Kung Sigurd RISE HARALDSSON

Kung Sigurd RISE HARALDSSON

Man ca 912 - ca 937  (~ 25 år)

Generationer:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikal    |    Endast text    |    Registerformat    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Kung Sigurd RISE HARALDSSONKung Sigurd RISE HARALDSSON föddes ca 912 i Haugesund, Rogaland, Norge; dog ca 937 i Hade, Hadeland, Oppland, Norge; begravdes i Ringerike, Buskerud, Norge.

    Noteringar:

    Sigurd Rise Haraldsson
    Danska: Prins af Norge, Konge over Hadafylke Sigurd Rise Haraldsson, "Hrise"
    Also Known As: "Sigurður hrísi", "Sigurd Hrise", "Sigröður Haraldsson"
    Birthdate: cirka 912
    Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norway
    Death: cirka 937 (17-33)
    Hade, Hadeland, Oppland, Norway
    Begravningsort: Ringerike, Buskerud, Norway

    Närstående:

    Son till Harald Hårfager Halfdansson och Snöfrid Svåsesdotter

    Make till nn Vebjørnsdatter

    Fader till King Halvdan Sigurdson

    Bror till Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland och Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine

    Halvbror till Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre

    Occupation: King of Hadafylke, farfarsfar till Harald Hårdråde, konge over Hadafylke, Kung i Oppland, Hadaflyke, Norge, Konge på Ringerike


    About Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"
    http://www.friesian.com/germania.htm#norse

    http://runeberg.org/faderhist/0033.html

    Sigurd Rise (Haraldsson) (Sigurður hrísi) (In English: Sigurd Hrise, king of hadafylke)

    Sigurd var ca. 900 konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). Som hans mor nevnes Snefrid som var datter til finnen Svåse.

    Snorre hevder at han var far til Halvdan som ca. 960 var konge på Oplandene og far til Sigurd Syr.

    Dette anser noen som tvilsomt..

    Fra/From Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:

    Sigurd Syr var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre

    Sigurd Syr was a son of Halvdan, and he was a son of Sigurd Rise, son of Harald Hårfagre.

    Sigurd Rise var farfar åt Sigurd Syr som sagaen seier bodde på Ringerike. Frå landnåma veit me at ein Islending utøvde eit drap i det fredheilage brudlaupet åt Sigurd Rise. Det fann stad på 'Opplandene'. Soleis kan Sigurd Hrise ha bodd på Tingelstad

    http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise
    http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29
    http://www.espell.se/saga/p1170339a.html
    Sigurd Rise var Konge av Norge fra 871 til 932.

    Konge over Hordafylket
    Referanser
    ^ Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 ^ Jf. Alexander Bugge, Norges historie (1910), bind 1, annen del, side 141 ^ Snorre Sturlasson, Olav Tryggvassons saga, kap. 60
    Konge av oppland

    Nicknames: "Sigurður hrísi", "Sigurd Hrise", "Sigröður Haraldsson", "Sigurd a-Bush" Birthdate: cirka 912 Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norge Death: Died 937 in Hade, Hadeland, Oppland Occupation: King of Hadafylke, farfarsfar till Harald Hårdråde

    HARALDSSON AV HADAFYLKE Sigurd II "Rise", Konge

    Om 888 - 960
    Om Sigurd Rise Haraldsson (Norsk)
    Sigurd Haraldsen Rise

    Konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). ca 900

    Han var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svånedatter.

    Han hadde sønnen Halvdan Grå

    http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise

    http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29

    Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html

    Familj/Make/Maka: VEBJØRNSDATTER. föddes ca 890 i Hadeland, Askerhus, Norge; dog 944 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

    Barn:
    1. 2. Kung Kung Halvdan SIGURDSON  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes ca 924 i Haugesund, Rogaland, Norge; dog 1018 i Hadafylke, Norge; begravdes i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.


Generation: 2

  1. 2.  Kung Kung Halvdan SIGURDSONKung Kung Halvdan SIGURDSON Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (1.Sigurd1) föddes ca 924 i Haugesund, Rogaland, Norge; dog 1018 i Hadafylke, Norge; begravdes i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Noteringar:

    Birthdate: cirka 924
    Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norway
    Death: 1018 (90-98)
    Hadafylke, Norway
    Begravningsort: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
    Närstående:
    Son till Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise" och nn Vebjørnsdatter
    Make till Tora Ranesdatter och Ingebjørg Einarsdatter
    Fader till Sigurd Syr; Vebjørn på Huseby; NN Sister of Sigurd Syr och Reidar Halvdanssøn
    Occupation: Konge på Opplandene ca. 960, Konge på Oppland, Bonde, (King) konge på Opplandene, Konge på Ringerike, Konge på ringerike



    About King Halvdan Sigurdson
    Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60

    http://www.olhov.net/olavtry.html

    http://www.friesian.com/germania.htm#norse

    http://runeberg.org/faderhist/0033.html

    Halvdan Sigurdsson "Gray" Grå, konge på Opplandene

    Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'.

    Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)

    Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge)

    ABT 0935 - ____

    OCCUPATION: Konge på Ringerike ('i Oplandene' ?)

    BIRTH: ABT 0935, (?) Rise på Ringerike

    Father: Sigurd Haraldsønn RISE

    Mother: NN VEBJØRNSDATTER

    Family 1 : NN NERIDSDATTER

    +Sigurd Halvdansson SYR

    Kilde: nermo.org

    Småkonge. Levde 960.

    Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre.

    Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.

    From Snorre Sturlasson: King Olaf Trygvason's Saga:

    "67. OLAF HARALDSON BAPTIZED.

