Noteringar:

Kristin Sigurdsdatter LEVETID - KOMMENTAR Fødselsår og fødested ukjent; Død 1178; ca. 1125–1178 Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Kongsdatter. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (1090–1130) og dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav i Kijev-Novgorod. Gift med ErlingOrmsson Skakke (død 19.6.1179). Mor til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84); søskenbarn til den danske konge Valdemar 1 den store (1131–82) og kong Magnus 4 Sigurdssons dronning Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41).

Som ektefødt datter av kong Sigurd Jorsalfare var det Kristin som gav sønnen Magnus Erlingsson tilstrekkelig legitimitet til å bli konge. Som regenten Erling Skakkes hustru og den danske kong Valdemar 1s frende kom hun ved viktige anledninger til å spille en politisk rolle der hun viste handlekraft.

Kristin var eneste barn av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid og må være født før Sigurd lot seg skille fra Malmfrid i annen halvdel av 1120-årene. Malmfrid ble etter Sigurds død 1130 gift på ny med den danske tronkreveren Erik Emune (dansk konge 1134–37), og det kan være at Kristin vokste opp hos moren i Danmark. I så fall vendte hun senere tilbake til Norge. Her skal hun ha fått en sønn, Harald, med sitt søskenbarn kong Sigurd Haraldsson Munn.

Om dette er mer enn enn sladderhistorie, noe som ikke kan utelukkes, var det helst senere at Sigurd Munns kongelige halvbror, Inge Haraldsson, gav Kristin i ekte til sin betrodde lendmann Erling Skakke. Kanskje skjedde dette etter Sigurds fall sommeren 1155, samme år som Erling vendte hjem fra korstog. Sagakronologien er likevel uklar på dette punktet, og det kan ikke utelukkes at Kristin ble gift med Erling alt før han drog på korstog 1153. Med Erling fikk Kristin i alle fall sønnen Magnus (født 1156) og datteren Ragnhild, senere gift med lendmennene Jon Torbergsson på Randaberg i Rogaland og Hallkjell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre.

Lendmannen Gregorius Dagsson, Erling Skakkes rival, kalte Kristin “stormannslig” på grunn av den hjelpen hun gav ham da han førjulsvinteren 1155 kom over fjellet til Erlings setegård Støle i Etne i Sunnhordland, på flukt fra kong Øystein Haraldsson. Erling var da i Bergen, og Kristin gav Gregorius et langskip Erling eide, og alt han ellers trengte for å komme seg videre.

Før det avgjørende slaget mellom kong Inge og tronkreveren Håkon Herdebrei ved Oslo februar 1261 bad Inge Kristin om å bli i byen for å ta hånd om liket hans dersom han falt. Dette løftet holdt hun, og da Håkon Herdebrei og hans menn holdt møter i Hallvardskirken etter Inges gravferd, betalte hun presten som hadde kirkenøklene, slik at en av hennes menn kunne avlytte samtalene. På den måten ble Håkons planer kjent for Erling Skakke, som nå fikk sønnen Magnus utpekt til Inge-partiets kongsemne og tatt til konge i Bergen. Slektskapet med Kristin var trolig viktig for den støtten den danske kong Valdemar 1 gav Erling i kampen for å legge Norge under sønnens kongedømme.

Da Erling senere kom i konflikt med kong Valdemar fordi han ikke ville oppfylle avtalen om at Valdemar skulle ha overherredømme over Viken, var det Kristin som måtte gå imellom. Hun drog til Danmark, der hun ble vel mottatt av sin kongelige frende og tydeligvis var med på å forberede den fredsslutningen som kom i stand 1170.

Det ser likevel ut til at forholdet mellom Erling og Kristin ikke var av de varmeste. Mangel på presis sagakronologi gjør det vanskelig å trenge til bunns i det. Men Erling tok brutalt av dage Sigurd Munns sønn Harald, og om det er rett at Kristin var hans mor, kan det ikke ha bedret forholdet mellom ektefellene. Erling hadde på sin side fire sønner med tre andre kvinner, blant dem en fastere frille. Ifølge Heimskringla endte det med at Kristin drog til Konstantinopel sammen med en Grim Rusle, som hun fikk noen barn med. Det må i så fall ha skjedd etter fredsslutningen 1170, da Kristin i det minste var midt i førtiårene. Av den grunn har det vært satt spørsmålstegn ved denne historien, men den kan ikke uten videre avvises.

Ifølge islandske annaler døde Kristin 1178, uvisst hvor.

Kilder og litteratur: Orkneyinga saga, Morkinskinna, Fagrskinna

Kristin Sigurdsdatter (ukjent fødselsår, ca. 1125, skal ha dødd i 1178 [1]) var en norsk kongsdatter. Hun var ektefødt datter av Sigurd Jorsalfare og Malmfrid Mstislavsdatter.[1]

Hun ble gift med Erling Skakke i begynnelsen av 1150-årene og fikk sønnen Magnus Erlingsson med ham i 1156 og datteren Ragnhild[1] senere. Magnus ble konge av Norge da han var seks år gammel. Kristin Sigurdsdatter ble dermed en viktig dynastisk person.[1]

Tidligere kan Kristin ha fått sønnen Harald Sigurdsson med Sigurd Munn, men dette er høyst usikkert og kan bero på en sladderhistorie.[1]

https://www.geni.com/path/Kristin-Sigurdsdatter+is+related+to+Ragnhild-Andersdotter?from=6000000003645734389&to=6000000012432111719

Familj/Make/Maka: Kung Sigurd II MUNN HARALDSSON. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Erling ORMSSON SKAKKE, LENDMANN. Erling föddes 1115 i Gjerde Etna Sunhordaland, Etne, Norge; dog den 18 Jun 1179 i Kalvskinnet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; begravdes i Kristkirken, Nidaros, Trondhjem, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Grim RUSLE. Grim föddes den 1094 - 1154. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Ragnhild Erlingsdtr. Stødle ?

