ragnhild daughter of Eirik) B.Brox: DONT MIX WITH HER GRANDMOTHER! Ragnhild Erikdotter was the daughter of Eric Bloodaxe and his wife, Gunnhild Ragnhild Eriksdotter (– c. 984) was the daughter of Eric Bloodaxe and his wife, Gunnhild. According to the Orkneyinga Saga, she was an ambitious and scheming woman who sought power through the men of the family of Thorfinn Torf-Einarsson, who was Earl of Orkney. The period after Thorfinn's death was one of dynastic strife. Thorfinn had five sons: (Arnfinn, Havard, Hlodvir, Ljot, Skuli) and at least two daughters, each of whom had a son called Einar. In Orkneyinga Saga it is stated that Ragnhild Eriksdotter first married Arnfinn Thorfinnsson, eldest son of Thorfinn. Her husband was subsequently murdered at Murkle in Caithness sometime around 979. Her next husband was Arnfinn's brother, Havard Thorfinnsson who may have been involved in his brother's murder. Havard became Earl of Orkney and promptly married his brother's widow. Next Ragnhild convinced Thorfinn grandson, Einar Klining, to kill Havard for which she would marry him and make him Earl. Havard was killed at Stenness on Orkney, though the date is uncertain. Before Einar Klining could marry her, Ragnhild had promised Einar Hardkiopt, another grandson of Thorfinn, the same thing, if he would kill Einar Klining. This he did, but then Ragnhild took Havard's younger brother Liot Thorfinnsson as her husband. After Liot went on to defend Orkney and claim the Earldom, he died of his wounds from the battle of Skidmoor in Caithness. No more is heard of Ragnhild after that event. Hlodvir Thorfinnsson then became Earl of Orkney. In time, he was succeeded by his son, Sigurd the Stout. Source: Wikipedia by Janet Milburn 10/17/18 __________________________________ http://en.wikipedia.org/wiki/Ragnhild_Eiriksdotter http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ragnhild%20Eiriksdotter%20%282%29&list=&vis= http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#RagnhildEriksddied928 NB: Må ikke forveksles med sin bestemor, en av Harald Hårfagres hustruer: Ragnhild «Den mektige» Eiriksdatter. RAGNHILD Eriksdatter ). Snorre names (in order) "Gamle the oldest, then Guthorm, Harald, Ragnfrod, Ragnhild, Erling, Gudrod and Sigurd Sleva" as the children of King Eirik & his wife[156]. Orkneyinga Saga records that Gunnhild, widow of ex-King Eirik of Norway, arranged the marriage of their daughter Ragnhild to “Earl Thorfinn Skull-Splitter” before she and her sons left Orkney[157], which can probably be dated to [955] or soon after. Snorre records the marriage of "King Eirik's daughter, Ragnhild" and "Arnfin, a son of Thorfin Hausakljufer" at the time the king's sons left Orkney[158]. Orkneyinga Saga records that “Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”, but that she plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “Ljot the brother of Arnfinn and Havard”[159]. m firstly ([954/55]) ARNFINN Torfinnsson, son of THORFINN I "Hausakliffer/Skullcleaver" Jarl of Orkney & his wife Grelad of Caithness (-murdered). He succeeded his father in [976] as Jarl of Orkney [and Caithness]. He was murdered on the orders of his wife. m secondly HAVARD Torfinnsson "Season-prosperous" Jarl of Orkney, son of THORFINN I "Hausakliffer/Skullcleaver" Jarl of Orkney & his wife Grelad of Caithness (-murdered, bur Stennis, Hrossey). He was murdered on the orders of his wife. m thirdly LJOT Torfinnsson Jarl of Orkney, son of THORFINN I "Hausakliffer/Skullcleaver" Jarl of Orkney & his wife Grelad of Caithness (-killed in battle). ___________ EINAR m ---. The name of Einar´s wife is not known. Einar [& his wife] had [three] children: 1. ARNKEL (-killed Stainmore, Westmoreland 954). 2. ERLEND (-killed Stainmore, Westmoreland 954). 3. THORFINN "Hausakliffer/Skullcleaver" ([910/20]-[soon after 977], bur Hoxa, North Ronaldsway). m ([941]) GRELAD of Caithness, daughter of DUNGAD [Duncan] Mormaer of Caithness & his wife Groa. Thorfinn & [his wife] had [seven] children: (Cawley's Medlands) a) daughter . If the reports of the plots involving her son are correct, she was probably older than her brothers. m ---. One child:] (Cawley's Medlands) i) EINAR "Klining/Buttered-Bread" (-murdered). Orkneyinga Saga records that “ Ragnhild Eirik´s daughter” plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread[825].] (Cawley's Medlands) b) daughter. If the reports of the plots involving her son are correct, she was probably older than her brothers. m ---. One child:] (Cawley's Medlands) i) EINAR "Hardchaft/Hard-Jaw" (-murdered). Orkneyinga Saga records that “ Ragnhild Eirik´s daughter” plotted her second husband´s death with his “nephew… Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “ Ljot the brother of Arnfinn and Havard” who “had Einar Hard-Mouth put to death”[826].] (Cawley's Medlands) c) ARNFINN Torfinnsson (-murdered Murkle, Caithness ----). Orkneyinga Saga names (in order) “Arnfinn…Havard the Fecund…Hlodvir…Ljot…Skuli” as the five sons of Thorfinn[827]. Snorre names "the Earls Hlodver, Arnfid, Ljot and Skule, the sons of Thorfin Hausakljufer" as rulers in Orkney when Queen Gunhild [mother of Ragnhild] and her sons returned to Orkney[828]. In a later saga, Snorre names (in order) "Arnfin, Havard, Hlodver, Liot and Skule" as sons of Thorfin "Hausakljufer"[829]. He succeeded his father in [976] as Jarl of Orkney [and Caithness]. Orkneyinga Saga records that “ Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”[830]. m ([954/55]) as her first husband, RAGNHILD Eiriksdatter, daughter of ERIK I "Blodøks/Blood-axe" King of Norway & his wife Queen Gunhild Gormsdatter. Orkneyinga Saga records that Gunnhild, widow of ex-King Eirik of Norway, arranged the marriage of their daughter Ragnhild to “Earl Thorfinn Skull-Splitter” before she and her sons left Orkney[831], which can probably be dated to [955] or soon after. Snorre records the marriage of "King Eirik's daughter, Ragnhild" and "Arnfin, a son of Thorfin Hausakljufer" at the time the ex-king's sons left Orkney[832]. She married secondly her brother-in-law, Havard Jarl of Orkney. Orkneyinga Saga records that “Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”, but that she plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “Ljot the brother of Arnfinn and Havard”[833]. She married thirdly her brother-in-law, Ljot Jarl of Orkney.] (Cawley's Medlands) d) HAVARD Torfinnsson "Season-prosperous" (-murdered, bur Stennis, Hrossey). Orkneyinga Saga names (in order) “Arnfinn…Havard the Fecund…Hlodvir…Ljot…Skuli” as the five sons of Thorfinn[834]. Snorre names "the Earls Hlodver, Arnfid, Ljot and Skule, the sons of Thorfin Hausakljufer" as rulers in Orkney when Queen Gunhild and her sons returned to Orkney[835]. In a later saga, Snorre names (in order) "Arnfin, Havard, Hlodver, Liot and Skule" as sons of Thorfin "Hausakljufer"[836]. He succeeded his brother as Jarl of Orkney. Orkneyinga Saga records that Havard was killed by his “nephew…Einar Buttered-Bread” at “Stenness on Mainland”[837]. m as her second husband, RAGNHILD Eiriksdatter, widow of ARNFINN Torfinnsson Jarl of Orkney, daughter of ERIK I "Blodøks/Blood-axe" King of Norway & his wife Gunhild Gormsdatter. Orkneyinga Saga records that “Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”, but that she plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “Ljot the brother of Arnfinn and Havard”[838]. She married thirdly her brother-in-law, Ljot Jarl of Orkney.] (Cawley's Medlands) e) LJOT Torfinnsson (-killed in battle). Orkneyinga Saga names (in order) “Arnfinn…Havard the Fecund…Hlodvir…Ljot…Skuli” as the five sons of Thorfinn[839]. Snorre names "the Earls Hlodver, Arnfid, Ljot and Skule, the sons of Thorfin Hausakljufer" as rulers in Orkney when Queen Gunhild and her sons returned to Orkney[840]. In a later saga, Snorre names (in order) "Arnfin, Havard, Hlodver, Liot and Skule" as sons of Thorfin "Hausakljufer"[841]. He succeeded his brother as Jarl of Orkney. Orkneyinga Saga records that, after the death of “Skuli, Ljot´s brother” whose invasion of Orkney was repelled, “Earl Ljot took over in Caithness” and defeated “Earl Macbeth [who] came north from Scotland with a large army…at Skitten in Caithness” but died from his wounds after returning to Orkney[842]. It is assumed that “Earl Macbeth” was not the future Scottish King Macbeth, who was Mormaer of Moray in the early 1030s, but an earlier earl of the same name who has not yet been identified in other primary sources. Otherwise the chronology of Orkneyinga Saga must be even more shaky than appears, and the family relationships of the Jarls of Orkney as described therein even less likely to be correct. m as her third husband, RAGNHILD Eiriksdatter, widow firstly of ARNFINN Torfinnsson Jarl of Orkney and secondly of HAVARD Torfinnsson Jarl of Orkney, daughter of ERIK I "Blodøks/Blood-axe" King of Norway & his wife Gunhild Gormsdatter. Orkneyinga Saga records that “Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”, but that she plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “Ljot the brother of Arnfinn and Havard”[843].] (Cawley's Medlands) f) HLODVIR Torfinnsson ([945/50]-[988], bur Hofn, Caithness). Orkneyinga Saga names (in order) “Arnfinn…Havard the Fecund…Hlodvir…Ljot…Skuli” as the five sons of Thorfinn[844]. Snorre names "the Earls Hlodver, Arnfid, Ljot and Skule, the sons of Thorfin Hausakljufer" as rulers in Orkney when Queen Gunhild and her sons returned to Orkney[845]. In a later saga, Snorre names (in order) "Arnfin, Havard, Hlodver, Liot and Skule" as sons of Thorfin "Hausakljufer"[846]. Orkneyinga Saga records that “after Ljot´s death, Hlodvir took charge of the earldom”, presumably indicating Ljot´s brother but this is not explicitly stated in the text, recording that “he died in his bed” and was buried “in a burial mound at Ham in Caithness”[847]. m EITHNE, g) SKULI Torfinnsson (-killed in battle). ------------------------------ Ragnhild ble gift tre ganger, med brødrene Håvard, Ljotn og Arnfinn Torfinnsson, sønner av Thorfinn I Rollo (Brico) "Hausakliffer" Einarsson og Grelod Duncansdatter. Arnfinn's wife, Ragnhild Eiriksdatter, had Thorfinn I "Hausakljufer" Einarsson, Earl of Orkney killed, then married Havard. Ragnhild later convinced Havard's nephew, Einar Buttered-Bread, to kill Havard in return for her hand in marriage. This made Einar very unpopular, so Ragnhild would have nothing to do with him. She sent for another of Havard's nephews, Einar Hard-Mouth, whom she talked into killing Einar Buttered-Bread. She abandoned Einar Hard-Mouth and married Havard's brother, Ljot. Einar tried to take the islands by force, but the people preferred the sons of Thorfinn Skull-Splitter. Earl Ljot later had Einar put to death. Skuli was killed in battle trying to take Orkney from Ljot. Ljot died from a wound he got in a battle (which he won) with Earl (later King) Macbeth of Scotland, who had supported Skuli and was embarrassed by the defeat. Blodig arv : roman av Ragnhild Magerøy http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3198194 http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ragnhild%20Eiriksdotter%20%282%29 http://www.mathematical.com/lochaberkenneth960.html	EIRIKSDATTER, Prinsessa Ragnhild "the wicked" (I1865)
109	About Ragnhild «The Mighty» Eiriksdotter B.Brox: Sorry, new profile, - this time locked after someone merged the original into Snøfrid Svåsedotter. Don't mix with her granddaughter, Ragnhild "The Wicked" Eiriksdotter! http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&person=Ragnhild%20Eiriksdotter%20%281%29 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_Eriksdatter/utdypning --- From Harald Hårfagres saga: http://lind.no/nor/splitt.asp?lang=&emne=&person=&list=&vis=s_be_harald_harfagre Among them he had one wife, who was called Ragnhild the Mighty, a daughter of King Eirik, from Jutland; and by her he had a son, Eirik Blood-axe. ... It is told that King Harald put away nine wives when he married Ragnhild the Mighty. So says Hornklofe: -- "Harald, of noblest race the head, A Danish wife took to his bed; And out of doors nine wives he thrust, -- The mothers of the princes first. Who 'mong Holmrygians hold command, And those who rule in Hordaland. And then he packed from out the place The children born of Holge's race." ... Queen Ragnhild the Mighty lived three years after she came to Norway; and, after her death, her son and King Harald's was taken to the herse Thorer Hroaldson, and Eirik was fostered by him. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk ei kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. ... Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, gav han slipp på ni av konene sine; det nevner Hornklove: Han vrakte holmryger og hordemøyer, alle fra Hedmark og alle av håløygætt; kongen den ættstore tok kone fra Danmark. ... Dronning Ragnhild levde i tre år etter at hun kom til Norge; etter hennes død kom Eirik, hennes og kong Haralds sønn til oppfostring hos Tore Roaldsson herse i Fjordane, og der vokste han opp. Don't mix with her granddaughter, Ragnhild "The Wicked" Eiriksdotter! http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&person=Ragnhild%20Eiriksdotter%20%281%29 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ragnhild_Eriksdatter/utdypning --- From Harald Hårfagres saga: http://lind.no/nor/splitt.asp?lang=&emne=&person=&list=&vis=s_be_harald_harfagre Among them he had one wife, who was called Ragnhild the Mighty, a daughter of King Eirik, from Jutland; and by her he had a son, Eirik Blood-axe. ... It is told that King Harald put away nine wives when he married Ragnhild the Mighty. So says Hornklofe: -- "Harald, of noblest race the head, A Danish wife took to his bed; And out of doors nine wives he thrust, -- The mothers of the princes first. Who 'mong Holmrygians hold command, And those who rule in Hordaland. And then he packed from out the place The children born of Holge's race." ... Queen Ragnhild the Mighty lived three years after she came to Norway; and, after her death, her son and King Harald's was taken to the herse Thorer Hroaldson, and Eirik was fostered by him. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk ei kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. ... Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, gav han slipp på ni av konene sine; det nevner Hornklove: Han vrakte holmryger og hordemøyer, alle fra Hedmark og alle av håløygætt; kongen den ættstore tok kone fra Danmark. ... Dronning Ragnhild levde i tre år etter at hun kom til Norge; etter hennes død kom Eirik, hennes og kong Haralds sønn til oppfostring hos Tore Roaldsson herse i Fjordane, og der vokste han opp. Ragnhild Eriksdotter, "den mäktiga", född omkring 870, död 897, var drottning av Norge och gift med kung Harald Hårfager. Mor till Erik Blodyx. Inte mycket är känt om Ragnhild. Enligt Snorre kallades hon "Ragnhild den mäktiga" och dog tre år efter att sonen Erik fötts. Hon var dotter till kung Erik på Jylland. Någon sådan kung är inte känd från andra källor. De äldre norska sagorna nämner inte Ragnhild. Moderna historiker har valt att trots detta lita på Snorre emedan han hade tillgång till äldre källmaterial i form av skaldedikter från Harald Hårfagers tid. Drottning i Norge.	EIRIKSDATTER, Drottning Ragnhild "den mäktiga" (I1858)
110	About Ragnhild Haraldsdotter Please don't merge this profile with Halvdan "the black"'s supposedly other wife Ragnhild Sigurdsdotter, and don't merge their sons "Harald Halvdansson" together. Ragnhild Haraldsdotter's son is the one that was called Harald Finehair/Hårfagre Halvdansson (according to the view of modern historians). To learn more about this see the bio under her son Harald Hårfager Halfdansson profile. Om Ragnhild Haraldsdotter (Norsk) For mer informasjon om henne og hennes sønn se biografien til Harald Hårfager Halfdansson. Fra Heimskringla: Halvdan Svartes saga Halvdan Svarte fikk ei kone som het Ragnhild, hun var datter til Harald Gullskjegg, som var konge i Sogn. De fikk en sønn, og kong Harald gav ham sitt eget navn ; denne gutten vokste opp i Sogn hos morfaren kong Harald. Harald var blitt gammel og skral og dertil sønneløs, og så gav han riket til dattersønnen Harald og lot ham ta til konge. Litt seinere døde Harald Gullskjegg. Samme vinter døde datter hans, Ragnhild også. Våren etter ble kong Harald den unge sjuk og døde i Sogn ; han var da ti år gammel. Straks Halvdan Svarte fikk vite om sønnens død, tok han av sted med stort følge og reiste nord til Sogn, der tok de godt imot ham. Han krevde rike og arv etter sin sønn, og det var ingen motstand; han la under seg riket der.	HARALDSDATTER, Ragnhild (I1819)
111	About Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine Ragnvald Rettilbeine (Haraldsson) (Rögnvaldur réttilbeini) http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Ragnvald%20Rettilbeine%20%28Haraldsson%29	RETTILBEINE HARALDSSON, Kung Ragnvald "Straightleg" (I1857)
112	About Ring (Hringur) Haraldsson Ring Haraldsson (Hringur Haraldsson) http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ring%20Haraldsson FATHER: Harald Hårfagre (Halvdansson) MOTHER: Åshild Ringsdotter CHILDREN: Dag Ringsson	HARALDSSON, Kung Ring (I1842)
113	About Robert Corbet, lord of Alcester ROBERT [I] Corbet From Medlands: http://fmg.ac/Projects/MedLands/ENGLISHNOBILITYMEDIEVAL3.htm#SibylCorbetdiedafter1157 (-after 1124). Domesday Book records that "Robert Fitz Corbet" held the manors of Woodcote, parish of Shrewsbury St Chad, and Longden, both in Shropshire[1815]. Henry I King of England granted the manor of Alcester, Warwickshire to Robert Corbet[1816]. "Rogerius filius Corbet, Robertus frater eius" subscribed the charter dated to [May 1121] under which Henry I King of England confirmed Shrewsbury abbey[1817]. A manuscript reciting the foundation of Shrewsbury abbey records donations including by "Robertus Corbeth" of “villam…Lochetonam”, with the consent of "filius eius Robertus"[1818]. "…Robto Corbet…" witnessed the charter dated to [1119/24] under which "David comes filii Malcolmi regis Scotorum" founded the monastery of Kelso[1819]. "…Robertus Corbet…" witnessed the charter, dated to the reign of Alexander I King of Scotland, under which "David predicti regis Scotie germanum…Cumbrensis regionis princeps" listed the lands of the church of Glasgow[1820]. "…Rob Corbet…" witnessed the undated charter under which David I King of Scotland donated property to "ecclesie sci Johis de castro de Rokesburg"[1821]. m [firstly] ---. The name of Robert´s [first] wife is not known. m [secondly] ---. The name of Robert´s [second] wife is not known. The fact of this second marriage is suggested by the difference in age between his two daughters, as explained below. Robert & his [first] wife had one child: a) SIBYL Corbet ([1090/95]-after 1157). The Complete Peerage deduces her parentage, relationship with King Henry, and her marriage from a charter, dated to [1163/75], of her son "Reginaldus, Henrici Regis filius, comes Cornubiæ" by which he granted property to "Willielmo de Boterell, filio Aliziæ Corbet, materteræ meæ" which he had granted to "Willielmo de Boterells in Cornubia, patri…predicti Willielmi" on his marriage, witnessed by "Nicholao filio meo…Herberto filio Herberti, Baldwino et Ricardo nepotibus meis, Willelmo de Vernun, Willielmo fratre meo…Hugone de Dunstanvill…"[1822]. The [1125/35] birth date range estimated for her son Herbert, born from this marriage, suggests that she married after her relationship with the king. Lady of Alcester and Pontesbury. The Pipe Roll of 1157 records a payment to "the mother of Earl Reginald" from an estate at Mienes, Sussex[1823]. Mistress ([1110/15]) of HENRY I King of England, son of WILLIAM I "the Conqueror" King of England & his wife Mathilde de Flandre (Selby, Yorkshire Sep 1068-Château de Lyon-la-Forêt, near Rouen 1 Dec 1135, bur Reading Abbey, Berkshire). m ([1115/25]) HERBERT FitzHerbert, son of HERBERT FitzHenry & his first wife Emma de Blois (-before 1165). Robert & his [second] wife had two children: b) ROBERT [II] Corbet (-after Jul 1141). "…Roberto Corbet…" is named as present at a second donation by “Mylo constabularius de Gloucestria” to Lanthony abbey, undated but following an earlier donation dated 1137[1824]. It is not known with certainty that this Robert Corbet was the son of the earlier Robert Corbet. However, the latter would have been very old at the time if the charter refers to him. A manuscript reciting the foundation of Shrewsbury abbey records donations including by "Robertus Corbeth" of “villam…Lochetonam”, with the consent of "filius eius Robertus"[1825]. "…Rob Corbet…" witnessed the charter dated [Jul 1141/Dec 1142] under which Empress Matilda permitted "Milon com Heref" to hold the castle and honour of Abergavenny, from "Bri fil com et Matild de Walengeford uxor sue"[1826]. The absence of any later reference either to Robert [II] or to any possible children suggests that he died childless, maybe before he married, which in turn would suggest that he may have been born from his father´s supposed second marriage. Another possibility is that he settled in Scotland, where Walter Corbet and his descendants are recorded from the end of the 12th century (see the document UNTITLED SCOTTISH NOBILITY). c) ALICE Corbet ([1115/20]-). Eyton states that "Alice, daughter and eventual co-heir of Robert fitz Corbet married William Botterell of Cornwall", adding that the marriage must be dated to after 1140 as on her marriage her nephew Renaud Earl of Cornwall gave her property at "Cracunton and Bidun", both in Cornwall, which he assesses would only have been his after his installation as earl in that year[1827]. Renaud Earl of Cornwall issued a charter for William de Boterel which names his mother "matertere mee Aliz Corbet"[1828]. However, if this is correct, it is extremely unlikely that Alice could have been born from the same marriage of her father as her sister Sibyl. m (1140 or after) WILLIAM Boterel [I], son of --- (-[1165/75]). Military fee certifications in the Red Book of the Exchequer, in 1166, record that "Willelmus de Boterellis" held one knight´s fee from the bishop of Exeter in Devon and twelve knights´ fees from "comitis Reginaldi" in Cornwall[1829]. ~~~~~~~~~~~~~~ Robert Corbet, Lord of Alcester, was of Longden in Shropshire, and of Alcester in Warwickshire. He was a Domesday tenant of Earl Roger in Shropshire in 1084. See "My Lines" ( http://homepages.rootsweb.ancestry.com/~cousin/html/p63.htm#i8067 ) from Compiler: R. B. Stewart, Evans, GA ( http://homepages.rootsweb.ancestry.com/~cousin/html/index.htm ) Corbet, of Alcester at Warwickshire Robert Corbet, Lord of Alcester was of Longden at Shropshire, England.2 He was fourth son of Corbet.3,4 He was of Alcester at Warwickshire, England.2 He was born circa 1060?. He was the son of Corbet de Normandie.1 Robert Corbet, Lord of Alcester was a Domesday tenant of Earl Roger in Shropshire in 1084.1 Caux Castle was built by Roger fitz Corbet (1050–1134) a domesday founder for his family, and is named for his homeland in Pays de Caux, Normandy, France, and was the seat of their Marcher Lordships granted under Roger de Montgomery (Roger de Montgomeri), Earl of Shrewsbury (Shropshire) and King William the Conqueror. The early outer earthworks of the site are probably an Iron Age hillfort, while the later motte-and-bailey is of Norman construction. Roger le Corbet (or Fitz Corbet) was granted several manors in Shropshire in 1069 by William the Conqueror as the Barony of Caus for his role in the Norman conquest and invasion of England. They were named after his Normandy estate in the Pays de Caux. The Corbets owed fealty to Roger de Montgomery, Earl of Shrewsbury to help control Welsh Marches with absolute control over their demesne. Caus Castle was built by Roger le Corbet in the late 11th century as a high motte with a very small summit on which stood a tower and a strongly defended inner bailey. The castle was sufficiently important that the Crown took an interest in its maintenance. Henry II of England had it garrisoned in 1165. In 1198 Roger Corbet re-built the tower, keep and curtain wall in stone. During the late 12th century a town or borough was founded in the large outer Bailey. A royal grant of 50 marks was made in 1263 towards further building work, when D-shape towers were added to the curtain wall. On the death of Beatrice Corbet in 1347 Caus passed to the Earl of Stafford. Caus was garrisoned by the Seneschal Griffith ap Ieuan ap Madoc ap Gwenwys against the rebellion of Owain Glynd?r in the 15th century, but following calls from Welsh graduates in law and students in the University of Oxford he changed sides and supported Glynd?r. As a result his family lands and role at Caus Castle were forfeited in 1404, only to be restored by Henry V of England in 1419 after his sons Ieuan ap Griffith and Sir Gruffudd Vychan captured John Oldcastle for Lord Charlton of Powys. On 10 Aug. 1443, at Caus Castle Sir Gruffudd Vychan pierced with a lance the heart of his master, Sir Christopher Talbot (1419–1443), son of John Talbot, 1st Earl of Shrewsbury, and the champion tilter of England. He was outlawed, a reward of 500 marks (£166 6s 8d) offered for his capture, and his lands were passed to John Sutton, 1st Baron Dudley, as the death of the young knight was not regarded as an accident. The Earl of Stafford rarely used the castle in the 15th and 16th centuries so that it decayed, and was finally deserted after it was destroyed in 1645. Grazebrook's chart on page 133 indicates a older brother for Rogerus Corbet: "Robertus cognominatus Corbet flouit tempore Will's Conq. vt apparet in Registro abbathæ de Salop a? 1187 (witnessed the charter of Henry I. to the Abbey of Shrewsbury 1121; held fifteen manors in Salop (county Shropshire). Arms: Or, a raven sable, a label of two points azure (Grazebrook, 1623 Visit, p. 133). This Robert Corbet had sons and a daughter: Robertus Corbet de Alcester in comn. Warr; Henricus ==Sibilla ==Henricus 1 Rex Anglae; and Alicia vx. Willelmi Botreaux. Three chart pages of descendants in Shropshire. This chart has three generations on page 133, continued pages 134 to 138. Grazebrook states Robert FitzCorbet held 15 manors. In Hinde's Domesday, I found 12 in Shropshire alloted by Earl Roger Montgomery. Hinde's had about 31 for his brother Roger. Roger Corbet, however, held four or five jointly with Earl Roger Montgomery. Robert and Roger Corbet were in seizen together in Rorrington and The Marsh. Robert had Picot with him in Brompton, and an Ertein (pre-conquest holder) sharing Middleton. Brompton [Brantune] in Berrington; Choulton [Cautune]; Longdon [Langedune]; Marrington [Mentune]; Middleton [Mildetune] in Chirbury, Robert FitzCorbet and Ertein; Priest Weston [Westune]; Ratlinghope [Roetelingehope]; Rorrington [Roritune], Roger and Robert Corbet, sons of Corbet; The Marsh [Me(r)sse], Roger and Robert Corbet, sons of Corbet; Womerton [Umbruntune]; Woodcote [Udecote] in Bicton; Woolsaston [Ulestanestune] Robert FitzCorbet. It is NOT KNOWN who Robert Corbet but he had two wives. Sources: Keats-Rohan, K.S.B. Domesday People: A Prosopography of Persons Occuring in English Documents, 1066-1166. I Domesday Book. The Boydell Press, 1999. p. 400. Robert Corbet or Corbeau, came over with his father and brother during the Conquest. He was the younger brother. At the time of the survey he held fourteen lordships in Shropshire.	CORBET, Lord Robert (I1923)
114	About Roger de Corbeau Tradition says that the Corbeau/Corbet/le Corbeau/ Fitz Corbet... family descended from a Roman Valerius who is said to have had a raven land on his helmet at a critical point in a battle. Corvus, Corbeau refer to Raven. It is also a Danish tradition that the standard of a Raven(Reafan) was carried into battle. There is some argument that the originator of the family line was the standard bearer under Rollo. Roger de Corbeau(Fitz Corbet)(b. c.988) and Giovanna Carnaghi (c. 995 or 1001-1070) Their child was: Hugo or Hugh le Corbeau, born c. 1020, married Isabella de Pays. died in the Pays Dauge, Calvados Normandy. Alternate information has him dying in Shropshire at Moreton Corbet, if I remember correctly Their children were: Baron Robert Corbet - received 15 manors from William the Conqueror. Roger FitzCorbet, 1st. Baron of Caus - received 25 manors from William the Conqueror. Also Earl of Cornwall(I cannot find this to confirm it.). Isabel CORBET Hugo Corbeau Corbet Lord Caux(stayed in France) Renauld Corbeau Corbet Lord Fecamp(see the city on the map. He too stayed in France, though he was in Palestine at the end of the century.) Hugo joined William the Bastard in his invasion of England in 1066, along with his second and fourth sons, Robert and Roger. They owed fealty to Roger de Montgomery or spelled: Montgomeri. They settled in Shropshire while his other sons stayed behind in Caux. Each of the sons who fought for William were granted manors in Shropshire on the wild, Welsh border where they aided and advised the king in his struggles with the Welsh over the centuries. Montgomery was granted a large area of land in the northwest of England, and he became the Earl of Shrewsbury which surrounds the town of the same name. Montgomery was also granted lands dotted all over the map of England, from Kent to Shropshire. He in turn granted the manors to the Corbet family, though certainly at the behest of the king in return to services rendered to the invasion force. Montgomery himself was more a player in Normandy during the invasion, arriving in England later. He was one of the great men who cared for the government of Normandy while the Duke was busy with the invasion force and the unrest that followed Hastings. William was forced to march back and forth all over England cleaning up small rebellions in order to firm up his control of the country, and to ward off potential rival claimants to the throne from Scandinavian countries POSTED BY BILL MITCHELL AT 10:57 PM http://mitchell-day-jones.blogspot.com/2012/12/barons-of-caus-or-caux.html Corbet Family MORETON CORBET. SIR WALTER O. CORBET, BART. WRITING in the time of Elizabeth, Camden in his " Britannia " says : " Then upon the same river (Tern), Moreton Corbet, anciently an house of the familie of Turet, afterward a castle of the Corbets, sheweth itself, where, within our remembrance, Robert Corbet, carried away with the affedionate delight in architedure, began to build in a barraine place, a most gorgeous and stately house, after the Italian's modell : but death prevented him, so that he left the new work unfinished, and the old castle defaced. These Corbets are of ancient nobility in this shire and held lordships by service of Roger Montgomery, Earle of this county about the coming in of the Normans. ... In later ages this familie farre and fairly propagated, received increase, both revenue, and great alliance, by the marriage with an heir of Hopton." It is doubtful whether the house was ever finished. Tradition relates that a Puritan preacher in the time of James I., whom the owner failed to save from being carried to Shrewsbury gaol, prophesied that the house he was building should not be dwelt in from generation to generation, and shortly afterwards it was destroyed by fire. In the civil wars, however, it was garrisoned for the King, and taken by the Parliamentary party. Its owner. Sir Vincent, created a baronet in 1642, was fined ^1,588 and _^8o a year by the sequestrators. His granddaughter and heiress carried Moreton to her husband, John Kynaston, in 1688, and his son, Corbet Kynaston, sold the estate back to his kinsman, Andrew Corbet, of Shawbury Park, in 1734. Roger Fitz Corbet, the Domesday founder of this family, came from Pays de Caux in Normandy, built Caus Castle, and called it after his Norman home. The Castle and Barony of Caus passed to Ralph de Stafford in 1350. The lesser Corbet estate of Wattlesborough Castle passed by marriage before the close of the same century to John de Mowthe. But about 1240 Richard Corbet, of Wattlesborough, married the heiress of Bartholomew Turet, one of the few Saxon owners of the soil whom the Norman conquest had left, and Moreton Turet has since been known as Moreton Corbet. In 1431 Roger Corbet, of Moreton, married the heiress of Thos. Hopton, of Hopton Castle, which remained in the family till the co-heiress of Robert Corbet carried it to the Wallops in the sixteenth century. Since 1 249, when Thomas Corbet was sheriff, twenty Corbets have held that office ; since 1309, when Roger Corbet was Knight of the Shire, eighteen Corbets have represented the county, and twelve Corbets boroughs in the county. In addition to the Edwardian Barony by Writ, four extind baronetcies have been held by the family, and in 1679 ^^^ widow of Sir Vincent Corbet was made a viscountess for life. The estates of A6ton Reynald and of Adderley are still held in this county by descendants in the male line of Roger Fitz Corbet, the Norman. The estates of Longnor and of Sundorne have passed by female descent, their owners having taken the old patronymic. http://archive.org/stream/shropshirehouses00leiguoft/shropshirehouses00leiguoft_djvu.txt Tradition says that the Corbeau/Corbet/le Corbeau/ Fitz Corbet... family descended from a Roman Valerius who is said to have had a raven land on his helmet at a critical point in a battle. Corvus, Corbeau refer to Raven. It is also a Danish tradition that the standard of a Raven(Reafan) was carried into battle. There is some argument that the originator of the family line was the standard bearer under Rollo. Roger de Corbeau(Fitz Corbet)(b. c.988) and Giovanna Carnaghi (c. 995 or 1001-1070) Their child was: Hugo or Hugh le Corbeau, born c. 1020, married Isabella de Pays. died in the Pays Dauge, Calvados Normandy. Alternate information has him dying in Shropshire at Moreton Corbet, if I remember correctly Their children were: Baron Robert Corbet - received 15 manors from William the Conqueror. Roger FitzCorbet, 1st. Baron of Caus - received 25 manors from William the Conqueror. Also Earl of Cornwall(I cannot find this to confirm it.). Isabel CORBET Hugo Corbeau Corbet Lord Caux(stayed in France) Renauld Corbeau Corbet Lord Fecamp(see the city on the map. He too stayed in France, though he was in Palestine at the end of the century.) Hugo joined William the Bastard in his invasion of England in 1066, along with his second and fourth sons, Robert and Roger. They owed fealty to Roger de Montgomery or spelled: Montgomeri. They settled in Shropshire while his other sons stayed behind in Caux. Each of the sons who fought for William were granted manors in Shropshire on the wild, Welsh border where they aided and advised the king in his struggles with the Welsh over the centuries. Montgomery was granted a large area of land in the northwest of England, and he became the Earl of Shrewsbury which surrounds the town of the same name. Montgomery was also granted lands dotted all over the map of England, from Kent to Shropshire. He in turn granted the manors to the Corbet family, though certainly at the behest of the king in return to services rendered to the invasion force. Montgomery himself was more a player in Normandy during the invasion, arriving in England later. He was one of the great men who cared for the government of Normandy while the Duke was busy with the invasion force and the unrest that followed Hastings. William was forced to march back and forth all over England cleaning up small rebellions in order to firm up his control of the country, and to ward off potential rival claimants to the throne from Scandinavian countries POSTED BY BILL MITCHELL AT 10:57 PM http://mitchell-day-jones.blogspot.com/2012/12/barons-of-caus-or-caux.html Tradition says that the Corbeau/Corbet/le Corbeau/ Fitz Corbet... family descended from a Roman Valerius who is said to have had a raven land on his helmet at a critical point in a battle. Corvus, Corbeau refer to Raven. It is also a Danish tradition that the standard of a Raven(Reafan) was carried into battle. There is some argument that the originator of the family line was the standard bearer under Rollo. Roger de Corbeau(Fitz Corbet)(b. c.988) and Giovanna Carnaghi (c. 995 or 1001-1070) Their child was: Hugo or Hugh le Corbeau, born c. 1020, married Isabella de Pays. died in the Pays Dauge, Calvados Normandy. Alternate information has him dying in Shropshire at Moreton Corbet, if I remember correctly Their children were: Baron Robert Corbet - received 15 manors from William the Conqueror. Roger FitzCorbet, 1st. Baron of Caus - received 25 manors from William the Conqueror. Also Earl of Cornwall(I cannot find this to confirm it.). Isabel CORBET Hugo Corbeau Corbet Lord Caux(stayed in France) Renauld Corbeau Corbet Lord Fecamp(see the city on the map. He too stayed in France, though he was in Palestine at the end of the century.) Hugo joined William the Bastard in his invasion of England in 1066, along with his second and fourth sons, Robert and Roger. They owed fealty to Roger de Montgomery or spelled: Montgomeri. They settled in Shropshire while his other sons stayed behind in Caux. Each of the sons who fought for William were granted manors in Shropshire on the wild, Welsh border where they aided and advised the king in his struggles with the Welsh over the centuries. Montgomery was granted a large area of land in the northwest of England, and he became the Earl of Shrewsbury which surrounds the town of the same name. Montgomery was also granted lands dotted all over the map of England, from Kent to Shropshire. He in turn granted the manors to the Corbet family, though certainly at the behest of the king in return to services rendered to the invasion force. Montgomery himself was more a player in Normandy during the invasion, arriving in England later. He was one of the great men who cared for the government of Normandy while the Duke was busy with the invasion force and the unrest that followed Hastings. William was forced to march back and forth all over England cleaning up small rebellions in order to firm up his control of the country, and to ward off potential rival claimants to the throne from Scandinavian countries POSTED BY BILL MITCHELL AT 10:57 PM http://mitchell-day-jones.blogspot.com/2012/12/barons-of-caus-or-caux.html Corbet Family MORETON CORBET. SIR WALTER O. CORBET, BART. WRITING in the time of Elizabeth, Camden in his " Britannia " says : " Then upon the same river (Tern), Moreton Corbet, anciently an house of the familie of Turet, afterward a castle of the Corbets, sheweth itself, where, within our remembrance, Robert Corbet, carried away with the affedionate delight in architedure, began to build in a barraine place, a most gorgeous and stately house, after the Italian's modell : but death prevented him, so that he left the new work unfinished, and the old castle defaced. These Corbets are of ancient nobility in this shire and held lordships by service of Roger Montgomery, Earle of this county about the coming in of the Normans. ... In later ages this familie farre and fairly propagated, received increase, both revenue, and great alliance, by the marriage with an heir of Hopton." It is doubtful whether the house was ever finished. Tradition relates that a Puritan preacher in the time of James I., whom the owner failed to save from being carried to Shrewsbury gaol, prophesied that the house he was building should not be dwelt in from generation to generation, and shortly afterwards it was destroyed by fire. In the civil wars, however, it was garrisoned for the King, and taken by the Parliamentary party. Its owner. Sir Vincent, created a baronet in 1642, was fined ^1,588 and _^8o a year by the sequestrators. His granddaughter and heiress carried Moreton to her husband, John Kynaston, in 1688, and his son, Corbet Kynaston, sold the estate back to his kinsman, Andrew Corbet, of Shawbury Park, in 1734. Roger Fitz Corbet, the Domesday founder of this family, came from Pays de Caux in Normandy, built Caus Castle, and called it after his Norman home. The Castle and Barony of Caus passed to Ralph de Stafford in 1350. The lesser Corbet estate of Wattlesborough Castle passed by marriage before the close of the same century to John de Mowthe. But about 1240 Richard Corbet, of Wattlesborough, married the heiress of Bartholomew Turet, one of the few Saxon owners of the soil whom the Norman conquest had left, and Moreton Turet has since been known as Moreton Corbet. In 1431 Roger Corbet, of Moreton, married the heiress of Thos. Hopton, of Hopton Castle, which remained in the family till the co-heiress of Robert Corbet carried it to the Wallops in the sixteenth century. Since 1 249, when Thomas Corbet was sheriff, twenty Corbets have held that office ; since 1309, when Roger Corbet was Knight of the Shire, eighteen Corbets have represented the county, and twelve Corbets boroughs in the county. In addition to the Edwardian Barony by Writ, four extind baronetcies have been held by the family, and in 1679 ^^^ widow of Sir Vincent Corbet was made a viscountess for life. The estates of A6ton Reynald and of Adderley are still held in this county by descendants in the male line of Roger Fitz Corbet, the Norman. The estates of Longnor and of Sundorne have passed by female descent, their owners having taken the old patronymic. http://archive.org/stream/shropshirehouses00leiguoft/shropshirehouses00leiguoft_djvu.txt Tradition says that the Corbeau/Corbet/le Corbeau/ Fitz Corbet... family descended from a Roman Valerius who is said to have had a raven land on his helmet at a critical point in a battle. Corvus, Corbeau refer to Raven. It is also a Danish tradition that the standard of a Raven(Reafan) was carried into battle. There is some argument that the originator of the family line was the standard bearer under Rollo. Roger de Corbeau(Fitz Corbet)(b. c.988) and Giovanna Carnaghi (c. 995 or 1001-1070) Their child was: Hugo or Hugh le Corbeau, born c. 1020, married Isabella de Pays. died in the Pays Dauge, Calvados Normandy. Alternate information has him dying in Shropshire at Moreton Corbet, if I remember correctly Their children were: Baron Robert Corbet - received 15 manors from William the Conqueror. Roger FitzCorbet, 1st. Baron of Caus - received 25 manors from William the Conqueror. Also Earl of Cornwall(I cannot find this to confirm it.). Isabel CORBET Hugo Corbeau Corbet Lord Caux(stayed in France) Renauld Corbeau Corbet Lord Fecamp(see the city on the map. He too stayed in France, though he was in Palestine at the end of the century.) Hugo joined William the Bastard in his invasion of England in 1066, along with his second and fourth sons, Robert and Roger. They owed fealty to Roger de Montgomery or spelled: Montgomeri. They settled in Shropshire while his other sons stayed behind in Caux. Each of the sons who fought for William were granted manors in Shropshire on the wild, Welsh border where they aided and advised the king in his struggles with the Welsh over the centuries. Montgomery was granted a large area of land in the northwest of England, and he became the Earl of Shrewsbury which surrounds the town of the same name. Montgomery was also granted lands dotted all over the map of England, from Kent to Shropshire. He in turn granted the manors to the Corbet family, though certainly at the behest of the king in return to services rendered to the invasion force. Montgomery himself was more a player in Normandy during the invasion, arriving in England later. He was one of the great men who cared for the government of Normandy while the Duke was busy with the invasion force and the unrest that followed Hastings. William was forced to march back and forth all over England cleaning up small rebellions in order to firm up his control of the country, and to ward off potential rival claimants to the throne from Scandinavian countries POSTED BY BILL MITCHELL AT 10:57 PM http://mitchell-day-jones.blogspot.com/2012/12/barons-of-caus-or-caux.html	DE CORBEAU, Roger (I1927)
