| Noteringar |
- Yrke: Konge av Norge
- http://en.wikipedia.org/wiki/Eystein_I_of_Norway
http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Magnusson
Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden[1].
Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle[2].
Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). Øysteins hadde stor interesse for Bergen[3] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre.
Kong Øystein bygger, Gerhard Munthes illustrasjon fra Heimskringla
I Snorres Heimskringla beskrives kong Øystein slik:
Konge Øystein var vakker som få å se til, blåøyd og noe storøyd med lyst krøllet hår. Han var knapt middels høy, en klok mann som hadde gode kunnskaper om alt, om lover og lærerike fortellinger om mennesker, han var rådklok og veltalende, gladlynt og vennlig i omgang, omtykt og elsket av alle mennesker.
Kongens eneste barn, Maria Øysteinsdatter, ble gift med Gudbrand Skavhoggsson. Maria og Gudbrand ble foreldre til opprørskongen Olav Ugjæva.
Referanser [rediger]
1. ^ «Alle de ti dronningene vi kjenner til mellom (Harald Hårfagres dronning) Ragnhild Eriksdatter og (Håkon Håkonssons) Margaret Skulesdatter var utlendinger av fyrstelig herkomst». De to unntakene var Ingebjørg, og Ragna Nikolasdatter. «Dronningene danner et [...] mønster som forankrer det norske rikskongedømmet i et nordisk fellesskap», Steinar Imsen. Våre dronninger. Grøndahl og Dreyer, 1991. ISBN 82-09-10678-3
2. ^ «[Sigurds korstog] gav sagaforfatterne en kjærkommen anledning til å kontrastere de to brødrene - etter faste og nokså stereotype mønstre som vi finner mange steder i sagalitteraturen - som henholdsvis 'krigerkonge' og 'fredskonge'» Claus Krag. «Øystein I Magnusson» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg. Bd 10. 2005
«[Snorre har] konstruert sine psykologiske motsætning mellem de to brødrene». Edv. Bull. «Eystein Magnusson» I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg. Bd 3. 1926
3. ^ Resonnement om Bergen hentet fra Claus Krag
- (more from English Wikipedia)
Eystein became king together with his brothers Sigurd and Olaf when his father Magnus Barefoot died in 1103. Olaf died in 1115 at a young age, leaving Eystein and Sigurd as co-rulers until Eystein's death in 1123, when Sigurd became the sole ruler of Norway.
While Sigurd was on crusade from 1107 to 1111, Eystein served as regent for the whole country. His relationship to Sigurd was strained, but open conflict was avoided. Whereas Sigurd made Norway known abroad, Eystein worked for economic and cultural progress within Norway.
Eystein constructed several churches, Munkeliv Abbey in Bergen, a port in Agdenes and hostels for travellers. He also brought Jämtland under Norwegian rule, according to the saga of Sigurd and his brothers in the Heimskringla.
Eystein and his wife Ingebjørg Guttormsdatter had a daughter, Maria Øysteinsdatter, who was the mother of royal pretender Olav Ugjæva (Olaf the Unlucky). Olaf was named king in 1166, but was subsequently defeated by Magnus V (Magnus Erlingsson) and forced to flee the country.
- from Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs by Snorri:
Eysteinn konungr var maðr hinn fríðasti sýnum, bláeygr ok nökkut opineygr, bleikhárr ok hrokkinhárr, ekki hár meðalmaðr, spekingr at viti, at öllu fróðr, lögum ok dœmum ok mannfrœði, ráðsnjallr ok orðspakr, ok hinn snjallasti, manna glaðastr ok lítillátastr, hugþekkr ok ástsæll allri alþýðu. Hann átti Ingibjörgu, dóttur Gutthorms Steigarþórissonar; þeirra dóttir hét María, er síðan átti Guðbrandr Skafhöggsson.
http://www.heimskringla.no/wiki/Saga_Sigur%C3%B0ar_j%C3%B3rsalafara,_Eysteins_ok_%C3%93lafs
- http://en.wikipedia.org/wiki/Eystein_I_of_Norway
Eystein I Magnusson (ca. 1088 – August 29, 1123) (Norwegian: Øystein) was king of Norway from 1103 to 1123.[1]
Eystein became king, together with his brothers Sigurd and Olaf, when his father Magnus Barefoot died in 1103. Olaf died in 1115 at a young age, leaving Eystein and Sigurd as co-rulers until Eystein's death in 1123, when Sigurd became the sole ruler of Norway.