    Asta, the daughter of Gudbrand, soon after the fall of Harald Grenske married again a man who was called Sigurd Syr, who was a king in Ringerike. Sigurd was a son of Halfdan, and grandson of Sigurd Hrise, who was a son of Harald Harfager. ..."

    Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham.

    Noted events in his life were:
    • He was a King of Hadaflyke

    Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke

    M, #42756

    Last Edited=28 May 2008

    Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke was the son of Sigurd Hrise, King of Hadaflyke.
    Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke gained the title of King Halfdan of Hadaflyke.
    Child of Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke

    -1. Sigurd Syr, King of Ringeringe+ d. 1018

    Forrás:

    http://www.thepeerage.com/p4276.htm#i42756

    Hadafylke brukades i den senare medeltiden som beteckning för områdena runt Tyrifjorden och Randsfjorden österut till Toten samt Hadeland och Land i Oppland fylke. Ringerike, Modum, Sigdal och Krödsherad i Buskerud fylke hörde till Hadafylke. Namnet kom av hadar, de som bodde Hadeland. (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a)
    Halfdansson, Sigurd Sow. Died: 1018. Father: Sigurdsson, Halfdan. Father: Haraldsson, Sigurd a-Bush, Underking of Trondhiem. Child 1: Halfdansson, Sigurd Sow. (Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England)

    http://www.espell.se/saga/pdbcedab4.html

    Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre.
    Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60:



    Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham.

    Sources: ANCIENTFACES: http://www.ancientfaces.com/research/person/1174601/halvdan-sigurdsson-gray-sigurdsson-gr-konge-p-opp Lars-Erik Stråhlman
    Konge på Opplandene 960
    Konge i Hadaflyke,Norge.
    Nicknames: "Hálfdan", "Halvdan Sigurdson", "Grå" Birthdate: 935 Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norway Death: Died 1018 in Hadafylke, Norway Occupation: Konge på Opplandene ca. 960

    Om Halvdan Sigurdson, på Opplandene (Norsk)
    Halvdan Sigurdsson "Grå", konge over Opplandene

    Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'.

    Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)

    Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge)

    Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html

    http://www.friesian.com/germania.htm#norse

    http://runeberg.org/faderhist/0033.html

    Familj/Make/Maka: Tora RANESDATTER. Tora föddes ca 950 i Bergen, Hordaland, Norge; dog 970 i Ringerike, Buskerud, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

    Barn:
    1. 3. Kung Sigurd SYR HALVDANSEN  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes ca 965 i Rise, Ringerike, Buskerud, Norge; dog Feb 1018 i Stein i Hole, Ringerike, Buskerud, Norge.
    2. 4. Prins Vebjørn HALVDANSEN PÅ HUSEBY  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes den 955 - 1003 i Drammensfjord, Norge; dog i Huseby, Lier, Norge.
    3. 5. nn HALVDANSDATTER  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt

    Familj/Make/Maka: Drottning Ingebjørg EINARSDATTER. Ingebjørg föddes den 971 - 985. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

    Barn:
    1. 6. Prins Reidar HALVDANSSØN  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes efter 971.


Generation: 3

  1. 3.  Kung Sigurd SYR HALVDANSEN Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (2.Kung2, 1.Sigurd1) föddes ca 965 i Rise, Ringerike, Buskerud, Norge; dog Feb 1018 i Stein i Hole, Ringerike, Buskerud, Norge.

    Noteringar:

    Fra Heimskringla:

    De sier ellers om kong Sigurds måte å være på, at han var svær til å arbeide og tok seg av mye av stellet med gard og gods; han styrte gardsdrifta sjøl. Han var ikke noen praktlysten mann og var nokså fåmælt; han var den klokeste mann av alle som var i Norge dengang, og den rikeste på løsøre, han var fredsommelig og føyelig. Åsta, hans kone, var raus og storlynt. De hadde disse barna: Guttorm, han var eldst, så Gunnhild, Halvdan, Ingerid og Harald.

    http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Guttorm%20Sigurdsson%20(3)&list=&vis=

    Familj/Make/Maka: Drottning Åsta GUDBRANDSDATTER. Åsta föddes ca 970 i Vestfold, Norge; dog 1020 i Buskerud, Norge; begravdes i Oppland, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

    Barn:
    1. 7. Halvdan SIGURDSSON AV STEIN  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes 995 i Søndre Bergenhus, Bergen, Hordaland, Norge; dog 1047 i Rise, Yorkshire, England, UK; begravdes i Eiker, Bu, Norge.
    2. 8. Gunnhild KALVSSON SIGURDSDOTTER  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes 1000 i Bergen, Søndre Bergenhus, Norge; dog i Ringnes, Stange, Norge.
    3. 9. Guttorm "Gudrød" SIGURDSSON  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes 1006 i Ringerike, Buskerud, Norge; dog 1047.
    4. 10. Ingrid SIGURDSDATTER  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes ca 1010 i Bønsnes, Hole, Buskerud, Norge; dog ca 1070 i Norge.
    5. 11. Kung Kung Harald III "Hardråde" SIGURDSEN  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes ca 1015 i Bønsnes, Hole, Buskerud, Norge; dog den 25 Sep 1066 i Stamford Bridge, East Riding of Yorkshire, Yorkshire and the Humber, England; begravdes i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

  2. 4.  Prins Vebjørn HALVDANSEN PÅ HUSEBY Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (2.Kung2, 1.Sigurd1) föddes den 955 - 1003 i Drammensfjord, Norge; dog i Huseby, Lier, Norge.