115	About Rörek Haraldsson Roerek (?) M, #42729 Last Edited=18 Sep 2002 Roerek (?) is the son of Harald I, King of Norway and Gyda (?). Forrás: http://www.thepeerage.com/p4273.htm#i42729 http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=R%F8rek%20Haraldsson Om Rørek Haraldsson (Norsk) Rørek Haraldsønn Sønn av Harald Hårfagre og Gyda Kong Harald var selv oftest i Midtlandet; Rørek og Gudrød var stadig inden hirden hos kongen og havde store landindtægter i Hordaland og Sogn. http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA	HARALDSSON, Prins Rörek (I1845)
116	About Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen Sigrød (Sigfrod) Haraldsson http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Sigr%F8d%20Haraldsson Sigrød Haraldsson (Sigröður Haraldsson) ca ?-934, PAM ( = Sigfred Haraldsson) (In English: Sigfrod Haraldsson) King in part of Norway: Trondheimen FATHER: Harald Hårfagre (Halvdansson) MOTHER: Åsa Håkonsdotter --- To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge. ... Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt. --- Upon his father's death, Olaf made himself king of eastern Norway, and allied himself with another half-brother, Sigrød, against Eirik. The three kings met in battle outside Tønsberg. Olaf and Sigrød were defeated and they both fell there. Om Sigrød Haraldson, Konge i Trondheimen (Norsk) Sigrød (Sigfrod) Haraldson Konge i Trondheimen Hen ble konge i Trondheimen etter at broren Halvdan Svarte var blitt forgiftet To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt. http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Sigr%F8d%20Haraldsson http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga	HARALDSSON, Kung Sigfrod (I1886)
117	About Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson Sigtrygg Haraldsson (Sigtryggur Haraldsson) SIGGTRYGG. Snorre names "Alof…the eldest…their son Hrorek, then Sigtryg, Frode and Thorgils" as the children of King Harald and his wife Gyda[78]. The Historia Norwegie names "Sigtrygr" as twelfth son of "Haraldus Comatus"[79]. Under his father's division of territories, Vingulmark, Raumarike, Vestfold and Thelamark were granted to Olav, Björn, Sigtryg, Frode and Thorgils[80]. http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA 20. Kong Harald var nu bleven enevældig over hele Norge. Da mindedes han det, som den storsindede mø havde talt til ham[42]; han sendte da mænd til hende, lod hende føre til sig og giftede sig med hende. Disse var deres børn: Aalov var ældst, saa kom Rørek, saa Sigtryg Frode og Torgils The Norwegian historian P.A.Munch claims that Svanhild Eysteinsdotter is the mother, but Snorre Sturluson: Heimskringla states that Gyda is the mother and that Sigtrygg is their third child. There are no known spouses and descendants. http://www.thepeerage.com/p4273.htm#i42730 http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Sigtrygg%20Haraldsson Om Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson (Norsk) Sigtrygg Haraldsson (Sigtryggur Haraldsson) Sigtrygg var sønn av Kong Harald Hårfagre og Gyda. Når kong Harald var 50 år ca år 900 landet mellom sønnene sine Vingulmark, Raumarike, Vestfold og Telemarken gav han til Olav, Bjørn, Sigtryg, Frode og Torgils. Sønnene ble kalla småkonger (høvdinger) Når og hvor Sigrtygg døde er ukjent, for han er ikke omtalt etterpå http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Sigtrygg%20Haraldsson http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA	HARALDSSON, Prins Sigtrygg (I1846)
118	About Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Sigurd%20Sleva%20%28Eiriksson%29&list=&vis= Sigurd Sleva (Eiriksson) (Sigurður slefa) ca ?-964, PAM (In English: Sigurd Slefa) FATHER: Eirik Blodøks (Haraldsson) MOTHER: Gunnhild Ossursdotter From: http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#_ftnref122 SIGURD Eriksson "Sleva" [Snog] (-murdered Vors [965]). Snorre names (in order) "Gamle the oldest, then Guthorm, Harald, Ragnfrod, Ragnhild, Erling, Gudrod and Sigurd Sleva" as the children of King Eirik & his wife. The Historia Norwegie names "Siwardum Lioma" as third son of "Ericus…Blothex" & his wife. Joint King in Norway. According to Snorre, he was murdered in 965 by Herse Klyp in revenge for raping his wife. The Historia Norwegie records that "Siwardus" was murdered by the peasants of Voss led by "Wemundo Volubriot".	EIRIKSSON, Prins Sigurd "Slefa" (I1872)
119	About Sigurd I Magnusson "the Crusader" Jorsalfare, King of Norway DIS-Norge Gravsted Akershus slottskirke Oslo: Kong Sigurd ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo. I ruinene av den ble hans hodeskalle funnet i 1656. Den ble brakt til Danmark og først levert tilbake til Norge i 1867. I 1957 ble hodeskallen bisatt i muren i krypten under slottskirken på Akershus, vis-a-vis Det Kongelige Mausoleum. http://en.wikipedia.org/wiki/Sigurd_the_Crusader Sigurd I Magnusson (født 1090, død 26. mars 1130 i Oslo) var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre, Olav Magnusson (1099-1115) og Øystein I (1088-1123). Fra 1123 var han enekonge. Sigurd fikk hedersnavnet «Jorsalfare» etter at han hadde vært på kombinert korstog og pilegrimsferd til Jerusalem (som på norrønt ble kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg»). Store norske leksikon The Peerage FMG.ac Geneall http://www.miklaborg.net/ http://www.nad.riksarkivet.se/sbl/artikel/18235	MAGNUSSON, Kung Sigurd I "the Crusader" (I1768)
120	About Sir Hugh Corbet, Jarl of Caux The Corbet family seems to have established in the Pays de Caux before the Conquest, and it seems likely that their later castle in Shropshire - Caus - takes its name from this region. "Corbet" seems to have been already been a surname before the Conquest, but there is no firm evidence concerning the given name of Corbet the Norman. The legend, which dates from at least 1664, is that the Corbets were hereditary standard-bearers to the Dukes of Normandy from the time of Rolf the Granger, and that they took their name from the crow or raven (Fr. corbeau) depicted on that standard. The various branches of the family in France and England used at least one raven in their coat of arms. Corbet the Norman seems to have been a junior member of his family, but he and his descendants continued to hold Norman as well as English lands until the loss of Normandy to the French in 1204, when the entire fee [totum feodum] which Robert Corbet had held from the Count of Alençon was granted to the Mayor of Falaise. Corbet and his sons Roger and Robert are said to have fought with William the Conqueror at Hastings, but this cannot be proven. About 1071-1072 Corbet received a large number of manors, mostly in Shropshire, from Roger Montgomery, Earl of Shrewsbury. He seems to have died before 1086, as he is not named in the Domesday Book. From Stirnet: 'Corbet01' Index links to: Lead / Letter Families covered: Corbet of Alcester, Corbet of Caus Castle, Corbet of Hedeley, Corbet of Moreton Corbet, Corbet of Wattlesborough (Watlesburgh), Corbet of Willaston Hugh le Corbeau or Corbet (a 1040) 1. Hugh le Corbeau or Corbet (in Normandy) 2. Roger FitzCorbet (a 1121) A. William de Corbet of Caus Castle and Wattlesborough i. Thomas Corbet of Wattlesborough or Watlesburgh BP1934 (Corbet) identifies this Thomas as grandfather of Sir Richard Corbet who settled at Moreton and reports that "Twelfth in descent from this Sir Richard was" Sir Vincent of Moreton Corbet, living in 1606. We provide details of the descent from Visitation and BEB1841. Some web sites refer to Thomas Corbet 'the pilgrim' and a Simon Corbet of Pontesbury as being at the beginning of this descent, some mentioning Simon as ancestor of the Corbets of Caus Castle, but we know of no reason to doubt the Visitation and BEB1841. a. Sir Roger Corbet m1. ?? (1) Sir Richard Corbet of Wattlesborough, later of Moreton (d before 1235) m. Joanna Turret (dau of Bartholomew Turret of Morton or Moreton) (A) Richard Corbet of Wattlesborough and Moreton Corbet (d 1255) m. Petronilla (a 1272, of Edgebaldenham and Booley) (i) Sir Robert Corbet of Wattlesborough and Moreton Corbet (d 1300) m1. Katherine Strange (dau of _ Strange of Knokinge) (a) Thomas Corbet (dvpsp) m2. Matilda de Arundel (d 1309, of Tiddeshall and Habberley) (b) Sir Thomas Corbet (b 1281, d 1310) m. Amice (possibly daughter of Ralph Hussey) ((1)) Sir Robert Corbet of Wattlesborough and Moreton Corbet (b 1304, d 1375/6) Robert's wife is named only as Elizabetha by Visitation. 'Mathematical' suggests that she was ... m. Elizabeth le Strange (possibly dau of Fulk le Strange, 1st Lord of Blackmere) ((A)) Sir Roger Corbet of Moreton Corbet and Shawbury (d c1395) m. Margaret (d 1395, dau of Edrington, lord of Shawbury) ((i)) Robert Corbet of Moreton Corbet, Sheriff (d 1440) m. Margaret Mallory (dau of Sir William Mallory) ((a)) Roger Corbet of Moreton Corbet (d 1467/8) m. Elizabeth Hopton (dau of Sir Thomas Hopton) (((1)))Sir Richard Corbet of Moreton Corbet (b 1451, d 1493) m. Elizabeth Devereux (dau of Sir Walter Devereux, 1st Lord Ferrers of Chartley) (((A))) Sir Robert Corbet of Moreton Corbet, Sheriff of Salop (d 1514) m. Elizabeth Vernon (d 1563, dau of Sir Henry Vernon of Haddon) (((B))) George Corbet (dsp) (((C))) Maria Corbet m. Thomas Lacon of Willey (((D))) Anna Corbet m. Thomas Cornwall of Burford (b 1468, d 1538) (((E))) Elizabeth Corbet m. Thomas Trentham of Shrewsbury (((F))) Katherine Corbet m. Thomas Onslow of Rodington (((G))) Margaret Corbet m. Richard Clyve of Walford (((2)))Robert Corbet (dsp) (((3)))Anna Corbet m. Thomas Sturry of Rossall (((4)))Maria Corbet m. Thomas Thornes of Shelvock (((5)))Elizabeth Corbet m. Richard Cholmondeley (Cholmeley) of Cheshire (((A))) Matilda Cholmeley apparently of this generation m. Sir Peter Newton (a 1503) (((6))) Jane Corbet m. Thomas Cresset of Upton (((7)))John Corbet possibly of this generation His son was said to be a grandson of Corbet of Moreton. m. Margaret Dixon ((b)) Thomas Corbet (dsp) ((c)) Elizabeth or Julian Corbet m1. John (not George) Sandford of Sandford m2. Sir Hugh Peshall of Horseley ((d)) Dorothy or Alice Corbet m. Philipp Kynaston of Walford ((e)) Mary Corbet m. Robert Charlton of Apley ((ii)) Katherine Corbet probably of this generation m. Robert de Onslowe (d 1442) ((iii))+other issue - Johanna, Elianora ((B)) Thomas Corbet of Watlesburgh ((i)) Elizabeth Corbet m. John de Ipstones ((a)) William de Ipstones of Ipstones m. Matilda (Maud) Swynnerton (((1)))Christian Ipstones (b c1393) (((2)))Alice Ipstones (b c1396) m. Randle Brereton of Malpas ((C)) Sir Fulk Corbet of Wattlesborough m. Elizabeth ((i)) Katherine Elizabeth Corbet (bpt 07.05.1375, d c1403) m. John de la Pole of Mawddwy (d 03.11.1403) ((D)) John Corbet of Wylaston (Willaston) The following is supported by Visitation (Shropshire, 1623, Pigot of Willaston). m. Johanna Pigot (dau/coheir of Peter Pigot of Willaston) ((i)) Thomas Corbet of Willaston ((a)) William Corbet (((1)))Thomas Corbet m. Margaret (dau of Owen ap Jvan ap Madoc) Visitation (Shropshire, Corbet) shows Thomas's daughters as Katherina (m. Edward Hopton, had Henry father of John) and Johanna (m. Richard Blount, had William father of Peter). We follow Visitation (Shropshire, Pigot) which appears better supported by the sources used for the spouses' families. (((A))) Katherine Corbet m. John Blount Shown by Visitation (Shropshire, Pigot) as parents of William father of Peter father of Thomas (a 1589). Reference to William is puzzling. (((B))) Johanna Corbet m. John Hopton Shown by Visitation (Shropshire, Pigot) as parents of Henry father of Edward father of John father of William (a 1589). ((E)) Joan Corbet m. (1341) Robert Harley or Harleigh ((F)) Elizabeth Corbet m. (1341) Brian Harley or Harleigh ((G))+other issue - Roger, Amice, Eleanor, Joan II, Isolda, Juliana, Edward, Margaret (c) Johanna Corbet possibly of this generation m. Owen de la Pole, Prince of Powys-Wenwynwyn (d) + other issue - Fulco, John (a 1335) m2. Cecilia de Hedelegh (dau of Alan de Hedelegh or Hadley) (1) Roger Corbet of Hedeley (A) Robert Corbet of Hedeley (B) Roger Corbet (a 1284) (i) Thomas Corbet (dsp) ii. Sir Robert Corbet of Caus Castle (a 1176) Some web sites show the following Robert as son of Simon, son of Simon, son of Roger. We follow the Visitation and BE1883. TCP does not provide information before Thomas, father of the 1st Lord. a. Robert Corbet of Caus Castle m. Emma Pantulf or Pantolph name found in various web sites (1) Thomas Corbet of Caus, Sheriff of Shropshire (a 1249, d 1273) m. Isabel (dau of Roger de Vautort or Valletort of Harberton) (A) Peter Corbet, 1st Lord (d before 13.08.1300) m1. (by 1252-3) Joan de Mortimer (dau of John de Mortimer of Wigmore) (i) Thomas Corbet (dvpsp before 1295) m. Joan Plugenet (dau of Alan de Plugenet) (ii) Peter Corbet, 2nd Lord (dsp before 29.01.1321/2) m. (before 17.08.1302) Beatrice de Beauchamp (dau of John de Beauchamp of Hatch) m2. Alice (a 05.1315, reputedly dau of Fulk d'Orreby) connection apparently supported by BE1883 (Orreby) (iii) John Corbet, 3rd Lord (b 25.03.1298, dsp before 1347) m. Beatrix (a 1347) mentioned by the Visitation but not by TCP A web site linked to Rootsweb shows Lord John as father of John Corbet of Leighton and provides the following connection. TCP and BE1883 make it clear that Lord John had no legitimate heirs so the following John, if he existed, must have been illegitimate. This connection is viewed as not fully reliable. (a) John Corbet of Leighton (d before 1383) m. Joan ((1)) John Corbet of Leighton m. Joan ((A)) Richard Corbet of Leighton ((B)) Alice Corbet (b 1389, d 08.09.1458) m1. William Brereton, younger of Brereton m2. John SHirley ((2))+ other issue - Richard (b 1357, d after 1408), Robert Probably of this generation, but (if so) of which marriage is unknown, was ... (iv) Sibill Corbet m. (1297-8) Sir Walter de Baskerville of Combe (d c1309) (B) Alice Corbet m. Robert de Stafford (d 1282) (C) Emma Corbet m. Sir Bryan de Brampton b. William Corbet of Acley c. son ancestor of Corbet of Hope d. Roger Corbet of Leigh B. Edward Corbet 3. Robert FitzCorbet of Alcester A. Robert Corbet of Alcester (dsp) B. Sybil Corbet -- p. Henry I 'Beauclerc', King of England (b 1068, d 01.12.1135) m. Herbert FitzHerbert of Winchester, Lord Chamberlain (temp King Stephen 1135-1154) -- C. Alice (or Lucy) Corbet m. William de Botreaux (Boterel) 4. Reginald FitzCorbet (a 1096) ancestor of Corbets of Artois and Flanders Main sources: Visitation (Shropshire, 1623, Corbet), BEB1841 (Corbet of Stoke), BP1934 (Corbet), TCP (Corbet), BE1883 (Corbet) with support and some dates provided by various web sites, in particular http://www.geocities.com/Heartland/Hills/8337/corbetring/ ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Hugo Le "Le Corbeau" Corbet - was born about 1020 in Pays De Caux,Normandy,France and died before 1086 . Hugo - Cevalier of Pays de Caux, Normandy, flourished from 1040 and 1076, and was dead before the Domesday survey of 1086. A noble Norman. Came over to England from Normandy with his sons, Roger and Robert, at the time of the Conquest (1066). He was alive at least between 1040 and 1080. He had four sons, Hugh, Roger, Robert and Renaud. From Pays de Caux, Normandy, France Cevalier of Pays de Caux, Normandy, flourished from 1040 and 1076, and was dead before the Domesday survey of 1086. A noble Norman. Came over to England from Normandy with his sons, Roger and Robert, at the time of the Conquest. He was alive at least between 1040 and 1080. He had four sons, Hugh, Roger, Robert and Renaud. It is thought that possibly an ancestor may have been standard-bearer to Rollo, and have derived his name from the raven, Rollo's emblem, which he carried. "The Corbet" (his Christian name seems to have been Hugh) had four sons, Hugh, Roger, Renand, and Robert. Hugh and Renand remained in France, while Roger and Robert went with their father, Hugh, to the battle of Hastings. Corbet gave his name to the Pays de Caux, a tract of country between Rouen and Havre, which had Candebee for its capital. If one happens to go up the Seine from Havre to Rouen, one is struck with the picturesque appearance of Candebee. [The Antiquary, Volume 8, pp. 125, http://books.google.com/books?pg=PA125&lpg=PA126&dq=Thomas%20Corbet%20pilgrim%20shropshire&sig=2SRFZ2_r5_pMf6frI7XXV076YaI&ei=KwwdTMzOGo-ONfnsxJIF&ct=result&id=YHA-AAAAYAAJ&ots=HmA7sT8Rvp&output=text] Hugo, known as Le Corbeau, was born about 1020 in Pays De Caux, Normandy, France. He died about 1086. Corbet de Normandie supposedly came with William the Conqueror to England in 1066. See "My Lines" ( http://homepages.rootsweb.ancestry.com/~cousin/html/p226.htm#i26098 ) from Compiler: R. B. Stewart, Evans, GA ( http://homepages.rootsweb.ancestry.com/~cousin/html/index.htm ) Cevalier of Pays de Caux, Normandy, flourished from 1040 and 1076, and was dead before the Domesday survey of 1086. A noble Norman. Came over to England from Normandy with his sons, Roger and Robert, at the time of the Conquest. He was alive at least between 1040 and 1080. He had four sons, Hugh, Roger, Robert and Renaud. From Stirnet: 'Corbet01' Index links to: Lead / Letter Families covered: Corbet of Alcester, Corbet of Caus Castle, Corbet of Hedeley, Corbet of Moreton Corbet, Corbet of Wattlesborough (Watlesburgh), Corbet of Willaston Hugh le Corbeau or Corbet (a 1040) 1. Hugh le Corbeau or Corbet (in Normandy) 2. Roger FitzCorbet (a 1121) A. William de Corbet of Caus Castle and Wattlesborough i. Thomas Corbet of Wattlesborough or Watlesburgh BP1934 (Corbet) identifies this Thomas as grandfather of Sir Richard Corbet who settled at Moreton and reports that "Twelfth in descent from this Sir Richard was" Sir Vincent of Moreton Corbet, living in 1606. We provide details of the descent from Visitation and BEB1841. Some web sites refer to Thomas Corbet 'the pilgrim' and a Simon Corbet of Pontesbury as being at the beginning of this descent, some mentioning Simon as ancestor of the Corbets of Caus Castle, but we know of no reason to doubt the Visitation and BEB1841. a. Sir Roger Corbet m1. ?? (1) Sir Richard Corbet of Wattlesborough, later of Moreton (d before 1235) m. Joanna Turret (dau of Bartholomew Turret of Morton or Moreton) (A) Richard Corbet of Wattlesborough and Moreton Corbet (d 1255) m. Petronilla (a 1272, of Edgebaldenham and Booley) (i) Sir Robert Corbet of Wattlesborough and Moreton Corbet (d 1300) m1. Katherine Strange (dau of _ Strange of Knokinge) (a) Thomas Corbet (dvpsp) m2. Matilda de Arundel (d 1309, of Tiddeshall and Habberley) (b) Sir Thomas Corbet (b 1281, d 1310) m. Amice (possibly daughter of Ralph Hussey) ((1)) Sir Robert Corbet of Wattlesborough and Moreton Corbet (b 1304, d 1375/6) Robert's wife is named only as Elizabetha by Visitation. 'Mathematical' suggests that she was ... m. Elizabeth le Strange (possibly dau of Fulk le Strange, 1st Lord of Blackmere) ((A)) Sir Roger Corbet of Moreton Corbet and Shawbury (d c1395) m. Margaret (d 1395, dau of Edrington, lord of Shawbury) ((i)) Robert Corbet of Moreton Corbet, Sheriff (d 1440) m. Margaret Mallory (dau of Sir William Mallory) ((a)) Roger Corbet of Moreton Corbet (d 1467/8) m. Elizabeth Hopton (dau of Sir Thomas Hopton) (((1)))Sir Richard Corbet of Moreton Corbet (b 1451, d 1493) m. Elizabeth Devereux (dau of Sir Walter Devereux, 1st Lord Ferrers of Chartley) (((A))) Sir Robert Corbet of Moreton Corbet, Sheriff of Salop (d 1514) m. Elizabeth Vernon (d 1563, dau of Sir Henry Vernon of Haddon) (((B))) George Corbet (dsp) (((C))) Maria Corbet m. Thomas Lacon of Willey (((D))) Anna Corbet m. Thomas Cornwall of Burford (b 1468, d 1538) (((E))) Elizabeth Corbet m. Thomas Trentham of Shrewsbury (((F))) Katherine Corbet m. Thomas Onslow of Rodington (((G))) Margaret Corbet m. Richard Clyve of Walford (((2)))Robert Corbet (dsp) (((3)))Anna Corbet m. Thomas Sturry of Rossall (((4)))Maria Corbet m. Thomas Thornes of Shelvock (((5)))Elizabeth Corbet m. Richard Cholmondeley (Cholmeley) of Cheshire (((A))) Matilda Cholmeley apparently of this generation m. Sir Peter Newton (a 1503) (((6))) Jane Corbet m. Thomas Cresset of Upton (((7)))John Corbet possibly of this generation His son was said to be a grandson of Corbet of Moreton. m. Margaret Dixon ((b)) Thomas Corbet (dsp) ((c)) Elizabeth or Julian Corbet m1. John (not George) Sandford of Sandford m2. Sir Hugh Peshall of Horseley ((d)) Dorothy or Alice Corbet m. Philipp Kynaston of Walford ((e)) Mary Corbet m. Robert Charlton of Apley ((ii)) Katherine Corbet probably of this generation m. Robert de Onslowe (d 1442) ((iii))+other issue - Johanna, Elianora ((B)) Thomas Corbet of Watlesburgh ((i)) Elizabeth Corbet m. John de Ipstones ((a)) William de Ipstones of Ipstones m. Matilda (Maud) Swynnerton (((1)))Christian Ipstones (b c1393) (((2)))Alice Ipstones (b c1396) m. Randle Brereton of Malpas ((C)) Sir Fulk Corbet of Wattlesborough m. Elizabeth ((i)) Katherine Elizabeth Corbet (bpt 07.05.1375, d c1403) m. John de la Pole of Mawddwy (d 03.11.1403) ((D)) John Corbet of Wylaston (Willaston) The following is supported by Visitation (Shropshire, 1623, Pigot of Willaston). m. Johanna Pigot (dau/coheir of Peter Pigot of Willaston) ((i)) Thomas Corbet of Willaston ((a)) William Corbet (((1)))Thomas Corbet m. Margaret (dau of Owen ap Jvan ap Madoc) Visitation (Shropshire, Corbet) shows Thomas's daughters as Katherina (m. Edward Hopton, had Henry father of John) and Johanna (m. Richard Blount, had William father of Peter). We follow Visitation (Shropshire, Pigot) which appears better supported by the sources used for the spouses' families. (((A))) Katherine Corbet m. John Blount Shown by Visitation (Shropshire, Pigot) as parents of William father of Peter father of Thomas (a 1589). Reference to William is puzzling. (((B))) Johanna Corbet m. John Hopton Shown by Visitation (Shropshire, Pigot) as parents of Henry father of Edward father of John father of William (a 1589). ((E)) Joan Corbet m. (1341) Robert Harley or Harleigh ((F)) Elizabeth Corbet m. (1341) Brian Harley or Harleigh ((G))+other issue - Roger, Amice, Eleanor, Joan II, Isolda, Juliana, Edward, Margaret (c) Johanna Corbet possibly of this generation m. Owen de la Pole, Prince