Many historians view Sigurd and Eystein's rule as a golden age for the medieval Kingdom of Norway.[citation needed] The country was able to flourish both in wealth and expansion. While Sigurd was on crusade from 1107 to 1111, Eystein served as regent for the whole country. His relationship to Sigurd was strained, but open conflict was avoided. Whereas Sigurd made Norway known abroad, Eystein worked for economic and cultural progress within Norway. After returning to Norway in 1111, Sigurd came back to a flourishing and prosperous kingdom. King Eystein had used all his energy and willpower to create a strong and stable country, and the church had especially gained from this.
Eystein constructed several churches, a port in Agdenes at the south end of the mouth of the Trondheimsfjord and hostels for travellers. He also brought Jämtland under Norwegian rule, according to the saga of Sigurd and his brothers in the Heimskringla.
Eystein seems to have been particularly active in Bergen. Among other things, he moved the royal seat from Alrekstad (Årstad) to Holmen outer harbor, and here he erected a royal hall, which according to Snorri was the most imposing wooden building that was erected in Norway. Eystein is also believed to have founded Munkeliv Abbey, which he equipped with a large land. The interest of the King in Bergen had most likely related to the economic development in the early 1100's. The dried fish trade, of which Bergen was a hub, was by then underway between Bergen and the seaport of Grimsby in the east of England.[2]
Eystein married Ingebjørg Guttormsdatter, who was from a prominent noble family in Gudbrandsdalen. Their marriage was part of King Eystein's alliance-building in the eastern part of Norway. They ad a daughter, Maria Øysteinsdatter, who was the mother of royal pretender Olav Ugjæva (Olaf the Unlucky). Olaf was named king in 1166, during the civil war era in Norway, but was subsequently defeated by Magnus V (Magnus Erlingsson) and forced to flee the country.[3]
A royal bust in marble with the inscription Eystein REX from Munkeliv Abbey is dated to slightly before the middle of the 1100s. The sculpture is now in the Bergen Museum (Historisk museum i Bergen).
- Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123.
Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden[1].
Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet.
Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle[2].
Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). Øysteins hadde stor interesse for Bergen[3] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder.
Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre.
Kong Øystein bygger, Gerhard Munthes illustrasjon fra HeimskringlaI Snorres Heimskringla beskrives kong Øystein slik:
Konge Øystein var vakker som få å se til, blåøyd og noe storøyd med lyst krøllet hår. Han var knapt middels høy, en klok mann som hadde gode kunnskaper om alt, om lover og lærerike fortellinger om mennesker, han var rådklok og veltalende, gladlynt og vennlig i omgang, omtykt og elsket av alle mennesker. Kongens eneste barn, Maria Øysteinsdatter, ble gift med Gudbrand Skavhoggsson. Maria og Gudbrand ble foreldre til opprørskongen Olav Ugjæva.
Referanser [rediger]^ «Alle de ti dronningene vi kjenner til mellom (Harald Hårfagres dronning) Ragnhild Eriksdatter og (Håkon Håkonssons) Margaret Skulesdatter var utlendinger av fyrstelig herkomst». De to unntakene var Ingebjørg, og Ragna Nikolasdatter. «Dronningene danner et [...] mønster som forankrer det norske rikskongedømmet i et nordisk fellesskap», Steinar Imsen. Våre dronninger. Grøndahl og Dreyer, 1991. ISBN 82-09-10678-3
^ «[Sigurds korstog] gav sagaforfatterne en kjærkommen anledning til å kontrastere de to brødrene - etter faste og nokså stereotype mønstre som vi finner mange steder i sagalitteraturen - som henholdsvis 'krigerkonge' og 'fredskonge'» Claus Krag. «Øystein I Magnusson» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg. Bd 10. 2005 «[Snorre har] konstruert sine psykologiske motsætning mellem de to brødrene». Edv. Bull. «Eystein Magnusson» I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg. Bd 3. 1926 ^ Resonnement om Bergen hentet fra Claus Krag
|
1088 - 1123 (35 år)