  3. 5.  nn HALVDANSDATTER Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (2.Kung2, 1.Sigurd1)

    Noteringar:


    NN Sister of Sigurd Syr
    Birthdate: uppskattas till mellan 955 och 1005
    Death:
    Närstående:
    Dotter till King Halvdan Sigurdson och Tora Ranesdatter
    Hustru till Halvdan Sigurdsson, av Stein
    Syster till Sigurd Syr och Vebjørn på Huseby
    Halvsyster till Reidar Halvdanssøn

    Familj/Make/Maka: Halvdan SIGURDSSON AV STEIN. Halvdan (son till Kung Sigurd SYR HALVDANSEN och Drottning Åsta GUDBRANDSDATTER) föddes 995 i Søndre Bergenhus, Bergen, Hordaland, Norge; dog 1047 i Rise, Yorkshire, England, UK; begravdes i Eiker, Bu, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]


  4. 6.  Prins Reidar HALVDANSSØN Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (2.Kung2, 1.Sigurd1) föddes efter 971.

    Noteringar:

    Birthdate: efter 971
    Death:
    Närstående:
    Son till King Halvdan Sigurdson och Ingebjørg Einarsdatter
    Fader till Grjotgard Reidarssøn
    Halvbror till Sigurd Syr; Vebjørn på Huseby och NN Sister of Sigurd Syr



Generation: 4

  1. 7.  Halvdan SIGURDSSON AV STEINHalvdan SIGURDSSON AV STEIN Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (3.Sigurd3, 2.Kung2, 1.Sigurd1) föddes 995 i Søndre Bergenhus, Bergen, Hordaland, Norge; dog 1047 i Rise, Yorkshire, England, UK; begravdes i Eiker, Bu, Norge.

    Noteringar:

    Halvdan Sigurdsson, av Stein
    Birthdate: 995
    Birthplace: Søndre Bergenhus, Bergen, Hordaland, Norway
    Death: 1047 (52) Rise, Yorkshire, England, UK
    Begravningsort: Eiker, Bu, Norge

    Närstående:
    Son till Sigurd Syr och Åsta Gudbrandsdotter, Queen of Norway

    Make till: Thora Skagesdatter; NN Sister of Sigurd Syr och Ingebjørg Einarsdotter

    Fader till: Bergljót Thorbjórg Hálfdansdóttir Giske Austrått; Reidar Halvdansson; Grjotgard Halvdansen och Sigurðr Sýr.

    Bror till: Gunnhild Kalvsson; Guttorm (Gudrød) Sigurdsson; Ingrid Sigurdsdatter och Harald III "Hard ruler", king of Norway

    Halvbror till: Halfdan Sigurdsson och Saint Olaf II, King of Norway

    Occupation: Bodde i Stein, Norge



    Halvdan av Stein (999 -) gift Ukjent (okänd), deras barn: Berglijot Halvdansdr (1016 -) gift Finn Arnasson til Austrått. (Ursprunget för de norska kungariket, sid 7)

    Det berättas att när kung Olav var på besök till sin mor Asta tog hon ut sina barn, och visade dem till honom. Kungen tog hans bror Guthorm å ena knäet, och hans bror Halfdan på den andra. Kungen tittade på Guthorm, gjorde ett snett ansikte och låtsades vara arg på dem: där pojkarna var rädda. Sedan Asta förde hennes yngsta son, som heter Harald, som var tre år gammal, till honom. (Heimskringla, Olov den Heliges saga II)

    Familj/Make/Maka: nn HALVDANSDATTER. [Familjeöversikt] [Familjediagram]


  2. 8.  Gunnhild KALVSSON SIGURDSDOTTER Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (3.Sigurd3, 2.Kung2, 1.Sigurd1) föddes 1000 i Bergen, Søndre Bergenhus, Norge; dog i Ringnes, Stange, Norge.

    Noteringar:

    Also Known As: "Gunhild Sigurdsdóttir"
    Birthdate: 1000
    Birthplace: Bergen, Søndre Bergenhus, Norge
    Death: Ringnes, Stange, Norway
    Närstående:
    Dotter till Sigurd Syr och Åsta Gudbrandsdotter, Queen of Norway

    Hustru till Kjetil Kalvsson, av Ringnes

    Moder till Guttorm Gunhildsson, av Ringnes; Sigrid Ketilsdatter; Finn "Fegin" Ketilsson och Gunnar Kettilsson

    Syster till Halvdan Sigurdsson, av Stein; Guttorm (Gudrød) Sigurdsson; Ingrid Sigurdsdatter och Harald III "Hard ruler", king of Norway

    Halvsyster till Halfdan Sigurdsson och Saint Olaf II, King of Norway


  3. 9.  Guttorm "Gudrød" SIGURDSSON Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (3.Sigurd3, 2.Kung2, 1.Sigurd1) föddes 1006 i Ringerike, Buskerud, Norge; dog 1047.

    Noteringar:

    Birthdate: 1006
    Birthplace: Ringerike, Buskerud, Norway
    Death: 1047 (41)

    Närstående:
    Son till Sigurd Syr och Åsta Gudbrandsdotter, Queen of Norway

    Make till NN Sigurdsdotter och NN Einarsdotter Melhus

    Fader till Sigurd Guttormsson och Sigurd Guttormson

    Bror till Halvdan Sigurdsson, av Stein; Gunnhild Kalvsson; Ingrid Sigurdsdatter och Harald III "Hard ruler", king of Norway

    Halvbror till Halfdan Sigurdsson och Saint Olaf II, King of Norway


  4. 10.  Ingrid SIGURDSDATTER Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (3.Sigurd3, 2.Kung2, 1.Sigurd1) föddes ca 1010 i Bønsnes, Hole, Buskerud, Norge; dog ca 1070 i Norge.