of Powys-Wenwynwyn (d) + other issue - Fulco, John (a 1335) m2. Cecilia de Hedelegh (dau of Alan de Hedelegh or Hadley) (1) Roger Corbet of Hedeley (A) Robert Corbet of Hedeley (B) Roger Corbet (a 1284) (i) Thomas Corbet (dsp) ii. Sir Robert Corbet of Caus Castle (a 1176) Some web sites show the following Robert as son of Simon, son of Simon, son of Roger. We follow the Visitation and BE1883. TCP does not provide information before Thomas, father of the 1st Lord. a. Robert Corbet of Caus Castle m. Emma Pantulf or Pantolph name found in various web sites (1) Thomas Corbet of Caus, Sheriff of Shropshire (a 1249, d 1273) m. Isabel (dau of Roger de Vautort or Valletort of Harberton) (A) Peter Corbet, 1st Lord (d before 13.08.1300) m1. (by 1252-3) Joan de Mortimer (dau of John de Mortimer of Wigmore) (i) Thomas Corbet (dvpsp before 1295) m. Joan Plugenet (dau of Alan de Plugenet) (ii) Peter Corbet, 2nd Lord (dsp before 29.01.1321/2) m. (before 17.08.1302) Beatrice de Beauchamp (dau of John de Beauchamp of Hatch) m2. Alice (a 05.1315, reputedly dau of Fulk d'Orreby) connection apparently supported by BE1883 (Orreby) (iii) John Corbet, 3rd Lord (b 25.03.1298, dsp before 1347) m. Beatrix (a 1347) mentioned by the Visitation but not by TCP A web site linked to Rootsweb shows Lord John as father of John Corbet of Leighton and provides the following connection. TCP and BE1883 make it clear that Lord John had no legitimate heirs so the following John, if he existed, must have been illegitimate. This connection is viewed as not fully reliable. (a) John Corbet of Leighton (d before 1383) m. Joan ((1)) John Corbet of Leighton m. Joan ((A)) Richard Corbet of Leighton ((B)) Alice Corbet (b 1389, d 08.09.1458) m1. William Brereton, younger of Brereton m2. John SHirley ((2))+ other issue - Richard (b 1357, d after 1408), Robert Probably of this generation, but (if so) of which marriage is unknown, was ... (iv) Sibill Corbet m. (1297-8) Sir Walter de Baskerville of Combe (d c1309) (B) Alice Corbet m. Robert de Stafford (d 1282) (C) Emma Corbet m. Sir Bryan de Brampton b. William Corbet of Acley c. son ancestor of Corbet of Hope d. Roger Corbet of Leigh B. Edward Corbet 3. Robert FitzCorbet of Alcester A. Robert Corbet of Alcester (dsp) B. Sybil Corbet -- p. Henry I 'Beauclerc', King of England (b 1068, d 01.12.1135) m. Herbert FitzHerbert of Winchester, Lord Chamberlain (temp King Stephen 1135-1154) -- C. Alice (or Lucy) Corbet m. William de Botreaux (Boterel) 4. Reginald FitzCorbet (a 1096) ancestor of Corbets of Artois and Flanders Main sources: Visitation (Shropshire, 1623, Corbet), BEB1841 (Corbet of Stoke), BP1934 (Corbet), TCP (Corbet), BE1883 (Corbet) with support and some dates provided by various web sites, in particular http://www.geocities.com/Heartland/Hills/8337/corbetring/ ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Hugo Le "Le Corbeau" Corbet - was born about 1020 in Pays De Caux,Normandy,France and died before 1086 . Hugo - Cevalier of Pays de Caux, Normandy, flourished from 1040 and 1076, and was dead before the Domesday survey of 1086. A noble Norman. Came over to England from Normandy with his sons, Roger and Robert, at the time of the Conquest (1066). He was alive at least between 1040 and 1080. He had four sons, Hugh, Roger, Robert and Renaud. From Pays de Caux, Normandy, France Cevalier of Pays de Caux, Normandy, flourished from 1040 and 1076, and was dead before the Domesday survey of 1086. A noble Norman. Came over to England from Normandy with his sons, Roger and Robert, at the time of the Conquest. He was alive at least between 1040 and 1080. He had four sons, Hugh, Roger, Robert and Renaud. It is thought that possibly an ancestor may have been standard-bearer to Rollo, and have derived his name from the raven, Rollo's emblem, which he carried. "The Corbet" (his Christian name seems to have been Hugh) had four sons, Hugh, Roger, Renand, and Robert. Hugh and Renand remained in France, while Roger and Robert went with their father, Hugh, to the battle of Hastings. Corbet gave his name to the Pays de Caux, a tract of country between Rouen and Havre, which had Candebee for its capital. If one happens to go up the Seine from Havre to Rouen, one is struck with the picturesque appearance of Candebee. [The Antiquary, Volume 8, pp. 125, http://books.google.com/books?pg=PA125&lpg=PA126&dq=Thomas%20Corbet%20pilgrim%20shropshire&sig=2SRFZ2_r5_pMf6frI7XXV076YaI&ei=KwwdTMzOGo-ONfnsxJIF&ct=result&id=YHA-AAAAYAAJ&ots=HmA7sT8Rvp&output=text] -------------------- Hugo, known as Le Corbeau, was born about 1020 in Pays De Caux, Normandy, France. He died about 1086. -------------------- Corbet de Normandie supposedly came with William the Conqueror to England in 1066. See "My Lines" ( http://homepages.rootsweb.ancestry.com/~cousin/html/p226.htm#i26098 ) from Compiler: R. B. Stewart, Evans, GA ( http://homepages.rootsweb.ancestry.com/~cousin/html/index.htm ) -------------------- Cevalier of Pays de Caux, Normandy, flourished from 1040 and 1076, and was dead before the Domesday survey of 1086. A noble Norman. Came over to England from Normandy with his sons, Roger and Robert, at the time of the Conquest. He was alive at least between 1040 and 1080. He had four sons, Hugh, Roger, Robert and Renaud. Please see Darrell Wolcott: The Pedigree of Cynddelw Gam of Ystrad Alun; http://www.ancientwalesstudies.org/id94.html; [#67] (Steven Ferry, November 19, 2017.)	CORBET, Sir Hugh (I1925)
121	About Snøfrid Svåsesdotter Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) (In English: Snaefrid Svasedotter) http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8frid_Sv%C3%A5sedatter http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Sn%F8frid%20Sv%E5sedotter&list=&vis= Snøfrid, daughter of Svåse the Finn. Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt. I noen kilder kalles hun Sigrid Snøfrid Svåsedotter, og er også tildelt etternavnet Tofte etter hvor hun ble født. Hør om Snøfrid i Norrøn mytologi. http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/251194 Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland. Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se. Med Harald Hårfagre fikk hun barna * Sigurd Haraldsson Rise (Sigurður hrísi), født på Ringerike, død ca. 950 * Halvdan Hålegg (Hálfdan háleggur) * Gudrød Ljome (Guðröður ljómi) * Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldur réttilbeini) I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der. Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg. Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans. Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden. Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: «Jeg vet ikke riktig hva jeg ser borte i Rinansøy, snart står det oppreist, snart legger det seg ned, det må enten være fugl eller folk. Jeg får dra dit bort og se etter.» Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier. Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene. Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden. Gro Steinsland om samekvinnen Snøfrid: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/251194 Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga: «25. En vinter var kong Harald og tok veitsler på Opplandene, da lot han gjøre julegjestebud for seg på Tofte. Julaften kom Svåse på døren mens kongen satt til bords, og sendte bud inn til kongen at han skulle komme ut til ham. Kongen ble sint for denne budsendingen, og samme mann som hadde båret budet inn, bar kongens vrede ut. Men Svåse ba ham likevel gå inn en gang til i samme ærend, og si at han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem; og så gikk han over bakken, enda noen av hans menn rådde til og andre ifra. Da han kom dit, sto Snøfrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og hånden hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med én gang, samme natten. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg (langbein), Gudrød Ljome og Ragnvald Rettelbeine. Så døde Snøfrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å levne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. ...» 1) 1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 25-26. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 795. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53. Fra Heimskringla; Da han kom dit, stod Snøfrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og handa hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med en gang, samme natta. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine. Så døde Snøfrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å livne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. For å lege denne galskapen kom Torleiv Spake dit som lege, han var så klok at han leget galskapen med å snakke kongen etter munnen først, på denne måten: "Det er ikke så underlig, konge, at du minnes så vakker ei kvinne og så ættstor som hun var, og holder henne i ære på puter og skarlagen, slik hun bad deg om, men du ærer både henne og deg sjøl mindre enn det sømmer seg med dette at hun ligger så altfor lenge i de samme klærne, det var mye riktigere at hun ble flyttet, og klærne skiftet under henne." Men straks de flyttet henne ut av senga, slo stank og vondlukt og alle slags fæle dunster opp fra kroppen; da fikk de gjort opp bål i en fart, og hun ble brent, men først ble hele kroppen blå, og ormer og øgler, frosker og padder veltet ut av den, alskens ekkelt kryp. Slik sank hun i aske, men kongen steig fra dårskap til vett og forstand, og styrte siden riket og ble sterk som før, hadde glede av sine menn og de av ham og riket av begge. Snefrid was the daughter of the Fin, Svåse. From Snorre Sturlasson: Harald Hårfagre's Saga: "25. OF THE FIN SVASE AND KING HARALD. King Harald, one winter, went about in guest-quarters in the Uplands, and had ordered a Christmas feast to be prepared for him at the farm Thoptar. On Christmas eve came Svase to the door, just as the king went to table, and sent a message to the king to ask if he would go out with him. The king was angry at such a message, and the man who had brought it in took out with him a reply of the king's displeasure. But Svase, notwithstanding, desired that his message should be delivered a second time; adding to it, that he was the Fin whose hut the king had promised to visit, and which stood on the other side of the ridge. Now the king went out, and promised to go with him, and went over the ridge to his hut, although some of his men dissuaded him. There stood Snaefrid, the daughter of Svase, a most beautiful girl; and she filled a cup of mead for the king. But he took hold both of the cup and of her hand. Immediately it was as if a hot fire went through his body; and he wanted that very night to take her to his bed. But Svase said that should not be unless by main force, if he did not first make her his lawful wife. Now King Harald made Snaefrid his lawful wife, and loved her so passionately that he forgot his kingdom, and all that belonged to his high dignity. They had four sons: the one was Sigurd Hrise; the others Halfdan Haleg, Gudrod Ljome and Ragnvald Rettilbeine. Thereafter Snaefrid died; but her corpse never changed, but was as fresh and red as when she lived. The king sat always beside her, and thought she would come to life again. And so it went on for three years that he was sorrowing over her death, and the people over his delusion. ..." Snefrid married Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa) of Norway, son of Halvdan "den Svarte" Gudrødsson and Ragnhild Sigurdsdatter. (Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa) of Norway was born circa 860 and died circa 940.) Snefried (?) F, #42735 Last Edited=10 May 2003 Snefried (?) is the daughter of Finnen Svase (?). Children of Snefried (?) and Harald I, King of Norway -1. Sigurd Hrise, King of Hadaflyke+ -2. Halfdan (?) -3. Gudroed Ljome (?) -4. Ragnvald Rettilbein, King of Hadeland Forrás: http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42735 http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8frid_Sv%C3%A5sedatter Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt. Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland. Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se. Med Harald Hårfagre fikk hun barna Sigurd Haraldsson Rise (Sigurður hrísi), født på Ringerike, død ca. 950 Halvdan Hålegg (Hálfdan háleggur) Gudrød Ljome (Guðröður ljómi) Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldur réttilbeini) I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der. Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg. Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans. Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden. Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: «Jeg vet ikke riktig hva jeg ser borte i Rinansøy, snart står det oppreist, snart legger det seg ned, det må enten være fugl eller folk. Jeg får dra dit bort og se etter.» Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier. Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene. Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden. http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ragnhild%20Eiriksdotter%20%281%29 B.Brox: DONT MIX WITH HER GRANDDAUGHTER, Ragnhild "The Wicked" Eiriksdotter! Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur Eiríksdóttir) (ca. 870 – 897) var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun kaltes Ragnhild «Den mektige» Eiriksdatter foruten også for «Den rike». Det sies at Harald Hårfagre ga slipp på ni av konene sine da han fikk Ragnhild. Hun var datter av Eirik 2. («Den mektige») Eriksson, konge av Jylland (ca. 840 – 891) og Gisela hustru (f. ca. 840). Sammen med Harald Hårfagre fikk hun sønnen Eirik Blodøks, ca. 895 – 954. Hun levde bare tre år etter at Eirik ble født, derfor kom han til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane. NB. Det er også en annen Ragnhild Eiriksdatter, men dette var Eirik Blodøks' datter som ble gift tre ganger, med brødrene Arnfinn, Håvard og Ljot Torfinnsson. Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur EirÃ?ksdÃ?ttir) (ca. 870 â?? 897) var en av Harald HÃ?rfagres hustruer. Hun kaltes Ragnhild Â?Den mektigeÂ? Eiriksdatter foruten ogsÃ? for Â?Den rikeÂ?. Det sies at Harald HÃ?rfagre ga slipp pÃ? ni av konene sine da han fikk Ragnhild. Hun var datter av Eirik 2. (Â?Den mektigeÂ?) Eriksson, konge av Jylland (ca. 840 â?? 891) og Gisela hustru (f. ca. 840). Sammen med Harald HÃ?rfagre fikk hun sÃ?nnen Eirik BlodÃ?ks, ca. 895 â?? 954. Hun levde bare tre Ã?r etter at Eirik ble fÃ?dt, derfor kom han til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane. NB. Det er ogsÃ? en annen Ragnhild Eiriksdatter, men dette var Eirik BlodÃ?ks' datter som ble gift tre ganger, med brÃ?drene Arnfinn, HÃ?vard og Ljot Torfinnsson. Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur Eiríksdóttir) (ca. 870 – 897) var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun kaltes Ragnhild «Den mektige» Eiriksdatter foruten også for «Den rike». Det sies at Harald Hårfagre ga slipp på ni av konene sine da han fikk Ragnhild. Hun var datter av Eirik 2. («Den mektige») Eriksson, konge av Jylland (ca. 840 – 891) og Gisela hustru (f. ca. 840). Sammen med Harald Hårfagre fikk hun sønnen Eirik Blodøks, ca. 895 – 954. Hun levde bare tre år etter at Eirik ble født, derfor kom han til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane. NB. Det er også en annen Ragnhild Eiriksdatter, men dette var Eirik Blodøks' datter som ble gift tre ganger, med brødrene Arnfinn, Håvard og Ljot Torfinnsson. Hun ble kaldt Ragnhild den mektige, hun var datter av kong Eirik i Jylland the daughter of svasi the finn King Harald was said to have been bewitched by her the story was found in the "heimskringla" by snorre sturleson dotter till svase en samisk hövding i finska lappland Wikipedia: Snøfrid Svåsedotter (Snæfríður Svásadóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt. Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland. Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se. Med Harald Hårfagre fikk hun barna Sigurd Haraldsson Rise (Sigurður hrísi), født på Ringerike, død ca. 950 Halvdan Hålegg (Hálfdan háleggur) Gudrød Ljome (Guðröður ljómi) Ragnvald Rettilbeine (Rögnvaldur réttilbeini) I Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der. Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg. Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans. Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden. Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier. Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene. Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden. BIOGRAFI: Snøfrid Svåsesdotter (norr. Snæfríður Svásadóttir) var, ifølgje norrøne soger og seinare tradisjonar, ei av dei mange frillene til Harald Hårfagre. Ho er skildra i Heimskringla og i Ágrip. Soga om Snøfrid [endre] Soga fortel av kong Harald møtte Snøfrid ved Dovre. Snorre Sturlason fortel korleis kong Harald skulle halde julegilde på Tofte ved Dovre, og om Svåse som kalla på han den kvelden. Han var, skriv Snorre, «den finnen som hadde fått lov av kongen å setje gammen sin der på den andre sida åt bakken».[1] Harald følgjer med Svåse ut, og går inn i gamma. Der møter han Snøfrid, «ei nau-ven gjente», som skjenker kongen. Då kongen tek handa hennar, vert han gripen av venleiken hennar, og krev henne same kvelden. Svåse krev att av kongen at han fester henne som kone etter lova. Da feste kongen Søæfrid og fekk henne, og elska henne så reint i ørska at han brydde seg ikkje om riket sitt og alt det han hadde å gjere. Dei hadde fire søner, Sigurd Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine. Sidan døydde Snøfrid. Men ho skifte ikkje let det minste grannet; ho var likså raudleitt som da ho levde. Kongen sat støtt over henne, og tenkte at ho skulle livne opp att. Såleis gjekk det tre vintrar; han sørgde over at ho var død, men heile folket i landet sørgde over at han var forvilla.[2] Då dei endeleg skifta på senga hennar Snøfrid, vart trolldomen broten, og liket rotna ovende snøgt. Då, skriv Snorre, fekk kong Harald vitet att, og rådde som før for land og rike. Dei fire sønene sende han frå seg i harme, og meinte han var sviken av finnane. Gudrød Ljome vart fostra av Tjodolv frå Kvine, medan Sigurd Rise vart fostra på Ringerike. Eventyrpåverking [endre] Det er mogleg Snøfrid er den av konene til Harald Hårfagre som er mest omdiskutert i nyare tid. Ein av grunnane til det, er at Snorre så tydeleg knyter ho til finnane. Nyare historikarar skriv beint ut at Snøfrid truleg var ein same, og fører prov for at soga minner om eit samband mellom nordmenn og samar i tidleg norsk soge. Mot dette kan ein leggje at forteljinga som ho står er full av eventyrinnslag. Motivet med at ho ikkje rotnar på tre år, minner i mangt om eventyret om Snøkvit, kjend mellom anna frå Jacob Grimm sine samlingar. Eit meir folkloristisk motiv er at møtet er knytt til julehøgtidinga, som óg er kjend for å vera ei uroleg tid for dei underjordiske. Snøfrid tykkjest ha nokre underjordiske drag ved seg. Dette med den sterke tråa ho vekkjer i Harald kan vera ei minning om nyare segner om huldra. Ágrip skriv at far hennar var ein «seidskratte», altså ein som fór med seidkunst. Dette draget var oftast lagt til finnane. I Snorre er det ikkje støtt like lett å skilja mellom finnane som historisk folk (samar), eller underjordiske og alvar. Soleis er det ikkje lett å finne utor om Snøfrid-soga er ei segn eller tufta på ei historisk sanning. I alle høve er Snøfrid framtredande i Heimskringla, ikkje minst av di sonen hennar, Sigurd Rise, er farfar til ringerikskongen Sigurd Syr, far hans Harald Hardråde. Snøfrid er slik stammor til kongsætta vidare ned gjennom soga, og ættemor til det noverande norske kongehuset, som etter ei tolking då har eit segnmytisk opphav. Seinare [endre] Soga om Snøfrid har gjeve det moderne norske namnet Snefrid eller Snøfrid. I 2008 kom det ut eit norsk frimerke, NK 1679-1680, med motiv av Harald og Snøfrid. Det var utforma av Sverre Morken. De giftet seg i Dovre, Oppland den 886. Om Snøfrid Svåsesdotter (Norsk) Snøfrid Svåsedotter var en av Harald Hårfagres hustruer og av samisk ætt. Hennes far var samen Svåse Finnekonge, f. ca. 850. Hun ble født i Tofte i Gudbrandsdalen i Oppland. Hun var ifølge beretningene den fagreste kvinnen en kunne se. Med Harald Hårfagre fikk hun barna Sigurd Haraldsson Rise født på Ringerike, død ca. 950 Halvdan Hålegg Gudrød Ljome Ragnvald Rettilbeine Orknøyingenes saga kan vi lese om Torv-Einar (Einar Jarl) som dro til Orknøyene og ble stor høvding der. Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg. Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans. Halvdan Hålegg kom til Orknøyene, og da det ble kjent at kong Haralds sønn var kommet dit, ble folk oppskremt, og noen ble Halvdans håndgangne menn; Einar jarl rømte fra øyene opp i Skottland. Halvdan underla seg øyene og gjorde seg til konge over dem. Einar kom tilbake samme året, og han og Halvdan møtte hverandre. Det ble en hard strid, og Einar seiret. Halvdan sprang overbord i mørket om kvelden. Om morgenen da det lysnet, fór de rundt på øyene og lette etter folk, om det var noen som hadde kommet seg unna. Da tok Einar ordet og sa: «Jeg vet ikke riktig hva jeg ser borte i Rinansøy, snart står det oppreist, snart legger det seg ned, det må enten være fugl eller folk. Jeg får dra dit bort og se etter.» Der fant de Halvdan Hålegg, og Einar lot risse ørn på ryggen hans med sverd, de skar ribbeinene fra ryggraden og dro ut lungen og ga ham til Odin for å få seier. Halvdans brødre sverget hevn over Einar Jarl, og Harald Hårfagre dro senere over til Orknøyene. Einar rømte da fra øyene over til Katanes. De kom til et forlik og Harald la skatt på øyene; 60 mark i gull. Einar bød seg til å betale hele skatten alene, men tok da som sin eiendom all odel på øyene. Bøndene samtykte i det, for de rike mente at de kunne løse inn sin odel, og de fattige hadde ingen penger til skatten. Einar betalte det hele, og jarlene eide all odel siden i lang tid, inntil Sigurd jarl Lodvesson senere ga den tilbake til orknøyingene. Kong Harald vendte tilbake til Norge, og Einar Jarl rådde for Orknøyene i et langt liv og døde sottedøden. Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga: «25. En vinter var kong Harald og tok veitsler på Opplandene, da lot han gjøre julegjestebud for seg på Tofte. Julaften kom Svåse på døren mens kongen satt til bords, og sendte bud inn til kongen at han skulle komme ut til ham. Kongen ble sint for denne budsendingen, og samme mann som hadde båret budet inn, bar kongens vrede ut. Men Svåse ba ham likevel gå inn en gang til i samme ærend, og si at han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem; og så gikk han over bakken, enda noen av hans menn rådde til og andre ifra. Da han kom dit, sto Snøfrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og hånden hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med én gang, samme natten. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg (langbein), Gudrød Ljome og Ragnvald Rettelbeine. Så døde Snøfrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å levne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. ...» 1) 1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 25-26. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 795. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53. -------------------- Fra Heimskringla; Da han kom dit, stod Snøfrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se; hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og handa hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med en gang, samme natta. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snøfrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine. Så døde Snøfrid. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å livne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. For å lege denne galskapen kom Torleiv Spake dit som lege, han var så klok at han leget galskapen med å snakke kongen etter munnen først, på denne måten: "Det er ikke så underlig, konge, at du minnes så vakker ei kvinne og så ættstor som hun var, og holder henne i ære på puter og skarlagen, slik hun bad deg om, men du ærer både henne og deg sjøl mindre enn det sømmer seg med dette at hun ligger så altfor lenge i de samme klærne, det var mye riktigere at hun ble flyttet, og klærne skiftet under henne." Men straks de flyttet henne ut av senga, slo stank og vondlukt og alle slags fæle dunster opp fra kroppen; da fikk de gjort opp bål i en fart, og hun ble brent, men først ble hele kroppen blå, og ormer og øgler, frosker og padder veltet ut av den, alskens ekkelt kryp. Slik sank hun i aske, men kongen steig fra dårskap til vett og forstand, og styrte siden riket og ble sterk som før, hadde glede av sine menn og de av ham og riket av begge. http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8frid_Sv%C3%A5sedatter http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Sn%F8frid%20Sv%E5sedotter&list=&vis= http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA	SVÅSESDOTTER, Drottning Snöfrid (I1817)
