Noteringar:

Kallas för: "Sigurd the Crusader", "Sigurðr Jórsalafari", "Sigurd Jorsalfare", "Sigurd I Magnusson", "Sigurd 1 Magnusson Jorsalfar", "Korsfareren"



Yrke: King of Norway 1103-1130 and the Isle of Man, King of Norway 1103-1130, konge, Norsk kung, @occu00517@, King, Konge i Norge 1090-1130, Konge Af Norge, "the Crusader", King of Norway, Konge



About Sigurd I Magnusson "the Crusader" Jorsalfare, King of Norway
DIS-Norge Gravsted Akershus slottskirke Oslo: Kong Sigurd ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo. I ruinene av den ble hans hodeskalle funnet i 1656. Den ble brakt til Danmark og først levert tilbake til Norge i 1867. I 1957 ble hodeskallen bisatt i muren i krypten under slottskirken på Akershus, vis-a-vis Det Kongelige Mausoleum.

http://en.wikipedia.org/wiki/Sigurd_the_Crusader

Sigurd I Magnusson (født 1090, død 26. mars 1130 i Oslo) var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre, Olav Magnusson (1099-1115) og Øystein I (1088-1123). Fra 1123 var han enekonge. Sigurd fikk hedersnavnet «Jorsalfare» etter at han hadde vært på kombinert korstog og pilegrimsferd til Jerusalem (som på norrønt ble kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg»).

Store norske leksikon
The Peerage
FMG.ac
Geneall
http://www.miklaborg.net/
http://www.nad.riksarkivet.se/sbl/artikel/18235



Gift 2 gånger och hade en frilla. 1103-30 talet.



Sigurd var nest eldst av tre brødre, og moren hans var en av kongens friller, Tora. De tre brødrene hadde forskjellige mødre, men lik arverett til tronen. Sigurd fulgte faren Magnus på flere utenlandsreiser da han besøkte og befestet kolonier under sitt styre. Som 12–13-åring var Sigurd med på en slik tur, men han hadde blitt igjen på Orknøyene da faren falt i et bakholdsangrep i Irland i 1103.
Det var særlig de to brødrene Øystein og Sigurd som tok oppgavene som konge. Den yngste broren Olav var bare 3–4 år da faren Magnus døde, og han var sykelig og døde tidlig.

Det er ikke kjent hvorfor det var Sigurd som ble valgt ut til å lede ferden til Jorsal, men det kan skyldes at han var mer reisevant enn broren og rett og slett ønsket det. Begge deltok aktivt i forberedelsene, og reisen kan sees som et felles prosjekt. Da reisen startet var kong Sigurd kun 18 år, og broren Øystein ble igjen i Norge for å styre landet.

Navn Sigurd Magnusson Regjeringstid 1103–1130 Født 1090 Død 26. mars 1130 Oslo Foreldre Magnus Berrføtt Tora (frille) Ektefelle Malmfrid, datter av Mstislav I av Kiev Cecilia Barn Magnus (1115–1139) Kristin (ca. 1125–1178)



Født: ca 1090 Ekteskap: dronning Malmfrid Haraldsdatter Død: ca 1130 i en alder av omkring 40 år Et annet navn for Sigurd var Sigurd Jorsalfar. Han var Norges konge fra 1103 til han døde i 1130. Han regjerte sammen med sine brødre, Øystein og Olav, så lenge disse levde. Etter at Sigurd døde i 1130, ble hans sønn, Magnus 4. Sigurdson Blinde (konge 1130-35) tvunget til å samregjere med Harald 4. Gille, som hevdet at han var sønn til Magnus Berrføtt. Sigurd giftet seg med dronning Malmfrid Haraldsdatter.



Bilden:Gerhard Munthe: Kong Sigurd og Kong Baldvine rir frå Jorsalaborg til elva Jordan.

Sigurd Jorsalafarare, eller Sigurd I Magnusson cirka 1090-1130, kung av Norge från 1103. Son till Magnus III Barfot. Hans drottning hette Malmfrid.

Efter faderns död samregerade Sigurd några år med sina halvbröder Olav Magnusson och Øystein I Magnusson. Efter dessas död (1115 resp. 1123) var han ensam kung. Sitt binamn fick han efter ett kors- och pilgrimståg till Jerusalem 1107-1111. Legenden säger att han tog med sig ett relikskrin från Jerusalem, som innehöll en flisa från Kristi kors och att han gav till staden Konghelle (Kungahälla). Kungahälla ska enligt Snorre Sturlasson under Sigurds regenttid ha växt till att bli en av de viktigaste norska städerna. Skrinet med reliken ska ha plundrats när venderna anföll och brände staden 1135.

