Noteringar:

Also Known As: "Halvdan Svarte", "Halfdan Svarte"

Birthdate: between 797 and circa 810

Birthplace: Østre Toten, Oppland, Norway

Death: cirka 862 (48-69) Røykensvik, Randsfjorden, Oppland, Norway (druknet)

Närstående:

Son till Gudrød Halvdansson «the Hunter» Veidekonge och Åsa Haraldsdotter

Make till Ragnhild Haraldsdotter

Fader till Harald Hårfager Halfdansson

Bror till Ragnvald Gudrödsson
Halvbror till Rolf Gudrodsson och King Olaf «Geirstad-Alf» Geirstadalv, King of Vestfold

Occupation: Konge over Ringerike, "The Swart", Kung i
Södra Norge, Konge, Upplendingakonungur, "Konungur Upplendinga"

About Halvdan Gudrødsson «the Black» Svarte
Read about why Halvdan The Black's family on Geni is not entirely the way it was written by Snorre Sturlasson in Heimskringla under the biography of his son Harald Hårfager Halfdansson.

https://nbl.snl.no/Halvdan_Svarte

http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00120967&tree=LEO

http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Svarte

http://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Black

http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Svartes_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Halfdan%20the%20Black

Småkonge i Vestfold

Kong Halvdan Svarte (820 - 860)

Halvdan Svarte ble født omkring 820. Han døde i 860. Han ble norsk konge omkring 850. Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.

Det er merkelig lite i overleveringen som knytter sønnen Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.

Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.

Snorre Sturlason: Halvdan Svartes Saga:"1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før."

"9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger."Sammen med Dronning Ragnhild Sigurdsdatter fikk han sønnen:

1. Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa) av Norge. Født omkring 860. Død omkring 932. 1)

1). Snorre Sturlason: Halvdan Svartes saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 339. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 458. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 54.

Halvdan Svarte, ca. 810 - ca. 860. Det er sprikende data om hans fødsel- og dødsår, men han var konge fra ca. 829. Tilnavnet «Svarte» fikk han på grunn av sitt svarte hår.

Tradisjonen om Halvdan Svarte er historisk usikker, men han nevnes i mange historiske verk; Ågrip (Trondheim, ca. 1190), Halvdan Svartes saga i Heimskringla (Snorre, ca. 1220) og Fagrskinna (Island, ca. 1225).

Halvdan Svarte tilhørte i følge Snorre Ynglingeætten, født i Kolbu på Toten, den gang en del av gamle Hadafylke, og hersket over store deler av Østlandet. Han arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken.

Ragnhilds far, Sigurd Hjort, var den gang eier av Stein gård i Hole på Ringerike. Berserken Håke drepte først Sigurd Hjort og røvet deretter Ragnhild. Halvdan Svarte reddet Ragnhild og giftet seg med henne. Han skal ha bosatt seg på Stein gård. Han utgjør en av de 4 kongene i kommunevåpenet til Hole kommune.

(Kilde: Wikipedia.no)

RESIDENCE: (Ble konge i Agder som 18-åring)

OCCUPATION: Småkonge Vestfold ca.835-

BIRTH: 0820

DEATH: 0860, Røykensvik i Randsfjorden (druknet)

http://www.nermo.org/slekt/d0045/g0000024.html#I1869

Kom fra Ynglingeætta. Han var et år da faren døde. Han var småkonge. Han druknet i Røykenvika i Randsfjorden etter å ha gått gjennom isen sammen med en mengde mennesker. Halvdan hadde en halvbror, Ragnvald. Moren til Ragnvald var Alvhild Alvarinsdtr.

Alle opplysninger her i fra og bakover i tid er hentet fra Snorre Sturluson; Norges kongesagaer,

1. HALFDAN FIGHTS WITH GANDALF AND SIGTRYG.

Halfdan was a year old when his father was killed, and his mother Asa set off immediately with him westwards to Agder, and set herself there in the kingdom which her father Harald had possessed. Halfdan grew up there, and soon became stout and strong; and, by reason of his black hair, was called Halfdan the Black. When he was eighteen years old he took his kingdom in Agder, and went immediately to Vestfold, where he divided that

kingdom, as before related, with his brother Olaf. The same autumn he went with an army to Vingulmark against King Gandalf. They had many battles, and sometimes one, sometimes the other gained the victory; but at last they agreed that Halfdan should

have half of Vingulmark, as his father Gudrod had had it before. Then King Halfdan proceeded to Raumarike, and subdued it. King Sigtryg, son of King Eystein, who then had his residence in Hedemark, and who had subdued Raumarike before, having heard of

this, came out with his army against King Halfdan, and there was great battle, in which King Halfdan was victorious; and just as King Sigtryg and his troops were turning about to fly, an arrow struck him under the left arm, and he fell dead. Halfdan then laid the whole of Raumarike under his power. King Eystein's second son, King Sigtryg's brother, was also called Eystein, and was then king in Hedemark. As soon as Halfdan had returned to

Vestfold, King Eystein went out with his army to Raumarike, and laid the whole country in subjection to him.

2. BATTLE BETWEEN HALFDAN AND EYSTEIN.

When King Halfdan heard of these disturbances in Raumarike, he again gathered his army together; and went out against King Eystein. A battle took place between them, and Halfdan gained the victory, and Eystein fled up to Hedemark, pursued by Halfdan. Another battle took place, in which Halfdan was again victorious; and Eystein fled northwards, up into the Dales to the herse Gudbrand. There he was strengthened with new people, and in

winter he went towards Hedemark, and met Halfdan the Black upon a large island which lies in the Mjosen lake. There a great battle was fought, and many people on both sides were slain, but Halfdan won the victory. There fell Guthorm, the son of the herse Gudbrand, who was one of the finest men in the Uplands. Then Eystein fled north up the valley, and sent his relation Halvard Skalk to King Halfdan to beg for peace. On consideration of their relationship, King Halfdan gave King Eystein half of Hedemark,

which he and his relations had held before; but kept to himself Thoten, and the district called Land. He likewise appropriated to himself Hadeland, and thus became a mighty king.

3. HALFDAN'S MARRIAGE

Halfdan the Black got a wife called Ragnhild, a daughter of Harald Gulskeg (Goldbeard), who was a king in Sogn. They had a son, to whom Harald gave his own name; and the boy was brought up in Sogn, by his mother's father, King Harald. Now when this Harald had lived out his days nearly, and was become weak, having no son, he gave his dominions to his daughter's son Harald, and gave him his title of king; and he died soon after. The same winter his daughter Ragnhild died; and the following spring the young Harald fell sick and died at ten years of age. As soon as Halfdan the Black heard of his son's death, he took the road northwards to Sogn with a great force, and was well received. He claimed the heritage and dominion after his son; and no opposition being made, he took the whole kingdom. Earl Atle Mjove (the Slender), who was a friend of King Halfdan, came to him from Gaular; and the king set him over the Sogn district, to judge in the country according to the country's laws, and collect scat upon the king's account. Thereafter King Halfdan proceeded to his kingdom in the Uplands.

4. HALFDAN'S STRIFE WITH GANDALF'S SONS.

In autumn, King Halfdan proceeded to Vingulmark. One night when he was there in guest quarters, it happened that about midnight a man came to him who had been on the watch on horseback, and told him a war force was come near to the house. The king instantly

got up, ordered his men to arm themselves, and went out of the house and drew them up in battle order. At the same moment, Gandalf's sons, Hysing and Helsing, made their appearance with a large army. There was a great battle; but Halfdan being overpowered by the numbers of people fled to the forest, leaving many of his men on this spot. His foster-father, Olver Spake (the Wise), fell here. The people now came in swarms to King

Halfdan, and he advanced to seek Gandalf's sons. They met at Eid, near Lake Oieren, and fought there. Hysing and Helsing fell, and their brother Hake saved himself by flight. King Halfdan then took possession of the whole of Vingulmark, and Hake fled to Alfheimar.

5. HALFDAN'S MARRIAGE WITH HJORT'S DAUGHTER.

Sigurd Hjort was the name of a king in Ringerike, who was stouter and stronger than any other man, and his equal could not be seen for a handsome appearance. His father was Helge Hvasse (the Sharp); and his mother was Aslaug, a daughter of Sigurd the worm-

eyed, who again was a son of Ragnar Lodbrok. It is told of Sigurd that when he was only twelve years old he killed in single combat the berserk Hildebrand, and eleven others of his comrades; and many are the deeds of manhood told of him in a long saga about his feats. Sigurd had two children, one of whom was a daughter, called Ragnhild, then twenty years of age, and an excellent brisk girl. Her brother Guthorm was a youth. It is related in regard to Sigurd's death that he had a custom of riding out quite alone in the uninhabited forest to hunt the wild beasts that are hurtful to man, and he was always very eager at

this sport. One day he rode out into the forest as usual, and when he had ridden a long way he came out at a piece of cleared land near to Hadeland. There the berserk Hake came against him with thirty men, and they fought. Sigurd Hjort fell there, after killing twelve of Hake's men; and Hake himself lost one hand, and had three other wounds. Then Hake and his men rode to Sigurd's house, where they took his daughter Ragnhild and her brother Guthorm, and carried them, with much property and valuable articles, home to Hadeland, where Hake had many great farms. He ordered a feast to be prepared, intending to hold his wedding with Ragnhild; but the time passed on account of his wounds, which healed slowly; and the berserk Hake of Hadeland had to keep his bed, on account of his wounds, all the autumn and beginning of winter. Now King Halfdan was in Hedemark at the Yule entertainments when he heard this news; and one morning early,

when the king was dressed, he called to him Harek Gand, and told him to go over to Hadeland, and bring him Ragnhild, Sigurd Hjort's daughter. Harek got ready with a hundred men, and made his journey so that they came over the lake to Hake's house in

the grey of the morning, and beset all the doors and stairs of the places where the house-servants slept. Then they broke into the sleeping-room where Hake slept, took Ragnhild, with her brother Guthorm, and all the goods that were there, and set fire to the house-servants' place, and burnt all the people in it. Then they covered over a magnificent waggon, placed Ragnhild and Guthorm in it, and drove down upon the ice. Hake got up and went after them a while; but when he came to the ice on the lake, he turned his sword-hilt to the ground and let himself fall upon the point, so that the sword went through him. He was buried under a mound on the banks of the lake. When King Halfdan, who was very quick of sight, saw the party returning over the frozen lake, and with a covered waggon, he knew that their errand was accomplished according to his desire. Thereupon he ordered the tables to be set out, and sent people all round in the neighbourhood to invite plenty of guests; and the same day there was a good feast which was also Halfdan's marriage-feast with Ragnhild, who became a great queen. Ragnhild's mother was Thorny, a daughter of Klakharald king in Jutland, and a sister of Thrye Dannebod who

was married to the Danish king, Gorm the Old, who then ruled over the Danish dominions.

6. OF RAGNHILD'S DREAM.

Ragnhild, who was wise and intelligent, dreamt great dreams. She dreamt, for one, that she was standing out in her herb-garden, and she took a thorn out of her shift; but while she was holding the thorn in her hand it grew so that it became a great tree, one end of which struck itself down into the earth, and it became firmly rooted; and the other end of the tree raised itself so high in the air that she could scarcely see over it, and it became also wonderfully thick. The under part of the tree was red with blood, but the stem upwards was beautifully green and the branches white as snow. There were many and great limbs to the tree, some high up, others low down; and so vast were the tree's branches that they seemed to her to cover all Norway, and even much more.

7. OF HALFDAN'S DREAM.

King Halfdan never had dreams, which appeared to him an extraordinary circumstance; and he told it to a man called Thorleif Spake (the Wise), and asked him what his advice was about it. Thorleif said that what he himself did, when he wanted to have any revelation by dream, was to take his sleep in a swine-sty, and then it never failed that he had dreams. The king did so, and the following dream was revealed to him. He thought he had the most beautiful hair, which was all in ringlets; some so long as to fall upon the ground, some reaching to the middle of his legs, some to his knees, some to his loins or the middle of his sides, some to his neck, and some were only as knots springing from his head. These ringlets were of various colours; but one ringlet surpassed all the others in beauty, lustre, and size. This dream he told to Thorleif, who interpreted it thus: -- There should be a great posterity from him, and his descendants should rule over countries with great, but not all with equally great, honour; but one of his race should be more celebrated than all the others. It was the opinion of people that this ringlet betokened King Olaf the Saint.

King Halfdan was a wise man, a man of truth and uprightness -- who made laws, observed them himself, and obliged others to observe them. And that violence should not come in place of the laws, he himself fixed the number of criminal acts in law, and the compensations, mulcts, or penalties, for each case, according to every one's birth and dignity (1).

Queen Ragnhild gave birth to a son, and water was poured over him, and the name of Harald given him, and he soon grew stout and remarkably handsome. As he grew up he became very expert at all feats, and showed also a good understanding. He was much beloved by his mother, but less so by his father.

ENDNOTES:

(1) The penalty, compensation, or manbod for every injury, due the party injured, or to his family and next of kin if the injury was the death or premeditated murder of the party,

appears to have been fixed for every rank and condition, from the murder of the king down to the maiming or beating a man's cattle or his slave. A man for whom no compensation

was due was a dishonored person, or an outlaw. It appears to have been optional with the injured party, or his kin if he had been killed, to take the mulct or compensation, or to

refuse it, and wait for an opportunity of taking vengeance for the injury on the party who inflicted it, or on his kin. A part of each mulct or compensation was due to the king;

and, these fines or penalties appear to have constituted a great proportion of the king's revenues, and to have been settled in the Things held in every district for administering the law with the lagman. -- L.

8. HALFDAN'S MEAT VANISHES AT A FEAST

King Halfdan was at a Yule-feast in Hadeland, where a wonderful thing happened one Yule evening. When the great number of guests assembled were going to sit down to table, all the meat and all the ale disappeared from the table. The king sat alone very

confused in mind; all the others set off, each to his home, in consternation. That the king might come to some certainty about what had occasioned this event, he ordered a Fin to be seized who was particularly knowing, and tried to force him to disclose the truth; but however much he tortured the man, he got nothing out of him. The Fin sought help particularly from Harald, the king's son, and Harald begged for mercy for him, but in vain. Then Harald let him escape against the king's will, and accompanied the man himself. On their journey they came to a place where the man's chief had a great feast, and it appears they were well received there. When they had been there until spring, the chief said, "Thy father took it much amiss that in winter I took some provisions from him, -- now I will repay it to thee by a joyful piece of news: thy father is dead; and now thou shalt return

home, and take possession of the whole kingdom which he had, and with it thou shalt lay the whole kingdom of Norway under thee."

9. HALFDAN S DEATH.

Halfdan the Black was driving from a feast in Hadeland, and it so happened that his road lay over the lake called Rand. It was in spring, and there was a great thaw. They drove across the bight called Rykinsvik, where in winter there had been a pond broken in the ice for cattle to drink at, and where the dung had fallen upon the ice the thaw had eaten it into holes. Now as the king drove over it the ice broke, and King Halfdan and many with him perished. He was then forty years old. He had been one of the most fortunate kings in respect of good seasons. The people thought so much of him, that when his death was known and his body was floated to Ringerike to bury it there, the people of most consequence from Raumarike, Vestfold, and Hedemark came to meet it. All desired to take the body with them to bury it in their own district, and they thought that those who got it would have good crops to expect. At last it was agreed to divide the body into four parts. The head was laid in a mound at Stein in Ringerike, and each of the others took his part home and laid it in a mound; and these have since been called Halfdan's Mounds.

Halvdan Svarte Gudrödsson, kung i Vestfold, Norge, på 800-talet, drunknade i Randsfjorden, son till Gudröd och far till Harald Hårfager, gift med Ragnhild, (dotter till Sigurd Hjort). Enligt Halvdan Svartes saga i Heimskringla härstammade han från ynglingaätten. Namnet Halvdan är fornnordiskt och betyder troligen 'halvdansk'. Flera norska kungar har haft det namnet.

De enda primärkällorna om Halvdan Svartes existens är ifrågasatta. Han anses ofta vara en sagokung.

Enligt sagan så ska Halvdan svarte ha enat fler norska fylken än någon annan norsk småkung och därmed tagit första steget mot ett enat Norge, ett verk som hans son Harald Hårfagre skulle fullborda.

Halvdan svartes historia

Kapitel 1
Halvdan kämpar med Gandalv och Sigtrygg.

Halvdan var ett år gammal, då hans fader föll1. Hans moder Åsa for genast med honom västerut till Agder och tog det rike i besittning, som hennes fader hade ägt. Där växte Halvdan upp och blev tidigt stor och stark och svarthårig; han fick namnet Halvdan svarte. Då han var aderton år gammal, tog han emot konungadömet på Agder; han for genast till Vestfold och delade riket med sin broder Olav. Samma höst drog han med en här till Vingulmark emot konung Gandalv. De utkämpade många strider med varandra och hade ömsevis seger, men till slut förliktes de på det villkor, att Halvdan skulle hava halva Vingulmark, såsom hans fader Gudröd förut hade haft.