    Noteringar:

    Ingrid Sigurdsdatter
    Danska: Ingrid Sigurdsdatter, af Vestfold, Norska: Ingrid Stallare (Sigurdsatter)
    Birthdate: cirka 1010
    Birthplace: Bønsnes, Hole, Buskerud, Norway
    Death: cirka 1070 (52-68)
    Norway

    Närstående:

    Dotter till Sigurd Syr och Åsta Gudbrandsdotter, Queen of Norway

    Hustru till Nevstein Haldorsson Stallare

    Moder till Bård Nevsteinson; Gudrun Nevsteinsdatter, av Rein; Tore Nevsteinsson; Sigrith Of Norway och Sigurd "Hvite" Nevsteinsson

    Syster till Halvdan Sigurdsson, av Stein; Gunnhild Kalvsson; Guttorm (Gudrød) Sigurdsson och Harald III "Hard ruler", king of Norway

    Halvsyster till Halfdan Sigurdsson och Saint Olaf II, King of Norway
    Occupation: fra Bønsnes på Ringerike



    Ingerid Sigurdsdotter

    ....Skules Kong Olav giftede ham med sin frændkvinde, Gudrun Nevsteins datter; hendes moder var Ingerid, datter af kong Sigurd Syr og Aasta; hun var søster af kong Olav den hellige og kong Harald. Skules og Gudruns søn var Aasolv paa Rein.

    http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga pkt 98

    http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ingerid%20Sigurdsdotter&list=&vis=

    http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga pkt 98.

    Kilder: Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 870. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.

    Kilde: http://www.tore-nygaard.com/middelalder/543.htm


  5. 11.  Kung Kung Harald III "Hardråde" SIGURDSENKung Kung Harald III "Hardråde" SIGURDSEN Grafiskt ättlingaverk till denna punkt (3.Sigurd3, 2.Kung2, 1.Sigurd1) föddes ca 1015 i Bønsnes, Hole, Buskerud, Norge; dog den 25 Sep 1066 i Stamford Bridge, East Riding of Yorkshire, Yorkshire and the Humber, England; begravdes i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Noteringar:

    Yrke: Konge av Norge 1046-1066



    Känd som: "Hardrada", "Haraldr harðráði", "Hårdråde", "The Severe", "Haraldr Sigurðsson", "The Severe King", "stern counsel", "hard ruler", "Harald Sigurdsson Hardråde", "kong Harald Hardråde.", "King of Norway", "Hardråde"



    Harald Hardråde (Sigurdsson) (Haraldur Sigurðarson)
    http://www.friesian.com/germania.htm#norse
    http://www.friesian.com/perifran.htm#hardrad
    http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00140268&tree=LEO
    http://runeberg.org/faderhist/0033.html
    Haraldr III Harðráði Sigurðsson

    Harold III (1015-1066), who is surnamed Haardraade, or "Ruthless, " was king of Norway from 1047 to 1066. He was the last of the great Viking aristocratic rulers whose fame extended throughout Europe.

    Harald III of Norway http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_III_of_Norway



    Harald Hardråde

    http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Hardr%C3%A5de
    http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Harald%20Hardr%E5de%20%28Sigurdsson%29
    http://www.thepeerage.com/p11287.htm#i112863
    http://www.answers.com/topic/harald-iii-of-norway
    http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hhaa.html
    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Harald_3_Hardr%C3%A5de/utdypning
    http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.896522



    Harald Hardråde (1015 – 25. september 1066) var norsk konge fra 1046 først sammen med Magnus den gode, siden enekonge fra 1047 til 1066 da han falt i slaget ved Stamford Bridge og ble senere begravet i klosteret som lå i området rundt Klostergata i Trondheim. Han var sønn av Sigurd Syr på Ringerike og halvbror til Olav den hellige.

    Han var den tredje norske konge ved navn Harald.

    Harald var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukten til Gardarike i 1028. Da Olav vendte tilbake til Norge to år senere var Harald med, og han var en av de meget få av Olavs hær som unnslapp etter slaget på Stiklestad. Han kom seg over til Sverige og videre over Gardarike til Bysants.

    Den bysantinske (østromerske) keiseren holdt seg med en avdeling av skandinaviske leiesoldater, altså en slags fremmedlegion; den såkalte varjagergarden. De var viden kjent for å være spesielt fryktløse, sterke og dristige, og keiseren satte særlig stor pris på dem. En må tro at den unge Harald, som både hadde kamperfaring og var av kongelig byrd, ble ønsket hjertelig velkommen, og at han visste å vise gjengjeld for gjestfriheten. I løpet av de sju årene han var i Bysants gjorde han en kometkarriere, og ble snart utnevnt til øverstkommanderende for varjagerne. Skal man oversette dette til moderne militær stilling, ville han vel vært noe tilsvarende regimentssjef. Sagaene regner opp de militære aksjonene Harald deltok i, det skal være i alt 18 større slag rundt om i middelhavslandene, blant annet på Sicilia og i Nord-Afrika, og han hadde vært med og erobret hele 80 byer.

    Sagaene forteller at han fikk vite om at nevøen, Magnus Olavsson, var tatt til konge i Norge. Harald mente han selv hadde krav på kongeverdigheten og dro hjem.