Enligt traditionen gjorde Sigurd även korståg till Sverige i 1123 mot de hedniska smålänningarna där.

Efter Sigurds död delades regerandet mellan sonen Magnus, och hans fars påstådde irländske son Harald.


Barn:
Magnus IV Sigurdsson (utomäktenskaplig).

Kristin, mor till Magnus V Erlingsson.

Familj/Make/Maka: Prinsessa Malmfrid MSTISLAWNA KIJEWSKAJA, PRINCESS OF KIEV. Malmfrid (dotter till Prins Mstislav "the Great" VLADIMIROVICH och Drottning Kristin INGESDATTER) föddes ca 1105 i Kiev, Ukraina; dog 1137 i Danmark. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Cecilia. Cecilia föddes den 1060 - 1120. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Borghild OLAVSDATTER, STORE-DAL. Borghild föddes den 1105 - 1115; dog den 15 Jan 1135. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Frilla Tora. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Kristin Sigurdsdatter LEVETID - KOMMENTAR Fødselsår og fødested ukjent; Død 1178; ca. 1125–1178 Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Kongsdatter. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (1090–1130) og dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav i Kijev-Novgorod. Gift med ErlingOrmsson Skakke (død 19.6.1179). Mor til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84); søskenbarn til den danske konge Valdemar 1 den store (1131–82) og kong Magnus 4 Sigurdssons dronning Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41).

Som ektefødt datter av kong Sigurd Jorsalfare var det Kristin som gav sønnen Magnus Erlingsson tilstrekkelig legitimitet til å bli konge. Som regenten Erling Skakkes hustru og den danske kong Valdemar 1s frende kom hun ved viktige anledninger til å spille en politisk rolle der hun viste handlekraft.

Kristin var eneste barn av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid og må være født før Sigurd lot seg skille fra Malmfrid i annen halvdel av 1120-årene. Malmfrid ble etter Sigurds død 1130 gift på ny med den danske tronkreveren Erik Emune (dansk konge 1134–37), og det kan være at Kristin vokste opp hos moren i Danmark. I så fall vendte hun senere tilbake til Norge. Her skal hun ha fått en sønn, Harald, med sitt søskenbarn kong Sigurd Haraldsson Munn.

Om dette er mer enn enn sladderhistorie, noe som ikke kan utelukkes, var det helst senere at Sigurd Munns kongelige halvbror, Inge Haraldsson, gav Kristin i ekte til sin betrodde lendmann Erling Skakke. Kanskje skjedde dette etter Sigurds fall sommeren 1155, samme år som Erling vendte hjem fra korstog. Sagakronologien er likevel uklar på dette punktet, og det kan ikke utelukkes at Kristin ble gift med Erling alt før han drog på korstog 1153. Med Erling fikk Kristin i alle fall sønnen Magnus (født 1156) og datteren Ragnhild, senere gift med lendmennene Jon Torbergsson på Randaberg i Rogaland og Hallkjell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre.

Lendmannen Gregorius Dagsson, Erling Skakkes rival, kalte Kristin “stormannslig” på grunn av den hjelpen hun gav ham da han førjulsvinteren 1155 kom over fjellet til Erlings setegård Støle i Etne i Sunnhordland, på flukt fra kong Øystein Haraldsson. Erling var da i Bergen, og Kristin gav Gregorius et langskip Erling eide, og alt han ellers trengte for å komme seg videre.

Før det avgjørende slaget mellom kong Inge og tronkreveren Håkon Herdebrei ved Oslo februar 1261 bad Inge Kristin om å bli i byen for å ta hånd om liket hans dersom han falt. Dette løftet holdt hun, og da Håkon Herdebrei og hans menn holdt møter i Hallvardskirken etter Inges gravferd, betalte hun presten som hadde kirkenøklene, slik at en av hennes menn kunne avlytte samtalene. På den måten ble Håkons planer kjent for Erling Skakke, som nå fikk sønnen Magnus utpekt til Inge-partiets kongsemne og tatt til konge i Bergen. Slektskapet med Kristin var trolig viktig for den støtten den danske kong Valdemar 1 gav Erling i kampen for å legge Norge under sønnens kongedømme.