122	About Solveig Halfdansdatter, fra Solør Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Solveig Halvdansdotter (Sölva Halfdansdóttir) ( = Solva Halvdansdotter / Sölveig Halfdansdóttir) In English: Solveig daughter of Halvdan Solveig er datter av Halvdan Solvesson Gulltann (Goldtooth). [Grunn til dobbelt navn for øyeblikket er å unngå feilflettinger, vil bli endret senere.] Solveig giftet seg med Olav Ingjaldsøn Tretelja Konge av Sverige, sønn av Ingjald Ildråde Konge av Sverige og Gauthild av Gotland. http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=S%F6lva%20Halfdansd%F3ttir Solveig er datter av Halvdan Gulltann Solvesson Gift med Olof Trätälja Ingjaldsson Mor til Halvdan Kvitbein Olafsson Solveig married Olav "Tretelgja" Ingjaldsson, son of Ingjald Illråde Anundsson and Gauthild Algautsdotter, about 670 in Norway. (Olav "Tretelgja" Ingjaldsson was born about 650 in Norway and died about 690 in Norway.) Solveig Halvdansdatter Av Solør * Born: Abt 650, Solør, Norway * Marriage: Olav "Tretelgja" Ingjaldsson Abt 670, Norway * Died: Abt 695, Norway, about age 45 Solveig married Olav "Tretelgja" Ingjaldsson, son of Ingjald Illråde Anundsson and Gauthild Algautsdotter, about 670 in Norway. (Olav "Tretelgja" Ingjaldsson was born about 650 in Norway and died about 690 in Norway.) The cause of his death was he was burned to death. BIRTH: Solør Father: Halvdan Solvesson GULLTANN Mother: Gudrød Family 1 : Olav Ingjaldsøn TRETELJA +Halvdan Olavsson KVITBEIN Kilde: nermo.org Solveig Halfdansdatter 290 SmartMatches Birth: About 670 in <, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway> 1 2 3 Death: Sex: F Father: Halfdan "Gold Tooth" Solfasson b. About 645 in (, Soleyum, Stockholm, Sweden) Mother: Halfdan Solfasson b. About 649 in (, Soleyum, Stockholm, Sweden) Spouses & Children Eystein Haardaade King Of Hedmark (Husband) b. About 668 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) 1 2 Marriage: Abt 699 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) 6 Nov 2004 14:29 Children: Hogna Eysteinsson b. About 700 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) Frode Eysteinsson b. About 702 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) Asa Eysteinsdatter Princess Of Hedmark b. About 710 in (, , Uppsala, Sweden) Hodne Eysteinsson b. About 704 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) Olaf Ingjaldsson King Of Värmland (Husband) b. About 682 in , , Värmland, Sweden 4 1 2 Marriage: Abt 701 in (, Ringerike, Buskerud, Norway) 6 Nov 2004 14:29 Children: Asa Olafsdatter b. About 706 in , Ringerike, Buskerud, Norway Ingiald Olafsdatter b. About 702 in , Ringerike, Buskerud, Norway Halfdan "Hvitbein" Olafsson King Of Uppsala b. 725 in , Ringerike, Buskerud, Norway - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Notes Individual: REFN: HWS8569 Ancestral File Number: FLHG-X0 (Research):See attached sources.CHAN23 Jul 2002CHAN20 Mar 2001 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sources Title: "FamilySearch® Ancestral Fileâ„¢ v4.19" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 3 Feb 2001 Title: "Genealogical Research of Kirk Larson" Author: Larson, Kirk Publication: Personal Research Works including Bethune & Hohenlohe Desce ndants, 1981-2001, Kirk Larson, Private Library Title: "Pedigree Resource File - CD-Rom" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 12 Feb 2001 Text: Alternate Title: Family History Resource File Page: Compact Disc #31 Pin #157553 Quality: 3 lbert F. Schmuhl, "Title: "Royal Lines & Adamic Genealogy: Genealogical Research of A lbert F. Schmuhl, "Author: Schmuhl, Albert F. Publication: e-mail documentation, March 1997, Albert F. Schmuhl, Americ a Online Posting: Genealogy Forum Asa Eysteinsdottir and her husband Halfdan "White-leg" both have mothers named Solveig Halfdandsdottir. Apparently they are two different people. The ancestry of Asa's mother is unknown. Olof and Solveigh had two sons, Ingjald Olofsson and Halfdan Hvitbeinn, who were brought up in Soleyar in the house of his mother's uncle Sölve. Solveig Halvdansdotter (Sölva Halfdansdóttir) ( = Solva Halvdansdotter / Sölveig Halfdansdóttir) In English: Solveig daughter of Halvdan Solveig er datter av Halvdan Solvesson Gulltann (Goldtooth). [Grunn til dobbelt navn for øyeblikket er å unngå feilflettinger, vil bli endret senere.] Solveig giftet seg med Olav Ingjaldsøn Tretelja Konge av Sverige, sønn av Ingjald Ildråde Konge av Sverige og Gauthild av Gotland. http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=S%F6lva%20Halfdansd%F3ttir Solveig er datter av Halvdan Gulltann Solvesson Gift med Olof Trätälja Ingjaldsson Mor til Halvdan Kvitbein Olafsson Solveig married Olav "Tretelgja" Ingjaldsson, son of Ingjald Illråde Anundsson and Gauthild Algautsdotter, about 670 in Norway. (Olav "Tretelgja" Ingjaldsson was born about 650 in Norway and died about 690 in Norway.) Solveig Halvdansdatter Av Solør * Born: Abt 650, Solør, Norway * Marriage: Olav "Tretelgja" Ingjaldsson Abt 670, Norway * Died: Abt 695, Norway, about age 45 Solveig married Olav "Tretelgja" Ingjaldsson, son of Ingjald Illråde Anundsson and Gauthild Algautsdotter, about 670 in Norway. (Olav "Tretelgja" Ingjaldsson was born about 650 in Norway and died about 690 in Norway.) The cause of his death was he was burned to death. BIRTH: Solør Father: Halvdan Solvesson GULLTANN Mother: Gudrød Family 1 : Olav Ingjaldsøn TRETELJA +Halvdan Olavsson KVITBEIN Kilde: nermo.org Solveig Halfdansdatter 290 SmartMatches Birth: About 670 in <, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway> 1 2 3 Death: Sex: F Father: Halfdan "Gold Tooth" Solfasson b. About 645 in (, Soleyum, Stockholm, Sweden) Mother: Halfdan Solfasson b. About 649 in (, Soleyum, Stockholm, Sweden) Spouses & Children Eystein Haardaade King Of Hedmark (Husband) b. About 668 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) 1 2 Marriage: Abt 699 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) 6 Nov 2004 14:29 Children: Hogna Eysteinsson b. About 700 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) Frode Eysteinsson b. About 702 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) Asa Eysteinsdatter Princess Of Hedmark b. About 710 in (, , Uppsala, Sweden) Hodne Eysteinsson b. About 704 in (, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway) Olaf Ingjaldsson King Of Värmland (Husband) b. About 682 in , , Värmland, Sweden 4 1 2 Marriage: Abt 701 in (, Ringerike, Buskerud, Norway) 6 Nov 2004 14:29 Children: Asa Olafsdatter b. About 706 in , Ringerike, Buskerud, Norway Ingiald Olafsdatter b. About 702 in , Ringerike, Buskerud, Norway Halfdan "Hvitbein" Olafsson King Of Uppsala b. 725 in , Ringerike, Buskerud, Norway - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Notes Individual: REFN: HWS8569 Ancestral File Number: FLHG-X0 (Research):See attached sources.CHAN23 Jul 2002CHAN20 Mar 2001 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Sources Title: "FamilySearch® Ancestral Fileâ„¢ v4.19" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 3 Feb 2001 Title: "Genealogical Research of Kirk Larson" Author: Larson, Kirk Publication: Personal Research Works including Bethune & Hohenlohe Desce ndants, 1981-2001, Kirk Larson, Private Library Title: "Pedigree Resource File - CD-Rom" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 12 Feb 2001 Text: Alternate Title: Family History Resource File Page: Compact Disc #31 Pin #157553 Quality: 3 lbert F. Schmuhl, "Title: "Royal Lines & Adamic Genealogy: Genealogical Research of A lbert F. Schmuhl, "Author: Schmuhl, Albert F. Publication: e-mail documentation, March 1997, Albert F. Schmuhl, Americ a Online Posting: Genealogy Forum Asa Eysteinsdottir and her husband Halfdan "White-leg" both have mothers named Solveig Halfdandsdottir. Apparently they are two different people. The ancestry of Asa's mother is unknown. BIOGRAFI: Nicknames: "Sölva Hálfdanardóttir", "Solveig Halfdansdatter", "Sölveig Halfdansdóttir", "Solveig /Halfdansdotter/" Birthdate: cirka 650 Birthplace: Solør, Hedmark, Norway Death: Died 704 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway Occupation: Drottning i Värmland, Drottning i Norge., "Sviadrottning" feltdronning (?), Drottning Solveig er datter av Halvdan Gulltann Solvesson Gift med Olof Trätälja Ingjaldsson Mor til Halvdan Kvitbein Olafsson Sölveig Halvdansdatter (daughter of Halvdan Guldtann i Solor Solvasson)841, 842, 843 was born Abt. 684 in Trodheim, Sør-Trøndelag, Norway, and died date unknown. She married (1) King Eystein "Hårdråde" Trondsson. She married (2) King Olaf "Treeshaver" på Vårmland on Abt. 701 in Romerike, Buskerud, Norway	HALFDANSDATTER, Drottning Solveig (I1829)
123	About Svanhild Eysteinsdotter 21. Kong Harald havde mange koner og mange børn. Han fik den kone, som hed Ragnhild, datter af kong Eirik af Jylland. Hun blev kaldet Ragnhild den mægtige; deres søn var Eirik Blodøx. Desuden havde han Svanhild, datter af Øistein jarl; deres børn var Olav Geirstade-alv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Endvidere havde kong Harald Aashild, datter af Ring Dagsøn oven fra Ringerike; deres børn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegerd. Saa siger mænd, at da kong Harald fik Ragnhild den mægtige, skilte han sig med ni koner. Om det taler Hornklove http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga https://no.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdatter http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA Svanhild Øysteinsdotter (Svanhildi Eysteinsdóttir) (In English: Svanhild Eysteinsdotter) http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Svanhild%20%D8ysteinsdotter&list=&vis= Curators Note (Bjørn P. Brox): Her father was only known as Øystein jarl (earl Eystein), but since Eystein/Øystein Ivarsson "Glumra" was a close allied with her husband Harald Hårfagre and there could only be one Jarl/Earl in an area and to many had this connection in their trees we keep it. Children: Bjørn Farmann (Haraldsson), Olav Haraldsson, Ragnar Rykkel (Haraldsson) http://no.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdatter Svanhild (?) is the daughter of Eystein (?), Jarl in Hedemarken. Children of Svanhild (?) and Harald I, King of Norway -1. Olav, King in Vigen+ -2. Bjorn, King in Westfold+ -3. Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen Forrás: http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42733 Svanhild Øysteinsdotter (Svanhildi Eysteinsdóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun var datter av Øystein Jarl, og sammen med Harald Hårfagre fikk hun barna Bjørn Farmann (Björn farmann) – ca. 900 - 927 Olav Haraldsson Geirstadalf (Ólaf Haraldsson) – f. ca. 890 Ragnar Rykkel (Ragnar rykkill) Svanhild Øysteinsdatter Svanhild Øysteinsdotter (Svanhildi Eysteinsdóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun var datter av Øystein Jarl, og sammen med Harald Hårfagre fikk hun barna Bjørn Farmann (Björn farmann) – ca. 900 - 927 Olav Haraldsson Geirstadalf (Ólaf Haraldsson) – f. ca. 890 Ragnar Rykkel (Ragnar rykkill) Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdatter http://www.geneajourney.com/nrmndy.html Eystein Glumra, Jarl of the Upplands, b abt 803, of Norway. The identity of his wife is not known. Known children of Eystein Glumra were: • Ragnvald I, the Wise, Jarl of North and South More and of Ramsdal, b abt 832. • Swanhild b abt 846, of Norway. She md Harald I, "Fairhair, 1st King of Norway, abt 866, son of Halfdan, "the Black, King of Vestfold, and Ragnhild. Andra namn för Svanhild var Svanhild Eysteinsdatter och Swanhild av Upplands . Allmänna hänvisningar: Från Snorre Sturlassons : Harald Hårfagre saga : " 21 . Haralds äktenskap och hans barn . ... Han [ Harald ] också var gift med Svanhild , dotter till jarl Eystein , och deras söner var Olof Geirstadaalf , Björn och Ragnar Rykkil . ... " Svanhild gift Harald Jag Halvdansson Hårfagre ( Lufa ) i Norge, son till Halvdan " den Svarte " Gudrødsson och Ragnhild Sigurdsdatter . Äktenskapet slutade i skilsmässa . (Harald Jag Halvdansson Hårfagre ( Lufa ) av Norge föddes omkring 860 och dog cirka 940 . ) Äktenskap Anmärkningar: Haralds barn med Svanhild , dotter till Eystein Earl : - Bjørn Farmann , kung av Vestfold , - Olaf Haraldson Geirstadalf , kung av Vingulmark , senare även Vestfold ; - Ragnar Rykkel . 4 Om Svanhild Eysteinsdotter (Norsk) Svanhild Øysteinsdotter var en av Harald Hårfagres hustruer. Hun var datter av Øystein Jarl, og sammen med Harald Hårfagre fikk hun barna Bjørn Farmann (Björn farmann) – ca. 900 – 927 Olav Haraldsson Geirstadalf (Ólaf Haraldsson) – f. ca. 890 Ragnar Rykkel (Ragnar rykkill) 21. Kong Harald havde mange koner og mange børn. Han fik den kone, som hed Ragnhild, datter af kong Eirik af Jylland. Hun blev kaldet Ragnhild den mægtige; deres søn var Eirik Blodøx. Desuden havde han Svanhild, datter af Øistein jarl; deres børn var Olav Geirstade-alv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Endvidere havde kong Harald Aashild, datter af Ring Dagsøn oven fra Ringerike; deres børn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegerd. Saa siger mænd, at da kong Harald fik Ragnhild den mægtige, skilte han sig med ni koner. Om det taler Hornklove http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga https://no.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdatter http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA	EYSTEINSDATTER, Drottning Svanhild (I1849)
124	About Sveidi Heytirsson, Sea King http://www.norsesaga.no/oppdagelsen-av-norge.html "Hvorledes Norge ble bygget", http://www.heimskringla.no/wiki/Om_Fornjot_og_hans_%C3%A6ttemenn._Oppdagelsen_av_Norge. Orkney Saga Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Old Random private tree: http://www.reardon-family.org/masterged/pafg63.htm#2107 I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds Mørejarls ætt langt tilbake: «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland. In English: Heiti, Gorr’s son, was father of Sveiði the sea-king, the father of Halfdan the old, the father of Ivar the Uplanders’ earl, the father of Eystein the noisy, the father of earl Rognvald the mighty and the wise in council quote from http://www.sacred-texts.com/neu/ice/is3/is302.htm Documentation of this version of "Svidri Heytsson" is missing. There are online trees: http://fabpedigree.com/s088/f754874.htm http://www.royalblood.co.uk/D284/I284379.html http://durgan.t35.com/d55.htm#P4915 that show a parent named "Ogier", but no source is given. This conflicts with Sveidi Heytsson that is listed in the "Hversum Norgeg Byggdist", and is the master profile: Sveidi Heytirsson, Sea King. Do not merge. Om Sveide Heitesson, Sjøkonge (Norsk) Sveide Heitesson Sjøkonge Heite, Gors sønn, var far til Sveide sjøkonge, far til Halfdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Eystein Glum, far til jarl Røgnvald den mektige og rådkloke. Hentet fra http://www.norsesaga.no/oppdagelsen-av-norge.html	HEYTIRSSON, SEA KING, Sveidi (I1936)
125	About Sweyn II, King of Denmark Svend Estridsen/Svend den Yngre Links: The Peerage Geneall Kings of Denmark Wikipedia: English Dansk Biografi på dansk King of Denmark 1047-1074 Predecessor: Magnus Evergod Successor: Harald III Hen PLEASE NOTE THAT KING SVEN HAVE NO GROWN UP CHILDREN WITH HIS QUEEN(S) GUNHILD/GYDA NOR CAN IN ANY CASE HIS CHILDREN BE PROVED CONNECTED TO A NAMED CONCUBINE /FRILLE Ella Johansson x Gyda of Sweden, daughter of king Anund Jacob of Sweden. xx1050 Gunnhildr Sveinsdóttir, stepmother of Gyda Svend Svendsen, who died young xxx Tora Torbergsdatter, Harald Hardrada's widow xxxx various concubines: Knud Magnus Harald III Hen of Denmark (d. 1080) Canute IV the Saint of Denmark (d. 1086) Oluf I Hunger of Denmark (d. 1095) Eric I Evergood of Denmark (d. 1103) Svend Tronkræver (d. 1104) Ulf Svendsen (Ubbe) (d. 1104) Benedict Svendsen (d. 1086) Bjørn Svendsen, Duke of Nordalbingien from 1099 (d. 1100)[16] Niels of Denmark (d. 1134) Sigrid Svendsdatter (d. 1066), wife of prince Gottschalk Ingerid, wife of Olav III of Norway Sweyn the Crusader (d. 1097) Thorgils Svendsen Sigurd Svendsen, died in war against the Wends[5] Guttorm Svendsen Ømund Svendsen Gunhild Svendsdatter (Helene) Ragnhild Svendsdatter, wife of Svein Aslaksson Konge av Danmark 1095 - 1103. Døde på pilgrimsferd til det hellige land Flera olika mödrar på många barnen. Gunhild troligtvis inte förälder till Knut. Navngitt Svein Ulfsson i Snorre Kongesaga. Konge av Danmark 1047 - 1074 Svend Estridsøn opholdt sig som barn og ung en del i Sverige og England. Hardeknud skal have gjort Svend til jarl i Danmark, og Magnus godkendte senere udnævnelsen. Svend lod sig imidlertid udråbe til konge, gjorde oprør, men led flere nederlag og måtte flygte til Sverige. Efter Magnus den Godes død hyldedes Svend som konge i Danmark, men var flere gange på nippet til at miste riget til Harald Hårderåde. Efter dennes død sendte Svend en flåde til England. Den lod sig imidlertid købe bort, da normannerne havde sat sig så godt fast i landet efter slaget ved Hastings i 1066, at en erobringskrig formentlig ville have været udsigtsløs. Svend Estridsøn lod foretage en kirkelig stiftinddeling af Danmark, der samtidig gik ind i den store kirkebygnings-periode. Først i Svend Estridsøns tid, omkring 1050, blev landet virkelig kristnet og kirkens missionstid i Danmark var forbi. Over 500 kirker var rejst i det daværende Danmark, og flere blev bygget i de følgende årtier. Den danske kirke styredes imidlertid i denne periode fra ærkebispesædet i Hamborg-Bremen. Det huede ikke kongen, som ønskede et selvstændigt nordisk ærkebispesæde oprettet. Tiden var dog endnu ikke moden til dette. Nachkommen Gorms des Alten, König von Dänemark, Sixten Otto Brenner, (Dansk Historisk Håndbogsforlag, København, 1978), Reference: 38. Leo: Europäische Stammtafeln, J.A. Stargardt Verlag, Marburg, Schwennicke, Detlev (Ed.), Reference: II 98. SWEN II ESTRYDSEN - król Danii o 1047 . Za?o?yciel dynastii Estrydsenidów. Sweyn was born in England,[3] as the son of Norwegian Ulf Jarl and Estrid Svendsdatter, the daughter of king Sweyn I of Denmark and sister of king Canute the Great. Sweyn grew up a military leader, and served under king Anund Jacob of Sweden for a time.[3] He pillaged the Elbe-Weser area in 1040, but was caught by the Archbishop of Hamburg-Bremen, who released him shortly thereafter.[4] Svend was made jarl under Danish king Harthacnut,[3] and led a campaign for him against Norway, but was beaten by Magnus I of Norway.[4] When Harthacnut died in 1042, Magnus claimed the Danish throne and made Svend his jarl of Jutland.[5] Sweyn fought for Magnus at the Battle of Lyrskov Heath in 1043.[4] Sweyn won great reputation at Lyrskov Heath, and had the Danish nobles crown him king in Viborg in Jutland.[5] He was defeated by Magnus on several occasions, and had to flee to Sweden. Eventually he managed to return and establish a foothold in Scania.