Noteringar |
- Hveding-Slekten
Født på Rambø i Tjelsund 15. januar 1728. Gift 11. juni 1757 med sin tremenning Mette Nysted Harr , født 1733 på Liland. I Kirkeboken står følgende:
Efter høy kongelig allernaadigste Tilladelse copulere hjemme i Huset, og som de ere i lige tredje Led hinanden beslægtiget have de ogsaa derpaa bekommet høykongelig allernaadigste Tilladelse. Christen Hartvigsen Hveding, 29 aar gl med Mette Nysted Haar, 25 aar.
Mette Nysted Harr var født på Liland i 1733, og døde på Tranøy i 1801. Med Christen Hartvigsen Hveding kom Hvedingene til Liland i Ofoten. Han kjøpte av sin værfar en våg jord, som da var halvparten av Nedre Liland, og flyttet dit i 1756. Han drev jordbruk, og dessuten handel som Bergensborger. Liland var en gård som lå godt tilrette for jordbruk og sjøbruk. Gården hadde en god skipshavn, og besto av to deler, Øvre og Nedre Liland.
Både jordbruket og handelen hadde han tatt opp i arv etter sin far på Rambø, men på Liland utvidet han forretningen ved å løse Bergensborgerskap og ved å overta bygdefaret som Haarætta hadde hatt. I 1775 fikk han kongebrev på å drive gjestgiveri på Liland.
Straks etter ble han også lensmann, hvilket kom av følgende: Peder Larsen fra Tårstad var lensmann i Ofoten før Christen Hveding. Larsen var en aktet mann, men skjebnen ville at en farlig rømling ved navn Johannes Kristoffersen skulle komme i hans vei. På folkemunne kaltes rømlingen bare Blanken. Blanken kom til Ofoten, og lensmannen arresterte ham. Han ble satt i arrest på Tårstad, men rømte snart igjen. Da amtmannen fikk høre dette, skrev han til lensmann Larsen og avsatte ham.
Det heter i brevet:
"Saasom I ved eders store Skiødesløshed og Forsømmelighed i eders Opagt med den farlige Arrestant som var eder betroet til Varetegt, haver givet ham Anledning til Flugt, saa ville I straksens overgive Embedets Breve og Dokumenter til Sr. Christen Hveding, som Lensmannsombudet ad interimas skal betjene".
Dette var i 1777. Året etter ble Hveding fast ansatt som lensmann i Ofoten, og dette vervet beholdt han til sin død.
Sogneprest Peder Arctander skriver i sin beretning om sine husbesøk i 1775 at både Hveding og hans kone kunne skrive, og det samme kunne de eldste barna. Han eide 1 vog jord, muld og sandjord, men ingen skog. Dessuten åtte kyr og to hester. Han var sønn av Aron Arctander, også en av våre forfedre. I sin bok om husbesøk, skriver Peder:
No: 1. Christen Hveding, fød på Rambø 1730 den 15. januar. Sygelig.Skikkelig. Selveierjord 1 Vog. Muld og sandjord. Ingen skaug.8 kjør, 2 hester.Skriver skikkelig".
Om hans hustru, Mette Nysted Harr sier Peder:
"Sygelig".
Skriver og. Om de eldste barna sier Peder at de kan skrive. Den ene har lært seg det selv.(Se forøvrig avskrift av Saltens Tingbok for sommer- og høsttingene 1775 samt høsten 1778 . Tingene ble holdt på Liland gård. (red anm)).
Mette Nysted Harr og Christen Hveding hadde seks barn, hvorav ett døde ganske tidlig etter fødselen. De fem som vokste opp var: Ingeborg, Hartvig, Ingeborg Sofia, Anne Bendikte og Ole. Christen Hveding døde den 27. desember 1785, og ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar året etter. Boet utgjorde 1616 riksdaler og 19 skilling, og av dette var det sølvtøy for 136 Rdl. En sølvkanne ble verdsatt til 50 Rdl. I sin tid ga Christen Hveding og hans kone en alterbok i fagert, sølvbeslått bind til Evenes kirke. En ettersøkning foretatt i 1921 viste at alterboken var forsvunnet.
Christen hadde en svak helse, og på grunn av stort arbeidspress slet han seg tidlig ut. Den eldste sønnen var også sykelig. I det siste året Christen levde, led han av sinnsykdom. Dette kan dog ikke ha hatt noen betydning for hans lensmannsstilling, da han beholdt den helt til han døde 27. desember 1785. Han ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar 1786. Boet etter ham var på 1616 rd. og 19 shilling. Det var sølvtøy for 136 rd. En sølvkanne var verdsatt til 50 rd.
Tre år etter mannens død giftet Mette seg om igjen 6. august 1788 med bonde og skipper Jens Rasmussen Trane fra Dyrøy i Tranøy. Dette ekteskapet var barnløst.
Källa: Hveding-slekten, , Genealogi og Historie, 2016, http://www.winnem.com/
|