Da Erling senere kom i konflikt med kong Valdemar fordi han ikke ville oppfylle avtalen om at Valdemar skulle ha overherredømme over Viken, var det Kristin som måtte gå imellom. Hun drog til Danmark, der hun ble vel mottatt av sin kongelige frende og tydeligvis var med på å forberede den fredsslutningen som kom i stand 1170.

Det ser likevel ut til at forholdet mellom Erling og Kristin ikke var av de varmeste. Mangel på presis sagakronologi gjør det vanskelig å trenge til bunns i det. Men Erling tok brutalt av dage Sigurd Munns sønn Harald, og om det er rett at Kristin var hans mor, kan det ikke ha bedret forholdet mellom ektefellene. Erling hadde på sin side fire sønner med tre andre kvinner, blant dem en fastere frille. Ifølge Heimskringla endte det med at Kristin drog til Konstantinopel sammen med en Grim Rusle, som hun fikk noen barn med. Det må i så fall ha skjedd etter fredsslutningen 1170, da Kristin i det minste var midt i førtiårene. Av den grunn har det vært satt spørsmålstegn ved denne historien, men den kan ikke uten videre avvises.

Ifølge islandske annaler døde Kristin 1178, uvisst hvor.

Kilder og litteratur: Orkneyinga saga, Morkinskinna, Fagrskinna

Kristin Sigurdsdatter (ukjent fødselsår, ca. 1125, skal ha dødd i 1178 [1]) var en norsk kongsdatter. Hun var ektefødt datter av Sigurd Jorsalfare og Malmfrid Mstislavsdatter.[1]

Hun ble gift med Erling Skakke i begynnelsen av 1150-årene og fikk sønnen Magnus Erlingsson med ham i 1156 og datteren Ragnhild[1] senere. Magnus ble konge av Norge da han var seks år gammel. Kristin Sigurdsdatter ble dermed en viktig dynastisk person.[1]

Tidligere kan Kristin ha fått sønnen Harald Sigurdsson med Sigurd Munn, men dette er høyst usikkert og kan bero på en sladderhistorie.[1]

https://www.geni.com/path/Kristin-Sigurdsdatter+is+related+to+Ragnhild-Andersdotter?from=6000000003645734389&to=6000000012432111719

Familj/Make/Maka: Kung Sigurd II MUNN HARALDSSON. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Erling ORMSSON SKAKKE, LENDMANN. Erling föddes 1115 i Gjerde Etna Sunhordaland, Etne, Norge; dog den 18 Jun 1179 i Kalvskinnet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; begravdes i Kristkirken, Nidaros, Trondhjem, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Grim RUSLE. Grim föddes den 1094 - 1154. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Yrke: Kung av Norge från 1130 - 1135 och 1137 - 1139



http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Blinde

http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_IV_of_Norway

http://da.wikipedia.org/wiki/Magnus_den_Blinde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Magnus IV eller Magnus Sigurdsson den blinde (ca. 1115-1139) var konge av Norge 1130-35 og 1137-39. Han var sønn av kong Sigurd I Magnusson Jorsalfare og frillen Borghild Olavsdatter.

Biografi

Magnus ble den norske borgerkrigstidens første kongelige offer. Etter fem år som konge ble han 20 år gammel fanget av Harald Gilles menn, og i fangenskapet ble han kastrert, avhugget en fot, og fikk øynene stukket ut.

Borgerkrigstiden i Norge begynte ved Sigurd Jorsalfars død i 1130, og skyldtes formelt sett de uavklarte arvefølgebestemmelsene, hvor alle kongssønner (og sønnesønner) kunne gjøre krav på tronen, samle menn bak seg og la seg kongehylle på et av de regionale tingene. Etter hvert utviklet stridene seg til åpen krig mellom ulike flokker.

Magnus ble først kåret til konge ved farens død i 1130, da Magnus var 15 år gammel. Han var enebarn, og kunne trolig har videreført farens riksbyggende virksomhet, om det ikke hadde vært for irlenderen Harald Gilchrist (Gille), som sa at han var Magnus Berrføtts sønn og Sigurds halvbror. Harald bar jernbyrd i Bergen for å bevise sitt krav. Harald hadde gått med på Sigurds krav om å ikke kreve kongsnavn mens Sigurd og Magnus levde.