    Ved et sjeldent lykketreff er det bevart et bysantinsk manuskript som forteller om Harald. Det ble oversatt og kommentert av historikeren Gustav Storm i 1884:

    Araltes var sønn av kongen i Varangia, og hadde til bror Julavos, som etter sin fars død arvet det fedrene rike og gjorde sin bror Araltes til den annen i riket etter seg. … Men etter at keiser Mikhael og den følgende keiser, hans søstersønn, begge var døde, ville Araltes i keiser Monomakhos’ tid dra hjem til sitt land; men det ble ikke tillatt ham, og man la hindringer i veien for hans reise. Likevel kom han seg unna i hemmelighet og ble konge i sitt land i stedet for broren Julavos; og han hadde vært vel tilfreds med å være utnevnt til manglabites og spatharokandidatos, og også som konge bevarte han troskap og kjærlighet mot romerne.

    Sagaene forteller at Harald reiste ganske brått fra Bysants; bysantinerne sier rett ut at han deserterte fra en høyt ansett offisersstilling. Videre forteller sagaene at Harald og hans menn var over all måte rike da de vendte hjem. Skipet deres var søkklastet med gull og kostbarheter, sier Snorre. Etter alt å dømme skal vi ta det bokstavelig. I løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd. Bysantinerne hadde den skikken at ved keiserens død hadde gardistene rett til å plyndre palasset og stikke alle de kostbarheter de fant i sin egen lomme. Og selvfølgelig hadde de rett til utbyttet ved plyndringer i vellykte felttog. Harald, som høy offiser, hadde krav på den største andelen av byttet. Kort sagt, det er sant at Harald og hans menn var ufattelig rike da de kom hjem; så rike at de var i stand til å dreie politikken. Dessuten hadde de en militær kompetanse som overgikk det meste her hjemme.

    I løpet av et par år hadde Harald kjøpt seg støtte fra flere hold innen Norge, fra danekongen Svein Estridsson og fra svenskekongen Anund Jakob. I 1046 måtte Magnus den gode akseptere Harald som medkonge. Så døde Magnus allerede året etter, og Harald var enekonge i Norge. Fra nå arbeidet han målbevisst for å eliminere opposisjonen i det gamle aristokratiet. Blant annet var trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve, Magnus den godes gamle støttespiller, en mulig fare som ikke lot seg bestikke. Einar og sønnen ble myrdet ganske brutalt i et bakhold. Einars hustru forsøkte å egge trønderne til opprør mot Harald, men forgjeves. Harald var rik nok til å kjøpe seg støtte fra hvem det skulle være, og brutal nok til å kvitte seg permanent med dem som ikke lot seg kjøpe.

    Øst-Norge var fortsatt styrt av mer eller mindre selvstendige småkonger som for det meste anerkjente danekongen som overherre. Det var nok konger før Harald som hadde forsøkt å legge under seg i hvert fall deler av Øst-Norge, men stort sett hadde det blitt med forsøkene. Danskene satt med store økonomiske ressurser, og handelen over Oslo og Skien må ha vært ganske innbringende.

    Harald, med sin bakgrunn fra Bysants, var selvsagt klar over hvor viktig det var å ha kontroll over handelen. Siden Harald Gråfells dager hadde den norske kongen behersket nordhandelen langs vestkysten. Nå ville Harald også ta styring med handelen fra det norske innlandet. Det gjorde han med de metodene han kjente fra tjenesten i varjagergarden. Harald var fullstendig uten skrupler, og det er mulig det er nå han fikk tilnavnet «hardråde».

    Den politiske situasjonen på Østlandet har vært omdiskutert. Sagaene er klare på at landsdelen på dette tidspunkt var under den norske kongens overhøyhet. Nyere forskning, bl.a. ved historikeren Claus Krag har sannsynliggjort at Østlandet, og særlig områdene i Viken og Grenland, har hatt nær tilknytning til Danmark, og at Kaupang og Oslo opprinnelig ble anlagt for å tjene handelen mot Danmark. Videre går det fram at den norske kongemakten har gjort forsøk på å hevde overherredømme her, men at det har begrenset seg til bare kortere perioder. Harald Hardråde var dog ikke fornøyd med å kun herske over Norge. Han mente at han hadde vel så stor rett til å være konge over Danmark. Han kjempe en rekke slag mot danskekongen Svein Estridsson. Det blir ikke fred mellom de to partene før etter slaget ved Niså i 1062. Da går Harald i gang med å konsolidere riket innad. Tre sommersesonger går, der Harald og hans lille, men meget kompetente hær sveiper over Viken og Opplandene og slår all motstand ned for fote. Her benytter de også de mest drakoniske metodene de tilegnet seg i bysantinsk tjeneste. Skaldene forteller om at de etterlater «plogen stående i marka». Det vil si at soldatene har slaktet alle husdyr og brent alt korn, slik at de plyndrede bøndene og deres familier går en lang vinter med hungersnød i møte, og deretter - hvis de overlever - har de ingen trekkdyr til å pløye jordene.

    Det er etter alt å dømme i forbindelse med dette felttoget at Harald tar kontroll over Oslo. For byen eksisterte på dette tidspunkt og hadde vært der i bortimot hundre år. Det som skjer er at han bygger ut byen til et administrativt senter og militært støttepunkt i Viken. Fra midten av 1000-tallet virker det som Oslo vokser kraftig.

