| Noteringar |
- Magnus Erlingsson (født 1156, død 1184), Magnus V, var konge av Norge i perioden 1161-1184. Les videre: Wikipedia
Kilde "Historisk Tidsskrift" oversatt av Google: Kongelige begravelser i Norge, 5: 17 Kong Magnus Erlingsson,. (1184), ifølge Flatobogen jordet i Kristkirken (kathedralen) i Bergen ved stenveggen paa søndre side af koret ^) (utar frd kerinum fyrir framan steinvegginn hinum syåra megin) Liget blev lagt i stenkiste (steinpre), og kong Sverre lod gravstedet (leg) omhyggelig ndstyre, gjøre gitter udenom gravstenen (grind um uten legateinin) og brede et tæppe derover.
Sansen for kvinner førte til at Magnus etterlot seg flere barn. En ætteliste i Fagrskinna vil ha det til at han var gift med Eldrid Bjarnesdatter fra Rein og med henne fikk datteren Kristin, som ble gift med baglerlederen Reidar sendemann. Ifølge B?glunga s?gur fikk derimot Reidar en annen datter av Magnus til ekte, Margrete, som tidligere hadde vært gift med baglerlederen Filippus av Veien. En tredje datter, Ingebjørg, ble gift med birkebeinerhøvdingen Peter Støyper, Sverres søstersønn. Dette tyder i seg selv på at Magnus hadde barn med flere kvinner. I samme retning peker det at senere opprørsflokker mot birkebeinerkongedømmet samlet seg om kongsemner som ble utgitt for hans sønner: vårbelgene 1189 (Vikar?), øyskjeggene 1193–94 (Sigurd), baglerne 1196–1202 (Inge) og 1204–07 (Erling Steinvegg). Birkebeinerne kunne nok trekke deres kongsætt i tvil, men deres politiske rolle viser at ettertiden regnet Magnus for en mann med mange etterkommere. (NBL)
Magnus 5 Erlingsson. (2012-01-11) I Store norske leksikon
Norsk Biografisk Leksikon
- Kong Magnus V Erlingson (1156 - 1184)
Kong Magnus V Erlingson ble født i 1156 på Støle, Etne i Hordaland. Han døde den 15 juni 1184, i slaget ved Fimreite. Magnus var sønn av jarl Erling Ormson Skakke og Kristina Sigurdsdatter. Han hadde datteren:
1. Ingebjørg Magnusdatter
Magnus var Norges konge fra 1164. Han var sønn av lendermannen Erling Skakke og Sigurd Jorsalfars datter Kristina. Med kirkens støtte ble Magnus lansert som konge av lendermannsaristokratiet på Vestlandet, til fortrengsel av Sigurd Munns sønn Håkon Heldebreid (felt av Erling 1162).
Da Magnus sitt kongedømme ikke hadde hjemmel i de gamle arverekkefølger, søkte Erling erstatning i kroning og kirkelig vigsel. Som den første norske konge ble Magnus kronet av erkebiskop Øystein i Bergen 1163, men måtte gjøre store innrømmelser til kirken. Bl.a. ble det vedtatt en arvefølgelov som fastslo enekongedømme og gav kirken innflytelse ved fremtidige kongevalg. Magnus ofret sin krone til St. Olav og tok symbolsk riket i len av ham.
I 1174 reiste birkebeinerne seg mot Erling og Magnus. Deres fører, Øystein Møyla, falt i slaget på Re i 1177. Sverre Sigurdson samlet restene av flokken og fortsatte kampen. I 1179 falt Erling, som hadde vært den egentlige styrer av riket, i slaget på Kalvskinnet. Etter flere års fortsatt strid, hvor partene vekselvis hadde overtaket, falt Magnus i slaget ved Fimreite i 1184 sammen med 2000 av landets beste og gjeveste menn. 1)
1). Gyldendals store konversasjonsleksikon 1965, Bind M - R, side 1377.
|
ca 1156 - 1184 (~ 28 år)
: Adress
: Område
: Stad
: Län
: Stat/Provins
: Land
: Ej definierad