Därefter drog Halvdan upp till Raumarike och lade detta land under sig. Detta sporde konung Sigtrygg, son till konung Östen; han hade sitt säte på Hedemarken och hade förut lagt Raumarike under sig. Sigtrygg drog då med en här emot konung Halvdan; där blev en hård strid, och Halvdan vann seger Då flykten började, blev konung Sigtrygg träffad av en pil under vänstra armen och föll där. Sedan underlade sig Halvdan hela Raumarike.

Östen hette en annan son till konung Östen, broder till konungs Sigtrygg; han blev nu konung på Hedemarken. Men då Halvdan hade farit tillbaka till Vestfold, drog konung Östen med sin här till Raumarike och lade landet under sig vida omkring.

Kapitel 2

Strid mellan Halvdan och Östen.

Då Halvdan fick veta, att det rådde ofred i Raumarike, samlade han en här och drog emot konung Östen. Det kom till en strid emellan dem; Halvdan segrade, och Östen flydde upp till Hedemarken. Konung Halvdan följde efter honom med sin här upp till Hedemarken, och de hade där ännu en strid. Halvdan vann åter seger, och Östen flydde norrut till hersen Gudbrand i Dalarna1. Han skaffade sig folk därifrån och drog sedan om vintern ned till Hedemarken. Han mötte Halvdan svarte på en stor ö i Mjösen2. Där stod en ny strid emellan dem; mycket folk föll på bägge sidor, men Halvdan segrade. Där föll hersen Gudbrands son Guthorm, som ansågs för den mest lovande mannen i Upplanden. Östen flydde ännu en gång norrut till Dalarna. Därefter sände han sin frände Hallvard »skalk»3 till konung Halvdan för att söka förlikning, och för släktskapens skull4 avstod Halvdan åt konung Östen halva Hedemarken. Halvdan underlade sig Toten och det område som heter Land; sedan bemäktigade han sig också Hadeland. Han var nu en mäktig konung.

Dalarna, dvs. Gudbrandsdalarna, fordom namn på ett fylke, omfattande den nuvarande Gudbrandsdalen jämte Faaberg och Gausdal.
Den stora ön i Mjösen är Helgöen.

Ordet »skalk», ett ord som i de nordiska språken är lånat från tyska dialekter, har här sin ursprungliga betydelse »tjänare».

Enligt kapitel 44 i Ynglingarnas historia var Halvdans stamfader Halvdan vitben gift med en dotter till en konung Östen på Hedemarken, från vilken den här omtalade konung Östen härstammade.

Kapitel 3

Konung Halvdans giftermål.

Halvdan svarte fick en hustru vid namn Ragnhild, dotter till Harald gullskägg, som var konung i Sogn. De fingo en son, som konung Harald gav sitt namn, och denne gosse uppfostrades i Sogn hos sin morfader konung Harald. Då Harald hade blivit gammal och skröplig, gav han, emedan han var sonlös, riket åt sin dotterson Harald och lät taga honom till konung. Kort därefter dog Harald. Samma vinter dog hans dotter Ragnhild. Våren därpå dog den unge konung Harald i Sogn sotdöden; han var då tio år gammal. Så snart Halvdan svarte sporde sonens död, begav han sig åstad med ett stort följe och for norrut till Sogn. Han blev där väl emottagen. Han krävde riket i arv efter sin son. Ingen gjorde motstånd däremot, och han underlade sig nu detta rike. Sedan kom till honom jarlen Atle den smale från Gaular; han var en vän till konung Halvdan. Konungen satte honom över Sognafylke att där döma enligt landslag och uppbära skatterna. Konung Halvdan for själv därifrån till Upplanden.

Kapitel 4

Strid mellan Halvdan och Gandalvssönerna.

Konung Halvdan for om hösten ut till Vingulmark. Det hände en natt, då Halvdan var på gästning, att den man som hade hållit vakt över hästarna, kom till honom vid midnatt och omtalade, att en fientlig här hade. kommit nära gården. Konungen steg genast upp, befallde männen att väpna sig och gick därefter skyndsamt ut och ställde upp sitt folk. Snart kommo Gandalvs söner, Hysing och Helsing, dit med en stor här. Det blev en hård strid, och då konung Halvdan hade övermakten emot sig, flydde han till skogen efter att ha förlorat mycket folk. Där föll konung Halvdans fosterfader, Olve den vise. Senare samlades folk kring Halvdan, och han for då och sökte upp Gandalvssönerna, De träffades på Eid vid Öjeren1 och kämpade där. Där föllo Hysing och Helsing, men deras broder Hake räddade sig genom flykten. Därefter underlade konung Halvdan sig hela Vingulmark. Hake flydde till Alvheimar.

Det här omtalade Eid är det nuvarande Askim och en del av Trögstad söder om Öjeren i norra Smålenene.
Kapitel 5

Konung Halvdan äktar Ragnhild.

Sigurd hjort hette en konung i Ringerike. Han var större och starkare än andra män; han var också den vackraste bland män. Hans fader var Helge den vasse och hans moder Åslaug, dotter till Sigurd orm-i-öga, Ragnar lodbroks son1. Det berättas, att då Sigurd hjort var tolv år gammal, dräpte han i envige bärsärken Hildebrand och elva män med honom. Han utförde många storverk, och det finnes en lång saga om honom2. Han hade två barn. Dottern hette Ragnhild; hon var en mycket duktig kvinna. Hon var nu i tjugoårsåldern; hennes broder Guthorm var ännu icke vuxen.

Det förtäljes om Sigurds död, att han red ensam ut i ödemarkerna, såsom hans vana var. Han jagade där stora och farliga djur; däråt hängav han sig ofta med iver. Men då han hade ridit lång väg, kom han fram till en rödjning i närheten av Hadeland, och där mötte honom bärsärken Hake med trettio män. De kämpade där med varandra; Sigurd hjort föll och tolv av Hakes män, och själv miste denne armen och fick tre andra sår. Därefter red Hake till Sigurds gård och tog där hans dotter Ragnhild och hennes broder Guthorm och förde dem jämte mycket gods och många klenoder med sig hem till Hadeland, där han ägde stora gårdar. Han lät tillreda ett gästabud och ämnade fira bröllop med Ragnhild, men det drog ut på tiden därmed, emedan hans sår artade sig illa. Hake Hada-bärsärk3 låg sjuk av sina sår under hösten och början av vintern.

Om julen var konung Halvdan på Hedemarken; han hade sport alla dessa händelser. Tidigt en morgon, när konungen var klädd, kallade han till sig Hårek »trollspö» och befallde honom att fara över till Hadeland och hämta honom Sigurd hjorts dotter Ragnhild. Hårek gjorde sig redo att fara och hade med sig hundra man. Han ställde färden så, att de i ottan kommo över sjön och fram till Hakes gård. De satte vakt vid alla ingångar till skålen4, där männen sovo. Därefter gingo de till den sovkammare5, där Hake låg, bröto sig in och bortförde Ragnhild och hennes broder Guthorm jämte allt det gods som fanns där. Skålen satte de eld på och innebrände alla som voro därinne. De tältade en praktfull vagn och satte däri Ragnhild och Guthorm och foro sedan ut på isen. Hake steg upp och följde efter dem en stund, men då han kom ned till den isbelagda sjön, vände han fästet på sitt svärd mot marken och kastade sig på spetsen, så att svärdet trängde tvärs igenom honom; han fick sin bane där och är högsatt på sjöstranden.

Konung Halvdan, som var mycket skarpsynt, såg då de foro över isen; han såg en tältad vagn och trodde sig därav förstå, att deras uppdrag hade blivit uträttat, såsom han önskade. Han lät då sätta fram sitt bord och sände bud vida omkring i bygderna och bjöd till sig många män. Där hölls den dagen ett präktigt gästabud, och vid det gästabudet tog Halvdan Ragnhild till hustru, och hon var sedan en mäktig drottning. Ragnhilds moder var Thyrni, dotter till konung Klack-Harald i Jutland och syster till Thyra Danabot, som var gift med den dåvarande härskaren över Danavälde Gorm den gamle6.

De bekanta sagohjältarna, Ragnar lodbrok och hans söner äro ursprungligen historiska personligheter. Ragnar var en dansk jarl, som vid midten av 800-talet företog ett berömt härnadståg till Frankrike; hans söner härjade dels i Frankrike, dels i England, av vilket sistnämnda land stora delar erövrades. Deras historia har emellertid senare blivit till oigenkänlighet förvanskad genom en rik sagobildning kring deras namn såväl i Danmark som i Norge och på Island. Redan hos den danske historieskrivaren Saxo grammaticus har den frejdade Ragnar bl. a. gjorts till stamfader för den svenska och den danska konungaätten; den isländska traditionen låter sonen Sigurd orm-i-ögas dotter eller (som hos Snorre) dotterdotter äkta Halvdan svarte och därigenom bliva stammoder för de följande norska konungarna.
Denna saga har icke bevarats till vår tid. Att en sådan saga funnits under Snorres dagar, bestyrkes emellertid genom citat ur densamma även i en annan medeltida skrift.

Dvs. Hadarnas (invånarnas i Hadeland) bärsärk. Hake kallas i en annan källa för konung på Hadeland.

Skåle är namnet på det förnämsta huset i en fornnordisk gård. Den var försedd med väggfasta sängplatser längs väggarna och användes bl. a. som sovrum.

Denna sovkammare var belägen i ett särskilt, från gården fristående litet hus.

Gorm den gamle, konung i Danmark, död o. 936 efter en enligt sägen ovanligt lång regering.

Kapitel 6

Om Ragnhilds drömmar.

Drottning Ragnhild drömde stora drömmar; hon var en mycket klok kvinna. En av hennes drömmar var denna. Hon tyckte, att hon stod i sin trädgård och tog en törntagg ur sin underklädnad. Medan hon höll den i sin hand, växte den så, att den blev till ett stort träd; den ena änden nådde ned till jorden och slog strax rot där, den andra sträckte sig högt upp i luften. Snart syntes henne trädet så stort, att hon knappt kunde se över det; det var också övermåttan tjockt. Den nedersta delen av trädet var röd som blod, men längre upp var stammen fagert grön, och uppe i grenarna var trädet snövitt. Det fanns många stora kvistar på trädet, somliga längre upp, andra längre ned. Dess grenar voro så stora, att de tycktes henne utbreda sig över hela Norge och ännu vidare omkring.

Drottning Ragnhilds dröm.

Kapitel 7

Halvdans dröm.

Konung Halvdan drömde aldrig.. Detta tycktes honom underligt, och han talade om det för en man vid namn Thorleiv den vise och sökte råd av honom, vad han skulle kunna göra därvid. Thorleiv omtalade då, vad han gjorde, när han önskade att få veta något om kommande händelser: han lade sig att sova i en svinstia, och då slog det aldrig fel, att han drömde. Konungen gjorde så, och då hade han denna dröm: han tyckte, att han hade ett övermåttan rikt hår, och allt håret föll i lockar, några ända ned till jorden, några till midt på benet, några till knäet, några till länderna, några till midjan, några till halsen, några slutligen stucko, nätt och jämt fram ur huvudskålen som korta horn; lockarna hade olika färg, men en lock övergick alla andra i skönhet och glans och storlek. Han omtalade denna dröm för Thorleiv, och denne tydde drömmen så, att Halvdan skulle bliva stamfader för en stor släkt, och denna skulle härska över landet med stor heder, dock icke alla med lika stor; och en skulle komma av hans ätt, som skulle vara större och härligare än alla andra. Man tror med visshet, att denna lock betecknade konung Olav den helige.

Konung Halvdan var en klok, pålitlig och rättrådig man; han stiftade lag och höll den själv och tvang andra att hålla den, så att den icke skulle omintetgöras genom självrådighet. Han fastställde också själv fördelningen av dråpsböterna1 och skiftade dem åt var och en efter hans börd och värdighet.

Drottning Ragnhild födde en son; han blev vattenöst2 och fick namnet Harald. Han blev tidigt stor och mycket vacker. Han växte upp där3 och blev snart mycket skicklig i alla färdigheter och mycket förståndig. Hans moder älskade honom mycket, hans fader däremot mindre.

Det synes här vara fråga om de böter, som enligt fornnordisk lag dråparens släktingar hade att utbetala till den dräptes.
Begjutning med vatten vid namngivningen förekom redan i heden tid. Sannolikt beror denna ceremoni på ett tidigt inflytande från de kristna folk, med vilka de hedniska nordborna stodo i förbindelse.

Dvs. vid Halvdans hov.

Kapitel 8

Maten stjäles bort.

Konung Halvdan uppehöll sig en jul på Hadeland. Där hände på julaftonen något underligt. Då männen hade satt sig till bords — det var många människor där — försvann all maten och allt ölet från borden. Konung Halvdan satt kvar illa till mods, men de andra begåvo sig hem var och en till sitt. For att få veta, vad som vållade denna händelse, lät konungen gripa en finne, som var mångkunnig1, och ville tvinga honom att säga sanningen; han lät pina honom, men fick ändå icke något ur honom. Finnen vände sig till hans son Harald med bön om hjälp. Denne bad om förskoning för honom, men fick icke sin bön beviljad. Harald hjälpte honom då mot konungens vilja på flykten och följde själv med honom. De kommo till ett ställe, där en hövding höll ett stort gästabud, och där blevo de, såsom de tyckte, väl mottagna. Då de hade varit där till ut på våren, sade hövdingen en dag till Harald: »Din fader tyckte, att det var en mycket stor förlust, att jag tog litet mat från honom i vintras; men jag skall ersätta dig det med en glädjande underrättelse. Din fader är död, och du skall fara hem. Du får hela det rike som han har ägt, och därtill skall du lägga under dig hela Norge».

Mångkunnig betyder här »trollkunnig», »som sitter inne med hemligt vetande».
Kapitel 9

Halvdan svartes död.

Halvdan svarte for från gästningen på Hadeland, och hans väg låg så, att han åkte över Rondvattnet. Det var på våren, och det var stark solvärme. De åkte över Rykinsvik. Där hade om vintern varit brunnar för kreaturen, och då spillningen hade fallit på isen, hade denna smält där rundt omkring i solvärmen. Då konungen åkte över, brast isen, och konung Halvdan drunknade där och mycket folk med honom. Han var då fyrtio år gammal. Han hade varit den årsällaste av alla konungar. Så mycket älskade folket honom, att då det spordes att han var död och hans lik fördes till Ringerike för att begravas där, foro stormännen från Raumarike och Vestfold och Hedemarken dit och bado alla att få taga liket med sig och högsätta det i sitt fylke; man väntade sig god äring hos dem som finge det. Men de enades slutligen om att dela liket i fyra delar; huvudet blev höglagt vid Stein i Ringerike, men var och en av de andra förde hem sin del och högsatte den. Alla dessa högar kallas Halvdanshögar.

http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Svarte

Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.

Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.

Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.

From Snorre Sturlasson: Halvdan Svarte [Halfdan the Black] Saga:

"1. HALFDAN FIGHTS WITH GANDALF AND SIGTRYG.

Halfdan was a year old when his father was killed, and his mother Asa set off immediately with him westwards to Agder, and set herself there in the kingdom which her father Harald had possessed. Halfdan grew up there, and soon became stout and strong; and, by reason of his black hair, was called Halfdan the Black. When he was eighteen years old he took his kingdom in Agder, and went immediately to Vestfold, where he divided that kingdom, as before related, with his brother Olaf. The same autumn he went with an army to Vingulmark against King Gandalf. They had many battles, and sometimes one, sometimes the other gained the victory; but at last they agreed that Halfdan should have half of Vingulmark, as his father Gudrod had had it before. ..."

"9. HALFDAN S DEATH.

Halfdan the Black was driving from a feast in Hadeland, and it so happened that his road lay over the lake called Rand. It was in spring, and there was a great thaw. They drove across the bight called Rykinsvik, where in winter there had been a pond broken in the ice for cattle to drink at, and where the dung had fallen upon the ice the thaw had eaten it into holes. Now as the king drove over it the ice broke, and King Halfdan and many with him perished. He was then forty years old. He had been one of the most fortunate kings in respect of good seasons. The people thought so much of him, that when his death was known and his body was floated to Ringerike to bury it there, the people of most consequence from Raumarike, Vestfold, and Hedemark came to meet it. All desired to take the body with them to bury it in their own district, and they thought that those who got it would have good crops to expect. At last it was agreed to divide the body into four parts. The head was laid in a mound at Stein in Ringerike, and each of the others took his part home and laid it in a mound; and these have since been called Halfdan's Mounds."

_______________________________________

Halfdan the Black Gudrødsson (820-860) was the father of the first King of Norway Harald I and of the House of Yngling.

His father was King Gudröd the Hunter.

The saga of Halfdan the Black tells the following story:

Halfdan's mother was named Asa. She was the daughter of King Harald of Agder. When Halfdan's father was killed, Asa took the year-old Halfdan and returned to Agder, where Halfdan grew up.