    Harald 3 Hardråde, Harald 3 Sigurdsson Hardråde, død 25. september 1066, Nøyaktig fødested er ikke kjent; ved Stamford Bridge, England; 1015–66. Norsk konge. Foreldre: Sigurd Syr (død ca. 1018) og Åsta Gudbrandsdatter. Gift 1043/44 med Ellisiv (russisk Jelisaveta) Jaroslavsdatter, datter av storfyrst Jaroslav (død 1054) av Kijev-Novgorod. Halvbror av Olav 2 Haraldsson den hellige (995–1030); far til Magnus 2 Haraldsson (ca. 1049–1069) og Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093).

    Harald Hardråde er blant de fire–fem norske kongene i den eldre historien som har hatt størst betydning. Særlig må hans rolle som dynastigrunnlegger fremheves. De senere norske kongene, frem til 1387, var alle hans ætlinger. Ættlinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles “Hardrådeætten” enn “Hårfagreætten”. Harald Hardråde bidrog helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike. Under ham fikk også dette riket (fastlandsriket) i hovedsak den utstrekning det hadde siden. Harald ruver dessuten som den siste store vikinghøvdingen og vikingkongen i nordisk historie.

    Det er ingen av kongene før Sverre vi kan danne oss et så levende bilde av som Harald Hardråde. Sagaene om ham er riktignok usikre som kilder fordi de er nedskrevet så sent. Men vi har bevart større eller mindre deler av samtidige skaldekvad som ble laget til hans pris, av hele 10 forskjellige skalder, og dessuten mange “løsvers”. Harald var også selv en god skald. Versene hans er formfullendte, ofte preget av ironi og en viss røff humor. Adam av Bremens beretning er også en viktig kilde til Haralds historie.

    Springbrettet for Haralds karriere var at han var halvbror av kong Olav Haraldsson; han var for øvrig født samme år som Olav kom til Norge og ble tatt til konge. Faren Sigurd Syrs østnorske “småkongedømme” ser ikke ut til å ha spilt noen vesentlig rolle som utgangspunkt. Men senere kilder gjør Sigurds og Haralds avstamning fra Harald Hårfagre til en hovedsak. Derimot er Hårfagre-avstamningen ikke nevnt i kilder fra Harald Hardrådes egen tid. En særlig grunn til å tvile på tradisjonen om Hårfagre-avstamningen, er at den av Harald Hårfagres sønner som Harald Hardråde skal stamme fra, er den obskure Sigurd Rise. Han var angivelig sønn av Harald og finnejenta Snøfrid, og forholdet mellom de to er en ren eventyrtradisjon.

    Harald deltok i slaget på Stiklestad 1030 sammen med broren. Etter nederlaget rømte han østover og kom til Sverige, senere til Russland. Etter et par år hos fyrst Jaroslav, som regjerte i Kijev-Novgorod, reiste han videre og kom 1034/35 til Konstantinopel. Her gikk han i bysantinsk tjeneste som medlem av keiserens garde av nordeuropeere (“væringer”). I en bysantinsk kilde omtales han, ganske kort, under navnet Araltes, og det sies også at han fikk en høy militær rang.

    Senere diktet Haralds norske hirdskalder om flere av felttogene han hadde vært med på i bysantinsk tjeneste. Tjodolv Arnorsson forteller at kongen hadde deltatt i 18 større slag, og videre at han under et felttog mot araberne inntok 80 byer. I kongesagaene er dette stoffet omformet og utvidet, med tilskudd av så vel vandresagn som lån fra forskjellige litterære kilder. Skaldene forteller også at Harald var innblandet i en palassrevolusjon i Bysants, som vi vet fant sted 1042. Men Harald var i første rekke et redskap for andre, og de norrøne kildene forstørrer og selvstendiggjør hans rolle. De fortegner også forholdet mellom ham og keiserinne Zoë, til dels med romantiserende trekk, og lar den vakre Maria, keiserinnens niese eller sønnedatter (i begge tilfeller en oppdiktet person), spille en viktig rolle ved flere anledninger.

    Haralds tjeneste hos keiseren endte i konflikt. Han ble fengslet, sannsynligvis anklaget for å ha underslått keiserlige midler. Men sammen med noen trofaste tilhengere, blant dem islendingene Halldor Snorresson og Ulv Uspaksson, lyktes det ham å rømme (1043/44) og dra tilbake til Jaroslav i Russland. Hit hadde han på forhånd sendt størsteparten av det krigsbyttet han hadde vunnet i bysantinsk tjeneste. Før han drog videre til Norden, giftet han seg med Jaroslavs datter, Ellisiv. Tjodolv Arnorsson forteller at da skipet til Harald kom til Sverige, lå det skjevt i sjøen fordi det var så tungt lastet med gull.

    Haralds mål var nå åpenbart å bli norsk konge, om nødvendig ved å føre krig mot den daværende kongen, Magnus Olavsson, som var sønn av Olav den hellige og Haralds egen brorsønn. Som forberedelse for en slik krig inngikk han en avtale med Magnus' danske motstander, Svend Estridssøn, og den svenske kongen Anund Jakob, som var Svends forbundsfelle. Stilt overfor denne truende koalisjonen søkte Magnus å komme til forståelse med farbroren. 1046 ble de to enige om å dele den norske kongemakten. Året etter døde Magnus, og Harald ble norsk enekonge.