Sigurds krav til Harald hadde ikke entydig støtte ved hoffet. Magnus hadde til tross for sin unge alder gjort seg upopulær, og ble beskrevet som hovmodig, uvennlig og gjerrig. Som motsetning ble den 12 år eldre Harald ansett som gavmild, medgjørlig og trolig dyktigere i sin alliansebygging. Da Magnus ble tatt til konge i Viken etter farens død tok det bare kort tid før Harald Gille lot seg kongekår på Haugating i Tønsberg. Senere samme år ble de kåret til samkonger på Øratinget i Trøndelag.

Både Harald og Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Magnus' unge kone Kristin Knudsdatter (som han ble forlovet med i 1131, men ikke fullbyrdet ekteskap med før i 1133) var datter av hertug Knud Lavard og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus' stemor, enkedronning Malmfrid, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune. Magnus støttet Eriks og Knuts kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Den unge norske dronning Kristin lot dem imidlertid få vite at Magnus hadde planer om å forråde dem, og de forlot deretter Magnus og skiftet alliert til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette.

Freden mellom Magnus og Harald var skjør og vinteren 1133-34 brøt det nær ved ut strid mellom dem. Sommeren 1134 var det Magnus som begynte krigshandlingene, i et forsøk på å drive Harald ut av landet. Borgerkrigens første slag stod i august 1134 i Fyrileiv i Bohuslen, og ble vunnet av Magnus. Harald kom imidlertid tilbake, støttet av den danske kong Erik Emune, og tok Magnus til fange i Bergen tidlig i 1135. Magnus ble lemlestet, og plassert på Munkholmen (dengang Nidarholm) utenfor Trondheim. Her ble han forsørget av inntektene fra gården Hernes på Frosta.

Magnus IV ble på ny bragt inn som en brikke i kongespillet i årene 1137-39, da i (muligens ufrivillig) samarbeid med tronpretendenten Sigurd Slembe, som hadde drept sin halvbror Harald Gille og trengte allierte i sin kamp mot de som støttet Haralds mindreårige sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Magnus og Sigurd Slembe tapte den kampen; begge omkom i slaget ved Holmengrå, nær Strømstad.

Han etterlot seg ingen barn, de siste årene av sitt liv var han da også kontant avskåret fra dette. I Nóregs konungatal fra 1190-tallet ble han ikke regnet med i kongsrekken.



Samregent m Harald Gille, som avsatte och lät blända Magnus.
Han får också ena foten avhuggen och sätts i kloster.

Efter att Harald Gille mördats företar Magnus tillsammans med en viss Sigurd Slembe våldsamma sjörövarfärder längs Norges kuster.

I november 1139 möts de två av Gilles söners styrkor vid Holmengrå utanför nuvarande Strömstad.

I slaget dödas Magnus "blinde" medan Sigurd tas till fånga och torteras gräsligen ihjäl på holmen.

Källa: Henriksson "Vendelkråka"



Magnus ble den norske borgerkrigstidens første kongelige offer. Etter fem år som konge ble han 20 år gammel fanget av Harald Gilles menn, og i fangenskapet ble han kastrert, avhugget en fot, og fikk øynene stukket ut.
Borgerkrigstiden i Norge begynte ved Sigurd Jorsalfars død i 1130, og skyldtes formelt sett de uavklarte arvefølgebestemmelsene, hvor alle kongssønner (og sønnesønner) kunne gjøre krav på tronen, samle menn bak seg og la seg kongehylle på et av de regionale tingene. Etter hvert utviklet stridene seg til åpen krig mellom ulike flokker.

Magnus ble først kåret til konge ved farens død i 1130, da Magnus var 15 år gammel. Han var enebarn, og kunne trolig har videreført farens riksbyggende virksomhet, om det ikke hadde vært for irlenderen Harald Gilchrist (Gille), som sa at han var Magnus Berrføtts sønn og Sigurds halvbror. Harald bar jernbyrd i Bergen for å bevise sitt krav. Harald hadde gått med på Sigurds krav om å ikke kreve kongsnavn mens Sigurd og Magnus levde.