In 838, when he was eighteen years old, Halfdan became king of Agder. He quickly began adding to his kingdom through political negotiation and military conquest. He divided the kingdom of Vestfold with his brother Olaf and, through military action, persuaded King Gandalf of Vingulmark to cede half his kingdom.

Next, Halfdan subdued an area called Raumarike. To secure his claim to Raumarike, Halfdan first defeated and killed Sigtryg, the previous ruler, in battle, then defeated Sigtryg's brother and successor Eystein in a series of battles. This established Halfdan's claim not only to Raumarike, but also to half of Hedemark, Sigtryg and Eystein's core kingdom.

Halfdan first wife was Ragnhild, daughter of King Harald Gulskeg (Goldbeard) of Sogn. Halfdan and Ragnhild had a son named Harald after his grandfather, and they sent him to be raised in his grandfather's court. Harald Gulskeg, being elderly, named his grandson as his successor shortly before his death. Ragnhild died shortly after her father and the young king Harald fell sick and died the next spring. When he heard about his son's death, Halfdan traveled to Sogn and laid claim to the title of king. No resistance was offered and Halfdan added Sogn to his realm.

The sons of Gandalf of Vingulmark, Hysing, Helsing, and Hake, attempted to ambush Halfdan at night but he escaped into the forest. After raising an army, he returned and defeated the brothers, killing Hysing and Helsing. Hake fled from the country and Halfdan became king of all of Vingulmark.

Halfdan's second wife was also named Ragnhild. She was the daughter of Sigurd Hjort, king of Ringerike. She was kidnapped from her home by Hake, a berserker who encountered her father in Hadeland and killed him. In turn, Halfdan had her kidnapped from Hake so that he could marry her. Ragnhild and Halfdan had a son who was also named Harald.

Halfdan died when he fell through the ice of a lake that had been weakened by cattle dung after a hole was cut in the ice for the cattle to drink. Each of the districts of his kingdom wanted to claim his grave. In the end, it was agreed to divide his body into four pieces so each district could bury a piece of it, resulting in Halfdan's Mounds.

Noted events in his life were:
• He was a King circa 850 in Norway.

Halvdan married Ragnhild Haraldsdatter, daughter of Harald Gulskeg of Sogn and Unknown, about 850. (Ragnhild Haraldsdatter was born about 830.)

Halvdan next married Ragnhild Sigurdsdatter, daughter of Sigurd "Hjort" Helgasson and Tyrne av Jutland, about 860. (Ragnhild Sigurdsdatter was born about 830 in Ringerike, Norway.

HALVDAN SVARTE - levde på 800-tallet - ble gift med Ragnhild, som var Sigurd Hjorts datter. Sigurd Hjort var den gang eier av Stein gård. Berserken Håke drepte først Sigurd Hjort og røvet deretter hans datter. Ragnhild. Halvdan Svarte reddet Ragnhild og giftet seg med henne. Han skal ha bosatt seg på Stein gård.

Halvdan endte sitt liv med å gå gjennom isen på Randsfjorden i 860 med hest og slede og sine menn. Han - eller deler av han - ble antatt hauglagt på Stein gård i Halvdanshaugen. Sagaen sier at kroppen hans ble delt og gravlagt flere steder, Arkeologene ønsker å foreta utgraving av haugen for å få vite mer. Prøvetaking har vist at haugen skjuler spor fra folkevandringstiden flere hundreår før vikingetid.

-----------------------------------------------

Hole har fire kongekroner i sitt kommunevåpen. Bak hver krone skjuler det seg en kongeskikkelse fra tidlig middelalder, alle med tilknytning til Hole kommune i Buskerud.

De fire kongene:

Halvdan Svarte (ca. 810-860)

Sigurd Halvdanson Syr (ca. 960-1018)

Olav Den Hellige (995-1030)

Harald Hardråde (1015-1066)

Kilde: hole.kommune.no/index.php?id=11203

----------------------------------------------------------------------

0820 - 0860

RESIDENCE: (Ble konge i Agder som 18-åring)

OCCUPATION: Småkonge Vestfold ca.835-

BIRTH: 0820

DEATH: 0860, Røykensvik i Randsfjorden (druknet)

Father: Gudrød Halvdansson VEIDEKONGE

Mother: Aasa HARALDSDATTER

Family 1 : Ragnhild HARALDSDATTER

Harald HARALDSSON
Family 2 : Ragnhild SIGURDSDATTER

MARRIAGE: 0849

+Harald (Luva) HÅRFAGRE

Kilde: nermo.org

Halvdan Svarte tillhörde den norska grenen av Ynglingaätten.

Halfdan 'the Black', King of Westfold1

M, #150585

Last Edited=13 Jul 2005

Halfdan 'the Black', King of Westfold gained the title of King Halfdan of Westfold. (1)
Child of Halfdan 'the Black', King of Westfold

-1. Harald I, King of Norway+ d. c 932 (1)

Forrás:

http://www.thepeerage.com/p15059.htm#i150585

Halfdan lämnade vid sin död riket åt sin då 10-årige son Harald Hårfager (860-933)

Källa: home.swipnet.se/~w-87143/norge.htm

Yrke: Kung i Vestfold 843-867

Begravd: Stein, Ringerike, Norge (se Bild)

--------------------------------------------------------------------------------

Familj med Ragnhild Sigurdsdotter

Barn: Harald I 'Hårfager' Halvdansson (858 - 934)

--------------------------------------------------------------------------------

Noteringar

Kallades Halvdan svarte på grund av sitt svarta hår. Halvdan drunknade på isen i Randsfjorden.

Källa: Egen sammanställning

Fotot visar begravningsplatsen Halfdanshaugen i Stein, Ringerike, Norge.

Halfdan the Black Gudrödarson (c. 810 – c. 860) (Old Norse: Hálfdan svarti, Norwegian: Halvdan Svarte) was the father of first king of Norway, Harald Fairhair, and belonged to the House of Yngling.

No contemporary sources mention Halfdan, and the details of his life that are provided by later kings' sagas are considered semi-legendary by modern historians. Although he has his own saga in Heimskringla, it lacks any skaldic verse, which is normally used by Snorri as supporting evidence and this, combined with its rather legendary character, leads historians to be wary of seeing much veracity in it. The "Black" nickname was given to him because of his black hair.

Halfdan is mentioned in Snorri Sturluson's Heimskringla (c. 1230), Fagrskinna (c. 1220), Ágrip (c. 1190) and Historia Norwegiæ (late 12th century). The most elaborate story is found in the latest saga, Heimskringla. According to the Latin Historia Norwegiæ, Halvdan was a king "in montanis" (in the mountains), which is usually equivalent to Oppland in the Old Norse[1]. This conflicts with the version told in Heimskringla.

According to Heimskringla and Fagsrkinna, Halfdan was the son of King Gudrød the Hunter. Heimskringla also names his mother, as Åsa, daughter of King Harald of Agder, and his half-brother as Olaf Geirstad-Alf. Heimskringla relates that when Halfdan's father was killed, Åsa took the 1 year-old Halfdan and returned to Agder, where Halfdan was raised. When he was 18 or 19 years old, Halfdan became king of Agder. He quickly began adding to his kingdom, through political negotiation and military conquest. He divided the kingdom of Vestfold with his brother Olaf and, through military action, persuaded King Gandalf of Vingulmark to cede half his kingdom.

Next, Halfdan subdued an area called Raumarike. To secure his claim to Raumarike, Halfdan first defeated and killed the previous ruler, Sigtryg Eysteinsson, in battle. He then defeated Sigtryg's brother and successor Eystein, in a series of battles. This established Halfdan's claim not only to Raumarike, but also to half of Hedmark, the core of Sigtryg and Eystein's kingdom. These details are only mentioned in Heimskringla.

Fagrskinna and Heimskringla both agree that Halfdan's first wife was Ragnhild, daughter of King Harald Gulskeg (Goldbeard) of Sogn. Halfdan and Ragnhild had a son named "Harald" after his grandfather, and they sent him to be raised at his grandfather's court. Harald Gulskeg, being elderly, named his grandson as his successor, shortly before his death. Ragnhild died shortly after her father, and the young king Harald fell sick and died the next spring. When Halfdan heard about his son's death, he travelled to Sogn and laid claim to the title of king. No resistance was offered, and Halfdan added Sogn to his realm.

The narrative in Heimskringla then adds another conquest for King Halfdan. In Vingulmark, the sons of Gandalf of Vingulmark, Hysing, Helsing, and Hake, attempted to ambush Halfdan at night, but he escaped into the forest. After raising an army, he returned to defeat the brothers, killing Hysing and Helsing. Hake fled the country, and Halfdan became king of all of Vingulmark.

According to Heimskringla, Halfdan's second wife was also named Ragnhild. Ragnhild Sigurdsdotter was the daughter of Sigurd Hjort, king of Ringerike. She was kidnapped from her home by Hake, a "berserker" who encountered her father in Hadeland and killed him. In turn, Halfdan had her kidnapped from Hake, so that he could marry her. Fagrskinna does not mention any of these details, but calls Ragnhild the daughter of Sigurd Snake-in-the-Eye, who in Heimskringlas version is her great-grandfather. Both sagas agree that Ragnhild and Halfdan had a son who was also named Harald.

Heimskringla, Fagrskinna, Ágrip and Historia Norwegiæ all relate that Halfdan drowned when he fell through the ice of lake Randsfjorden on his return home from Hadeland. His horse and sleigh broke though ice weakened by cattle dung near a watering hole dug in the frozen lake. He was buried in a mound at Stein in Ringerike. Heimskringlas narrative adds that each of the districts of his kingdom wanted to claim his grave, and that it was agreed to divide his body into four pieces so each district could bury a piece of it, resulting in four different Halfdan's Mounds. According to this version, only his head is buried in Ringerike.

Halvdan Svarte ble født omkring 820. Han døde i 860. Han ble norsk konge omkring 850. Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.

Det er merkelig lite i overleveringen som knytter sønnen Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.

Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.

Snorre Sturlason: Halvdan Svartes Saga:"1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før."

"9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger."Sammen med Dronning Ragnhild Sigurdsdatter fikk han sønnen:

1. Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa) av Norge. Født omkring 860. Død omkring 932. 1)

1). Snorre Sturlason: Halvdan Svartes saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 339. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 458. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 54.

Halvdan Svarte Gudrödsson, kung i Vestfold, Norge, på 800-talet, drunknade i Randsfjorden, son till Gudröd och far till Harald Hårfager, gift med Ragnhild, (dotter till Sigurd Hjort). Enligt Halvdan Svartes saga i Heimskringla härstammade han från ynglingaätten. Namnet Halvdan är fornnordiskt och betyder troligen 'halvdansk'. Flera norska kungar har haft det namnet. De enda primärkällorna om Halvdan Svartes existens är ifrågasatta. Han anses ofta vara en sagokung. (Källa: wikipedia)

http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Svarte

http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_svarte

http://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Black

Åsa took the 1 year-old Halfdan and returned to Agder,

http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Granraude

Da kongen av Vestfold, Gudrød Veidekonge, sendte menn for å fri til Haralds datter Åsa, takket Harald nei. Dette førte til at etter en stund satte kong Gudrød skip på vannet, og så seilte han med stor flåte vest til Agder og KONGSGÅRDEN på TROMØYA, han kom helt uventet på dem, gjorde landgang og kom til Haralds gard om natta. Da Harald merket at en hær var kommet gikk han ut med alt det folk han hadde. Det ble en hard kamp, men overmakten var for stor. Der falt Harald og Gyrd, sønn hans. Kong Gudrød tok stort hærfang, han tok også Åsa, datter til kong Harald, med seg hjem og holdt bryllup med henne.

En lokal legende sier at Harald Granraude gjemte seg i en underjordisk tunnel med Åsa, men de ble funnet og Harald ble halshugget.

http://no.wikipedia.org/wiki/Kongshamn

Kongshamn ligger på Tromøys østside, og strekker seg fra Sandnes i vest til Omdalsøra i øst. Stedet har god trygg havn i Tromøysund. Man antar at dette har vært havn for kongens skip i vikingtid, og Snorre forteller om konge og kongsgård på Tromøy. Stedsnavnet Kongshavn forekommer flere steder i Norge.

Kongshamn eller Kongshavn var strandstedet som hørte til gården Sandnes

Halvdan Svarte Gudrödsson, kung i Vestfold, Norge, på 800-talet, drunknade i Randsfjorden, son till Gudröd och far till Harald Hårfager, gift med Ragnhild, (dotter till Sigurd Hjort). Enligt Halvdan Svartes saga i Heimskringla härstammade han från ynglingaätten. Namnet Halvdan är fornnordiskt och betyder troligen 'halvdansk'. Flera norska kungar har haft det namnet.

De enda primärkällorna om Halvdan Svartes existens är ifrågasatta. Han anses ofta vara en sagokung.

Halvdan Svarte

Halvdan Svarte

Konge av Vestfold

Navn: Hálfdan svarti

Regjeringstid: ca. 829 - ca. 860

Født: ca. 810

Død: ca. 860, Randsfjorden

Foreldre: Gudrød Halvdansson Veidekonge

og Åsa Haraldsdotter

Ektefelle?(r): Ragnhild Haraldsdotter

Ragnhild Sigurdsdotter

Barn: Harald Hårfagre

Halfdan the Black Gudrødsson (c. 810 – c. 860) was the father of the first King of Norway Harald Fairhair and belonged to the House of Yngling. No contemporary sources mention Halfdan, and the details of his life that are provided by later kings' sagas are considered semi-legendary by modern historians. Although he has his own saga in Heimskringla, it lacks any skaldic verse, which is normally used by Snorri as supporting evidence and this, combined with its rather legendary character, leads historians to be wary of seeing much veracity in it.

Halfdan the Black

From Wikipedia, the free encyclopedia

This article is about the ninth-century king of Vestfold and father of Harald I of Norway. For his less famous grandson by the same name, see Halfdan Haraldsson the Black.

Halfdan the Black Gudrödarson (c. 810 – c. 860) (Old Norse: Hálfdan svarti, Norwegian: Halvdan Svarte) was a ninth-century king of Vestfold. He belonged to the House of Yngling and was the father of Harald Fairhair, the first king of Norway. [1]

According to Heimskringla and Fagsrkinna, Halfdan was the son of King Gudrød the Hunter. Heimskringla also names his mother, as Åsa, daughter of King Harald of Agder, and his half-brother as Olaf Geirstad-Alf. Heimskringla relates that when Halfdan's father was killed, Åsa took the 1 year-old Halfdan and returned to Agder, where Halfdan was raised. When he was 18 or 19 years old, Halfdan became king of Agder. He quickly began adding to his kingdom, through political negotiation and military conquest. He divided the kingdom of Vestfold with his brother Olaf and, through military action, persuaded King Gandalf of Vingulmark to cede half his kingdom.

Next, Halfdan subdued an area called Raumarike. To secure his claim to Raumarike, Halfdan first defeated and killed the previous ruler, Sigtryg Eysteinsson, in battle. He then defeated Sigtryg's brother and successor Eystein, in a series of battles. This established Halfdan's claim not only to Raumarike, but also to half of Hedmark, the core of Sigtryg and Eystein's kingdom. These details are only mentioned in Heimskringla.

Fagrskinna and Heimskringla both agree that Halfdan's first wife was Ragnhild, daughter of King Harald Gulskeg (Goldbeard) of Sogn. Halfdan and Ragnhild had a son named "Harald" after his grandfather, and they sent him to be raised at his grandfather's court. Harald Gulskeg, being elderly, named his grandson as his successor, shortly before his death. Ragnhild died shortly after her father, and the young king Harald fell sick and died the next spring. When Halfdan heard about his son's death, he travelled to Sogn and laid claim to the title of king. No resistance was offered, and Halfdan added Sogn to his realm.

The narrative in Heimskringla then adds another conquest for King Halfdan. In Vingulmark, the sons of Gandalf of Vingulmark, Hysing, Helsing, and Hake, attempted to ambush Halfdan at night, but he escaped into the forest. After raising an army, he returned to defeat the brothers, killing Hysing and Helsing. Hake fled the country, and Halfdan became king of all of Vingulmark.

According to Heimskringla, Halfdan's second wife was also named Ragnhild. Ragnhild Sigurdsdotter was the daughter of Sigurd Hjort, king of Ringerike. She was kidnapped from her home by Hake, a "berserker" who encountered her father in Hadeland and killed him. In turn, Halfdan had her kidnapped from Hake, so that he could marry her. Fagrskinna does not mention any of these details, but calls Ragnhild the daughter of Sigurd Snake-in-the-Eye, who in Heimskringlas version is her great-grandfather. Both sagas agree that Ragnhild and Halfdan had a son who was also named Harald.

Halvdanshaugen at Hadeland Folkemuseum, one of the several burial sites of Halfdan the Black[edit] Halvdanshaugen

Heimskringla, Fagrskinna, Ágrip and Historia Norwegiæ all relate that Halfdan drowned when he fell through the ice of lake Randsfjorden on his return home from Hadeland. His horse and sleigh broke though ice weakened by cattle dung near a watering hole dug in the frozen lake. He was buried in a mound at Stein in Ringerike.

