Borghild OLAVSDATTER, STORE-DAL

Kvinna 1115 - 1135  (20 år)


Generationer:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikal    |    Endast text    |    Registerformat    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Borghild OLAVSDATTER, STORE-DAL föddes den 1105 - 1115; dog den 15 Jan 1135.

    Noteringar:

    Borghild Olavsdatter er kjent som kong Sigurd Jorsalfares frille og kong Magnus Blindes, mor. Hun levde sannsynligvis innenfor perioden 1090 til 1150. Borghild er en av få kristne kvinner som er omtalt i Snorre Sturlasons Snorres kongesagaer. Magnussønnenes saga del 19 gir flere opplysninger om hennes familie og samtid. Hun har endatil fått en beskrivelse som: (...) ei framifrå vakker kvinne, og så var hun klok og hadde mange kunnskaper.

    Borghild kom fra gården Store-Dal, som i Snorres kongesagaer blir oppgitt å ligge i Åmord, dagens Borge i Østfold. Det har blitt diskutert om dette var en korrekt geografisk plassering av gården. I dag hersker det enighet om at sagaens Store-Dal tilsvarer gården Storedal i Skjeberg, Østfold.

    Kildene spriker noe i forhold til tidsangivelsen, men alle viser til at kong Øystein Magnusson oppholdt seg store deler av vinteren 1115-1116 eller 1116-1117 i Borg. Borghild og familien hennes oppholdt seg også der, og over tid utviklet hun et vennskap med kong Øystein. Den følgende sommeren dro kong Øystein nordover, mens hans halvbror og samkonge, kong Sigurd Jorsalfar, kom østpå. Selv en god stund etter at kong Øystein hadde forlatt Borgarsysle, fortsatte folkesnakket. For å stanse ondsinnede rykter dro Borghild tilbake til Borg,fastet og bar jernbyrd for å vise at vennskapet med kongen hadde vært i ordnede former. Hun besto jernbyrdsprøven og «renset seg» på denne måten for folkesnakket.

    Kong Sigurd holdt på denne tiden til i Konghelle. Da han hørte om Borghilds jernbyrd, dro han i all hast nordover til Store-Dal. Det fortelles at han på én dag red så langt som to store dagsreiser ellers. Han kom til gards, ble der om natten, tok Borghild til frille og førte henne bort med seg.

    Det er antatt at Borghild fulgte med kong Sigurd til Konghelle, for så å returnere til Store-Dal for å føde sin sønn, Magnus, der. Det er reist en bauta til minne om kong Magnus Blinde på gården Storedal i Skjeberg.

    Familj/Make/Maka: Kung Sigurd I "the Crusader" MAGNUSSON. Sigurd (son till Kung Magnus "Barfot" OLAVSSON och Frilla Tora) föddes ca 1090 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; dog den 26 Mar 1130 i Oslo, Akershus, Norge; begravdes i Oslo, Akershus, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

    Barn:
    1. 2. Kung Magnus IV "Den Blinde" SIGURDSSON  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes ca 1115 i Norge; dog den 12 Nov 1139 i Hvaler, Holmengrå, Norge; begravdes i Hallvardskirken, Oslo, Norge.


Generation: 2

  1. 2.  Kung Magnus IV "Den Blinde" SIGURDSSON Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (1.Borghild1) föddes ca 1115 i Norge; dog den 12 Nov 1139 i Hvaler, Holmengrå, Norge; begravdes i Hallvardskirken, Oslo, Norge.

    Noteringar:

    Yrke: Kung av Norge från 1130 - 1135 och 1137 - 1139



    http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Blinde

    http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_IV_of_Norway

    http://da.wikipedia.org/wiki/Magnus_den_Blinde

    Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

    Magnus IV eller Magnus Sigurdsson den blinde (ca. 1115-1139) var konge av Norge 1130-35 og 1137-39. Han var sønn av kong Sigurd I Magnusson Jorsalfare og frillen Borghild Olavsdatter.

    Biografi

    Magnus ble den norske borgerkrigstidens første kongelige offer. Etter fem år som konge ble han 20 år gammel fanget av Harald Gilles menn, og i fangenskapet ble han kastrert, avhugget en fot, og fikk øynene stukket ut.