[4] The war between Magnus and Sweyn lasted until 1045, when Magnus' uncle Harald Hardrada returned to Norway from exile. Harald and Sweyn joined forces, and Magnus decided to share the Norwegian throne with Harald.[3] In 1047 Magnus died, having stated on his deathbed that his kingdom would be divided: Harald would get the throne of Norway, while Sweyn would be king of Denmark.[5] Upon hearing of Magnus' death Sweyn said, "Now so help me God, I shall never yield Denmark Noteringar Den norske kungen Harald "Hårdråde" fick sitt tillnamn p g a sin hårdhet mot stormännen. Harald skickade oavbrutet norska vikingaflottor att förhärja Danmarks kuster, och Sven Estridsson, som en augustikväll 1062 angriper honom vid mynningen av Nissan utanför Hallands kust, lider själv ett förkrossande nederlag. Flera hundra vikingaskepp deltog enligt källorna i slaget utanför Halmstad. Harald Hårdråde lyckas personligen erövra Svens skepp sedan Sven själv med nöd klarat sig i land. Fred sluts i alla fall till sist på norsk-danska gränsen i Göta älv. Sven var gift fyra gånger och hade utomäktenskapliga barn. Fem utomäktenskapliga barn blev kungar i Danmark - utöver dessa fem söner är ytterligare tio utomäktenskapliga söner och fyra döttrar nämnda i de historiska källorna. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- I början av 1800-talet menade P E Lindskog att Gudhems kloster grundats ca 1052 av en kvinna vid namn Gunhild. Förhistorien till detta var att hon år 1048 hade gift sig med den skånskbördige danske kungen Svend Estridsen, son till Sven Tveskäggs dotter Estrid. Det var f.ö. troligen Svend som var en av Adam av Bremens främsta sagesmän. I en skolie i Adams verk får vi vet att man kom över de svenska bergen för att hämta den fromma drottning Gunhild. Men väl gifta insåg kyrkan genom ärkebiskopen Adalbert i Hamburg att Svend och Gunhild båda var alldeles för nära släkt med varandra, så efter hot om bannlysning fick Gunhild år 1049 ett skiljobrev. Gunhild har menats ha varit en dotter till Anund Jakob, och maken var då hennes kusin. Men hon kan också ha varit Anunds änka, Adam skrev ju att hon var drottning. År 1049 vandrade drottning Gunhild hem igen, till Västergötland och till Gudhem som var ett av hennes gods. På gränsen mellan Halland och Västergötland träffade hon Stenkil som var på väg till hennes förre man Svend Estridsen för att få stöd för att kunna bli kung. Med sig hade han dekanen Adalvard som av Adam av Bremen lär ha beskrivits som en "ödmjuk, gästfri och i övrigt förträfflig västgöte". Adalvard blev senare biskop i Skara. Källor 1) Danska kungahusets officiella hemsida - www.kongehuset.dk/ 2) Mats G. Larsson - Tre gälder i England - i vikingarnas kölvatten över Nordsjön Kung av Danmark 1047-1074 Svend Estridsens grav i Roskilde Domkirke (og måske hans mor Estrids samt bisp Vilhelms) er åbnet, og kraniet her er kong Svend. De er alle tre oprindeligt begravet i frådstenskirken, men da den nye teglstenskirke blev bygget, blev skeletterne af de tre taget op af gravene og muret ind i 3 søjler i den nye kirke. I den fjerde søjle sagdes det, at Harald Blåtands rester lå. Men der er ingen skeletrester i den 4. søjle. Det er fra disse nye grave, man har hentet skeletterne frem igen til undersøgelse. Svend Estridsen ligger ikke kun begravet i Roskilde. Han lod slå mønter i byen, og det er også ham, der endeligt fastlagde udstrækningen af Roskilde stift. Kong Svend er nævnt i Roskildekirkens anniversarium. Der er nok ingen tvivl om, at Svend har været nært knyttet til Roskilde. Det er med hans samtykke, at Roskildekirken modtager godsgaven fra hans moder Estrid. Roskildekrøniken gør opmærksom på, at han selv udtrykkelig havde befalet at blive begravet i byen. Dermed fortsætter han den tradition, der blev indstiftet af hans oldefader, en tradition, der understreger byens betydning for den danske kongemagt. http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/konger/Svend/Svend_Estridsen.htm Nämns också som Sven Ulfsson eller Sven Estridsson "den Kvinsamme". Han var konung av Skåne 1042-47. Konung av Danmark 1043(47)-1076. Sven var gift 3 gånger och fick 19 barn med sina fruar. http://familienbach.com/stamtra/person/1/i_I5571/svend-estridsen-d-2 KING OF DENMARK 1047 TO 1076, FATHER OF NIELS, CO RULER WITH MAGNUS II 1104 TO 1134. FULL BIOGRAPHY OF SVEIN, SWEND II OF DENMARK HERE: http://www.wikitree.com/wiki/Space:Svend_II_of_Denmark%2C_ruled_1046_to_1076 King of Denmark Reign 1047–1074[1] Predecessor Magnus the Good Successor Harald III of Hen Fra Wikipedia: Sven Estridsson, (danska: Svend Estridsen) född ca 1020, död 1076,[1] även kallad "den kvinnsamme", var kung av Danmark från 1047. Han var, som son till Estrid Svensdotter av Danmark och jarl Ulf Torgilsson av Skåne, den förste ättlingen i en dansk kungaätt som kallas Estridska ätten. Som namnet påvisar, låg denna släktskap på mödernet; i Norden är metronymikon annars ovanliga som tillnamn. I Norge kallas han Sven Ulfsson. https://sv.wikipedia.org/wiki/Sven_Estridsson	ESTRIDSSON, Kung Sven II (I1903)
126	About Sybil Corbet, Lady of Alcester, Concubine #5 Of Henry I Of England The following from http://fmg.ac/Projects/MedLands/ENGLAND,%20Kings%201066-1603.htm#_Toc159664189 Shows that Sibyl Corbet was probably NOT daughter of Isabel: Mistress (5): ([1110/15]) SIBYL Corbet, daughter of ROBERT Corbet of Alcester, co Warwick & his [first] wife --- (-after 1157). The Complete Peerage deduces her parentage, relationship with King Henry, and her marriage from a charter, dated to [1163/75], of her son "Reginaldus, Henrici Regis filius, comes Cornubiæ" by which he granted property to "Willielmo de Boterell, filio Aliziæ Corbet, materteræ meæ" which he had granted to "Willielmo de Boterells in Cornubia, patri…predicti Willielmi" on his marriage, witnessed by "Nicholao filio meo…Herberto filio Herberti, Baldwino et Ricardo nepotibus meis, Willelmo de Vernun, Willielmo fratre meo…Hugone de Dunstanvill…"[132]. She married ([1115/25]) Herbert FitzHerbert. The [1125/35] birth date range estimated for her son Herbert, born from this marriage, suggests that she married after her relationship with the king. The Pipe Roll of 1157 records a payment to "the mother of Earl Reginald" from an estate at Mienes, Sussex[133]. King Henry I had [four] illegitimate children by Mistress (5): 11. RENAUD [de Dunstanville] ([1110/15]-Chertsey, Surrey 1 Jul [1175], bur Reading Abbey). Guillaume de Jumièges names "Rainaldus, Robertus, Gislebertus" as three illegitimate sons of King Henry I, adding that they were “adhuc iuvenes sine casamero”[253]. He is named as son of King Henry by Orderic Vitalis[254]. The Chronicle of Gervase names "fratre suo Reginaldo comite Cornubiæ" as one of the main supporters of Matilda[255]. The Complete Peerage deduces his mother´s identity from the charter, dated to [1163/75], under which "Reginaldus, Henrici Regis filius, comes Cornubiæ" granted property to "Willielmo de Boterell, filio Aliziæ Corbet, materteræ meæ" which he had granted to "Willielmo de Boterells in Cornubia, patri…predicti Willielmi" on his marriage, witnessed by "Nicholao filio meo…Herberto filio Herberti, Baldwino et Ricardo nepotibus meis, Willelmo de Vernun, Willielmo fratre meo…Hugone de Dunstanvill…"[256]. His birth date range is estimated on the basis of his marriage in [1141]. According to Domesday Descendants[257], "de Dunstanville" was a label only attributed to him by Orderic Vitalis. He inherited large areas of land in Cornwall, by right of his wife on his marriage and was created Earl of Cornwall in [Apr 1141] by his half-sister Maud, after successfully leading a rebellion in her favour in the West Country[258]. The title was later fully recognised by King Stephen. - EARLS of CORNWALL. 12. [WILLIAM (-after 1187). "…Herberto filio Herberti…Willielmo fratre meo…" subscribed the charter, dated to [1163/75], under which "Reginaldus, Henrici Regis filius, comes Cornubiæ" granted property to "Willielmo de Boterell, filio Aliziæ Corbet, materteræ meæ" which he had granted to "Willielmo de Boterells in Cornubia, patri…predicti Willielmi" on his marriage[259]. Military fee certifications in the Red Book of the Exchequer, in 1166, record that "Willelmus frater comitis Reginaldi" held half of one knight´s fee from "Roberti filii Regis" in Devon[260]. Benedict of Peterborough records that Henry II King of England granted the kingdom of Limerick to "Hereberti filio Hereberti, et Willelmo fratri comitis Reginaldi, et Joellano de la Pumerai nepoti eorum" at a council in Oxford in May 1177, but that "Herbertus et Willelmus, fratres Reginaldi comitis Cornubiæ, et Joellanus de Pumeria nepos eorum" declined it at a council at Marlborough 3 Jun 1177[261]. None of the primary sources so far consulted conclusively indicates whether William was the full brother of Earl Renaud or his uterine half-brother by their mother´s marriage to Herbert FitzHerbert. However, the order in which the individuals are named in the documents quoted above suggests that William was younger than Herbert, in which case it is more likely that he was the uterine brother of the earl. The question has been confused by the possible co-identity between William, brother of Earl Renaud, and Willliam brother of Sibyl Queen of Scotland. However, as discussed above, the chronology is unfavourable for this co-identity to be correct. m ALICE, daughter of ---. "Willelmus de Marisco frater Reginaldi comitis Cornubie" names his wife Alice in a charter[262].] 13. [GUNDRED. The 1129/30 Pipe Roll records "Gunderede sorori Ragin. de Dunestanvilla" accounting for land in Wiltshire[263]. According to C. Phillips[264], this connection with Wiltshire makes it more likely that "Ragin. de Dunstanvilla" was a member of the Wiltshire Dunstanville family rather than the Earl of Cornwall. If that is correct, Gundred was not the daughter of King Henry I. This conclusion is also supported by the birth date ranges estimated for the earl of Cornwall ([1110/15], see above) and his uterine brother Herbert FitzHerbert ([1125/35], see UNTITLED ENGLISH NOBILITY D-K), which render it unlikely that they would have had a sister who is recorded as a land-holder in 1130. "…Reinaldus de Dunstanvilla…" subscribed a charter dated 28 Jun 1121 under which "Willelmus filius regis" donated "terra…Grenta de Stoca" to Bath St Peter[265]. The Dunstanville family is shown in the document UNTITLED ENGLISH NOBILITY D-K.] 14. [ROHESE (-[1176]). The parentage of Rohese is uncertain. Renaud Earl of Cornwall granted Roseworthy manor in Cornwall to his sister "Rohesia de Pomeria" in a charter[266]. The wife of Henry de la Pomerai was therefore the daughter of Sibyl Corbet, either the king´s daughter or Rohese, daughter of Herbert FitzHerbert who later married Sibyl. m (1146 or before) HENRY [I] de la Pomerai, son of JOSCELIN de la Pomerai & his wife Emma --- (-[1156/64]).] ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ NOTE: Below entry from Medlands shows that Sibyl who married Alexander of Scotland was daughter of Mistress 4 and most probably NOT Sibyl Corbet: From: http://fmg.ac/Projects/MedLands/ENGLAND,%20Kings%201066-1603.htm#_Toc159664189 King Henry I had two illegitimate children by Mistress(4): 9. SIBYL ([1090/95]-Island of the Women, Loch Tay, Perthshire 12/13 Jul 1122, bur Island of the Women, Loch Tay). William of Malmesbury records the marriage of Alexander to the unnamed illegitimate daughter of King Henry, but adds "there was…some defect about the lady either in correctness of manners or elegance of person"[193], which appears to imply mental retardation. Her name is confirmed by various charters, including the charter dated to [1120] under which "Alexander…Rex Scottorum filius Regis Malcolmi et Reginæ Margaretæ et…Sibilla regina Scottorum filia Henrici regis Angliæ" made grants[194]. Considering the date of her marriage, it is unlikely that she was born much later than [1095]. The Complete Peerage[195] suggests that she was the daughter of Sibyl Corbet, both because of her name and also because of the possible co-identity of "…Willelmo fratre reginæ…", who witnessed the charter dated 1124 under which "Alexander…Rex Scottorum" granted jurisdiction to the prior of Scone[196], and "…Willielmo fratre meo…" who witnessed the charter dated to [1163/75] under which "Reginaldus, Henrici Regis filius, comes Cornubiæ" granted property to "Willielmo de Boterell, filio Aliziæ Corbet, materteræ meæ"[197]. However, this co-identity is not ideal from a chronological point of view. William, brother of Renaud Earl of Cornwall, died after 1187. If he was the same person as the brother of Sibyl Queen of Scotland, he could only have been a child when he subscribed the Scottish charters in which he is named. The documents give no indication of his youth, and in any case it is probable that the queen´s [full] brother would have been born around the same time as her. In addition, as noted below, it is possible that William, brother of Earl Renaud, may have been his uterine brother, in which case it is unlikely that he would have been chosen to accompany the queen to Scotland. Another factor is that the birth of Herbert FitzHerbert, son of Sibyl Corbet by her marriage, is estimated to [1125/35] (see UNTITLED ENGLISH NOBILITY), which is clearly inconsistent with his having been the half-sister of the Scottish queen. In conclusion, it is preferable therefore to show the queen´s mother as unknown. m ([1107]) ALEXANDER I “the Fierce” King of Scotland, son of MALCOLM III "Caennmor/Bighead" King of Scotland & his second wife Margaret of England ([1077/78]-Stirling Castle 23, 25 or 27 Apr 1124, bur Dunfermline Abbey, Fife). 10. WILLIAM ([1090/95]-after [1129/33]). "Willelmus frater reginæ…" witnessed the possibly spurious charter dated to [1120] of "Alexander…Rex Scottorum…Sibilla regina Scottorum…"[198]. ["Willelmus filius regis" donated "terra…Grenta de Stoca" to Bath St Peter by charter dated 28 Jun 1121, subscribed by "Patricius de Caurz, Hubertus de Sancta Susanna, Winebaldus de Baalun, Alexander de Alnoth, Reinaldus de Dunstanvilla, Giffardus de Salforda…"[199]. It is not certain that the donor was the same William as the brother of the queen of Scotland, although the presence of the latter in Scotland would not exclude him having land interests in Wiltshire.] "…Willelmo fratre reginæ…" witnessed the charter dated 1124 under which "Alexander…Rex Scottorum" granted jurisdiction to the prior of Scone[200]. Maybe Constable of Scotland until about 1122. It is assumed that he was born within the same timeframe as his sister, on the assumption that the king´s relationship with their mother was relatively short-lived. As discussed above under his sister Sibyl, William has been identified as the brother of Renaud Earl of Cornwall who is recorded as alive in 1187. This appears difficult to sustain from a chronological point of view. In any case, as discussed more fully below, it is more likely that William, brother of Earl Renaud, was the earl´s uterine brother, his mother´s son by her marriage to Herbert FitzHerbert. "William the king´s son" subscribed a charter of Robert de Tosny dated [1129/33][201]. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ Note: Sibyl (or Adela or Lucia) Corbet, living 1157, daughter and coheir of Robert Corbet, mistress of Henry I, lady of Alcester, co. Warwick and of Pontesbury and Woodcote, co. Salop (by Henry I she was mother of ReginaldFitz Roy, Earl of Cornwall). [Ancestral Roots] -------------------------- The following additional info was supplied by Curt Hofemann,curt_hofemann@yahoo.com: no evidence to prove that Henry I married Sibyl [Ref: Sheppard Apr65 p96] It is because of Henry I's personal propensities that we know something of two Corbet women who occur in the records of this period. Of his numerous mistresses Sibyl Corbet, elder daughter of Robert fitzCorbet of Longden, must have been a favourite since she bore four,possibly five, of Henry's illegitimate children. [Ref: CP XI Appendix D] She had a younger sister Alice. Where, when and how the liaison began between Henry and Sibyl is a mystery. He had already had children by various mistresses: among the oldest must have been Juliane, who married Eustace de Pacy lord of Breteuil in 1103, and rebelled against herfather; and Robert, born of an unknown woman of Caen, who was created earl of Gloucester by his father in 1122. [Ref Corbet citing: CP V:683:the suggestion that he was the son of Sibyl Corbet is probably correct] The known children by Sibyl Corbet were Rainaud de Dunstanville, his brother William and sisters Gundred and Rohese; it is also possible, but not certain, that Sibyl was the mother of the king's illegitimate daughter Sibyl who was married to Alexander after he became king of the Scots in 1107. [Ref: Corbet citing: A.C. Lawrie, Early Scottish Charters,Glasgow 1905:charter XXXVI to Scone Priory, Alexander I, c. 1120, witnessed by Queen Sibyl and her brother William; she died 12 June 1122 on an island in Loch Tay to which Alexander granted charter XLVII, to canons of Scone] Note 1: Sheppard = Walter Lee Sheppard, Royal Bye-Blows II: The Illegitimate Royal Offspring from Edward III To Queen Anne, NEHGR vol 21,1967. Note 2: Corbet = The Corbett Study Group,http://website.lineone.net/~corbett_group/First/people.htm specifically: The Anglo Norman Corbets by Barbara Coulton. Regards, Curt ------------------------------- The following material was excerpted from The Corbet Study Group, J.C.Nobel, online at http://website.lineone.net/~corbett_group/First/people.htm: The Anglo Norman Corbets by Barbara Coulton Prominent at Matilda's 'court' were several connections of the Corbetfamily through Sibyl and her sister Alice. Sibyl had married Herbert fitzHerbert, a son of the chamberlain of Henry I; Alice married a kinsman of Brien fitz Count, of Wallingford, one of the empress's main supporters: he was William Boterel of Botreaux. Sibyl's son Herbert fitzHerbert married Lucy, daughter of Miles earl of Hereford. . . . We do not know when or where Sibyl and her sister Alice died, but there is an odd footnote to their history in an old account of Asthall church in Oxfordshire. "On the north side of the church ... is the effigy of afemale figure recumbent, on a stone coffin, situated within an elegantly Gothic arch. It is said to contain the remains of Alice Corbett, concubine to King Henry I., the daughter of Sir Robert Corbett of Warwickshire." So a memory lingered, though confused. Note: Was this "confused" effigy of Sibyl rather than Alice? Or was Alice also a mistress of Henry I? http://www.mathematical.com/corbetsybilla.html Lady Sybilla Corbet of Alcester was born in 1077 in Alcester in Warwickshire. She married Herbert FitzHerbert, son of Herbert 'the Chamberlain' of Winchester and Emma de Blois. She died after 1157 and was also known as Adela (or Lucia) Corbet. Sybilla was a mistress of King Henry I. By Henry I, Sybil was definitely mother of Sybil and Rainald, possibly also of William and Rohese. Some sources suggest that there was another daughter by this relationship, Gundred, but it appears that she was thought as such because she was a sister of Reginald de Dunstanville but it appears that that was another person of that name who was not related to this family. Chilren with Henry I: 1.Sybilla de Normandy, married Alexander I of Scotland. 2.William Constable, born before 1105. Married Alice (Constable); died after 1187. 3.Reginald de Dunstanville, 1st Earl of Cornwall. 4.Gundred of England (1114–46), married 1130 Henry de la Pomeroy, son of Joscelin de la Pomerai. 5.Rohese of England, born 1114; married Henry de la Pomerai. 6.Elizabeth of England married Fergus of Glloway and had issue. [G. E. Cokayne, in his Complete Peerage, Vol. XI, Appendix D pps 105-121 attempts to elucidate Henry I's illegiimate children. For Mistress Sybil Corbet, he indicates that Rohese married Henry de la Pomerai [ibid.:119]. In any case, the dates concerning Rohese in the above article are difficult to reconcile on face value, her purported children having seemingly been born before their mother, and also before the date of her mother's purported marriage.] Wikipedia: Lady Sybilla Corbet of Alcester was born in 1077 in Alcester in Warwickshire. She married Herbert FitzHerbert, son of Herbert 'the Chamberlain' of Winchester and Emma de Blois. She died after 1157 and was also known as Adela (or Lucia) Corbet. Sybil was definitely mother of Sybil and Rainald, possibly also of William and Rohese. Some sources suggest that there was another daughter by this relationship, Gundred, but it appears that she was thought as such because she was a sister of Reginald de Dunstanville but it appears that that was another person of that name who was not related to this family. Sybilla de Normandy , married Alexander I of Scotland William Constable, born before 1105. Married Alice (Constable); died after 1187. Reginald de Dunstanville, 1st Earl of Cornwall Gundred of England (1114–46), married 1130 Henry de la Pomeroy, son of Joscelin de la Pomerai. Rohese of England, born 1114; married William de Tracy (b. 1040 in Normandy, France d. 1110 in Barnstaple, Devon, England)son of Turgisus de Tracy. They married in 1075. They had four children 1)Turgisus II de Tracy b. 1066, 2) Henry de Tracy b. 1068, 3) Gieva de Tracy b. 1068 d. 1100, 4)Henry of Barnstaple Tracy b. 1070 d.1170. [G. E. Cokayne, in his Complete Peerage, Vol. XI, Appendix D pps 105-121 attemps to elucidate Henry I's illegiimate children. For Mistress Sybil Corbet, he indicates that Rohese married Henry de la Pomerai [ibid.:119]. In any case, the dates concerning Rohese in the above article are difficult to reconcile on face value, her purported children having seemingly been born before their mother, and also before the date of her mother's purported marriage.] Lady Sybilla Corbet of Alcester was born in 1077 in Alcester in Warwickshire, England. She died after 1157 and was also known as Adela (or Lucia) Corbet. Sybil was definitely mother of Sybil and Rainald, possibly also of William and Rohese. Children: 1. Rohese FitzRoy FitzHerbert b: 1114 in Blaen Llyfni, Brecknockshire, , Wales 2. Mabille Mabilie Richilde D'Angleterre b: ABT 1095 in England 3. Constance FitzHenry Princess Of England b: 1098 in Selby, Yorkshire, England 4. Reginald I Earl of Cornwall De Dunstanville b: 1110 in Kent, England 5. Robert I Earl of Gloucester De Caen b: 1090 in Caen, , Normandy, France 6. Sibyl Elizabeth of Scotland b: 1091 in Westminster, Middlesex, England Sibil is the ancestress of the Herbert's, Earls of Pembroke, the Finches, Earls of Winchelsea. Lady Sybilla Corbet of Alcester was born in 1077 in Alcester in Warwickshire, England. She died after 1157 and was also known as Adela (or Lucia) Corbet. Sybil was definitely mother of Sybil and Rainald, possibly also of William and Rohese. Children: 1. Rohese FitzRoy FitzHerbert b: 1114 in Blaen Llyfni, Brecknockshire, Wales 2. Mabille Mabilie Richilde D'Angleterre b: ABT 1095 in England 3. Constance FitzHenry Princess Of England b: 1098 in Selby, Yorkshire, England 4. Reginald I Earl of Cornwall De Dunstanville b: 1110 in Kent, England 5. Robert I Earl of Gloucester De Caen b: 1090 in Caen, , Normandy, France 6. Sibyl Elizabeth of Scotland b: 1091 in Westminster, Middlesex, England WAS THE MISTRESS OF HENRY 1 OF ENGLAND 1100	CORBET, Sybilla (I468)