Heimskringlas narrative adds that each of the districts of his kingdom wanted to claim his grave, and that it was agreed to divide his body into four pieces so each district could bury a piece of it, resulting in four different site called Halvdanshaugen (from the Old Norse word haugr meaning mound). According to this version, only his head is buried in Ringerike.

[edit] Sources

No contemporary sources mention Halfdan, and the details of his life that are provided by later kings' sagas are considered semi-legendary by modern historians. Although he has his own saga in Heimskringla, it lacks any skaldic verse, which is normally used by Snorri as supporting evidence and this, combined with its rather legendary character, leads historians to be wary of seeing much veracity in it. The "Black" nickname was given to him because of his black hair.

Halfdan is mentioned in Snorri Sturluson's Heimskringla (c. 1230), Fagrskinna (c. 1220), Ágrip (c. 1190) and Historia Norwegiæ (late 12th century). The most elaborate story is found in the latest saga, Heimskringla. According to the Latin Historia Norwegiæ, Halvdan was a king "in montanis" (in the mountains), which is usually equivalent to Oppland in the Old Norse[2]. This conflicts with the version told in Heimskringla.

Jeg døde da jeg gikk gjennom isen på Randsfjorden i Buskerud en vinternatt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Svarte
http://en.wikipedia.org/wiki/Halfdan_the_Black

http://no.wikipedia.org/wiki/Halvdan_Svartes_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=&person=&list=&vis=s_e_halvdan_svarte

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Halfdan%20the%20Black

Please note: He was married with two Ragnhild, - Ragnhild Haraldsdotter and Ragnhild Sigurdsdotter.

Please also note that he had a son named Harald Halvdansson with both of them, - Haraldsdotter's son died 10 years old and Sigurdsdotter's son was later known as Harrald Hårfagre/Finehair, the united Norways first king.

Småkonge i Vestfold

Kong Halvdan Svarte (820 - 860)

Halvdan Svarte ble født omkring 820. Han døde i 860. Han ble norsk konge omkring 850. Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.

Det er merkelig lite i overleveringen som knytter sønnen Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.

Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.

Snorre Sturlason: Halvdan Svartes Saga:"1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før."

"9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger."Sammen med Dronning Ragnhild Sigurdsdatter fikk han sønnen:

1. Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa) av Norge. Født omkring 860. Død omkring 932. 1)

1). Snorre Sturlason: Halvdan Svartes saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 339. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 458. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 54.

Halvdan Svarte, ca. 810 - ca. 860. Det er sprikende data om hans fødsel- og dødsår, men han var konge fra ca. 829. Tilnavnet «Svarte» fikk han på grunn av sitt svarte hår.

Tradisjonen om Halvdan Svarte er historisk usikker, men han nevnes i mange historiske verk; Ågrip (Trondheim, ca. 1190), Halvdan Svartes saga i Heimskringla (Snorre, ca. 1220) og Fagrskinna (Island, ca. 122

Död:
Drunknade

Familj/Make/Maka: Ragnhild HARALDSDATTER. Ragnhild föddes ca 830 i Sogn, Norge; dog ca 879 i Vestfold, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Harald Hårfager Halfdansson
Engelska (förvalt): Konge Harald Halfdansson, Norse, Old: Haraldr Hálfdanarson, Norska: Harald Hårfagre Halvdansson, Danska: Konge af Norge Harald I "Fairhair", af Norge, Litauiska: Norvegijos karalius Haraldas Puikiaplaukis Halfdansson
Also Known As: "Harald Hårfager", "Fairhair", "Finehair", "Haraldr Hárfagri", "Lufa", "Haraldur Hálfdanarson", "Haraldur hinn hárfagri", "Veelhaar", "Mooihaar", "Hårfagre", "/Fairhair/", "Norse", "Harold I "Thick Hair" of Norway", "Harald Hårfagre"
Birthdate: cirka 850
Birthplace: Lærdal, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway
Death: 932 (78-86)
Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norway (Hauglagt på Haug ved Karmsundet Haugesund)
Begravningsort: Karmsundet, Haugesund, Rogaland, Norway

Närstående:

Son till Halvdan Gudrødsson «the Black» Svarte och Ragnhild Haraldsdotter

Make till ?? ??, (Ingebjørg's mother); Åsa Håkonsdatter; Gyda Eriksdatter, fra Hordaland; Ragnhild «den Mäktiga» Eiriksdotter; Svanhild Eysteinsdotter och 2 andra
Partner till Tora «Mostaff» Mosterstong

Fader till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre

Occupation: First King of Norway / Norjan kuningas, Kung, første konge av norge, Norges konge, Konge 865-933, Konge av Norge, Konge af Norge, King, King of Norway, Konge, Konungur yfir Noregi, L7BN-Q3P, Kung av Norge (900-931), Kung i Norge 900-931



Oversikt over vikingeætter

http://www.palmaer.nu/genealogi/links62.htm

Harald var konge av Norge fra før 900 til 932. Overleveringen fra sagaen vil vite at Harald ble fostret langt hjemmefra, og at det var liten kjærlighet mellom far og sønn. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet, har vært med på å forme en gryende tanke om å legge hele Norge under seg.

Harald Hårfagre samlet Norge - sier sagaene. Vi må konstatere at vi har lite sikker kunnskap om Harald Hårfagre og rikssamlingen. Selv tilnavnet "hårfagre" stemmer neppe. I engelske og franske kilder er det Harald Sigurdson, i norske kilder kalt "Hardråde", som bærer dette tilnavnet. Tilnavnet må i ettertid ha blitt flyttet over på den første Harald, som også hadde et tilnavn knyttet til håret, nemlig "lufa" - lurvehode.

De danene som angrep England, må også ha omfattet menn fra områder i dagens Norge. Og betegnelsen "dansk tunge" (donsk tunga) blir i kildene brukt dels som fellesbetegnelse for de nordiske språk, dels om de enkelte språk - særlig om norsk og islandsk. Likevel er det klart at skandinavene skilte mellom forskjellige folkegrupper innen Norden, selv om man registrerte likhetspunkter.

Det eldste sikkert tidfestede belegget for betegnelsen "nordmann" finnes i latinsk form i en irsk annalnotis fra året 874. Her står det at kongen i Dublin kalles Ivar, og at han er konge over alle nordmenn i Irland og Britannia. I "Haraldskvedet", som skal være diktet av Haralds hirdskald Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord omtrent på samme tid som annalnotisen, finner en uttrykket "drottin norðmanna" (nordmennenes herre).

Den eldste kjente beskrivelsen av Norge finnes i den nordnorske høvdingen og kjøpmannen Ottars beretning ved sitt besøk hos kong Alfred den Store av Wessex (871-99). Beretningen er tatt inn i den geografiske innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet. Ottar fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn, i det fylket som het Hålogaland, men at landet strakk seg videre nordover, der samene holdt til. Han skildrer "nordmennenes land" som det lange og smale kystlandet sørover. Han kunne seile til den byen sør i landet som kaltes Skiringssal på én måned hvis man lå i land om natta og ellers hadde god bør. Han hadde da Norge ("Norweg" eller "Norðwegr" - veien mot nord) på babord side hele veien. Fra Skiringssal seilte han på fem dager til byen Hedeby, som hørte under danene. På turen hadde han da på babord side Danmark og på styrbord side åpent hav i tre dager. To dager før han kom til Hedeby, hadde han på styrbord side Jylland og "Sillende" og mange øyer, og i to dager hadde han på babord side de øyene som hørte til Danmark.

Med andre ord: Det er leia rundt kysten som har gitt landet navn - denne brede ferdselsåren, handelsveien som betydde rikdom og makt. Leia som førte til Skiringssal i Vestfold. "Nordmenn" var altså ikke bare en liten gruppe i en del av Norge. Det må ha hersket en forestilling, både blant dem som bodde der, og blant andre, om det norske kystlandet som noe spesielt og skilt fra andre områder, og om at folk i dette området var nordmenn, til forskjell fra andre folk som Ottar også nevner: Svear, daner, kvener, bjarmer og finner. Nordveien og nordmenn kan selvsagt ha vært oppfattet ut fra rent geografiske forhold, og ikke som uttrykk for felles identitet ut over dette. Samtidig hadde folkegruppene i landet egne navn.

På den andre siden ser det ut til at nordmennene, til tross for sin "danske tunge", utgjorde en språklig og kulturell enhet sammenliknet med nabofolkene, noe man mener fremgår av runeinnskrifter, stedsnavn og mytologi. Også de eldste landskapslovene viser kanskje en slik enhet, ettersom disse har langt større likhet innbyrdes enn noen av dem har med tilsvarende svenske eller danske lover.

Kildene er samstemte om at Harald var sønn av Halvdan Svarte, konge på Opplandene. Men vi har ingen entydige opplysninger om hvor Harald selv kom fra. Kildene synes å trekke i ulik retning. Eldre historikere har i stor grad, i likhet med Snorre, ment at Vestfold måtte være utgangspunkt for rikssamlingen. Snorre hevder Harald var fra Vestfold og av ynglingætta, en kongeætt fra svensk Uppland med en utløper til Vestfold. Han bygger dette på skaldekvadet "Ynglingatal", til tross for at Harald selv ikke er nevnt i dette kvadet.

Både i kvad og de eldste sagaene berettes det at Harald etter rikssamlingen holdt til på kongsgårdene sine på Vestlandet - Seim i Nord-Hordland og Årstad, Fitjar på Stord, Avaldsnes på Karmøy og Utstein i Rogaland. Det samme gjorde de etterfølgende "riks"-kongene. Dette skulle kunne forklares ut fra strategiske hensyn, nemlig at de ville holde vestlandshøvdingene og vikingreirene på Vesterhavsøyene under oppsikt.

Beskrivelsen av Harald i Haraldskvedet tyder på at han var sjøkonge, altså vikinghøvding, sågar en stor vikinghøvding ifølge "Glymdråpa". Dette vil naturlig knytte Harald til Vest-Norge, selv om det ikke utelukker Vestfold. Men når hele sagamaterialet knytter Harald til Opplandene på farssiden og til Sogn, der han ble konge etter morfaren, mens kun de yngste sagaene knytter ham til Vestfold, er det rimelig å slutte at vestfold-tilknytningen er en senere konstruksjon, og at Sogn var utgangspunktet for erobringene.

Haraldskvedet er et samtidsbelegg for det siste større slaget Harald måtte utkjempe i Norge. Det har vært en omfattende debatt om hvem som var Haralds motstandere, selv om vi ikke engang vet om dette virkelig var det avgjørende slaget.

Kvadet opplyser at motstanderne kom østfra, de er "øst-kakser". Harald er konge over austmennene, men han bor på Utstein. Motstanderne løp hjem over Jæren, hvilket må bety østover forbi Jæren. "Austmennenes konge" kjemper altså mot noen som også må kunne betegnes som "austmenn", og han kommer nordfra, fra Utstein. Dette er tilsynelatende motstridende opplysninger, og flere tolkningsmuligheter har vært foreslått, tolkninger som bygger på kompliserte resonnementer.

Fastholder vi at utgangspunktet for erobringene var Sogn, vil det være mulig og rimelig at slaget sto mot småkonger eller høvdinger på Vestlandet, eller at Harald forsvarte sitt område mot angrep østfra - det være seg vikværinger eller dansker, eller en kombinasjon av disse. Men når hæren som møtte Harald i Hafrsfjord, besto både av krigerbønder ("haulder") og av profesjonelle krigere ("berserker" og "ulvhedner"), kompliserer dette bildet. Dette kan nemlig tyde på at Harald angrep et rike som forsvarte seg både ved hjelp av de profesjonelle krigerne til høvdingene i området og ved hjelp av folkeoppbud.

Vi vet ikke hvem Harald vant over i slaget, bare at han erobret landet fra Sogn og sørover, Hordaland, Rogaland og kanskje Agder. Det området han fortrinnsvis oppholdt seg i, var Sørvestlandet. Her hadde han direkte kontroll, men han hadde i kraft av sin styrke trolig overherredømme over tilgrensende områder. Dette innebar at den direkte kontrollen i de underordnete områdene lå hos en lokal hersker. Han skulle anerkjenne overherren, gi ham militær støtte ved behov og kanskje betale tributt som symbol på underordning. Slike "overherredømmer" var vanlige i Europa på denne tiden. Et eksempel er danskekongenes overherredømme over de i dag vest-svenske områdene Bohuslän, Halland og Västergötland, kanskje også over Østfold i Norge. I alle fall regnet Ottar den nåværende norsk-svenske kysten (Østfold-Bohuslän), kanskje også det indre Oslofjord-området, som dansk. Han forteller at når han seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby, hadde han Danmark på venstre hånd. I nyere forskning oppfatter man disse områdene og de danske øyene, landet øst for Storebelt, som "danenes grenseområde" (Dan-"mark"). Danenes kjerneområde, danenes land, var Jylland, men tyngdepunktet flyttet seg stadig øst- og nordover. Liknende dansk kontroll har man tenkt seg over Vestfold og det indre Oslofjordområdet. Overherredømmer var ustabile og personavhengige; graden av underordning varierte, og de var ofte kortlivet, noe ikke minst eksempler fra England viser. I tiden rundt Harald Hårfagres erobringer var danskene opptatt med indre oppgjør. Dette kan ha gitt Harald mulighet til å etablere overherredømme i danske interesseområder, for eksempel Vestfold. Liknende herredømme kan ha blitt etablert på Møre. Derimot synes Trøndelag og Nord-Norge å ligge utenfor Haralds maktområde. Her utøvde ladejarlene tilsvarende makt og kom i perioder til å konkurrere med hårfagreætlingene om kontrollen over den vestlige, midtre og nordlige delen av landet.

Snorre, og med ham historikerne på 1800-tallet, mente Harald samlet og hersket over hele Norgesveldet. Men kildematerialet sett under ett tyder mest sannsynlig på at Sørvestlandet var Haralds kjerneområde, og at kontrollen her ga ham makt til å hevde overherredømme over andre landsdeler.

Historikernes syn på årsakene til rikssamlingen har vært ulike. Mest original er Snorre, når han hevder at erobringslysten ble tent i Harald da Gyda avslo å bli én av hans mange koner fordi han bare var småkonge.

Den forklaringen som med visse modifikasjoner lenge har vært sett på som den rimeligste, ble lansert på 1930-tallet av Johan Schreiner d.e. For ham var den historiske utviklingen en følge av samfunnsklassenes økonomiske interesser og motsetninger. I Nord-Norge hadde aristokratiet herredømme. Disse høvdingene kan ha basert mye av sin makt på finneskatten, slik Ottar forteller. Skatten besto av luksusprodukter som ble eksportert sørover til Skiringssal og Hedeby. Følgelig hadde også Vestfold-aristokratiet interesse av denne luksusvareeksporten. Disse to gruppene ville nå sammen med ladejarlen sikre sine handelsinteresser mot de vestnorske vikinghøvdingene, som forstyrret denne trafikken gjennom å kreve avgifter eller drive regelrett plyndring av handelsfartøyene. En allianse mellom Harald og ladejarlen med dette for øye muliggjorde jarlens herredømme i Trøndelag og Haralds på Vestlandet. Denne teorien forutsetter imidlertid enten at Harald hadde herredømmet over Vestfold og handelsinteressene der, eller også at Harald var alliert med danskekongen - dersom denne virkelig kontrollerte Vestfold.

Andreas Holmsen, som overtok dette synet, kom etter hvert til en annen oppfatning. Handelsinteressene var fremdeles avgjørende, men slik Holmsen så det, var det Haralds erobringer som truet trafikken langs kysten. Dette skapte en allianse mellom ladejarlen og danskekongen, som kontrollerte Hedeby.

Det er likevel rimelig å forestille seg at dansk ekspansjonspolitikk i Norge må ha skapt motkrefter. I stedet for å underkaste seg dansk overherredømme kan man ha blitt stimulert til motstand, noe som krevde samarbeid mellom høvdingene. Haralds samling kan altså betraktes som følgen av mobilisering mot en mektig fiende. De økonomiske og samfunnsorganisatoriske forutsetningene for rikssamling og mer sentralisert herskermakt kan ha nådd et slikt utviklingsnivå at Haralds samlingsprosjekt kan ses på som et første skritt nettopp i den retning.

Claus Krag vil tone ned betydningen av Haralds virksomhet og betrakte den på linje med andre vikingkongers erobringer. Behovet for å forklare den som noe ekstraordinært vil da falle bort. Harald må imidlertid, også ifølge Krag, i samtiden ha vært betraktet som en betydelig høvding, noe både kontakten med den engelske kongen Adalstein og senere forestillinger om hårfagreættens arverett til riket viser.

