| Noteringar |
- Yrke: Ridder og riksråd i Vestfold, Fehirde i Tunsberg og Bjørgvin
- Övrigt: Som Kane-ættas stamfar regnes Gunnar Toraldeson, visstnok den samme som var fehirde i Bergen ca. 1340. Det var ellers i Vestfold ætta hadde sine store jordegods og synes å ha hørt hjemme. Han hadde to sønner, Sigurd og Toralde. Sigurd hadde igjen en sønn, Toralde Sigurdson som var gift med Adalis Erlingsdtr. fra Tolstad i Vågå. Med disses sønn Trond Toraldeson kom ætta til Aspa på Nordmøre, da han ble gift med datter til den rike jordeieren Aslak Jonsson i Aspa, og fra disse utgår den såkalte Kane-Aspe-ætt, også kalt Trygge-ætt. Deres sønner var erkebiskop Olav (1405-1474) og den noe yngre Ivar Trondsson i Aspa.
Det har vært hevdet at erkebiskop Gaute Ivarson skulle være sønn av Ivar Trondsson i Aspa, men for noen år siden ble det i Det Kgl. Bibliotek i København funnet en ættebok fra ca. 1540 der etterkommerne etter Aslak Jonson i Aspa er oppskrevet i 5-6 generasjoner, og Gaute Ivarson er ikke nevnt der.( Norsk Slektshistorisk tidsskrift XIII - 1952)
--------------------------
Kane. Utdødd norsk adelsslekt. Dens eldste kjente medlem er væpneren og riksråden Gunnar Toraldsson Kane rundt 1400. Av Gunnars tre sønner Erik, Torald og Nikulas, var sistnevnte ridder og riksråd 1444. Gunnars datter Sigrid var gift med væpneren og riksråden Svale Jonsson. Gunnars sønnesønner, Gaute (Toraldsson) Kane og Gaute (Nikulasson) Kane var begge riddere og riksråder. Førstnevnte medbeseglet 1450 unionsavtalen mellom Norge og Danmark, sistnevnte kong Hans' håndfestning, Halmstadrecessen, 1483. Slektens mannslinje døde sannsynligvis ut med Toralds sønnesønn, væpneren, riksråden og lensherren Arild (Ottesson) Kane, som ble drept av bøndene på Sunnmøre 1496.
http://www.snl.no/Kane
|
ca 310 - 1401 (~ 91 år)