    Haralds norske kongedømme ble preget av hans bakgrunn som militærleder. Han løste gjerne problemer gjennom maktbruk, ofte svært hardt og hensynsløst. En av skaldene hans skrøt av at han brøt forlik han hadde inngått; riktignok var det under kamper i Middelhavet, men han oppførte seg ikke vesentlig annerledes som konge i Norge. Hans ettermæle ble deretter, samtidig som hardheten hans uten tvil styrket kongedømmet. Den lille sagaen Ágrip (ca. 1190) sammenfatter Haralds styre slik: “Han styrte med stor hardhet og samtidig med god fred, og det var ingen annen konge som det stod slik age av hos alle folk på grunn av hans klokskap og dyktighet.” Snorre sammenligner Harald Hardråde og Olav den hellige, som også kunne være hard, men feller samtidig en moralsk dom over Harald: Olav hadde brukt voldsmakt for å sikre “kristendom og rettferdighet”, mens Harald herjet bare for å vinne “ære og makt”.

    Gjennom hele sin regjeringstid, frem til 1064, førte Harald krig mot den danske kongen Svend Estridssøn. Haralds mål var å gjenopprette det herredømmet som hans forgjenger som norsk konge, Magnus den gode, hadde hatt også i Danmark. Krigshandlingene tok form av årvisse norske tokt til danske farvann. Men erobringen lyktes ikke, og 1064 sluttet de to kongene våpenhvile. Som følge av krigføringen var Haralds militære apparat betydelig. Den offensive styrken bestod av en relativt stor hird, mens han brukte det gamle vernepliktsforsvaret, leidangen, både utenlands og ellers særlig til å sikre norsk område mot danske motangrep. Sannsynligvis ble leidangen nå fastere organisert enn tidligere.

    Å holde hirden kostet mange penger, og til tross for at toktene til Danmark også gav et anselig krigsbytte, var inntektene ikke nok til å dekke kostnadene. Til å begynne med ble underskuddet utlignet gjennom den kapitalen Harald hadde hatt med seg ved ankomsten til landet. Men så ble situasjonen vanskeligere for kongen, noe som kan avleses i hans myntutstedelse. Den var betydelig i omfang, og i den første tiden var sølvinnholdet i myntene helt normalt (ca. 90 %). Men i den såkalte “Haraldsslåtten”, midt i 1050-årene, er sølvinnholdet i myntene drastisk redusert (under 30 %).

    Denne første inflasjonen i norsk historie er ellers bare ett av tegnene på kongens økonomiske vanskeligheter. Hans konflikt med kirken springer delvis ut av samme forhold. Harald har åpenbart brukt penger som stammet fra pilegrimsfarten til Nidaros for egne formål, til tross for protester fra erkebiskopen, den mektige Adalbert av Hamburg-Bremen. Harald krenket også kirken og erkebiskopen ved å hente biskoper til landet som enten ikke var vigslet eller vigslet i Frankrike og England. Da erkebiskopens utsendinger protesterte, skal Harald ifølge Adam av Bremen ha svart at “han ikke kjente til noen annen erkebiskop eller herre i Norge enn kongen selv”. (“Ordene virker som uttalt av en bysantinsk despot,” har Halvdan Koht treffende bemerket.) Konflikten mellom det norske kongedømmet og erkebiskopen ble først bilagt etter Haralds død.

    At kongens makt økte innenlands, hang i noen grad sammen med utenrikspolitikken. Den danske kongemakten var nå underlegen sammenlignet med den norske. De norske stormennene hadde derfor intet rivaliserende fyrstehus å slutte seg til, slik de hadde hatt før 1035. Harald sørget også for å sjalte ut Einar Tambarskjelve, som fremstod som arvtaker etter de norske ladejarlene. Under det spente forholdet mellom de to, omkring 1050, innbød Harald til forliksmøte. Men Einar og sønnen Eindride var ikke før kommet til forhandlingene, i kongens “målstue”, før de ble hugd ned av Haralds menn. Ellers knyttet Harald til seg en rekke norske stormenn. Særlig spilte Giske-ætten en viktig rolle som kongens støttespillere, med Torberg og Finn Arnesson som de fremste; Torbergs datter Tora ble Haralds offisielle frille i et livsvarig forhold. Finn kom med tiden i et motsetningsforhold til kongen og drog til Danmark.

    Harald kunne fare like brutalt frem hjemme som han ifølge skaldene hadde gjort som “bulgarbrenneren” på Balkan. En gang i 1050-årene protesterte opplendingene mot kongen (formodentlig mot skatter han påla). For å knekke bøndenes motstandsvilje herjet kongen fullstendig hensynsløst; hans menn brente gårder og slaktet ned buskapen for folk. Tjodolv Arnorsson beskriver kongens aksjon slik: “Han som kuer danene, tok hardt på raumene [romerikingene]; der tenker jeg den tapre Haralds fylking gikk fast frem. Kongen betalte med ild. Fyrsten rådet, branner flammet. De ynkelige bønder ble nokså spake.” Aksjonene ser ut til å være blitt avsluttet med omfattende jordegodskonfiskasjoner, som man ser spor etter i senere jordeboksmateriale. Etter dette hadde rikskongedømmet varig fotfeste også i det indre østlandsområdet.

    Den senere sagatradisjonen sier at Harald Hardråde grunnla Oslo og at han ofte oppholdt seg i byen. Stedsvalget var ikke unaturlig med tanke på hvor opptatt Harald var av danske forhold og forholdene på Østlandet. Arkeologiske undersøkelser viser at det nok har vært antydninger til tettbebyggelse i Oslo før Harald, og man regner det for sannsynlig at Harald Blåtand var Oslos “egentlige grunnlegger” (P. G. Norseng). Men kongsgården og den tilhørende Mariakirken er sannsynligvis fra midten av 1000-tallet, og det var disse byggverkene som innledet den virkelige byutviklingen. Kongsgården har etter alt å dømme inkludert et enkelt forsvarsverk av “motte and bailey”-typen, etter engelsk forbilde, det vil si en jordhaug med et forsvarstårn av tre omgitt av en vollgrav med palisadeverk.