Sigurds krav til Harald hadde ikke entydig støtte ved hoffet. Magnus hadde til tross for sin unge alder gjort seg upopulær, og ble beskrevet som hovmodig, uvennlig og gjerrig. Som motsetning ble den 12 år eldre Harald ansett som gavmild, medgjørlig og trolig dyktigere i sin alliansebygging. Da Magnus ble tatt til konge i Viken etter farens død tok det bare kort tid før Harald Gille lot seg kongekår på Haugating i Tønsberg. Senere samme år ble de kåret til samkonger på Øratinget i Trøndelag.

Både Harald og Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Magnus' unge kone Kristin Knutsdatter (som han ble forlovet med i 1131, men ikke fullbyrdet ekteskap med før i 1133) var datter av hertug Knud Lavard og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus' stemor, enkedronning Malmfrid, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune. Magnus støttet Eriks og Knuts kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Den unge norske dronning Kristin lot dem imidlertid få vite at Magnus hadde planer om å forråde dem, og de forlot deretter Magnus og skiftet alliert til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette.

Freden mellom Magnus og Harald var skjør og vinteren 1133-34 brøt det nær ved ut strid mellom dem. Sommeren 1134 var det Magnus som begynte krigshandlingene, i et forsøk på å drive Harald ut av landet. Borgerkrigens første slag stod i august 1134 i Fyrileiv i Bohuslen, og ble vunnet av Magnus. Harald kom imidlertid tilbake, støttet av den danske kong Erik Emune, og tok Magnus til fange i Bergen tidlig i 1135. Magnus ble lemlestet, og plassert på Munkholmen (dengang Nidarholm) utenfor Trondheim. Her ble han forsørget av inntektene fra gården Hernes på Frosta.

Magnus IV ble på ny bragt inn som en brikke i kongespillet i årene 1137-39, da i (muligens ufrivillig) samarbeid med tronpretendenten Sigurd Slembe, som hadde drept sin halvbror Harald Gille og trengte allierte i sin kamp mot de som støttet Haralds mindreårige sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Magnus og Sigurd Slembe tapte den kampen; begge omkom i slaget ved Holmengrå, nær Strømstad.

Han etterlot seg ingen barn, de siste årene av sitt liv var han da også kontant avskåret fra dette. I Nóregs konungatal fra 1190-tallet ble han ikke regnet med i kongsrekken.



1130-39 talet, Magnus övertog Sigurd Jorsalafars kungliga roll när han åkte bort och regerade över Norge, med Harald Gille, gjorde en kupp i Tunsberg och lät utropa sig till konung över halva riket. Han fick sitt halva rike, i tre år var det lugnt, men våren 1134 kom Magnus västerifrån till Bohuslän med en stor här och segrade stort över Harald Gille vid en plats som hette Fyrikiv. Magnus for upp till bergen och barrikaderade sig, det hjälpte inte stort, Harald Gille anföll och tog Magnus till fånga. Magnus blev bländad och gällad och även ena foten höggs av honom, efter det lät Harald Gille skicka resterna av den 20 årige mannen i kloster. Magnus dog i ett sjöslag 1139 vid Holmengrå (Strömstad)



Död:
Mördad

Noteringar:

Ragnhild Erlingsdtr. Stødle ?

Ragnhild Erlingsdatter (Født ca.1150) var datter av Erling Skakke og Kristin, datter av Sigurd Jorsalfare. Først gift med Jon Torbergsson som falt i slaget på Kalvskinnet 1179. Gift igjen med Halkjell Jonsson av Blindheimsætten som falt i slaget ved Florvåg 1194. Oldemor til Magnus Lagabøte.

Ragnhild Erling Daughter
From Wikipedia, the free encyclopedia

Ragnhild Erling daughter (born ca.1150) was the daughter of Erling and Kristin, the daughter of Sigurd the Crusader . First married to Jon Torbergsson who fell in battle on Kalvskinnet 1179 . Married again with Halkjell Jonsson of Blindheimsætten who fell in battle at Florvåg 1194 . Great-grandmother of Magnus VI .

Ragnhild Erlingsdatter (født ca. 1150) var datter av Erling Skakke og Kristin Sigurdsdatter, og dermed barnebarn av Sigurd Jorsalfare.

Hun var først gift med Jon Torbergsson, som falt i slaget på Kalvskinnet i 1179. De fikk minst ett barn, datteren Ragnhild Jonsdatter. Hun ble gift med Skule Bårdson, hvis datter Margrete Skulesdatter ble Håkon Håkonsons dronning og mor til Magnus Lagabøte. Ragnhild var således oldemoren til kong Magnus.