Dateringen av Haralds rikssamling byr på problemer. På slutten av 800-tallet oppfatter Ottar Norge som en geografisk enhet, men antyder intet om politisk enhet eller kongemakt. Ottars beretning står imidlertid i den "geografiske" innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet, og Ottar nevner verken Harald eller andre fyrster.

Dateringen i sagaene er relativ. De oppgir antall vintrer siden en viss begivenhet fant sted, og hvor lenge konger levde og regjerte. Det viser seg imidlertid at sagaenes kronologi ikke stemmer overens, og at de inneholder hull. Islandske "frode" (vise) menn la slaget i Hafrsfjord til begynnelsen av 870-tallet.

Rudolf Keyser (1830-tallet) tar utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000, og ved å telle seg bakover gjennom antall år kongene ifølge sagaene hersket, kunne han etter noe subjektivt valg fastsette årstallet for slaget i Hafrsfjord til 872. Dette årstallet ble spredt folket gjennom P. A. Munchs historie.

Halvdan Koht (1921) avviste sagaenes datering, men tok også utgangspunkt i år 1000. Fra da av og tilbake til Harald var det så og så mange ætteledd à anslagsvis 30 år. Han kom da til at slaget må ha stått ca. 900. Ved å bruke denne metoden også på Ladejarlætten og andre ætter innen- og utenlands fant han godt samsvar. Ut fra dette skulle Harald være født ca. 865 og ha dødd ca. 945. Denne tidfestingen var lenge akseptert i historikermiljøet.

Den islandske historikeren Ólafia Einarsdóttir har som den første systematisk studert sagakronologi. Hun mener å påvise at sagaskriverne var lærde menn, oftest prestelærde, og med kjennskap til gamle irske dateringssystemer. Sagaenes opplysninger er riktige, hevder hun, men problemet er bruk av forskjellige tidssystemer og måten å regne regjeringstid på. På grunn av dette finnes tilfeller av overlapping og dobbelttelling av tid. Hun kommer til at Haralds dødsår må være 931-32, slik også Are Frode gjorde. Hafrsfjordslaget burde da kunne trekkes tilbake til 870-75. Hennes oppfatning om Haralds dødsår synes nå akseptert. Dateringen av slaget i Hafrsfjord er man fremdeles mer usikker på, men 880-tallet synes akseptabelt for de fleste.

Vi kan se bort fra at Harald var rikskonge med geografisk, politisk, økonomisk og militær makt. Alle forestillinger om sentralisert styre bør glemmes. Kongens maktgrunnlag var hirden, altså profesjonelle krigere som fulgte ham, og muligens stående styrker rundt om i riket. Han hadde intet folkeoppbud, ingen politi- eller rettsmakt, ingen skatteinnkreving. Kongen var fysisk "allmektig", utøvde makt etter eget forgodtbefinnende og nektet alle andre dette. Det vil si at han forbød økonomisk utnyttelse av sitt område for andre enn seg selv. I "Glymdråþa" fortelles det at Harald straffet "tyver", noe som kan vise til at han beskyttet sitt rike mot vikinger. At hans yngste sønn Håkon ble oppfostret hos kong Adalstein i England, tyder på samarbeid med den engelske kongen mot felles fiender, som kan ha vært vikinger fra vikingrikene på De britiske øyene. Helt sikkert hadde Adalstein og Harald en felles fiende i danskekongen, da danskekongenes ekspansjonslyst rettet seg både mot England og Norge. Inspirasjon og forbilder for etableringen av riket kan Harald ha hentet utenfra - fra Danmark, England eller til og med Frankerriket.

Ifølge Snorre og Egilssagaen tok Harald landskyld (jordleie) av alle bønder, han "tok odelen" fra dem. Denne påstanden er uklar og omdiskutert, den kan neppe tolkes dit hen at Harald så på all jord som sin private eiendom. Slike forestillinger hadde han nok ikke, og heller ikke et administrasjonsapparat som kunne kontrollere dette. Harald gjorde vel det samme som vikinghøvdingene ellers gjorde, krevde mat av bøndene når han trengte det, kanskje kamuflert som gave eller hjelp. Dette var ikke noen form for fast skattlegging, som var ukjent for nordgermanerne på denne tiden. Ved å reise rundt mellom kongsgårdene kunne kongen "høste landet", markere sin makt og øve effektiv kontroll, noe som var det normale også ellers i Europa.

Når Harald stoppet den vilkårlige viking- og voldsaktiviteten i sitt område, var han til nytte for bøndene, og en kan kanskje ane spirene til et nærmere samarbeid mellom kongemakt og bondesamfunn. Det er mulig han fikk bøndene med på å opprette et "veitslesystem", altså frivillige kostytelser, når han reiste rundt. I alle fall fikk han inntekter fra de eiendommene han tok fra sine beseirete motstandere. jordegods og kanskje veitslerett ga underhold for hirden og ham selv. Da kunne det løse godset til de beseirert vikinghøvdingene og småkongene brukes til å belønne hirdmennene med.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:"9. Kong Håkon reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der regnet han siden han hadde sitt hjem. Han bygde den største hovedgården sin der, den heter Lade. Den vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon jarl Grjotgardson, kongen satte nå Håkon svært høyt. ..."

"17. Kong Harald fór med hærskjold over store deler av Götaland, han hadde kamp mange ganger der på begge elvesider, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt Rane Gautske. Da la kong Harald under seg hele landet nord for Elv og vest for Vennern, og dessuten hele Vermland. Da han nå vendte tilbake derfra, satte han Guttorm hertug igjen der til landevern, og satte mye folk hos ham; selv dro han til Opplandene og bodde der en stund. Derfra gikk han nord over Dovrefjell til Trondheimen, og der var han en lang stund igjen. Nå tok han til å få barn; han og Åsa hadde disse sønnene: Guttorm, som var eldst, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite - de var tvillinger, den fjerde het Sigfred. De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære."

"21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv(?), Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornkolve:

"Han vraket holmryger og hordemøyer, alle fra Hedmark og av Håløygætt; kongen den ættstore tok kone fra Danmark."

Kong Haralds barn ble hvert av dem fødd opp der moren kom fra. Guttorm hertug hadde øst vann over den eldste sønnen til kong Harald og gitt ham sitt navn; han knesatte denne gutten og var hans fosterfar, og tok ham med seg øst til Viken, der vokste gutten opp hos Guttorm hertug. Guttorm hertug hadde hele landsstyringen der i Viken og på Opplandene, når kongen ikke var der."

Snorre utstyrer Harald med hele 20 sønner, og enda et par-tre barn er kjent fra andre kilder. Men Øyvind Skaldespiller sier at Håkon Adalsteinsfostre - som synes å ha vært den lengstlevende av brødrene - hadde åtte brødre i Valhall. Det kan passe med at ni er omtrent det antallet Hårfagresønner som har en klar plass i historien. De vokste opp på forskjellige kanter av landet, alt etter hvor de hadde morsætten sin. Det er uklart hvor stor makt Harald Hårfagre selv fikk i Trøndelag; jarlen Håkon Grjotgardson falt allerede under rikssamlingskampene, og sønnen Sigurd må ha vært mindreårig da. Det kan ha bidratt til at Harald ble i stand til å utøve større innflytelse her enn opprinnelig forutsatt, og i Egils saga møter vi også hans menn på Hålogalandskysten med krav om skatt. Dermed kan det også være at Snorre har rett i å plassere Haralds sønn Halvdan (kalt Svarte etter farfaren) som underkonge i Trøndelag. Halvdan skal ha vært dattersønn av Håkon jarl. Med finnejenta Snefrid skal Harald ha hatt sønner som Sigurd Rise og Ragnvald Rettilbeine, som ble konger på Vest-Opplandene. Dessuten mener Snorre at det også var Harald-ætlinger som hersket på Hedemarken og i Gudbrandsdalen - han knytter tradisjonene om kongene Dag og Ring til ætten - men det er nok med mer tvilsom rett. I Viken satt Olav og Bjørn Farmann (kjøpmann). Eirik selv fikk Nordvestlandet i første omgang.

Harald ble gravlagt på gården Hauger (Gard) ved Haugesund. 1).

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 51, 54-60. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 339. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 457. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27, 53, 93, 94.

Harald var sønn av Halvdan Svarte, som var konge over Vestfold og Oppland. Det var mange konger i Norge, men Haralds slekt var sterkest, blant annet fordi de nedstammet fra Ynglingene, og dermed fra selveste Odin. Harald arvet store områder, og han vant flere slag som gjorde ham til konge over størsteparten av Norge. Det avgjørende slaget sto i Hafrsfjord. Når slaget sto, vet vi ikke sikkert, men det var en gang mellom 872 og 900. Fra da av og fram til han døde rundt 933, styrte han Norge med hard hånd, men hadde aldri fullstendig kontroll over hele riket. I kongesagaene er det mange historier om Harald. Mest kjent er den om at han lovet den vakre Gyda at han ikke skulle klippe håret før han hadde samlet Norge til ett rike. Gyda ville ikke gifte seg med noen småkonge! Harald var litt av en kvinnebedårer og hadde mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange vet vi ikke. Mange slektsforskere i Norge i dag ender opp med å finne ut at de stammer fra den godeste Harald. Å spore slekta si så langt tilbake er imidlertid nesten en umulighet.
Harald Hårfagre (ca. 848–933) (Haraldr hárfagri) var Norges konge ca. år 872–933, etter å ha vært konge over deler av landet fra 860/865. I noen oversikter regnes derfor hans regentskap fra 865. Årstall fra denne perioden må uansett sees som antydninger, mer enn som absolutte fakta.

Som konge: Han var ifølge Snorre den første kongen som styrte over hele Norge, han vant mange slag og la under seg i tillegg til Norge øyene i vest og Värmland i dagens Sverige. Det mest kjente slaget han vant er ifølge Snorre Sturlasson slaget i Hafrsfjord, tradisjonelt tidfestet til 872. Her vant han over en allianse av småkonger på Vestlandet og Sørlandet, og han kunne dermed legge under seg kystlandet fra Viken til Stadt.

Ifølge et sagn gjengitt i Harald Hårfagres saga var Haralds motiv for rikssamlingen at han ønsket å ekte Gyda Eiriksdatter. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren (datter til Kong Eirik av Hordaland), som ble fostret opp av en rik bonde i Valdres. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Allerede for 200 år siden begynte historikerne å regne fortellingen som ikke noe annet enn en legende.

Harald Hårfagre styrte ikke hele det nåværende Norge. Hans opprinnelige maktbase var i Vestfold, og etter sine erobringer kontrollerte han Viken (området rundt Oslofjorden), Sørlandet og Vestlandet. Hans alliansepartnere Ragnvald Mørejarl og de mektige ladejarlene i Trøndelag kontrollerte det meste av det nordenfjeldske Norge. Det indre av Østlandet og Hålogaland, kyststripa i Nordland og Troms, var ikke i det hele tatt under hans kontroll.

Han var kjent for å styre landet med hard hånd. Landnåmet på Island blir i sagaene forklart med Harald Hårfagres «ovstyre», eller harde styre.

Tilnavnet «Hårfagre»: Tilnavnet «Hårfagre» fikk han etter at han hadde lovet Gyda å ikke klippe håret før hele Norge var samlet til ett rike. Gyda sa også at hun ville gifte seg med Harald dersom han fikk samlet Norge. Det gikk mange år, men da han endelig nådde målet, sendte han sine folk til Gyda og minnet henne på hva hun hadde sagt til ham. De tok henne med til Harald, og de giftet seg.

Etter slaget i Hafrsfjord dro Harald til Ragnvald Jarl på Møre. Da var han ikke klipt på 10 år, men her kunne han endelig la håret falle. Det sies at Han lot håret falle på Bremsnes på Averøya. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinmur rundt, som et minne. Det var Ragnvald Jarl som da ga han tilnavnet «Hårfagre».

Harald Hårfagres død: Da Harald var 80 år gammel gav han kronen til sin sønn Eirik Blodøks, fordi han selv begynte å bli svak. Han levde enda tre år, men døde da sottedød (av sykdom). Sagnet sier at han er gravlagt under Haraldsstøtten i Haugesund.

Familie og barn: Hans far var Halvdan Svarte (Gudrødsson), hans mor var Ragnhild Sigurdsdatter. Han ble født ca. år 850, og døde i ca. år 933. Farsslekten kom ifølge Snorre fra Ynglingeætten, og var en mektig slekt, siden de skal stamme fra guden Frøy selv.

Harald Hårfagre hadde mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk er ukjent. Etter Haralds død, ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt, enn å stamme fra en av de mange tilfeldige småkongene han la under seg. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette.

Følgende oversikt over Haralds barn må derfor tas med en klype salt.

Med Gyda Eiriksdatter:

Ålov Årbot Rørek Haraldsson Sigtrygg Haraldsson Frode Haraldsson Torgils Haraldsson

Med Åsa Håkonsdatter:

Guttorm Haraldsson Halvdan Svarte Haraldsson Halvdan Kvite Haraldsson Sigrød Haraldsson

Med Ragnhild Eiriksdatter:

Eirik Blodøks

Med Svanhild Øysteinsdatter:

Bjørn Farmann Olav Haraldsson Geirstadalf Ragnar Rykkel

Med Åshild Ringsdatter:

Ring Haraldsson Dag Haraldsson Gudrød Skirja Ingeborg Haraldsdatter Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)

Med Snøfrid Svåsedatter:

Sigurd Haraldsson Rise Halvdan Hålegg Gudrød Ljome Ragnvald Rettilbeine

Med Tora Mosterstong

Håkon den gode (Håkon Adalsteinsfostre)



Harald 1 Hårfagre – utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Claus Krag

Harald 1 Hårfagre, Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent; trolig død kort etter 930. Norsk konge. Foreldre: Halvdan Svarte og Ragnhild (antakelig Haraldsdatter). Gift med Ragnhild Eriksdatter (ifølge sagaene en dansk kongedatter). Far til Eirik Blodøks (ca. 895–954) og Håkon 1 Adalsteinsfostre “den gode” (ca. 920–ca. 960).

Som landets første “enekonge” har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. I sagaene fremstilles han som de tidligere småkongenes beseirer, og dermed rikssamleren som én gang for alle skapte Norges rike. De senere norske kongene var ifølge sagaene hans ætlinger. Dette har fått også moderne historikere, på 1800- og 1900-tallet, til å tillegge Harald og kongedømmet hans en helt særegen betydning. Men disse historikerne har samtidig understreket at “rikssamlingen” var en langvarig prosess, og at den minst varte til og med Olav Haraldssons kongedømme, under visse synsvinkler enda lenger.

Etter den såkalte sagakritikkens gjennombrudd, rundt den første verdenskrig, har man dessuten funnet det problematisk at så mye av kildematerialet om Harald er fra 1100- og 1200-tallet, tre hundre år etter at han levde. I tillegg er det et problem at det er den yngste delen av dette materialet som har størst omfang. Således inneholder Snorres utførlige beretning en mengde detaljer som ikke står i de litt eldre sagaene. Av samtidige kilder finnes ikke annet enn noen få skaldekvad. Bare ett av disse kvadene, Haraldskvæði, antakelig diktet av Torbjørn Hornklove, gir konkrete opplysninger av verdi (se nedenfor), de andre inneholder stort sett bare stereotype kampskildringer.

Harald ble med tiden gjenstand for en omfattende sagndannelse, som har påvirket sagaene. Her inngår bl.a. sagnet om Harald og finnejenta Snøfrid. Haralds tilnavn, “Luva”, er også en del av sagntradisjonen. Det forklares der som “den lurvete”, og som en følge av at Harald hadde lovet ikke å klippe hår eller skjegg før han hadde vunnet Norge. En moderne tolkning er at det kan ha vært et folkelig æresnavn som siktet til at han skulle ha vært født med “seiershue” (Moltke Moe). Tilnavnet er også nevnt i Haraldskvæði.

Som ledd i sagakritikken lanserte Halvdan Koht rundt 1920 en ny kronologi som omfattet så vel Harald Hårfagres historie som resten av kongene på 900-tallet frem til Olav Tryggvason. Koht mente at Harald var født rundt 860 (ikke ca. 850), videre at slaget i Hafrsfjord ikke hadde stått 872, men rundt 900, og at Harald var død omkring 940. Men Ólafia Einarsdóttirs undersøkelser i 1960-årene har stort sett gjenreist tiltroen til den datering av Haralds død som islandske lærde foretok på begynnelsen av 1100-tallet. Det betyr at Harald døde 932 eller temmelig nær dette året. Alle de tidligere årstallene i Haralds liv og regjering er fremdeles usikre.