    Harald mente at han var de tidligere danske kongenes rettmessige etterfølger også på den måten at han hadde lovlig krav på den engelske tronen da den ble ledig 1066. Den ville han om nødvendig vinne med makt. I begynnelsen av september dette året seilte en norsk flåte ledet av Harald og sønnen Olav over til England via Shetland og Orknøyene. Engelske kilder opplyser at det var 300 skip. Harald stod i forbund med Tostig Godwinsson, bror av den nyvalgte engelske kongen Harold Godwinsson. Mens Harald og Tostig var i ferd med å legge under seg Yorkshire, rykket Harold Godwinsson mot dem sørfra i ilmarsj og med langt større styrker. Angrepet kom overraskende på nordmennene, og Harald Hardråde og en stor del av hirden hans falt i slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Sammen med nordmennene falt Tostig og mange engelskmenn. Haralds yngste sønn, Olav, fikk lov til å ta farens lik med hjem til Norge, og han overtok som konge sammen med broren Magnus.



    Som 15-åring deltog Harald i slaget vid Stiklastad på Olav den heliges sida och flydde efteråt till Gårdarike och reste vidare till Bysantiska riket där Harald tog värvning 1034. Han deltog i strider på Sicilien och Bulgarien och tjänstgjorde slutligen i väringagardet i Miklagård hos kejsar Mikael IV. Han tjänstgjorde med de kejserliga styrkorna på Sicilien, och steg i graderna till manglavites, en hederstitel. Efter att ha kämpat mot bulgarerna på Balkan, utnämndes han till livvaktsofficer, spatharokandidates. Efter att Mikael IV dött blev Harald involverad i tronstridigheterna, och tog ställning mot Mikael V Kalafates, som också förlorade mot änkekejsarinnan Zoë. Harald önskade efter detta resa norrut, men Zoës nye make, kejsar Konstantin IX Monomachos, förvägrade Harald detta. Han flydde därför med en stor förmögenhet och gifte sig med storfurst Jaroslavs dotter Ellisif (Elisaveta) i Kiev. 1045 återkom han till Norge där hans anspråk på tronen erkändes. Han blev medregent till Magnus den gode. Vid Magnus död två år senare var Harald ensam kung.[1]

    Harald angrep Danmark med norska flottor, och danske kungen Svend Estridson gick en augustikväll 1062 till attack mot Harald vid mynningen av Nissan utanför Hallands kust. Svend förlorade och lyckades med nöd klara sig i land. Fred slöts på Danaholmen i Göta älv.

    Men 1066 seglade Harald Hårdråde till England med sin hird, och stupade i slaget vid Stamford Bridge i strid mot kung Harald Godwinson, vilken nitton dagar senare förlorade sitt land och sitt liv mot Vilhelm Erövraren i slaget vid Hastings.

    Barn [redigera]

    Med Ellisif:

    1. Maria Haraldsdotter
    2. Ingegerd Haraldsdotter
    Med Tora Torbergsdotter:

    1. Magnus
    2. Olav Kyrre
    Se även [redigera]

    * Trollhätte kanal där hans färd uppför Göta älv även nämns.
    Referenser [redigera]

    Noter [redigera]

    1. ^ Harrison, Dick, "Harald Hårdråde i Grekland", Kungabloggen, Svenska Dagbladet 2010-04-19
    Källor [redigera]

    * Claus Krag, Store norske leksikon, snl.no, "Harald 3 Hardråde – utdypning (NBL-artikkel)", läst 2009-06-13
    Externa länkar [redigera]

    * Harald hårdrådes historia Del av Emil Olsons översättning av Heimskringla.

    Företrädare:
    Magnus den Gode Norsk kung 1045-1066

    Efterträdare:
    Magnus Haraldsson
    Olav Kyrre



    Död:
    Dog i slaget vid Stamford Bridge i England

    Familj/Make/Maka: Drottning Tora TORBERGSDATTER GISKE. Tora (dotter till Torberg ARNESSON AV GISKE och Astrid (Ragnhild) ERLINGSDOTTER, FRA SOLA) föddes 1026 i Aurland, Sogn og Fjordane, Norge; dog 1070 i Danmark; begravdes i Roskilde, Danmark. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

    Barn:
    1. 12. Kung Kung Olav III "den fredelige" KYRRE HARALDSEN  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes ca 1050 i Norge; dog den 22 Sep 1093 i Håkeby, Tanum, Bohuslän, Sverige; begravdes i Kristkirken, Nidaros, Trondhjem, Norge.
    2. 13. Kung Magnus II HARALDSEN  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes 1048 i Norge; dog den 28 Apr 1069 i Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Familj/Make/Maka: Drottning Ellisif YAROSLAWNA AV KIEV. Ellisif föddes ca 1032 i Kiev,Russland (idag Ukraina); dog 1070 i Østlandet, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

    Barn:
    1. 14. Drottning Ingegerd HARALDSDATTER  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes 1046 i Hordaland, Norge; dog 1120.
    2. 15. Prinsessa Maria HARALDSDATTER  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes ca 1046 i Norge; dog den 25 Sep 1066 i Orkney, Scotland, UK.
    3. 16. Prinsessa Elizabeth HARALDSDATTER  Grafiskt ättlingaverk till denna punkt föddes ca 1053 i Hedemark, Norge.