Etter Jons død giftet hun seg igjen, med Halkjell Jonsson av Blindheimsætten. Han falt i slaget ved Florvåg i 1194.

Noteringar:

Magnus Erlingsson (født 1156, død 1184), Magnus V, var konge av Norge i perioden 1161-1184. Les videre: Wikipedia

Kilde "Historisk Tidsskrift" oversatt av Google: Kongelige begravelser i Norge, 5: 17 Kong Magnus Erlingsson,. (1184), ifølge Flatobogen jordet i Kristkirken (kathedralen) i Bergen ved stenveggen paa søndre side af koret ^) (utar frd kerinum fyrir framan steinvegginn hinum syåra megin) Liget blev lagt i stenkiste (steinpre), og kong Sverre lod gravstedet (leg) omhyggelig ndstyre, gjøre gitter udenom gravstenen (grind um uten legateinin) og brede et tæppe derover.

Sansen for kvinner førte til at Magnus etterlot seg flere barn. En ætteliste i Fagrskinna vil ha det til at han var gift med Eldrid Bjarnesdatter fra Rein og med henne fikk datteren Kristin, som ble gift med baglerlederen Reidar sendemann. Ifølge B?glunga s?gur fikk derimot Reidar en annen datter av Magnus til ekte, Margrete, som tidligere hadde vært gift med baglerlederen Filippus av Veien. En tredje datter, Ingebjørg, ble gift med birkebeinerhøvdingen Peter Støyper, Sverres søstersønn. Dette tyder i seg selv på at Magnus hadde barn med flere kvinner. I samme retning peker det at senere opprørsflokker mot birkebeinerkongedømmet samlet seg om kongsemner som ble utgitt for hans sønner: vårbelgene 1189 (Vikar?), øyskjeggene 1193–94 (Sigurd), baglerne 1196–1202 (Inge) og 1204–07 (Erling Steinvegg). Birkebeinerne kunne nok trekke deres kongsætt i tvil, men deres politiske rolle viser at ettertiden regnet Magnus for en mann med mange etterkommere. (NBL)

Magnus 5 Erlingsson. (2012-01-11) I Store norske leksikon
Norsk Biografisk Leksikon

Kong Magnus V Erlingson (1156 - 1184)

Kong Magnus V Erlingson ble født i 1156 på Støle, Etne i Hordaland. Han døde den 15 juni 1184, i slaget ved Fimreite. Magnus var sønn av jarl Erling Ormson Skakke og Kristina Sigurdsdatter. Han hadde datteren:

1. Ingebjørg Magnusdatter

Magnus var Norges konge fra 1164. Han var sønn av lendermannen Erling Skakke og Sigurd Jorsalfars datter Kristina. Med kirkens støtte ble Magnus lansert som konge av lendermannsaristokratiet på Vestlandet, til fortrengsel av Sigurd Munns sønn Håkon Heldebreid (felt av Erling 1162).

Da Magnus sitt kongedømme ikke hadde hjemmel i de gamle arverekkefølger, søkte Erling erstatning i kroning og kirkelig vigsel. Som den første norske konge ble Magnus kronet av erkebiskop Øystein i Bergen 1163, men måtte gjøre store innrømmelser til kirken. Bl.a. ble det vedtatt en arvefølgelov som fastslo enekongedømme og gav kirken innflytelse ved fremtidige kongevalg. Magnus ofret sin krone til St. Olav og tok symbolsk riket i len av ham.

I 1174 reiste birkebeinerne seg mot Erling og Magnus. Deres fører, Øystein Møyla, falt i slaget på Re i 1177. Sverre Sigurdson samlet restene av flokken og fortsatte kampen. I 1179 falt Erling, som hadde vært den egentlige styrer av riket, i slaget på Kalvskinnet. Etter flere års fortsatt strid, hvor partene vekselvis hadde overtaket, falt Magnus i slaget ved Fimreite i 1184 sammen med 2000 av landets beste og gjeveste menn. 1)

1). Gyldendals store konversasjonsleksikon 1965, Bind M - R, side 1377.

Död:
Slaget ved Fimreite, Filmreite, Sognefjorden, Sogn og Fjordane, Norway (Falt i slaget ved Fimreite, Sognefjorden, Sogn og Fjordane)