Vi vet ingenting om Haralds barndom og oppvekst, bortsett fra at Haraldskvæði forteller at han allerede som ung hadde vennet seg til et krigerliv ute på skipene. Kvadet kaller ham også for “Halvdans sønn”. Denne Halvdan er ifølge sagaene den østnorske småkongen Halvdan Svarte. Kvadet Nóregs konungatal, fra ca. 1190, som bygger på et nå tapt verk av Sæmund Frode (1056–1133), sier at “den kraftige Harald, den hårfagre, tok kongsnavnet etter at Halvdan var druknet i isen”. Det riket faren Halvdan overlot sønnen, lå på “det krigerske Ringerike”, hvor Halvdan ble hauglagt. Men Harald var ikke fornøyd med å ha bare det riket forfedrene hans hadde hatt: “Sogningenes konge” (som Harald kalles her) la under seg alt land mellom Göta elv og Finnmark, og han ble landets første einvaldskonungr (enekonge).

Det er verd å merke seg at denne relativt tidlige sagatradisjonen regner med at det indre av Østlandet er Haralds slektsbasis på farssiden. Først i de senere sagaene og tydeligst hos Snorre knyttes Halvdan og Harald til Vestfold, sammen med slekten deres flere ledd bakover. Vestfold blir dermed selve utgangspunktet for rikssamlingen. Utviklingen av dette synspunktet kan ha sammenheng med danske krav på Viken i annen halvdel av 1100-tallet. De danske kongene påstod at Viken historisk sett var dansk land. Det kunne ha betydning i en slik situasjon hvis de norske kongene kunne hevde at nettopp Vestfold var deres gamle slektsland.

Det eldre Nóregs konungatal synes derimot som nevnt å plassere Harald i Sogn idet han begynner på sitt erobringsverk. Det er antakelig en forbindelse mellom dette og det som formodentlig var vanlig oppfatning av Haralds morsætt på begynnelsen av 1100-tallet, nemlig at moren Ragnhild var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. De senere sagaene forteller imidlertid noe annet: Halvdan Svarte giftet seg to ganger, med to kvinner som het Ragnhild, og i begge ekteskap fikk han en sønn som het Harald. Som Ólafia Einarsdóttir har vist, representerer det andre ekteskapet, med Ragnhild nummer to (som skulle ha blitt mor til Harald Hårfagre), etter alt å dømme et senere tillegg til den opprinnelig enklere historien. Gjennom dette tillegget fikk Harald Hårfagre en så fornem morsætt som vel mulig, ettersom den siste Ragnhild ble sagt å være ætling av de danske skjoldungekongene. Dette knyttet også Harald sterkere til Østlandet/Viken.

Gangen i Haralds erobringer kjenner vi ikke. Snorre lar ham foreta et systematisk felttog, fra Østlandet til Trøndelag, som han la under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og videre til Vestlandet og nedover vestlandskysten til hele erobringen ble fullført i slaget i Hafrsfjord. Dette bildet har også preget ettertidens oppfatning. Men andre sagaer gir opplysninger som ikke passer med et slikt forløp. Ut fra skaldestrofene Snorre siterer, er det heller ikke lett å se at han har et mer konkret grunnlag å bygge på. Sannsynligvis har han resonnert seg frem til det han syntes var et passende mønster.

Slaget i Hafrsfjord er det eneste større slaget Harald utkjempet som vi har relativt god beskjed om. Men den samtidige kilden, Haraldskvæði, røper ingenting om hvilken plass dette slaget har i et større hendelsesforløp. Derimot er det tydelig at slaget i seg selv var bemerkelsesverdig: “Hørte du i Hafrsfjord, hvor hardt de sloss der, storættet konge [Harald] og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot på stavnen.” Det er ellers trekk ved kvadet som tyder på at Harald i Hafrsfjord ikke angrep motstanderne i deres rike, slik Snorre opplyser, men at de angrep ham i det som var hans rike. Det betyr i så fall at Harald allerede var konge på Sørvestlandet da slaget ble utkjempet. Nøyaktig når han hadde lagt under seg disse områdene, er det likevel umulig å si. Kvadet navngir to av motstanderne hans – Kjotve den rike, som sagaene kaller Agder-konge, og Haklang. Navnene er tilnavn (Kjotve = “tjukken”; Haklang = “han med lang hake”) og lar seg ikke identifisere nærmere. Men det uvanlige Haklang-navnet er også kjent fra en dansk runestein, og det er godt tenkelig, også av andre grunner, at Haralds norske motstandere fikk dansk hjelp. I alle fall sier skalden at Haralds fiender kom østfra, og han avslutter også kampskildringen med å fortelle at de slagne motstanderne “aste av sted over Jæren, hjem fra Hafrsfjord, lystne på mjøddrikk”. Med andre ord kom de fra områder i Sør-Norge, der den danske innflytelsen ofte var betydelig

Mye tyder på at Haralds rike først og fremst var et vestlandsrike. Haraldskvæði sier om kongen at han “bor på Utstein”, og han skal ha blitt gravlagt ved Haugesund. De kongsgårdene som nevnes i sagaene i forbindelse med Harald og hans nærmeste etterfølgere, ligger i et område som strekker seg fra Nordhordland til Jæren. Har Haralds rike omfattet områder i tillegg til dette, har det mest sannsynlig vært på den måten at mektige høvdinger anerkjente hans overherredømme og ble hans jarler i et føydalt underordningsforhold. Vi kjenner navnene på noen slike jarler: Atle den mjove i Sogn, Ragnvald Mørejarl på Nordvestlandet og ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Sistnevnte var selv rikssamler og erobrer; han kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge og hadde makt omtrent som en selvstendig fyrste. Det ser ikke ut til at Harald hadde særlig innflytelse på Østlandet. Her møter vi også langt senere småkonger, som i kystområdene gjerne var den danske kongens underkonger. I innlandet fantes det også flere småkonger, uten at det lar seg helt bestemme hva som lå i en slik kongeverdighet.

Blant historikerne har synet på Haralds rikssamling vekslet en del. På 1800-tallet, mens man ennå stort sett holdt seg til sagaene, var det vanlig å understreke rikssamlingens militære karakter. P. A. Munch talte helst om “sammenerobringen” av de forskjellige landsdelene. Det gamle aristokratiet ble oppfattet som Haralds hovedmotstandere. I mellomkrigstiden snudde sagakritiske og marxistisk inspirerte historikere om på dette (Halvdan Koht, Johan Schreiner og Andreas Holmsen), og betraktet tvert imot, noe dogmatisk, Haralds kongedømme som et “redskap” for aristokratiets klassemakt. Således hevdet Holmsen (1939) at Haralds hovedoppgave var å pasifisere den sørlige delen av leden langs kysten, den egentlige “nordveien”, slik at det nordnorske kystaristokratiet – høvdinger som hålogalendingen Ottar, som er omtalt i engelske kilder – kunne få brakt varene sine trygt sørover.

Senere tok Holmsen (1976) avstand fra denne oppfatningen og understreket igjen samlingens karakter av militær erobring. Den var av samme type som den vikingene drev med ute – “sjøkongen går i land” var en karakteristisk tittel på en av Holmsens forelesninger om Harald. Med denne understrekingen mente han også å kunne kaste lys over et gammelt diskusjonstema, nemlig de islandske sagaenes opplysninger om at Harald Hårfagre tok “odelen” fra bøndene. Forklaringen måtte være at Harald hadde holdt store militærstyrker, som bøndene skulle underholde og innkvartere. Slike veitsler (eg. 'ytelser') til kongen og hans menn betydde en så stor belastning, og medførte så mye innblanding fra kongedømmets side, at bøndene betraket den nye situasjonen som et eiendomstap.

Selv om Haralds rike var mindre av utstrekning enn det senere norske kongeriket, var det en betydelig riksdannelse. Harald trådte i forbindelse med utenlandske konger, blant dem den engelske kong Athelstan (Adalstein), som oppfostret Håkon, en av Haralds yngre sønner. Haralds ekteskap med en dansk kongedatter må også betraktes som et ledd i hans utenrikspolitikk, uten at vi kan si hva denne forbindelsen konkret betydde.

Harald hadde en rekke sønner med forskjellige kvinner. De enkelte sagaene navngir fra 11 til 20, mens en samtidig kilde, kvadet Hákonarmál, bare gir grunnlag for å regne med 9. Her heter det at Håkon den gode, som antakelig var den lengstlevende av Haralds sønner, skulle møte “åtte brødre” når han kom til Valhall. Den dronningfødte Eirik var den fremste av sønnene og utsett til å etterfølge faren. Han ble overkonge allerede mens faren levde, samtidig som de andre sønnene også fikk kongsnavn. Eirik betraktet brødrene som rivaler og drepte flere av dem, men måtte selv flykte fra landet (ca. 934), et par år etter farens død. Håkon den gode, som hadde vært til oppfostring i England, ble ny konge. Han ble senere drept av Eirikssønnene. Det er disse kongene, Haralds etterkommere i to generasjoner, som vi med sikkerhet kan regne til Hårfagreætten. Derimot er det tvilsomt om de senere kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde virkelig stammet fra Harald Hårfagre, slik sagatradisjonen hevder.

Mest sannsynlig døde Harald Hårfagre omkring 932. Ifølge Snorre ble han gravlagt ved Haugesund, i en gravhaug like nord for byen. Her ble det 1872 reist et stort minnesmerke i forbindelse med festen for rikets “tusenårige beståen”, etter en landsomfattende innsamling – som likevel ikke gav nok penger, så Stortinget måtte bevilge resten.

Kilder og litteratur

?HKr. ?Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg. 1972 ?H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 ?A. Holmsen: Norges historie fra de eldste tider inntil 1660, 1939 (og senere utg.) ?H. Koht: Harald Hårfagre og rikssamlinga, 1955 ?A. Holmsen m.fl. (red.): Norske historikere i utvalg, bd. 1, 1967, bd. 6, 1983 ?Ólafia Einarsdóttir: “Dateringen af Harald hårfagers død”, i HT, bd. 47, 1968, s. 15–34 ?A. Holmsen: Nye studier i gammel historie, 1976 ?P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130, 1977 ?C. Krag: “Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen”, i Collegium Medievale 3, 1990, s. 170–195 ?d.s.: Vikingtid og rikssamling 800–1130, bd. 2 i ANH, 1995



Konge ca år 870 til 933.

Etterkommere av Harald Hårfagre er tatt ut av hefte til Ola Aurenes om "Selvåg-ætta II" fra juli 1938.

1. HARALD'S STRIFE WITH HAKE AND HIS FATHER GANDALF. Harald (1) was but ten years old when he succeeded his father (Halfdan the Black). He became a stout, strong, and comely man, and withal prudent and manly. His mother's brother, Guthorm, was leader of the hird, at the head of the government, and commander ('hertogi') of the army. After Halfdan the Black's death, many chiefs coveted the dominions he had left. Among these King Gandalf was the first; then Hogne and Frode, sons of Eystein, king of Hedemark; and also Hogne Karuson came from Ringerike. Hake, the son of Gandalf, began with an expedition of 300 men against Vestfold, marched by the main road through some valleys, and expected to come suddenly upon King Harald; while his father Gandalf sat at home with his army, and prepared to cross over the fiord into Vestfold. When Duke Guthorm heard of this he gathered an army, and marched up the country with King Harald against Hake. They met in a valley, in which they fought a great battle, and King Harald was victorious; and there fell King Hake and most of his people. The place has since been called Hakadale. Then King Harald and Duke Guthorm turned back, but they found King Gandalf had come to Vestfold. The two armies marched against each other, and met, and had a great battle; and it ended in King Gandalf flying, after leaving most of his men dead on the spot, and in that state he came back to his kingdom. Now when the sons of King Eystein in Hedemark heard the news, they expected the war would come upon them, and they sent a message to Hogne Karuson and to Herse Gudbrand, and appointed a meeting with them at Ringsaker in Hedemark.

ENDNOTES: (1) The first twenty chapters of this saga refer to Harald's youth and his conquest of Norway. This portion of the saga is of great importance to the Icelanders, as the settlement of their Isle was a result of Harald's wars. The second part of the saga (chaps. 21-46) treats of the disputes between Harald's sons, of the jarls of Orkney, and of the jarls of More. With this saga we enter the domain of history. -- Ed.

2. KING HARALD OVERCOMES FIVE KINGS. After the battle King Harald and Guthorm turned back, and went with all the men they could gather through the forests towards the Uplands. They found out where the Upland kings had appointed their meeting-place, and came there about the time of midnight, without the watchmen observing them until their army was before the door of the house in which Hogne Karuson was, as well as that in which Gudbrand slept. They set fire to both houses; but King Eystein's two sons slipped out with their men, and fought for a while, until both Hogne and Frode fell. After the fall of these four chiefs, King Harald, by his relation Guthorm's success and powers, subdued Hedemark, Ringerike, Gudbrandsdal, Hadeland, Thoten, Raumarike, and the whole northern part of Vingulmark. King Harald and Guthorm had thereafter war with King Gandalf, and fought several battles with him; and in the last of them King Gandalf was slain, and King Harald took the whole of his kingdom as far south as the river Raum.

3. OF GYDA, DAUGHTER OF EIRIE. King Harald sent his men to a girl called Gyda, daughter of King Eirik of Hordaland, who was brought up as foster-child in the house of a great bonde in Valdres. The king wanted her for his concubine; for she was a remarkably handsome girl, but of high spirit withal. Now when the messengers came there, and delivered their errand to the girl, she answered, that she would not throw herself away even to take a king for her husband, who had no greater kingdom to rule over than a few districts. "And methinks," said she, "it is wonderful that no king here in Norway will make the whole country subject to him, in the same way as Gorm the Old did in Denmark, or Eirik at Upsala." The messengers thought her answer was dreadfully haughty, and asked what she thought would come of such an answer; for Harald was so mighty a man, that his invitation was good enough for her. But although she had replied to their errand differently from what they wished, they saw no chance, on this occasion, of taking her with them against her will; so they prepared to return. When they were ready, and the people followed them out, Gyda said to the messengers, "Now tell to King Harald these my words. I will only agree to be his lawful wife upon the condition that he shall first, for my sake, subject to himself the whole of Norway, so that he may rule over that kingdom as freely and fully as King Eirik over the Swedish dominions, or King Gorm over Denmark; for only then, methinks, can he be called the king of a people."

4. KING HARALD'S VOW. Now came the messengers back to King Harald, bringing him the words of the girl, and saying she was so bold and foolish that she well deserved that the king should send a greater troop of people for her, and inflict on her some disgrace. Then answered the king, "This girl has not spoken or done so much amiss that she should be punished, but rather she should be thanked for her words. She has reminded me," said he, "of something which it appears to me wonderful I did not think of before. And now,"added he, " I make the solemn vow, and take God to witness, who made me and rules over all things, that never shall I clip or comb my hair until I have subdued the whole of Norway, with scat (1), and duties, and domains; or if not, have died in the attempt." Guthorm thanked the king warmly for his vow; adding, that it was royal work to fulfil royal words.

ENDNOTES: (1) Scat was a land-tax, paid to the king in money, malt, meal, or flesh-meat, from all lands, and was adjudged by the Thing to each king upon his accession, and being proposed and accepted as king.

5. THE BATTLE IN ORKADAL. After this the two relations gather together a great force, and prepare for an expedition to the Uplands, and northwards up the valley (Gudbrandsdal), and north over Dovrefjeld; and when the king came down to the inhabited land he ordered all the men to be killed, and everything wide around to be delivered to the flames. And when the people came to know this, they fled every one where he could; some down the country to Orkadal, some to Gaulardal, some to the forests. But some begged for peace, and obtained it, on condition of joining the king and becoming his men. He met no opposition until he came to Orkadal. There a crowd of people had assembled, and he had his first battle with a king called Gryting. Harald won the victory, and King Gryting was made prisoner, and most of his people killed. He took service himself under the king, and swore fidelity to him. Thereafer all the people in Orkadal district went under King Harald, and became his men.

6. KING HARALD S LAWS FOR LAND PROPERTY. King Harald made this law over all the lands he conquered, that all the udal property should belong to him; and that the bondes, both great and small, should pay him land dues for their possessions. Over every district he set an earl to judge according to the law of the land and to justice, and also to collect the land dues and the fines; and for this each earl received a third part of the dues, and services, and fines, for the support of his table and other expenses. Each earl had under him four or more herses, each of whom had an estate of twenty marks yearly income bestowed on him and was bound to support twenty men-at-arms, and the earl sixty men, at their own expenses. The king had increased the land dues and burdens so much, that each of his earls had greater power and income than the kings had before; and when that became known at Throndhjem, many great men joined the king and took his service.

7. BATTLE IN GAULARDAL. It is told that Earl Hakon Grjotgardson came to King Harald from Yrjar, and brought a great crowd of men to his service. Then King Harald went into Gaulardal, and had a great battle, in which he slew two kings, and conquered their dominions; and these were Gaulardal district and Strind district. He gave Earl Hakon Strind district to rule over as earl. King Harald then proceeded to Stjoradal, and had a third battle, in which he gained the victory, and took that district also. There upon the Throndhjem people assembled, and four kings met together with their troops. The one ruled over Veradal, the second over Skaun, third over the Sparbyggja district, and the fourth over Eyin Idre (Inderoen); and this latter had also Eyna district. These four kings marched with their men against King Harald, but he won the battle; and some of these kings fell, and some fled. In all, King Harald fought at the least eight battles, and slew eight kings, in the Throndhjem district, and laid the whole of it under him.