    Borgerkrigstiden i Norge begynte ved Sigurd Jorsalfars død i 1130, og skyldtes formelt sett de uavklarte arvefølgebestemmelsene, hvor alle kongssønner (og sønnesønner) kunne gjøre krav på tronen, samle menn bak seg og la seg kongehylle på et av de regionale tingene. Etter hvert utviklet stridene seg til åpen krig mellom ulike flokker.

    Magnus ble først kåret til konge ved farens død i 1130, da Magnus var 15 år gammel. Han var enebarn, og kunne trolig har videreført farens riksbyggende virksomhet, om det ikke hadde vært for irlenderen Harald Gilchrist (Gille), som sa at han var Magnus Berrføtts sønn og Sigurds halvbror. Harald bar jernbyrd i Bergen for å bevise sitt krav. Harald hadde gått med på Sigurds krav om å ikke kreve kongsnavn mens Sigurd og Magnus levde.

    Sigurds krav til Harald hadde ikke entydig støtte ved hoffet. Magnus hadde til tross for sin unge alder gjort seg upopulær, og ble beskrevet som hovmodig, uvennlig og gjerrig. Som motsetning ble den 12 år eldre Harald ansett som gavmild, medgjørlig og trolig dyktigere i sin alliansebygging. Da Magnus ble tatt til konge i Viken etter farens død tok det bare kort tid før Harald Gille lot seg kongekår på Haugating i Tønsberg. Senere samme år ble de kåret til samkonger på Øratinget i Trøndelag.

    Både Harald og Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Magnus' unge kone Kristin Knudsdatter (som han ble forlovet med i 1131, men ikke fullbyrdet ekteskap med før i 1133) var datter av hertug Knud Lavard og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus' stemor, enkedronning Malmfrid, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune. Magnus støttet Eriks og Knuts kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Den unge norske dronning Kristin lot dem imidlertid få vite at Magnus hadde planer om å forråde dem, og de forlot deretter Magnus og skiftet alliert til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette.

    Freden mellom Magnus og Harald var skjør og vinteren 1133-34 brøt det nær ved ut strid mellom dem. Sommeren 1134 var det Magnus som begynte krigshandlingene, i et forsøk på å drive Harald ut av landet. Borgerkrigens første slag stod i august 1134 i Fyrileiv i Bohuslen, og ble vunnet av Magnus. Harald kom imidlertid tilbake, støttet av den danske kong Erik Emune, og tok Magnus til fange i Bergen tidlig i 1135. Magnus ble lemlestet, og plassert på Munkholmen (dengang Nidarholm) utenfor Trondheim. Her ble han forsørget av inntektene fra gården Hernes på Frosta.

    Magnus IV ble på ny bragt inn som en brikke i kongespillet i årene 1137-39, da i (muligens ufrivillig) samarbeid med tronpretendenten Sigurd Slembe, som hadde drept sin halvbror Harald Gille og trengte allierte i sin kamp mot de som støttet Haralds mindreårige sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Magnus og Sigurd Slembe tapte den kampen; begge omkom i slaget ved Holmengrå, nær Strømstad.

    Han etterlot seg ingen barn, de siste årene av sitt liv var han da også kontant avskåret fra dette. I Nóregs konungatal fra 1190-tallet ble han ikke regnet med i kongsrekken.



    Samregent m Harald Gille, som avsatte och lät blända Magnus.
    Han får också ena foten avhuggen och sätts i kloster.

    Efter att Harald Gille mördats företar Magnus tillsammans med en viss Sigurd Slembe våldsamma sjörövarfärder längs Norges kuster.

    I november 1139 möts de två av Gilles söners styrkor vid Holmengrå utanför nuvarande Strömstad.

    I slaget dödas Magnus "blinde" medan Sigurd tas till fånga och torteras gräsligen ihjäl på holmen.