127	About Thorri Snærsson, Myth king of Kvenland Thorri var en navngjeten konge som rådde over Gotland, Kvenland og Finland. Til ham blotet kvenene for å få snø og godt skiføre. Dette var deres beste tid. Blotet skulle være midt på vinteren, og derfor kalles det siden Thorremåned. Kong Thorri hadde tre barn; sønnene hans het Nor og Gor, og datteren Goi. Goi ble borte og Thorri blotet da en måned senere enn han pleide å blote, og siden kalte de denne måneden de da hadde framfor seg for Goi. Nor og Gor lette etter søsteren sin. Legendary king in part of Sveden. According to http://en.wikipedia.org/wiki/N%C3%B3r he is described in two quite similiar stories of the "Flateyarbok" (http://en.wikipedia.org/wiki/Flatey_Book) as the king of Götaland, Finland and Kvenland, and the father of Nor the founder of Norway and Gorr, the founder of Dennmark, as well as a daughter, Goi. The two accounts (Fundinn Noregr and Hversu Noregr Bygddist) differ on some points. Thorri was a great sacrificer, he had a sacrifice every year at midwinter; that they called Thorri’s sacrifice; from that the month took its name. One winter there were these tidings at Thorri’s sacrifice, that Goi was lost and gone, and they set out to search for her, but she was not found. And when that month passed away Thorri made them take to sacrifice, and sacrifice for this, that they might know surely where Goi was hidden away. Thorri was also 12th great grandfather to legendary Viking, Ragnar Sigurdson Lodbrok. Ragnar "Lodbrok" Sigurdsson Link to LDS Pedigree http://home.comcast.net/~celtpride2/Family.Tree/Parks/Elizabeth.Ogle.LDS.htm http://www.familysearch.org/Eng/Search/PRF/pedigree_view.asp?recid=1130388522&familyid=1130152937&frompage=99&showAllEvents=False He and the Kings of Kvenland lived in the Castle of Kanjaani. http://www.kajaneborg.com/wordpress/?page_id=92 Kvenland, Wikipedia http://en.wikipedia.org/wiki/Kvenland Sources Title: "Héraldique européenne" Author: Arnaud Bunel Publication: Coats of Arms for European Royalty and Nobility (http://www .heraldique-europeenne.org, Arnaud Bunel, 1998) , Internet"Armigerous" (ahr-MIJ-ehr-us) adjective Bearing or entitled to bear heraldicarms. The reason the notion of a family crest was brought into th e languagewas that those who were armigerous (entitled to bear arms) used to put their crest or achieveme Title: "FamilySearch® Ancestral Fileâ„¢ v4.19" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 3 Feb 2001 Title: "Genealogical Research of Kirk Larson" Author: Larson, Kirk Publication: Personal Research Works including Bethune & Hohenlohe Desce ndants, 1981-2001, Kirk Larson, Private Library About English (default) edit \| history Thorri var en navngjeten konge som rådde over Gotland, Kvenland og Finland. Til ham blotet kvenene for å få snø og godt skiføre. Dette var deres beste tid. Blotet skulle være midt på vinteren, og derfor kalles det siden Thorremåned. Kong Thorri hadde tre barn; sønnene hans het Nor og Gor, og datteren Goi. Goi ble borte og Thorri blotet da en måned senere enn han pleide å blote, og siden kalte de denne måneden de da hadde framfor seg for Goi. Nor og Gor lette etter søsteren sin. Legendary king in part of Sveden. According to http://en.wikipedia.org/wiki/N%C3%B3r he is described in two quite similiar stories of the "Flateyarbok" (http://en.wikipedia.org/wiki/Flatey_Book) as the king of Götaland, Finland and Kvenland, and the father of Nor the founder of Norway and Gorr, the founder of Dennmark, as well as a daughter, Goi. The two accounts (Fundinn Noregr and Hversu Noregr Bygddist) differ on some points. Thorri was a great sacrificer, he had a sacrifice every year at midwinter; that they called Thorri’s sacrifice; from that the month took its name. One winter there were these tidings at Thorri’s sacrifice, that Goi was lost and gone, and they set out to search for her, but she was not found. And when that month passed away Thorri made them take to sacrifice, and sacrifice for this, that they might know surely where Goi was hidden away. Link to LDS Pedigree http://home.comcast.net/~celtpride2/Family.Tree/Parks/Elizabeth.Ogle.LDS.htm http://www.familysearch.org/Eng/Search/PRF/pedigree_view.asp?recid=1130388522&familyid=1130152937&frompage=99&showAllEvents=False He and the Kings of Kvenland lived in the Castle of Kanjaani. http://www.kajaneborg.com/wordpress/?page_id=92 Kvenland, Wikipedia http://en.wikipedia.org/wiki/Kvenland Sources Title: "Héraldique européenne" Author: Arnaud Bunel Publication: Coats of Arms for European Royalty and Nobility (http://www .heraldique-europeenne.org, Arnaud Bunel, 1998) , Internet"Armigerous" (ahr-MIJ-ehr-us) adjective Bearing or entitled to bear heraldicarms. The reason the notion of a family crest was brought into th e languagewas that those who were armigerous (entitled to bear arms) used to put their crest or achieveme Title: "FamilySearch® Ancestral Fileâ„¢ v4.19" Author: The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints Publication: 3 Feb 2001 Title: "Genealogical Research of Kirk Larson" Author: Larson, Kirk Publication: Personal Research Works including Bethune & Hohenlohe Desce ndants, 1981-2001, Kirk Larson, Private Library Om Torre "Barfrost" Snøson, Konge av Kvenland (Norsk) Torre Snøsson . Konge av Kvenland, Sagnkonge Wikipedia Hentet fra norsk Wikipedia: Torre (norrønt Þorri, «barfrost») er en jotne, og representerer en form for eldre naturguddom som er vagt definert i norrøn mytologi. Han er sønn av Snø, som synes å være en personifisering av snø, bror av gygrene Fonn («snøfonn»), Mjoll («fint snøfokk»), og Driva («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering Evhemerisme I motsetning til sine søstre har Torre en mer framtredende rolle ved at han er sønn av Snø som direkte nedstammer fra Fornjot. Han er således en egen personifisering av rim, frost eller vinter i de eldre lagene av norrøn mytologi. Selv er han far til Nor og Gor, og en datter som het Goe («tynn snø»), og i senere framstilling ble han gjort til en av de mytiske norske kongene. Han er også nevnt som en konge i Finland og Kvænland (områder som lå langt borte). Han skal også ha bli blotet til for godt skiføre. Navnet hans var også det gamle navnet for vintermåneden, fra rundt midten av januar og til rundt midten av februar. Måneden etter var gjømåneden, navnet her er fra Goe, fra midten av februar til midten av mars. Det peker på at Torre, som Snø og Goe, var evhemerisme, religionsforklaringer hvor naturfenomener fikk mytologisk forklaring i personer. Senere kilder I Orknøyingenes saga fra 1200-tallet er Torre forsøkt forklart som en av de tidligste norske kongene, sønn av Snø den gamle, en etterkommerne av Fornjot. I teksten Hvordan Norge ble bygd (norrønt Hversu Noregr byggðist) fra 1200-tallet hevdes det at kvenene ofret årlig til Torre ved midtvinter. Både månedsnavnet og navnet på ofringen, Torreblot (Þorrablót) er avledet fra hans navn. Orknøyingenes saga hevder i kontrast at Torreblot ble etablert av Torre. Torreblot Navnet Torre har forsøksvis blitt knyttet til Tor (Þórr), den norrøne tordenguden, eller personifiseringen av torden, og sønn av Odin. [2] Bortsett fra en viss navnlikhet representerer disse to ulike myter, men det er sannsynlig at Torreblot var enten opprinnelig et blot for Tor, og at Torre er en sekundær etiologi (årsak) avledet form av navnet for ofringen. Forskeren Martin Nilsson mener at personifiseringen av Torre («frost») og Goe («fint snø») var særskilt for Island. Den hedenske ofringen ved Torreblot forsvant med kristningen av Island på begynnelsen av 1000-tallet, men ble gjenoppvekket på 1800-tallet med en midtvinterfestival som ble kalt for torreblot (Þorrablót) og ble fremmet av nasjonalromantikken. Denne er fortsatt populær i dagens Island. Siden 1960-tallet har den blitt assosiert med tradisjonell islandsk mat, såkalt torremat (Þorramatur). Uansett den egentlige etymologien er den populære islandske forklaringen på navnet Þorri som et diminutiv (forkortningsord) for Þórr[ og det har forblitt en vanlig praksis å skåle Þórr som en del av den moderne feiringen Hentet fra http://www.norsesaga.no/oppdagelsen-av-norge.html[] .. far til Snæ den gamle. Sønnen hans het Torre. Han hadde to sønner, den ene het Nor og den andre Gor. Datteren hans het Goi. Torre var en stor blotmann. Hvert år blotet han midtvinters; det ble kalt torreblot. Fra dette fikk måneden Torre navn. Det fortelles at en vinter under torreblotet forsvant Goi, og selv om det ble lett etter henne så ble hun ikke funnet. Og da den måneden var gått begynte Torri å blote, for å blote til de fikk visshet om hvor Goi var havnet; de kalte dette Goiblot. Ingensteds fant de at hun var.	SNÆRSSON, MYTH KING OF KVENLAND, Thorri (I1939)
128	About Tora «Mostaff» Mosterstong Tora «Mostaff» Mosterstong Tora Mosterstong (Þóra Morsturstöng) (In English: Thora Mosterstang) http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Tora%20Mosterstong&list=&vis= http://no.wikipedia.org/wiki/Tora_Mosterstong http://en.wikipedia.org/wiki/Tora_Mosterstong http://www.bomlo.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=4&AId=746&tid=41&eid=240 http://www.mostraspelet.no/content.aspx?page=10867 Tora Mosterstong (Þóra Morsturstöng) — also known as Thora Mostaff — was one of Harald Fairhair's concubines and the mother of Håkon the Good; Harald Fairhair's youngest son and the third king of Norway (ca. 935 – 961). According to Snorri Sturluson's saga of Harald Fairhair, Mosterstong was descended from Horda-Kåre's (Hörða-Kára) ætt from the island of Moster: Tora Mosterstong (Þóra Morsturstöng) var en av Harald Hårfagres friller. Hun kalles også Thora Mostaff. Sammen med Harald Hårfagre fikk hun Håkon den gode (Haraldsson) (Hákon Aðalsteinsfóstri), ca. 921 – 961, konge i Norge ca. 935 – 961. Han regnes som uekte barn, fordi Tora var Harald Hårfagres frille. Ifølge Snorres Harald Hårfagres saga kommer hun fra Horda-Kåres (Hörða-Kára) ætt fra Moster: «Da kong Harald var nesten 70 år gammel, fikk han en sønn med en kvinne som het Tora og ble kalt Mosterstang, hennes ætt var fra Moster, og hun hadde gode frender, hun var skyld til Horda-Kåre. Hun var en staut kvinne og svært vakker; hun ble regnet som kongens tjenestejente. Det var mange den gang som gjorde tjeneste hos kongen, enda de var av god ætt, både menn og kvinner. Når det gjaldt storfolks barn, var det skikk å være svært nøye med hvem som skulle øse vann over dem og gi dem navn. Da det nå led mot den tid Tora ventet hun skulle føde barnet, ville hun reise til kong Harald, han var da nord på Seim, og hun var på Moster. Hun seilte så nordover på Sigurd jarls skip. De lå ved land om natten, og der fødte Tora barnet oppe på hella ved langangen; det var en gutt. Sigurd jarl øste vann over gutten og kalte ham opp etter sin egen far Håkon Ladejarl; gutten ble snart vakker og stor av vekst og lignet svært på sin far. Harald lot gutten følge moren, og de to var på kongsgårdene mens gutten var liten.» Snorre omtaler Tora konsekvent som frille og tjenestejente, noe som gir helt gale assosiasjoner. En skal huske på at Horda-Kåre var en av Harald Hårfagres gamle allierte, og at han var en slags høyere offiser ved slaget i Hafrsfjord. Når Tora hadde sin plass hos kongen, må det ha vært ledd i en bevisst politikk for å holde de to slektene i nær kontakt. Tora Mosterstong (Þóra Morsturstöng) var en av Harald Hårfagres friller. Hun kalles også Thora Mostaff. Sammen med Harald Hårfagre fikk hun Håkon den gode (Haraldsson) (Hákon Aðalsteinsfóstri), ca. 921 – 961, konge i Norge ca. 935 – 961. Han regnes som uekte barn, fordi Tora var Harald Hårfagres frille. Ifølge Snorres Harald Hårfagres saga kommer hun fra Horda-Kåres (Hörða-Kára) ætt fra Moster: «Da kong Harald var nesten 70 år gammel, fikk han en sønn med en kvinne som het Tora og ble kalt Mosterstang, hennes ætt var fra Moster, og hun hadde gode frender, hun var skyld til Horda-Kåre. Hun var en staut kvinne og svært vakker; hun ble regnet som kongens tjenestejente. Det var mange den gang som gjorde tjeneste hos kongen, enda de var av god ætt, både menn og kvinner. Når det gjaldt storfolks barn, var det skikk å være svært nøye med hvem som skulle øse vann over dem og gi dem navn. Da det nå led mot den tid Tora ventet hun skulle føde barnet, ville hun reise til kong Harald, han var da nord på Seim, og hun var på Moster. Hun seilte så nordover på Sigurd jarls skip. De lå ved land om natten, og der fødte Tora barnet oppe på hella ved langangen; det var en gutt. Sigurd jarl øste vann over gutten og kalte ham opp etter sin egen far Håkon Ladejarl; gutten ble snart vakker og stor av vekst og lignet svært på sin far. Harald lot gutten følge moren, og de to var på kongsgårdene mens gutten var liten.» Snorre omtaler Tora konsekvent som frille og tjenestejente, noe som gir helt gale assosiasjoner. En skal huske på at Horda-Kåre var en av Harald Hårfagres gamle allierte, og at han var en slags høyere offiser ved slaget i Hafrsfjord. Når Tora hadde sin plass hos kongen, må det ha vært ledd i en bevisst politikk for å holde de to slektene i nær kontakt. Hun var en av mange friller til Harald Hårfagre	MOSTERSTONG, Tora "Mostaff" (I1887)
129	About Torberg Arnesson, of Giske Torberg Arnesson, of Giske Parents: Arni Arnmodsson Giske & Tora Thorsteinsdotter Torberg was probably his father's oldest son. In 1025 he became a lover at Møre, where he was succeeded by his son, Øystein Thorberg Arneson was a good and faithful friend of Olav the saint. Hard drill at Stiklestad 1030. Married to Ragnhild, daughter of Erling Skjalgson at Sole. A daughter Thora Thorbergsdtr. was married to King Harald Hardy. Torberg was the son of Arne Arnmodsson at Giske, who belonged to the powerful eagle meeting. Both Torberg and his brothers Kalv, Finn and Arne played prominent roles in Norway in the first half of the 1000s. The father had been King Olav the saint's lover, and Torberg also stood on the king's side. He followed him in exile, and participated in the battle at Stiklestad in 1030, where he was wounded. Torberg Arneson at Giske (worked in the first half of the 1000s) was a Norwegian chieftain and ancestor of the Giskeketen. Spouse Married: Ragnhild (Astrid) Erlingsdotter Sola Torberg & his wife RAGNHILD Erlingsdatter had four children: 1. EYSTEIN Orre (-killed in battle 25 Sep 1066). Morkinskinna names “Eysteinn orri, son of Thorbergr and grandson of Árni”[43]. Morkinskinna records that “Eystein Orri” was killed in battle in England with Harald III King of Norway[44]. Betrothed ([early 1066]) to MARIA, daughter of HARALD III King of Norway & his wife Ielizaveta Jaroslavna (-25 Sep 1066). Morkinskinna records that King Harald had promised “his daughter Máría” to “Eystein Orri” when they returned after their invasion of England in 1066[45]. 2. OGMUND Thorbergsson . His name is confirmed by Snorre naming his son "Skopte Ogmundson, a grandson of Thorberg"[46]. m ---. The name of Ogmund´s wife is not known. Ogmund & his wife had one child: a) SKOPTI Ogmundsson of Giske (-Rome 1103). Snorre names "Skopte Ogmundson, a grandson of Thorberg", when recording that he "dwelt at Giske in Sunmore"[47]. Snorre records that Skopte Ogmundson travelled from Norway with his sons Ogmund, Fin and Thord, that Skopte died in Rome, and that his sons also died during the journey[48]. m GUDRUN, daughter of THORD Folason & his wife ---. Snorre names "Gudrun, a daughter of Thord Folason" as the wife of "Skopte Ogmundson"[49]. Skopti & his wife had four children: i) OGMUND (-[1103]). Snorre names (in order) "Ogmund, Fin, Thord and Thora" as children of "Skopte Ogmundson" & his wife[50]. Snorre records that Skopte Ogmundson travelled from Norway with his sons Ogmund, Fin and Thord, that Skopte died in Rome, and that his sons also died during the journey[51]. ii) FINN (-[1103]). Snorre names (in order) "Ogmund, Fin, Thord and Thora" as children of "Skopte Ogmundson" & his wife[52]. Snorre records that Skopte Ogmundson travelled from Norway with his sons Ogmund, Fin and Thord, that Skopte died in Rome, and that his sons also died during the journey[53]. iii) TORD (-Sicily [1103]). Snorre names (in order) "Ogmund, Fin, Thord and Thora" as children of "Skopte Ogmundson" & his wife[54]. Snorre records that Skopte Ogmundson travelled from Norway with his sons Ogmund, Fin and Thord, that his sons all died during the journey, Tord dying last in Sicily[55]. iv) THORA Skoptisdatter. Snorre names (in order) "Ogmund, Fin, Thord and Thora" as children of "Skopte Ogmundson" & his wife, specifying that Thora married "Asolf Skulason"[56]. In an earlier Saga, Snorre names "Thora, a daughter of Skopte Ogmundson" as the wife of "Asolf of Reine"[57]. m ASULF Skulesson of Rein, son of SKULI Tostesson & his wife Gudrun Nefsteinsdatter. 3. THORA Thorbergsdotter ([1020/25-). Snorre names "Thora, daughter of Thorberg Arnason" as mother of King Harald's sons Magnus and Olav[58]. Morkinskinna records that King Harald had married “the daughter of Thorbergr Árnason…Thóra”[59]. Her birth date range is estimated on the assumption that her relationship with King Harald started around the time of his accession to the Norwegian throne, corroborated by the fact that her son King Magnus was old enough to have fathered a son before his death in 1069. Mistress: of HARALD III "Hardråde" King of Norway, son of SIGURD Syr King of Ringeringe & his wife Asta Gudbrandsdatter (1015-killed in battle Stamfordbridge 25 Sep 1066). Mistress: of ---. Her other relationship is proved by Snorre recording that her grandson "Hakon…was fostered by Thorer of Steig in Gudbrandsdal, who was a brother of King Magnus by the mother's side"[60], although no indication has so far been found of the identity of Thorer's father. It is assumed that this relationship predated her relationship with King Harald, as it is likely that Thorer would have been older than his half-brother King Magnus to have been chosen as foster-father for his nephew. [m (1066 or after) as his third wife, SVEND II King of Denmark, son of ULF Thrugilson & his wife Estrid [Margrete] Svendsdatter of Denmark ([1020]-Søderup [29] Apr 1074, bur Roskilde Cathedral). According to Brenner[61], Thora Thorbergsdotter is identified with Thora who was the wife ofKing Svend and mother of his son Magnus. Christiansen considers that this identification is farfetched, considering her age at the time of the supposed marriage[62]. There appears to be another chronological problem: the proposed consecration of Thora's son Magnus at Rome is best explained if he was King Svend's oldest son, which would place his birth (and therefore his parents' marriage) in the late 1030s.] 4. JORUNN Thorbergsdotter . Morkinskinna records the marriage of “Jórunn, the daughter of Thorbergr Árnason” and “Úlfr Óspaksson…the marshal”[63]. Snorre names "Jorun, Thorberg's daughter, a sister of Harald's wife Thora" as wife of "Ulf Uspakson…his marshal" and their children "Joan the Strong of Rasvol, and Brigida mother of Sauda-Ulf, who was father of Peter Byrdar-Svein, father of Ulf Fly and Sigrid. Joan the Strong's son was Erlend Himalde, father of Archbishop Eystein and his brothers"[64]. m ULF Ospaksson Stallare (-1066). Descendants in ES II 107. Source Project MedLands Norway Nobility - http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWEGIAN%20NOBILITY.htm#ThorbergArnessonMRagnhild History Tvar vistnok sin fars eldste sønn. Han ble i 1025 lendmann på Møre hvor han ble etterfulgt av sin sønn, Øystein Orre. fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga: (Etter striden mellom Ragnhild og Torberg om Stein Skaftesson). After the battle between Ragnhild and Torberg about Stein Skaftesson). «138th ... After Christmas, messengers from the king came to Torberg with a message that he should come to the king before mid-fixed, and with strict order to follow the commandment. Torberg leaned it to his friends and asked for advice if he was to venture as much as traveling to the king as the case was, and there were many who advised him of it and said it was safer to look to get rid of Stein first and then go into the king's power. Torberg had the most desire not to postpone it with the journey. A little later, Torberg went to his brother Finn and handed the case to him and asked him to accompany him. Finn replied, he said he thought it was a bad thing to lie down in the queue of women so that he could not keep his word against his master for his wife. "You can't stop coming if you don't want to," Torberg said, "but I think now that you are more afraid of fidelity to the king." They parted in anger. Then Torberg went to Arne Arnesson, his brother, and told him how the matter was, and asked him to accompany him to the king. Arne said, "It's strange to you, I think, as wise a man as you are, and so caring, that you should have rushed into such an accident and got the king's fuss over you when there was no necessity for it. It could even have been an excuse