8. HARALD SEIZES NAUMUDAL DISTRICT. North in Naumudal were two brothers, kings, -- Herlaug and Hrollaug; and they had been for three summers raising a mound or tomb of stone and lime and of wood. Just as the work was finished, the brothers got the news that King Harald was coming upon them with his army. Then King Herlaug had a great quantity of meat and drink brought into the mound, and went into it himself, with eleven companions, and ordered the mound to be covered up. King Hrollaug, on the contrary, went upon the summit of the mound, on which the kings were wont to sit, and made a throne to be erected, upon which he seated himself. Then he ordered feather-beds to be laid upon the bench below, on which the earls were wont to be seated, and threw himself down from his high seat or throne into the earl's seat, giving himself the title of earl. Now Hrollaug went to meet King Harald, gave up to him his whole kingdom, offered to enter into his service, and told him his whole proceeding. Then took King Harald a sword, fastened it to Hrollaug's belt, bound a shield to his neck, and made him thereupon an earl, and led him to his earl's seat; and therewith gave him the district Naumudal, and set him as earl over it ((A.D. 866)). (1)

ENDNOTES: (1) Before writing was in general use, this symbolical way of performing all important legal acts appears to have entered into the jurisprudence of all savage nations; and according to Gibbon, chap. 44, "the jurisprudence of the first Romans exhibited the scenes of a pantomime; the words were adapted to the gestures, and the slightest error or neglect in the forms of proceeding was sufficient to annul the substance of the fairest claims." -- Ed.

9. KING HARALD'S HOME AFFAIRS. King Harald then returned to Throndhjem, where he dwelt during the winter, and always afterwards called it his home. He fixed here his head residence, which is called Lade. This winter he took to wife Asa, a daughter of Earl Hakon Grjotgardson, who then stood in great favour and honour with the king. In spring the king fitted out his ships. In winter he had caused a great frigate (a dragon) to be built, and had it fitted-out in the most splendid way, and brought his house-troops and his berserks on board. The forecastle men were picked men, for they had the king's banner. From the stem to the mid-hold was called rausn, or the fore-defence; and there were the berserks. Such men only were received into King Harald's house-troop as were remarkable for strength, courage, and all kinds of dexterity; and they alone got place in his ship, for he had a good choice of house-troops from the best men of every district. King Harald had a great army, many large ships, and many men of might followed him. Hornklofe, in his poem called "Glymdrapa", tells of this; and also that King Harald had a battle with the people of Orkadal, at Opdal forest, before he went upon this expedition.

"O'er the broad heath the bowstrings twang, While high in air the arrows sang. The iron shower drives to flight The foeman from the bloody fight. The warder of great Odin's shrine, The fair-haired son of Odin's line, Raises the voice which gives the cheer, First in the track of wolf or bear. His master voice drives them along To Hel -- a destined, trembling throng; And Nokve's ship, with glancing sides, Must fly to the wild ocean's tides. -- Must fly before the king who leads Norse axe-men on their ocean steeds."

10. BATTLE AT SOLSKEL King Harald moved out with his army from Throndhjem, and went southwards to More. Hunthiof was the name of the king who ruled over the district of More. Solve Klofe was the name of his son, and both were great warriors. King Nokve, who ruled over Raumsdal, was the brother of Solve's mother. Those chiefs gathered a great force when they heard of King Harald, and came against him. They met at Solskel, and there was a great battle, which was gained by King Harald (A.D. 867). Hornklofe tells of this battle: --

"Thus did the hero known to fame, The leader of the shields, whose name Strikes every heart with dire dismay, Launch forth his war-ships to the fray. Two kings he fought; but little strife Was needed to cut short their life. A clang of arms by the sea-shore, - And the shields' sound was heard no more."

The two kings were slain, but Solve escaped by flight; and King Harald laid both districts under his power. He stayed here long in summer to establish law and order for the country people, and set men to rule them, and keep them faithful to him; and in autumn he prepared to return northwards to Throndhjem. Ragnvald Earl of More, a son of Eystein Glumra, had the summer before become one of Harald's men; and the king set him as chief over these two districts, North More and Raumsdal; strengthened him both with men of might and bondes, and gave him the help of ships to defend the coast against enemies. He was called Ragnvald the Mighty, or the Wise; and people say both names suited him well. King Harald came back to Throndhjem about winter.

11. FALL OF KINGS ARNVID AND AUDBJORN. The following spring (A.D. 868) King Harald raised a great force in Throndhjem, and gave out that he would proceed to South More. Solve Klofe had passed the winter in his ships of war, plundering in North More, and had killed many of King Harald's men; pillaging some places, burning others, and making great ravage; but sometimes he had been, during the winter, with his friend King Arnvid in South More. Now when he heard that King Harald was come with ships and a great army, he gathered people, and was strong in men-at-arms; for many thought they had to take vengeance of King Harald. Solve Klofe went southwards to Firdafylke (the Fjord district), which King Audbjorn ruled over, to ask him to help, and join his force to King Arnvid's and his own. "For," said he, "it is now clear that we all have but one course to take; and that is to rise, all as one man, against King Harald, for we have strength enough, and fate must decide the victory; for as to the other condition of becoming his servants, that is no condition for us, who are not less noble than Harald. My father thought it better to fall in battle for his kingdom, than to go willingly into King Harald's service, or not to abide the chance of weapons like the Naumudal kings." King Solve's speech was such that King Audbjorn promised his help, and gathered a great force together and went with it to King Arnvid, and they had a great army. Now, they got news that King Harald was come from the north, and they met within Solskel. And it was the custom to lash the ships together, stem to stem; so it was done now. King Harald laid his ship against King Arnvid's, and there was the sharpest fight, and many men fell on both sides. At last King Harald was raging with anger, and went forward to the fore-deck, and slew so dreadfully that all the forecastle men of Arnvid's ship were driven aft of the mast, and some fell. Thereupon Harald boarded the ship, and King Arnvid's men tried to save themselves by flight, and he himself was slain in his ship. King Audbjorn also fell; but Solve fled. So says Hornklofe: --

"Against the hero's shield in vain The arrow-storm fierce pours its rain. The king stands on the blood-stained deck, Trampling on many a stout foe's neck; And high above the dinning stound Of helm and axe, and ringing sound Of blade and shield, and raven's cry, Is heard his shout of Victory!'"

Of King Harald's men, fell his earls Asgaut and Asbjorn, together with his brothers-in-law, Grjotgard and Herlaug, the sons of Earl Hakon of Lade. Solve became afterwards a great sea-king, and often did great damage in King Harald's dominions.

12. KING VEMUND BURNT TO DEATH. After this battle (A.D. 868) King Harald subdued South More; but Vemund, King Audbjorn's brother, still had Firdafylke. It was now late in harvest, and King Harald's men gave him the counsel not to proceed south-wards round Stad. Then King Harald set Earl Ragnvald over South and North More and also Raumsdal, and he had many people about him. King Harald returned to Throndhjem. The same winter (A.D. 869) Ragnvald went over Eid, and southwards to the Fjord district. There he heard news of King Vemund, and came by night to a place called Naustdal, where King Vemund was living in guest-quarters. Earl Ragnvald surrounded the house in which they were quartered, and burnt the king in it, together with ninety men. The came Berdlukare to Earl Ragnvald with a complete armed long-ship, and they both returned to More. The earl took all the ships Vemund had, and all the goods he could get hold of. Berdlukare proceeded north to Throndhjem to King Harald, and became his man; and dreadful berserk he was.

13. DEATH OF EARLS HAKON, AND ATLE MJOVE. The following spring (A.D. 869) King Harald went southwards with his fleet along the oast, and subdued Firdafylke. Then he sailed eastward along the land until he came to Vik; but he left Earl Hakon Grjotgardson behind, and set him over the Fjord district. Earl Hakon sent word to Earl Atle Mjove that he should leave Sogn district, and be earl over Gaular district, as he had been before, alleging that King Harald had given Sogn district to him. Earl Atle sent word that he would keep both Sogn district and Gaular district, until he met King Harald. The two earls quarreled about this so long, that both gathered troops. They met at Fialar, in Stavanger fiord, and had a great battle, in which Earl Hakon fell, and Earl Atle got a mortal wound, and his men carried him to the island of Atley, where he died. So says Eyvind Skaldaspiller: --

"He who stood a rooted oak, Unshaken by the swordsman's stroke, Amidst the whiz of arrows slain, Has fallen upon Fjalar's plain. There, by the ocean's rocky shore, The waves are stained with the red gore Of stout Earl Hakon Grjotgard's son, And of brave warriors many a one."

14. HARALD AND THE SWEDISH KING EIRIK. King Harald came with his fleet eastward to Viken and landed at Tunsberg, which was then a trading town. He had then been four years in Throndhjem, and in all that time had not been in Viken. Here he heard the news that Eirik Eymundson, king of Sweden, had laid under him Vermaland, and was taking scat or land-tax from all the forest settlers; and also that he called the whole country north to Svinasund, and west along the sea, West Gautland; and which altogether he reckoned to his kingdom, and took land-tax from it. Over this country he had set an earl, by name Hrane Gauzke, who had the earldom between Svinasund and the Gaut river, and was a mighty earl. And it was told to King Harald that the Swedish king said he would not rest until he had as great a kingdom in Viken as Sigurd Hring, or his son Ragnar Lodbrok, had possessed; and that was Raumarike and Vestfold, all the way to the isle Grenmar, and also Vingulmark, and all that lay south of it. In all these districts many chiefs, and many other people, had given obedience to the Swedish king. King Harald was very angry at this, and summoned the bondes to a Thing at Fold, where he laid an accusation against them for treason towards him. Some bondes defended themselves from the accusation, some paid fines, some were punished. He went thus through the whole district during the summer, and in harvest he did the same in Raumarike, and laid the two districts under his power. Towards winter he heard that Eirik king of Sweden was, with his court, going about in Vermaland in guest-quarters.

15. HARALD AT A FEAST OF THE PEASANT AKE. King Harald takes his way across the Eid forest eastward, and comes out in Vermaland, where he also orders feasts to be prepared for himself. There was a man by name Ake, who was the greatest of the bondes of Vermaland, very rich, and at that time very aged. He sent men to King Harald, and invited him to a feast, and the king promised to come on the day appointed. Ake invited also King Eirik to a feast, and appointed the same day. Ake had a great feasting hall, but it was old; and he made a new hall, not less than the old one, and had it ornamented in the most splendid way. The new hall he had hung with new hangings, but the old had only its old ornaments. Now when the kings came to the feast, King Eirik with his court was taken into the old hall; but Harald with his followers into the new. The same difference was in all the table furniture, and King Eirik and his men had the old-fashioned vessels and horns, but all gilded and splendid; while King Harald and his men had entirely new vessels and horns adorned with gold, all with carved figures, and shining like glass; and both companies had the best of liquor. Ake the bonde had formerly been King Halfdan the Black s man. Now when daylight came, and the feast was quite ended, and the kings made themselves ready for their journey, and the horses were saddled, came Ake before King Harald, leading in his hand his son Ubbe, a boy of twelve years of age, and said, "If the goodwill I have shown to thee, sire, in my feast, be worth thy friendship, show it hereafter to my son. I give him to thee now for thy service." The king thanked him with many agreeable words for his friendly entertainment, and promised him his full friendship in return. Then Ake brought out great presents, which he gave to the king, and they gave each other thereafter the parting kiss. Ake went next to the Swedish king, who was dressed and ready for the road, but not in the best humour. Ake gave to him also good and valuable gifts; but the king answered only with few words, and mounted his horse. Ake followed the king on the road and talked with him. The road led through a wood which was near to the house; and when Ake came to the wood, the king said to him, "How was it that thou madest such a difference between me and King Harald as to give him the best of everything, although thou knowest thou art my man?" "I think" answered Ake, "that there failed in it nothing, king, either to you or to your attendants, in friendly entertainment at this feast. But that all the utensils for your drinking were old, was because you are now old; but King Harald is in the bloom of youth, and therefore I gave him the new things. And as to my being thy man, thou art just as much my man." On this the king out with his sword, and gave Ake his deathwound. King Harald was ready now also to mount his horse, and desired that Ake should be called. The people went to seek him; and some ran up the road that King Eirik had taken, and found Ake there dead. They came back, and told the news to King Harald, and he bids his men to be up, and avenge Ake the bonde. And away rode he and his men the way King Eirik had taken, until they came in sight of each other. Each for himself rode as hard as he could, until Eirik came into the wood which divides Gautland and Vermaland. There King Harald wheels about, and returns to Vermaland, and lays the country under him, and kills King Eirik's men wheresoever he can find them. In winter King Harald returned to Raumarike, and dwelt there a while.

16. HARALD'S JOURNEY TO TUNSBERG. King Harald went out in winter to his ships at Tunsberg, rigged them, and sailed away eastward over the fiord, and subjected all Vingulmark to his dominion. All winter he was out with his ships, and marauded in Ranrike; so says Thorbjorn Hornklofe: --

"The Norseman's king is on the sea, Tho' bitter wintry cold it be. -- On the wild waves his Yule keeps he. When our brisk king can get his way, He'll no more by the fireside stay Than the young sun; he makes us play The game of the bright sun-god Frey. But the soft Swede loves well the fire The well-stuffed couch, the doway glove, And from the hearth-seat will not move."

The Gautlanders gathered people together all over the country.

17. THE BATTLE IN GAUTLAND. In spring, when the ice was breaking up, the Gautlanders drove stakes into the Gaut river to hinder King Harald with his ships from coming to the land. But King Harald laid his ships alongside the stakes, and plundered the country, and burnt all around; so says Horn klofe: --

"The king who finds a dainty feast, For battle-bird and prowling beast, Has won in war the southern land That lies along the ocean's strand. The leader of the helmets, he Who leads his ships o'er the dark sea, Harald, whose high-rigged masts appear Like antlered fronts of the wild deer, Has laid his ships close alongside Of the foe's piles with daring pride."

Afterwards the Gautlanders came down to the strand with a great army, and gave battle to King Harald, and great was the fall of men. But it was King Harald who gained the day. Thus says Hornklofe: --

"Whistles the battle-axe in its swing O'er head the whizzing javelins sing, Helmet and shield and hauberk ring; The air-song of the lance is loud, The arrows pipe in darkening cloud; Through helm and mail the foemen feel The blue edge of our king's good steel Who can withstand our gallant king? The Gautland men their flight must wing."

18. HRANE GAUZKE'S DEATH. King Harald went far and wide through Gautland, and many were the battles he fought there on both sides of the river, and in general he was victorious. In one of these battles fell Hrane Gauzke; and then the king took his whole land north of the river and west of the Veneren, and also Vermaland. And after he turned back there-from, he set Duke Guthorm as chief to defend the country, and left a great force with him. King Harald himself went first to the Uplands, where he remained a while, and then proceeded northwards over the Dovrefjeld to Trondhjem, where he dwelt for a long time. Harald began to have children. By Asa he had four sons. The eldest was Guthorm. Halfdan the Black and Halfdan the White were twins. Sigfrod was the fourth. They were all brought up in Trondhjem with all honour.

19. BATTLE IN HAFRSFJORD. News came in from the south land that the people of Hordaland and Rogaland, Agder and Telemark, were gathering, and bringing together ships and weapons, and a great body of men. The leaders of this were Eirik king of Hordaland; Sulke king of Rogaland, and his brother Earl Sote: Kjotve the Rich, king of Agder, and his son Thor Haklang; and from Telemark two brothers, Hroald Hryg and Had the Hard. Now when Harald got certain news of this, he assembled his forces, set his ships on the water, made himself ready with his men, and set out southwards along the coast, gathering many people from every district. King Eirik heard of this when he same south of Stad; and having assembled all the men he could expect, he proceeded southwards to meet the force which he knew was coming to his help from the east. The whole met together north of Jadar, and went into Hafersfjord, where King Harald was waiting with his forces. A great battle began, which was both hard and long; but at last King Harald gained the day. There King Eirik fell, and King Sulke, with his brother Earl Sote. Thor Haklang, who was a great berserk, had laid his ship against King Harald's, and there was above all measure a desperate attack, until Thor Haklang fell, and his whole ship was cleared of men. Then King Kjotve fled to a little isle outside, on which there was a good place of strength. Thereafter all his men fled, some to their ships, some up to the land; and the latter ran southwards over the country of Jadar. So says Hornklove, viz.: --

"Has the news reached you? -- have you heard Of the great fight at Hafersfjord, Between our noble king brave Harald And King Kjotve rich in gold? The foeman came from out the East, Keen for the fray as for a feast. A gallant sight it was to see Their fleet sweep o'er the dark-blue sea: Each war-ship, with its threatening throat Of dragon fierce or ravenous brute (1) Grim gaping from the prow; its wales Glittering with burnished shields, (2) like scales Its crew of udal men of war, Whose snow-white targets shone from far And many a mailed spearman stout From the West countries round about, English and Scotch, a foreign host, And swordamen from the far French coast.