    Källa: Henriksson "Vendelkråka"



    Magnus ble den norske borgerkrigstidens første kongelige offer. Etter fem år som konge ble han 20 år gammel fanget av Harald Gilles menn, og i fangenskapet ble han kastrert, avhugget en fot, og fikk øynene stukket ut.
    Borgerkrigstiden i Norge begynte ved Sigurd Jorsalfars død i 1130, og skyldtes formelt sett de uavklarte arvefølgebestemmelsene, hvor alle kongssønner (og sønnesønner) kunne gjøre krav på tronen, samle menn bak seg og la seg kongehylle på et av de regionale tingene. Etter hvert utviklet stridene seg til åpen krig mellom ulike flokker.

    Magnus ble først kåret til konge ved farens død i 1130, da Magnus var 15 år gammel. Han var enebarn, og kunne trolig har videreført farens riksbyggende virksomhet, om det ikke hadde vært for irlenderen Harald Gilchrist (Gille), som sa at han var Magnus Berrføtts sønn og Sigurds halvbror. Harald bar jernbyrd i Bergen for å bevise sitt krav. Harald hadde gått med på Sigurds krav om å ikke kreve kongsnavn mens Sigurd og Magnus levde.

    Sigurds krav til Harald hadde ikke entydig støtte ved hoffet. Magnus hadde til tross for sin unge alder gjort seg upopulær, og ble beskrevet som hovmodig, uvennlig og gjerrig. Som motsetning ble den 12 år eldre Harald ansett som gavmild, medgjørlig og trolig dyktigere i sin alliansebygging. Da Magnus ble tatt til konge i Viken etter farens død tok det bare kort tid før Harald Gille lot seg kongekår på Haugating i Tønsberg. Senere samme år ble de kåret til samkonger på Øratinget i Trøndelag.

    Både Harald og Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Magnus' unge kone Kristin Knutsdatter (som han ble forlovet med i 1131, men ikke fullbyrdet ekteskap med før i 1133) var datter av hertug Knud Lavard og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus' stemor, enkedronning Malmfrid, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune. Magnus støttet Eriks og Knuts kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Den unge norske dronning Kristin lot dem imidlertid få vite at Magnus hadde planer om å forråde dem, og de forlot deretter Magnus og skiftet alliert til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette.

    Freden mellom Magnus og Harald var skjør og vinteren 1133-34 brøt det nær ved ut strid mellom dem. Sommeren 1134 var det Magnus som begynte krigshandlingene, i et forsøk på å drive Harald ut av landet. Borgerkrigens første slag stod i august 1134 i Fyrileiv i Bohuslen, og ble vunnet av Magnus. Harald kom imidlertid tilbake, støttet av den danske kong Erik Emune, og tok Magnus til fange i Bergen tidlig i 1135. Magnus ble lemlestet, og plassert på Munkholmen (dengang Nidarholm) utenfor Trondheim. Her ble han forsørget av inntektene fra gården Hernes på Frosta.

    Magnus IV ble på ny bragt inn som en brikke i kongespillet i årene 1137-39, da i (muligens ufrivillig) samarbeid med tronpretendenten Sigurd Slembe, som hadde drept sin halvbror Harald Gille og trengte allierte i sin kamp mot de som støttet Haralds mindreårige sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Magnus og Sigurd Slembe tapte den kampen; begge omkom i slaget ved Holmengrå, nær Strømstad.

    Han etterlot seg ingen barn, de siste årene av sitt liv var han da også kontant avskåret fra dette. I Nóregs konungatal fra 1190-tallet ble han ikke regnet med i kongsrekken.



    1130-39 talet, Magnus övertog Sigurd Jorsalafars kungliga roll när han åkte bort och regerade över Norge, med Harald Gille, gjorde en kupp i Tunsberg och lät utropa sig till konung över halva riket. Han fick sitt halva rike, i tre år var det lugnt, men våren 1134 kom Magnus västerifrån till Bohuslän med en stor här och segrade stort över Harald Gille vid en plats som hette Fyrikiv. Magnus for upp till bergen och barrikaderade sig, det hjälpte inte stort, Harald Gille anföll och tog Magnus till fånga. Magnus blev bländad och gällad och även ena foten höggs av honom, efter det lät Harald Gille skicka resterna av den 20 årige mannen i kloster. Magnus dog i ett sjöslag 1139 vid Holmengrå (Strömstad)



    Död:
    Mördad