if it had been your kinsman you took off or a foster brother, but there is no point in such a thing, taking care of an Icelander and having a man with whom the King has made an outlaw; and now you will bet both yourself and all your kinsmen. "Torberg said:" It is as they say that one is the disgrace of every generation. The accident father had, I see now quite clearly, he was unlucky with his sons, since he would eventually get someone who has no resemblance to our family, but is without measures. If I didn't think it was ashamed to say this about my mother, then I would never call you our brother. "Then Torberg turned and went, he went home and was pretty much out of his mind. Afterwards he sent bids north of Trondheimen to Calv, his brother, and asked him to come and meet him at Agdenes. And when the messengers came to Calf, he promised to come and did not say a word. Ragnhild sent some men east of Jæren to his father Erling and asked him to send help to her. Then came Erling's sons, Sigurd and Tore, and each of them had a twenty-sixth with ninety men on board. When they came north to Torberg, he welcomed them at the best and with great joy. Then he prepared himself for the journey, and Torberg also had a twenty-one. They headed north. When they came to Trondheim's memory, all Finn and Arne lay there, the brothers of Torberg, with two twenty-six. Torberg greeted his brothers happily, and said that the browning had enough bites on them. Finn said it wasn't often needed with him. Then they sailed with this whole fleet to Trondheim, and Stein was with them yet. And when they came to Agdenes, Calv lay Arnesson and waited, and he had a thirty-second with good crew. With this fleet they sailed into Nidarholm and lay there overnight. The next morning they had a conversation with each other; Calf and Erling's sons wanted them to sail into the city with the whole fleet and then let their luck go, but Torberg wanted them to first be careful and make offers, it was Finn and Arne agreed. Then it was settled so that Finn and Arne went to King Olav first and had few men. The king had heard how powerful they were, and he was quite angry when he talked to them. Finn made an offer for Torberg and for Stein, he offered that the king should judge such large monetary fines he wanted, but Torberg would be allowed to stay in the country and have his shackles, Stein should have peace on life and limbs. The king said, "For me it looks like you have set it so that you now mean you are half with me or more. It was the last thing I had expected of you brothers to go against me with an army; I can notice on this plan that these are the jungle bases that have put it into action. But you don't have to give me money. ”Then Finn said,“ We ??brothers have not gathered army because we want to offer you peace, king. On the contrary, we want to offer you our service first. But if you refuse and think to let Torberg suffer any harm, then we will go with all the army we have, to Knut the mighty. "Then the king looked at him and said," If your brothers will swear an oath to me in that that ye shall follow me inwardly and abroad, and shall not be separated from me, except I consent unto it, and not hide it from me, if ye shall know of betrayal against me, then I will accept the settlement of you brethren. " Then Finn returned to the army and said what a choice the king had given them. Now each said his own opinion; Torberg said that for his party he would accept this condition; "I have no desire to escape from my properties and travel to foreign chiefs," he said. "I mean it will always honor me to follow King Olav and be where he is." Then Calf said, "I will not give oath to the king, and I will only be with the king as long as I have my gear. and the other dignities, and as long as the king will be my friend. And that's my wish a Text: Tore Nygaard Source: Snorre Sturlasson: Olav the saint's saga, paragraphs 22, 110, 138, 231, 242; Harald Hardrådes saga, section 33. Cappelen's Norwegian History, Volume 2 and 3. C.M. Munthe: Norwegian badges, NST Volume I (1928), page 341. Mogens Bugge: Our ancestors, no. 797. Bent and Vidar Billing Hansen: Ancestors of the Rosary, page 17, 93. History of Giske municipality, Møre og Romsda GISKE is located in Giske municipality, Møre og Romsdal. The location is on the west side of the island of Giske. This was among the oldest manor houses in Norway. And here the mighty Giske family, also called the Arnung or Arnmødlig family, had its origin. From the 9th century until 1582, an unbroken family line can be followed. The origins of the genus are spanned with legends. The pedigree, Finnvid Funnen, according to Arnungatal, must have been found in an eagle's ear wrapped in silk. Some of the descendants had joints like -arine and -arn in the names, which simply means eagle. The first of this family that a vet lived on Giske was Torberg Arnesson, brother of Kalv Arnesson on Egge and Finn Arnesson on Austrått. They were descendants in the sixth paragraph after Finnvid. Torberg was married to Astrid, daughter of the powerful brain Erling Skjalgsson at Sola. According to the saga, Torberg was to be both brave and faithful, but not as resourceful and active as his brother Kalv. It had to be someone else who could make the decision and give the order, only then could it be traded. Especially an episode shows this clearly. Astrid was in birth. It was a hard birth, and regular midwifery did not stretch. In her great distress, Astrid would have the help of a priest, but there was no one nearby. In the harbor close by was an Icelandic chieftain, Stein Skaftesson, with his ship. He had a young Icelandic priest as a passenger. People from the chieftain came down and wanted the priest to help the giving woman. The priest was unfamiliar with this and prayed away, but nevertheless willingly told Stein if he helped to help. So it was, they went up and helped. The child, a girl, was released, and the priest baptized her. Stein also gave the child a gold ring. Astrid promised that if Stein ever came in need and danger he would come to her, she would help him. Stein then went to Nidaros to meet King Olav. The king was not always the easiest to sweeten, Stein is reckless, and it came to hostility between them. After that, Stein was held back in Nidaros against his will. But one night he escaped from the bargain just on foot. Eventually he came to Orkdalen. There he killed the king's husband, who refused him lodging. He then took a horse that belonged to the old man, and then traveled on to Møre. To get a ride and lodge, Stein decided to go to the king's representative. One night he came to Giske, and as last visit was not Torberg at home. Astrid welcomed him, and now he demanded that she keep her promise. Stein then told about the enmity with the king, the murder, the horse theft, and the false statements about traveling in the king's errand. King Olav also wanted him to pay for this. Astrid was not afraid of her, she held onto what she had promised. She asked Stein to stay with her, and she took care of him as a dear guest. Meanwhile, Torberg had heard how Astrid had settled at Giske. As a lover, his duties were clear, he was obliged to imprison the killer Stein. Then he would be taken to the king to get his sentence. Torberg then went home to Giske and told Astrid what he was going to do. But then he got an answer from her, either Stein would have been tempted at Giske, or she came to travel his way and take with him the farm boy, Eystein Orre. Torberg yielded to his wife's strong will, and now proved brave because others had made the decision for him. He then went to his brother Finn and demanded his help, but was mocked for the skirt regime that prevailed on Giske. Then he took his way to his youngest brother Arne, but he was also not keen on daring life and goods to help an outlaws alien. Then he sent bids to Calv for help. And as usual, he was the counselor and saw yes right away. Meanwhile, Astrid had sent her father to Sola, and her brothers Sigurd and Tore were sent north to Giske with ships and armed crew. It was now up to Finn and Arne that Calv here had looked right. Only by an unbreakable cohesion and fearless progress could a salvage of the descendant of the untrained astrid have led it up. With six ships and 540 men, they now entered Nidarholmen. In the shop, things were arranged with the king. The force out on the islet was an argument that was not to come by, and Olav gave in to the main thing that Stein had to get danger in peace. It was then decorated with the king's defeat. The Arnung brothers, except Calv, swore obedience and allegiance to the King for posterity. Then it took a few years, and Olav Haraldsson had to carry out a rather humiliating escape from Norway. With this escape, the brothers Torberg, Finn and Arne followed. For a year and a half, Torberg was escaping from Gardarike. In 1030 he returned to Norway with Olav, and fought at the king's side at Stiklestad. After this, Torberg was not much talked about, and around 1050 he must have been dead. The next who took over Giske was probably Eystein Torbergsson Orre. (Torberg belonged to the island of Giske in Sunnmøre. He belonged to a family called the Arnmead Natives. The Arnhem Natives belonged to what has been called the "Coastal Aristocracy", great chiefs who were tied to each other by marriage o Lendermann. Kilde: nermo.org LINKS http://no.wikipedia.org/wiki/Torberg_Arneson https://nbl.snl.no/Torberg_Arnesson http://no.wikipedia.org/wiki/Giske%C3%A6tten http://oddso.nvg.org/nsh/vn-giske.html https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Giskeætta Sources For å lese om denne fra Olav den Helliges saga: http://poulkryger.dk/pf418da3d.html	ARNESSON AV GISKE, Torberg (I1909)
130	About Torgils Haraldsson Torgils Haraldsson; konge over Dublin Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA Torgils Haraldsson (Þorgils Haraldsson) http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Torgils%20Haraldsson http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Fairhair This Torgils Haraldsson is identical to "Thorgest" in the Irish history. http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42732 til Telemark, ble siden konge i Irland Om Torgils Haraldsson (Norsk) Torgils Haraldsson, konge i Dublin Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA	HARALDSSON, Kung Torgils (I1848)
131	About Torgils Haraldsson Torgils Haraldsson; konge over Dublin Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA Torgils Haraldsson (Þorgils Haraldsson) http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Torgils%20Haraldsson http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Fairhair This Torgils Haraldsson is identical to "Thorgest" in the Irish history. http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42732 til Telemark, ble siden konge i Irland Om Torgils Haraldsson (Norsk) Torgils Haraldsson, konge i Dublin Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA	HARALDSSON, Kung Torgils (I1848)
132	About Torgils Haraldsson Torgils Haraldsson; konge over Dublin Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA Torgils Haraldsson (Þorgils Haraldsson) http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Torgils%20Haraldsson http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Fairhair This Torgils Haraldsson is identical to "Thorgest" in the Irish history. http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42732 til Telemark, ble siden konge i Irland Om Torgils Haraldsson (Norsk) Torgils Haraldsson, konge i Dublin Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA	HARALDSSON, Kung Torgils (I1848)
133	About Ulfhild Simonsdatter Ku, til Tomb http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:bb6zuHQd-r8J:www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Smoer/Bratt.htm+Halvard+Haraldsen+Bratt+til+Tomb&cd=12&hl=no&ct=clnk&gl=no&source=www.google.no	SIMONSDATTER KU, TIL TOMB, Ulfhild (I1915)
134	Adèle d'Alcester Birthdate: 1056 Birthplace: Alcester,,Warwickshire,England Death: 1131 (75) Närstående: Dotter till Talsey d'Alcester och Isabella Alcester Hustru till Robert Corbet, lord of Alcester Moder till Sybil Corbet, Lady of Alcester, Concubine #5 Of Henry I Of England; Robert Corbet, Lord of Alcester och Alice Corbet	DALCESTER, Adele (I1924)
135	Adolf föddes i Drammen Bu. Han flyttade senare till Nordli, Kraakstad (Kråkstad) där han konfirmerades 2 Okt 1881. Ministerialbok for Kråkstad prestegjeld, Kråkstad sokn 1880-1892 (0212P) Konfirmant: Adolf Andreassen Møller Född: 04.07.1866 Vaksinert: 1867-08-05 Karakter: Godt + Far: Skreddersvend Andreas Møller Mor: Johanne Iversdtr Sogn/Kirke: Kråkstad/Kråkstad I folkräkningen: 1885 - så bor han på Brinkensgade 31 i Kristiania (Oslo). Han är ungkar men bor inte ensam. Han delar bostad med en Andrias Møller (f.1816) från Kongsberg. Min första tanke var att han bodde med sin far - allt stämmer utom födelsedatumet. 1900 - Adolf har nu flyttat till Wold i Aas (Ås). Han arbetar du som Skomagermester med egen forretning. 1910 - Har han flyttat till Berg i Ås. När Adolf gifte sig med Lina Dorothea så arbetade han som skomakare.	MØLLER, Adolf Andreassen (I244)
136	Afskedade Soldaten Håkan Persson Hjelm född 1775 d. 23 Junü i Urshults sochn, läser försumligt i bok, Luth: Cateches likaså utantill och Sveb: förklaring någorlunda: deß hustru Marta Andersdotter född 1783 d. 21 Sept: läser jämwäl försumeligt i Bok och Luth: Cateches likaså utantill samt något här och där på Frågorna. Bägge förstå enfaldigt, hafwa orden utj bewistat allmänna Guds tjensten husförhör och den hel: Nattwarden i sistan Julü månad. Til lefwerne äro de ärliga och wälfrögdade, och mot deras afflyttning till Asarum är, efter upbud intet hinderligt hos mig anmält. Här äro de annars icke mantalsskrifna för nästa år. Smittkoppor hafwa de hafwit. Deras med följande barn äro: dottern Anna född 1803, d. 25 Julü. sonen Peter född 1811, d. 4: Jan: och dot: Gunild född 1812 d. 27. December, hafwa icke hafwit nå gra koppor, attesterar Urshult d. 26. November 1813 Källa: Martin Brandt / martin.brandt@telia.com / Brant Slöktforskning	ANDERSDOTTER, Marta (I1036)
137	Afskedade Soldaten Håkan Persson Hjelm född 1775 d. 23 Junü i Urshults sochn, läser försumligt i bok, Luth: Cateches likaså utantill och Sveb: förklaring någorlunda: deß hustru Marta Andersdotter född 1783 d. 21 Sept: läser jämwäl försumeligt i Bok och Luth: Cateches likaså utantill samt något här och där på Frågorna. Bägge förstå enfaldigt, hafwa orden utj bewistat allmänna Guds tjensten husförhör och den hel: Nattwarden i sistan Julü månad. Til lefwerne äro de ärliga och wälfrögdade, och mot deras afflyttning till Asarum är, efter upbud intet hinderligt hos mig anmält. Här äro de annars icke mantalsskrifna för nästa år. Smittkoppor hafwa de hafwit. Deras med följande barn äro: dottern Anna född 1803, d. 25 Julü. sonen Peter född 1811, d. 4: Jan: och dot: Gunild född 1812 d. 27. December, hafwa icke hafwit nå gra koppor, attesterar Urshult d. 26. November 1813 Källa: Martin Brandt / martin.brandt@telia.com / Brant Slöktforskning	PERSSON HJELM, Håkan (I1552)
138	Agmund Halvardsen Bratt Birthdate: 1170 Birthplace: Sweden Death: Sweden Närstående: Son till Halvard Guttormsson Såstad och NN Make till NN Haraldsdatter Bratt Fader till Harald Stangarfylja Bolt Bror till Narve Halvardsson	ALVARDSEN BRATT, Agmund (I1916)
139	Äktenskapet barnlöst.	Familj F24
140	Alderdomssvaghed	KRISTENSEN, Hertuvikka f. Davidsdatter (I271)
141	Alderdomssvakhet	HOVELSEN, Hans (I1998)
142	Alfa Kristensen förblev ogift och bodde/arbetade på föräldrarnas gård.	KRISTENSEN, Alfa Kristine (I57)
143	Also Known As: "Ása Eysteinsdóttir", "Åsa Øysteinsdotter", "Aasa Eysteinsdotter" Birthdate: 680 Birthplace: Opplandene, Oppland, Norway Death: 718 (38) Hyle Vos, Voss Municipality, Hordaland, Norway Närstående: Dotter till Eystein "the Severe", king of Hedmark och Solveig Halfdansdotter, Eysteins Hardråde's wife Hustru till Halfdan Olafsson «Whiteshanks» Kvitbein Moder till Eystein «Fret/Fjert» Halfdansson och King Guthroth/Gudrød Halfdansson I Syster till Hogne Eysteinsson, Earl of Trondheim och Frode Eysteinsson Occupation: Drottning i Värmland, Drottning i Norge., "Upplendingadrottning".	EYSTEINSDOTTER, Drottning Åsa (I1827)
144	Also Known As: "Ása Haraldsdóttir", "Åsa Haraldsdottir of Agder" Birthdate: cirka 794 Birthplace: Agder / Holtum, Vestfold, Norway Death: cirka 834 (32-48) Oseberg, Vestfold, Norway Närstående: Dotter till Harald Rödskägg Granraude, Kung i Agder och Gunhild Ragnvaldsdatter Hustru till Gudrød Halvdansson «the Hunter» Veidekonge Moder till Halvdan Gudrødsson «the Black» Svarte och Ragnvald Gudrödsson Syster till Gyrd Haraldsson, of Agder Occupation: Queen of Vestfold, Romerike and Vingulmark, Konge i Agder, dronning, Drottning i Norge., @occu00528@, of Agder, Dronning, Dronning over Vestfold, Romerike og Vingulmark, LZPF-81N, Datter til Kong Harald Granraude på Agder	HARALDSDOTTER, Drottning Åsa (I1821)
145	Also Known As: "Gauthildur Algautesdóttir", "Gutthild Algautesdatter", "Göthild Algautesdatter", "Algautsdotter", "Algotsdotter", "Alagautsdotter", "Algautesdotter", "Ganthild /Algautsdotter/", "Gauthild Algautsdotte" Birthdate: cirka 664 Birthplace: Västergötland, Sweden Death: cirka 682 (10-26) Sweden Närstående: Dotter till Algaut Gautreksson, kung av Götaland och Ålov Olafsdotter, of Nerike Hustru till Ingjald Illråde, kung av Sverige Moder till Kung Olof Trätälja och Åsa Ingjaldsdotter «the Wicked» Illråde Occupation: Dronning i Sverige, Drottning	ALGAUTSDOTTER AV GÖTALAND, Drottning Gauthild (I1831)
146	Also Known As: "Gottfried I.", "Guðr?ðr veiðikonungr", "the Proud", "Hunter King", "the Magnificent", "Jagtkonge", "den Storlåtne", "den Gjeve", "the Hunter", "El Cazador", "Jagtkonig", "Godfrey the Proud", "le Généreux", "Konge av Vestfold", "Romerike og Hadeland", "Gudrod "The Magnificent"", "Gudr..." Birthdate: cirka 780 Birthplace: Holtum, Vestfold, Norway Death: 821 (37-45) Vestfold, Norway Begravningsort: Borre? Närstående: Son till Kung Halvdan Øysteinsson den givmilde och Queen Lif Dagsdotter Make till Alfhild Alfarinsdatter och Åsa Haraldsdotter Fader till Rolf Gudrodsson; King Olaf «Geirstad-Alf» Geirstadalv, King of Vestfold; Halvdan Gudrødsson «the Black» Svarte och Ragnvald Gudrödsson Bror till Sigurd II, 5th King of Haithabu och Unknown Halfdansdatter Occupation: Konge i Vestfold og Romerike, Rey en Vestfold, Konge, Roi, de Danemark, Konge først på 800-tallet, King of Vestfold and Romerike, Kung av Vestfold och Romerike, Kung 760-826 i Vestfold, Rusled 800-10, Kung, Konge av Vestfold, Konge først på 800 tallet	VEIDEKONGE HALVDANSSON, Kung Gudrød "the Hunter" (I1820)
147	Also Known As: "Gunhild Sigurdsdóttir" Birthdate: 1000 Birthplace: Bergen, Søndre Bergenhus, Norge Death: Ringnes, Stange, Norway Närstående: Dotter till Sigurd Syr och Åsta Gudbrandsdotter, Queen of Norway Hustru till Kjetil Kalvsson, av Ringnes Moder till Guttorm Gunhildsson, av Ringnes; Sigrid Ketilsdatter; Finn "Fegin" Ketilsson och Gunnar Kettilsson Syster till Halvdan Sigurdsson, av Stein; Guttorm (Gudrød) Sigurdsson; Ingrid Sigurdsdatter och Harald III "Hard ruler", king of Norway Halvsyster till Halfdan Sigurdsson och Saint Olaf II, King of Norway	KALVSSON SIGURDSDOTTER, Gunnhild (I1803)
148	Also Known As: "Gunnora", "Gunnor", "Gonnor", "Gunvor", "Gundra", "Gunner D'Arques", "Gunhild D'Arques", "Gunhild Haraldsdatter", "Countess of Normandy; Emma of France", "Dutchess of Normandy Gonnor (Gunnora) De Crepon of Danemark", "Gunnor de Crépon - Gunnor de Crépon dite de Danemark -..." Birthdate: 21 November 936 Birthplace: Arque or Rouen, Haute-Normandie, France Death: 23 September 1031 (94) Normandie, France (L8HD-ST8) Begravningsort: Normandie, France Närstående: Dotter till Herbastus de Crépon (hypothetical person) och Wife of Herbastus de Crépon Hustru till Richard I, 'the Fearless', Duke of Normandy Moder till Mauger, Count of Corbeil; Richard II "the Good", Duke of Normandy; Robert, Archbishop of Rouen; Alix de Normandie; Blanche de Normandie; Matilda de Normandie, Comtesse De Blois-Chartres; Hawise, Duchess of Brittany; Emma Ælfgifu of Normandy och Beatrice, Abbess of Montvilliers « mindre Syster till Sainsfrida Seinfrie de Crépon; Wevia de Crépon; Herfast of Crepon; Avelina Wevia de Crépon, wife of Osbern de Bolbec; Unknown de Crépon; Unknown de Crépon; Unknown de Crépon och Unknown de Contances « mindre Occupation: Duchess of Normandy (after marriage to Richard around 990), Fact 2: Duchess of Bretagne, (Herbastusdotter), Duchess of Normandy, Duchess Consort Gunnora of Normandy (989 - Nov. 20, 996), AKA "Gunnor", Dutchess of Normandy, Duchess, Lady, Lady of Denmark	DUCHESS OF NORMANDY, Gunnor (I1931)
149	Also Known As: "Halvdan Svarte", "Halfdan Svarte" Birthdate: between 797 and circa 810 Birthplace: Østre Toten, Oppland, Norway Death: cirka 862 (48-69) Røykensvik, Randsfjorden, Oppland, Norway (druknet) Närstående: Son till Gudrød Halvdansson «the Hunter» Veidekonge och Åsa Haraldsdotter Make till Ragnhild Haraldsdotter Fader till Harald Hårfager Halfdansson Bror till Ragnvald Gudrödsson Halvbror till Rolf Gudrodsson och King Olaf «Geirstad-Alf» Geirstadalv, King of Vestfold Occupation: Konge over Ringerike, "The Swart", Kung i Södra Norge, Konge, Upplendingakonungur, "Konungur Upplendinga"	GUDRØDSSON, Kung i Oppland Halvdan "Svarte" (I1818)
150	Also Known As: "Halvdan" Birthdate: cirka 710 Birthplace: (Svitjod), Värmland, Sweden Death: cirka 750 (32-48) Vestre Toten, Oppland, Norway (sottedøden ) Begravningsort: Tjølling ved Sandefjord, Norway Närstående: Son till Kung Olof Trätälja och Solveig Halfdansdatter, fra Solør Make till Åsa (Aasa) Eysteinsdotter Fader till Eystein «Fret/Fjert» Halfdansson och King Guthroth/Gudrød Halfdansson I Bror till Ingjald Olofsson, king of Värmland och Åsa Olafsdatter, Trondheim Occupation: King of Uppsala and Vestfold, King of Norway, Konge	OLAFSSON, Kung Halfdan "Kvitbein" (I1826)

Familjen Bloms Släktträd

Var familj har sin historia. Välkommen till våran!

Noteringar