Noteringar
Träffar 1,001 till 1,007 av 1,007
| # | Noteringar | Länkad till |
|---|---|---|
| 1001 | Yrke: Toldskriver i Dröbak. | STEENHOFF, Hans (I262)
|
| 1002 | Yrke: Toldvisiteur, vid sin död var han Toldkasserer. | BAY, Hans Peter (I258)
|
| 1003 | Yrke: Tømmerman | JOHANNESSEN GRANSTUEN, Johannes (I895)
|
| 1004 | Yrke: Tømmerman | JOHANSEN SVEUM, Kristian (I896)
|
| 1005 | Yrke: Væpner og Godseier i Meløy, Adelsmann | TRONDSEN BENKESTOK, Jon (I1689)
|
| 1006 | Yrke: Væpner, ridder, riksråd, prest, lensherre Det norske riksrådet og mange av de øvrige høyeste embetsmennene i landet satt sommeren 1440 samlet i Oslo. Det viktigste resultatet av dette møtet var deltagernes oppsigelse av sine råd, tjenesteforhold og mannskap til kong Erik, det vil si at de avsatte kong Erik av Pommern som landets konge, og erklærte at de ville «see oss vm eet annet herscap». Oppsigelsesbrevet er datert Oslo den 22. august 1440. Her gis det først navnene på alle medlemmene av Norges riksråd, 20 personer ialt, fulgt av en gruppe på 21 menn som der ble kalt «righessens thiænistemæn i Norighe». Den 3. som er oppregnet i den siste persongruppen het Throent Bænkstok. Disse siste 21 utgjorde de høyeste embedsmennene i landet nest etter riksrådet.7 I 1444 var han blitt medlem av Norges rikesråd. Den 4 desember deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, 5 geistlige og 7 verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer 6 og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Det er ikke så godt i bedømme Tronds funksjonsområde ut ifra sammenhengen, men det ser ut som han har representert høvedsmannen på Båhus, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven.8 Her stopper, i første omgang, hans politiske karriére. Det ville egentlig være merkelig hvis han var i live omkring 1456-58, da riksrådet ble omorganisert etter innbyrdeskrigen (som ble innledet ved juletider 1448) var avsluttet, uten å sitte i riksrådet. Vi vet at en del adelspersoner døde under kampene, og mange forsvant fra kildene. Men ingen av dem vi kjenner som støttet kong Karl Knutsson Bonde, ble utstøtt hvis de overlevde. Væpneren Trond Benkestokk, som nevnes i Bergen 1472-73, men som ikke var riksråd, burde derfor ha vært en helt annen person. Men ingen regel uten unntak. Trond hørte sannsynligvis til embedsmennene i Båhuslen som fulgte med herr Erik Sæmundsson inn i kong Karls parti, og var senere å regne som avsatt fra riksrådet. Om denne sammenhengen er riktig, har han sannsynligvis flyttet til Bergen etter at forliket kom i stand 1456.9 I et skifte i bygården Ytre Galgen i Bergen 2 juni 1473, ble det inngått forlik mellom Trondr Benckestok, som også kalles Trond Tordsson, med sin sønn, Tord Trondsson, på den ene side, og tyskerne Hans Druckelmann og Wessel Busk på den andre side. De delte opp tomt og hus i Galgen seg i mellom. Interessant nok opplyses det at bygården Ytre Galgen, som sikkert var Trond og sønnen Tords bosted, tidligere ble kalt Tord Jonssons gård. De tyske kjøpmennene opptrådte her som kirkeverger på vegne av Vår Frue kirke, tyskernes sognekirke, som var de Benkestokkers egentlige motpart.10 Skiftebrevet 1473 hører sammen med en dom om Vesle Galgen fra 1497. Brevet refererer til en riksrådsdom der Olav Tordsson ble tildømt 20 mark á 6 skilling for bygården Vesle Galgen - utifra arkivsammenhengen selvsagt identisk med Ytre Galgen, som nå var eid av Vår Frue kirke. Olav Tordsson kvitterte nå for å ha mottatt pengene fra Hans Kiöne, tysk kjøpmann ved Bryggen og kirkeombudsmann ved Vår Frue kirke. Olav opptrer uttrykkelig på vegne av Åsille (Asie) Nilsdotter. I denne dommen som ble nevnt i kvitteringen ble Olav tildømt pengene, mens det var på vegne av Åsille Nilsdotter og hennes arvinger han ga kvitteringen, ikke på egne vegne.10 Disse to dokumentene er bevart i de Lübeckiske Bergensfarernes arkiv og må forstås i sammenheng. De Benkestokker har fraflyttet bygården før dommen, som fant sted før 1497, kanskje noen år tidligere. Deres arving er Åsille. Jeg [Tore H. Vigerust] antar at Åsille er enke etter den Tord Trondsson som nevnes i Galgen 1473, og at hun var gift for andre gang med Olav Tordsson. Olav har riktignok et patronymikon, farsnavn, som anvendes av de Benkestokker, og kunne kanskje være av slekten, men vi kan ikke bortforklare at det var Åsille, ikke Olav, som i 1497 satt med rettighetene.10 Den Trond Tordsson Benkestokk som 1473 bodde i Galgen er nevnt året før, i Bergen 30 september 1472. Her deltar Trond Benkestoc a vapn som vitne ved en arvesak innen landets magnatadel, da herr Alv Knutsson (Tre roser) på vegne av sin frue, fru Magnild Oddsdotter (yngre Finne-ætten), fikk arven etter en avdød slektning på Voss. Trond førte her av formelle grunner væpnertittelen, og nettopp bruken av tittelen i denne kildesammenhengen styrker antagelsen om at denne Trond var identisk med det tidligere riksrådet fra 1444.11 Tronds sønn, Tord Trondsson, var forøvrig myndig i 1473 og må være født senest 1453.12 Hr. Trond Tordssøn Benkestok til Talgø (Finnø Prestegjeld i Ryfylke), Norges Riges Raad, nævnes 1444 i en Granskning om Udlændingers Handel i Bergen; var endnu 1472 Væbner og sad da i Trondhjem som Meddommer i en Arvesag.5 | TORDSSØN BENKESTOK II, Trond (I1702)
|
| 1007 | Yrke: Væpner, sysselmann | KJELLINGMULE ELLINGSON, Torleiv (I1710)
|