Ragnhild Erlingsdatter (Født ca.1150) var datter av Erling Skakke og Kristin, datter av Sigurd Jorsalfare. Først gift med Jon Torbergsson som falt i slaget på Kalvskinnet 1179. Gift igjen med Halkjell Jonsson av Blindheimsætten som falt i slaget ved Florvåg 1194. Oldemor til Magnus Lagabøte.

Ragnhild Erling Daughter
From Wikipedia, the free encyclopedia

Ragnhild Erling daughter (born ca.1150) was the daughter of Erling and Kristin, the daughter of Sigurd the Crusader . First married to Jon Torbergsson who fell in battle on Kalvskinnet 1179 . Married again with Halkjell Jonsson of Blindheimsætten who fell in battle at Florvåg 1194 . Great-grandmother of Magnus VI .

Ragnhild Erlingsdatter (født ca. 1150) var datter av Erling Skakke og Kristin Sigurdsdatter, og dermed barnebarn av Sigurd Jorsalfare.

Hun var først gift med Jon Torbergsson, som falt i slaget på Kalvskinnet i 1179. De fikk minst ett barn, datteren Ragnhild Jonsdatter. Hun ble gift med Skule Bårdson, hvis datter Margrete Skulesdatter ble Håkon Håkonsons dronning og mor til Magnus Lagabøte. Ragnhild var således oldemoren til kong Magnus.

Etter Jons død giftet hun seg igjen, med Halkjell Jonsson av Blindheimsætten. Han falt i slaget ved Florvåg i 1194.

Noteringar:

Magnus Erlingsson (født 1156, død 1184), Magnus V, var konge av Norge i perioden 1161-1184. Les videre: Wikipedia

Kilde "Historisk Tidsskrift" oversatt av Google: Kongelige begravelser i Norge, 5: 17 Kong Magnus Erlingsson,. (1184), ifølge Flatobogen jordet i Kristkirken (kathedralen) i Bergen ved stenveggen paa søndre side af koret ^) (utar frd kerinum fyrir framan steinvegginn hinum syåra megin) Liget blev lagt i stenkiste (steinpre), og kong Sverre lod gravstedet (leg) omhyggelig ndstyre, gjøre gitter udenom gravstenen (grind um uten legateinin) og brede et tæppe derover.

Sansen for kvinner førte til at Magnus etterlot seg flere barn. En ætteliste i Fagrskinna vil ha det til at han var gift med Eldrid Bjarnesdatter fra Rein og med henne fikk datteren Kristin, som ble gift med baglerlederen Reidar sendemann. Ifølge B?glunga s?gur fikk derimot Reidar en annen datter av Magnus til ekte, Margrete, som tidligere hadde vært gift med baglerlederen Filippus av Veien. En tredje datter, Ingebjørg, ble gift med birkebeinerhøvdingen Peter Støyper, Sverres søstersønn. Dette tyder i seg selv på at Magnus hadde barn med flere kvinner. I samme retning peker det at senere opprørsflokker mot birkebeinerkongedømmet samlet seg om kongsemner som ble utgitt for hans sønner: vårbelgene 1189 (Vikar?), øyskjeggene 1193–94 (Sigurd), baglerne 1196–1202 (Inge) og 1204–07 (Erling Steinvegg). Birkebeinerne kunne nok trekke deres kongsætt i tvil, men deres politiske rolle viser at ettertiden regnet Magnus for en mann med mange etterkommere. (NBL)

Magnus 5 Erlingsson. (2012-01-11) I Store norske leksikon
Norsk Biografisk Leksikon

Kong Magnus V Erlingson (1156 - 1184)

Kong Magnus V Erlingson ble født i 1156 på Støle, Etne i Hordaland. Han døde den 15 juni 1184, i slaget ved Fimreite. Magnus var sønn av jarl Erling Ormson Skakke og Kristina Sigurdsdatter. Han hadde datteren:

1. Ingebjørg Magnusdatter

Magnus var Norges konge fra 1164. Han var sønn av lendermannen Erling Skakke og Sigurd Jorsalfars datter Kristina. Med kirkens støtte ble Magnus lansert som konge av lendermannsaristokratiet på Vestlandet, til fortrengsel av Sigurd Munns sønn Håkon Heldebreid (felt av Erling 1162).

Da Magnus sitt kongedømme ikke hadde hjemmel i de gamle arverekkefølger, søkte Erling erstatning i kroning og kirkelig vigsel. Som den første norske konge ble Magnus kronet av erkebiskop Øystein i Bergen 1163, men måtte gjøre store innrømmelser til kirken. Bl.a. ble det vedtatt en arvefølgelov som fastslo enekongedømme og gav kirken innflytelse ved fremtidige kongevalg. Magnus ofret sin krone til St. Olav og tok symbolsk riket i len av ham.

I 1174 reiste birkebeinerne seg mot Erling og Magnus. Deres fører, Øystein Møyla, falt i slaget på Re i 1177. Sverre Sigurdson samlet restene av flokken og fortsatte kampen. I 1179 falt Erling, som hadde vært den egentlige styrer av riket, i slaget på Kalvskinnet. Etter flere års fortsatt strid, hvor partene vekselvis hadde overtaket, falt Magnus i slaget ved Fimreite i 1184 sammen med 2000 av landets beste og gjeveste menn. 1)

1). Gyldendals store konversasjonsleksikon 1965, Bind M - R, side 1377.

Död:
Slaget ved Fimreite, Filmreite, Sognefjorden, Sogn og Fjordane, Norway (Falt i slaget ved Fimreite, Sognefjorden, Sogn og Fjordane)