Konge. Født omkring 860. Død omkring 932.

Konge av Norge fra før 900 til 932.

Overleveringen fra sagaen vil vite at Harald ble fostret langt hjemmefra, og at det var liten kjærlighet mellom far og sønn. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet, har vært med på å forme en gryende tanke om å legge hele Norge under seg.

Harald Hårfagre samlet Norge - sier sagaene. Vi må konstatere at vi har lite sikker kunnskap om Harald Hårfagre og rikssamlingen. Selv tilnavnet «hårfagre» stemmer neppe. I engelske og franske kilder er det Harald Sigurdsson, i norske kilder kalt «Hardråde», som bærer dette tilnavnet. Tilnavnet må i ettertid ha blitt flyttet over på den første Harald, som også hadde et tilnavn knyttet til håret, nemlig «lufa» - lurvehode.

De danene som angrep England, må også ha omfattet menn fra områder i dagens Norge. Og betegnelsen «dansk tunge» (donsk tunga) blir i kildene brukt dels som fellesbetegnelse for de nordiske språk, dels om de enkelte språk - særlig om norsk og islandsk. Likevel er det klart at skandinavene skilte mellom forskjellige folkegrupper innen Norden, selv om man registrerte likhetspunkter.

Det eldste sikkert tidfestede belegget for betegnelsen «nordmann» finnes i latinsk form i en irsk annalnotis fra året 874. Her står det at kongen i Dublin kalles Ivar, og at han er konge over alle nordmenn i Irland og Britannia. I «Haraldskvedet», som skal være diktet av Haralds hirdskald Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord omtrent på samme tid som annalnotisen, finner en uttrykket «drottin norðmanna» (nordmennenes herre).

Den eldste kjente beskrivelsen av Norge finnes i den nordnorske høvdingen og kjøpmannen Ottars beretning ved sitt besøk hos kong Alfred den Store av Wessex (871-99). Beretningen er tatt inn i den geografiske innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet. Ottar fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn, i det fylket som het Hålogaland, men at landet strakk seg videre nordover, der samene holdt til. Han skildrer «nordmennenes land» som det lange og smale kystlandet sørover. Han kunne seile til den byen sør i landet som kaltes Skiringssal på én måned hvis man lå i land om natta og ellers hadde god bør. Han hadde da Norge («Norweg» eller «Norðwegr» - veien mot nord) på babord side hele veien. Fra Skiringssal seilte han på fem dager til byen Hedeby, som hørte under danene. På turen hadde han da på babord side Danmark og på styrbord side åpent hav i tre dager. To dager før han kom til Hedeby, hadde han på styrbord side Jylland og «Sillende» og mange øyer, og i to dager hadde han på babord side de øyene som hørte til Danmark.

Med andre ord: Det er leia rundt kysten som har gitt landet navn - denne brede ferdselsåren, handelsveien som betydde rikdom og makt. Leia som førte til Skiringssal i Vestfold. «Nordmenn» var altså ikke bare en liten gruppe i en del av Norge. Det må ha hersket en forestilling, både blant dem som bodde der, og blant andre, om det norske kystlandet som noe spesielt og skilt fra andre områder, og om at folk i dette området var nordmenn, til forskjell fra andre folk som Ottar også nevner: Svear, daner, kvener, bjarmer og finner. Nordveien og nordmenn kan selvsagt ha vært oppfattet ut fra rent geografiske forhold, og ikke som uttrykk for felles identitet ut over dette. Samtidig hadde folkegruppene i landet egne navn.

På den andre siden ser det ut til at nordmennene, til tross for sin «danske tunge», utgjorde en språklig og kulturell enhet sammenliknet med nabofolkene, noe man mener fremgår av runeinnskrifter, stedsnavn og mytologi. Også de eldste landskapslovene viser kanskje en slik enhet, ettersom disse har langt større likhet innbyrdes enn noen av dem har med tilsvarende svenske eller danske lover.

Kildene er samstemte om at Harald var sønn av Halvdan Svarte, konge på Opplandene. Men vi har ingen entydige opplysninger om hvor Harald selv kom fra. Kildene synes å trekke i ulik retning. Eldre historikere har i stor grad, i likhet med Snorre, ment at Vestfold måtte være utgangspunkt for rikssamlingen. Snorre hevder Harald var fra Vestfold og av ynglingætta, en kongeætt fra svensk Uppland med en utløper til Vestfold. Han bygger dette på skaldekvadet «Ynglingatal», til tross for at Harald selv ikke er nevnt i dette kvadet.

Både i kvad og de eldste sagaene berettes det at Harald etter rikssamlingen holdt til på kongsgårdene sine på Vestlandet - Seim i Nord-Hordland og Årstad, Fitjar på Stord, Avaldsnes på Karmøy og Utstein i Rogaland. Det samme gjorde de etterfølgende «riks»-kongene. Dette skulle kunne forklares ut fra strategiske hensyn, nemlig at de ville holde vestlandshøvdingene og vikingreirene på Vesterhavsøyene under oppsikt.

Beskrivelsen av Harald i Haraldskvedet tyder på at han var sjøkonge, altså vikinghøvding, sågar en stor vikinghøvding ifølge «Glymdråpa». Dette vil naturlig knytte Harald til Vest-Norge, selv om det ikke utelukker Vestfold. Men når hele sagamaterialet knytter Harald til Opplandene på farssiden og til Sogn, der han ble konge etter morfaren, mens kun de yngste sagaene knytter ham til Vestfold, er det rimelig å slutte at vestfold-tilknytningen er en senere konstruksjon, og at Sogn var utgangspunktet for erobringene.

Haraldskvedet er et samtidsbelegg for det siste større slaget Harald måtte utkjempe i Norge. Det har vært en omfattende debatt om hvem som var Haralds motstandere, selv om vi ikke engang vet om dette virkelig var det avgjørende slaget.

Kvadet opplyser at motstanderne kom østfra, de er «øst-kakser». Harald er konge over austmennene, men han bor på Utstein. Motstanderne løp hjem over Jæren, hvilket må bety østover forbi Jæren. «Austmennenes konge» kjemper altså mot noen som også må kunne betegnes som «austmenn», og han kommer nordfra, fra Utstein. Dette er tilsynelatende motstridende opplysninger, og flere tolkningsmuligheter har vært foreslått, tolkninger som bygger på kompliserte resonnementer.

Fastholder vi at utgangspunktet for erobringene var Sogn, vil det være mulig og rimelig at slaget sto mot småkonger eller høvdinger på Vestlandet, eller at Harald forsvarte sitt område mot angrep østfra - det være seg vikværinger eller dansker, eller en kombinasjon av disse. Men når hæren som møtte Harald i Hafrsfjord, besto både av krigerbønder («haulder») og av profesjonelle krigere («berserker» og «ulvhedner»), kompliserer dette bildet. Dette kan nemlig tyde på at Harald angrep et rike som forsvarte seg både ved hjelp av de profesjonelle krigerne til høvdingene i området og ved hjelp av folkeoppbud.

Vi vet ikke hvem Harald vant over i slaget, bare at han erobret landet fra Sogn og sørover, Hordaland, Rogaland og kanskje Agder. Det området han fortrinnsvis oppholdt seg i, var Sørvestlandet. Her hadde han direkte kontroll, men han hadde i kraft av sin styrke trolig overherredømme over tilgrensende områder. Dette innebar at den direkte kontrollen i de underordnete områdene lå hos en lokal hersker. Han skulle anerkjenne overherren, gi ham militær støtte ved behov og kanskje betale tributt som symbol på underordning. Slike «overherredømmer» var vanlige i Europa på denne tiden. Et eksempel er danskekongenes overherredømme over de i dag vest-svenske områdene Bohuslän, Halland og Västergötland, kanskje også over Østfold i Norge. I alle fall regnet Ottar den nåværende norsk-svenske kysten (Østfold-Bohuslän), kanskje også det indre Oslofjord-området, som dansk. Han forteller at når han seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby, hadde han Danmark på venstre hånd. I nyere forskning oppfatter man disse områdene og de danske øyene, landet øst for Storebelt, som «danenes grenseområde» (Dan-«mark»). Danenes kjerneområde, danenes land, var Jylland, men tyngdepunktet flyttet seg stadig øst- og nordover. Liknende dansk kontroll har man tenkt seg over Vestfold og det indre Oslofjordområdet. Overherredømmer var ustabile og personavhengige; graden av underordning varierte, og de var ofte kortlivet, noe ikke minst eksempler fra England viser. I tiden rundt Harald Hårfagres erobringer var danskene opptatt med indre oppgjør. Dette kan ha gitt Harald mulighet til å etablere overherredømme i danske interesseområder, for eksempel Vestfold. Liknende herredømme kan ha blitt etablert på Møre. Derimot synes Trøndelag og Nord-Norge å ligge utenfor Haralds maktområde. Her utøvde ladejarlene tilsvarende makt og kom i perioder til å konkurrere med hårfagreætlingene om kontrollen over den vestlige, midtre og nordlige delen av landet.

Snorre, og med ham historikerne på 1800-tallet, mente Harald samlet og hersket over hele Norgesveldet. Men kildematerialet sett under ett tyder mest sannsynlig på at Sørvestlandet var Haralds kjerneområde, og at kontrollen her ga ham makt til å hevde overherredømme over andre landsdeler.

Historikernes syn på årsakene til rikssamlingen har vært ulike. Mest original er Snorre, når han hevder at erobringslysten ble tent i Harald da Gyda avslo å bli én av hans mange koner fordi han bare var småkonge.

Den forklaringen som med visse modifikasjoner lenge har vært sett på som den rimeligste, ble lansert på 1930-tallet av Johan Schreiner d.e. For ham var den historiske utviklingen en følge av samfunnsklassenes økonomiske interesser og motsetninger. I Nord-Norge hadde aristokratiet herredømme. Disse høvdingene kan ha basert mye av sin makt på finneskatten, slik Ottar forteller. Skatten besto av luksusprodukter som ble eksportert sørover til Skiringssal og Hedeby. Følgelig hadde også Vestfold-aristokratiet interesse av denne luksusvareeksporten. Disse to gruppene ville nå sammen med ladejarlen sikre sine handelsinteresser mot de vestnorske vikinghøvdingene, som forstyrret denne trafikken gjennom å kreve avgifter eller drive regelrett plyndring av handelsfartøyene. En allianse mellom Harald og ladejarlen med dette for øye muliggjorde jarlens herredømme i Trøndelag og Haralds på Vestlandet. Denne teorien forutsetter imidlertid enten at Harald hadde herredømmet over Vestfold og handelsinteressene der, eller også at Harald var alliert med danskekongen - dersom denne virkelig kontrollerte Vestfold.

Andreas Holmsen, som overtok dette synet, kom etter hvert til en annen oppfatning. Handelsinteressene var fremdeles avgjørende, men slik Holmsen så det, var det Haralds erobringer som truet trafikken langs kysten. Dette skapte en allianse mellom ladejarlen og danskekongen, som kontrollerte Hedeby.

Det er likevel rimelig å forestille seg at dansk ekspansjonspolitikk i Norge må ha skapt motkrefter. I stedet for å underkaste seg dansk overherredømme kan man ha blitt stimulert til motstand, noe som krevde samarbeid mellom høvdingene. Haralds samling kan altså betraktes som følgen av mobilisering mot en mektig fiende. De økonomiske og samfunnsorganisatoriske forutsetningene for rikssamling og mer sentralisert herskermakt kan ha nådd et slikt utviklingsnivå at Haralds samlingsprosjekt kan ses på som et første skritt nettopp i den retning.

Claus Krag vil tone ned betydningen av Haralds virksomhet og betrakte den på linje med andre vikingkongers erobringer. Behovet for å forklare den som noe ekstraordinært vil da falle bort. Harald må imidlertid, også ifølge Krag, i samtiden ha vært betraktet som en betydelig høvding, noe både kontakten med den engelske kongen Adalstein og senere forestillinger om hårfagreættens arverett til riket viser.

Dateringen av Haralds rikssamling byr på problemer. På slutten av 800-tallet oppfatter Ottar Norge som en geografisk enhet, men antyder intet om politisk enhet eller kongemakt. Ottars beretning står imidlertid i den «geografiske» innledningen til kong Alfreds oversettelse av den spanske munken Orosius' verdenshistorie fra 400-tallet, og Ottar nevner verken Harald eller andre fyrster.

Dateringen i sagaene er relativ. De oppgir antall vintrer siden en viss begivenhet fant sted, og hvor lenge konger levde og regjerte. Det viser seg imidlertid at sagaenes kronologi ikke stemmer overens, og at de inneholder hull. Islandske «frode» (vise) menn la slaget i Hafrsfjord til begynnelsen av 870-tallet.

Rudolf Keyser (1830-tallet) tar utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000, og ved å telle seg bakover gjennom antall år kongene ifølge sagaene hersket, kunne han etter noe subjektivt valg fastsette årstallet for slaget i Hafrsfjord til 872. Dette årstallet ble spredt folket gjennom P. A. Munchs historie.

Halvdan Koht (1921) avviste sagaenes datering, men tok også utgangspunkt i år 1000. Fra da av og tilbake til Harald var det så og så mange ætteledd à anslagsvis 30 år. Han kom da til at slaget må ha stått ca. 900. Ved å bruke denne metoden også på Ladejarlætten og andre ætter innen- og utenlands fant han godt samsvar. Ut fra dette skulle Harald være født ca. 865 og ha dødd ca. 945. Denne tidfestingen var lenge akseptert i historikermiljøet.

Den islandske historikeren Ólafia Einarsdóttir har som den første systematisk studert sagakronologi. Hun mener å påvise at sagaskriverne var lærde menn, oftest prestelærde, og med kjennskap til gamle irske dateringssystemer. Sagaenes opplysninger er riktige, hevder hun, men problemet er bruk av forskjellige tidssystemer og måten å regne regjeringstid på. På grunn av dette finnes tilfeller av overlapping og dobbelttelling av tid. Hun kommer til at Haralds dødsår må være 931-32, slik også Are Frode gjorde. Haftsfjordslaget burde da kunne trekkes tilbake til 870-75. Hennes oppfatning om Haralds dødsår synes nå akseptert. Dateringen av slaget i Havsfjord er man fremdeles mer usikker på, men 880-tallet synes akseptabelt for de fleste.

Vi kan se bort fra at Harald var rikskonge med geografisk, politisk, økonomisk og militær makt. Alle forestillinger om sentralisert styre bør glemmes. Kongens maktgrunnlag var hirden, altså profesjonelle krigere som fulgte ham, og muligens stående styrker rundt om i riket. Han hadde intet folkeoppbud, ingen politi- eller rettsmakt, ingen skatteinnkreving.

Kongen var fysisk «allmektig», utøvde makt etter eget forgodtbefinnende og nektet alle andre dette. Det vil si at han forbød økonomisk utnyttelse av sitt område for andre enn seg selv. I «Glymdråþa» fortelles det at Harald straffet «tyver», noe som kan vise til at han beskyttet sitt rike mot vikinger. At hans yngste sønn Håkon ble oppfostret hos kong Adalstein i England, tyder på samarbeid med den engelske kongen mot felles fiender, som kan ha vært vikinger fra vikingrikene på De britiske øyene. Helt sikkert hadde Adalstein og Harald en felles fiende i danskekongen, da danskekongenes ekspansjonslyst rettet seg både mot England og Norge. Inspirasjon og forbilder for etableringen av riket kan Harald ha hentet utenfra - fra Danmark, England eller til og med Frankerriket.

Ifølge Snorre og Egilssagaen tok Harald landskyld (jordleie) av alle bønder, han «tok odelen» fra dem. Denne påstanden er uklar og omdiskutert, den kan neppe tolkes dit hen at Harald så på all jord som sin private eiendom. Slike forestillinger hadde han nok ikke, og heller ikke et administrasjonsapparat som kunne kontrollere dette. Harald gjorde vel det samme som vikinghøvdingene ellers gjorde, krevde mat av bøndene når han trengte det, kanskje kamuflert som gave eller hjelp. Dette var ikke noen form for fast skattlegging, som var ukjent for nordgermanerne på denne tiden. Ved å reise rundt mellom kongsgårdene kunne kongen «høste landet», markere sin makt og øve effektiv kontroll, noe som var det normale også ellers i Europa.

Når Harald stoppet den vilkårlige viking- og voldsaktiviteten i sitt område, var han til nytte for bøndene, og en kan kanskje ane spirene til et nærmere samarbeid mellom kongemakt og bondesamfunn. Det er mulig han fikk bøndene med på å opprette et «veitslesystem», altså frivillige kostytelser, når han reiste rundt. I alle fall fikk han inntekter fra de eiendommene han tok fra sine beseirete motstandere. jordegods og kanskje veitslerett ga underhold for hirden og ham selv. Da kunne det løse godset til de beseirert vikinghøvdingene og småkongene brukes til å belønne hirdmennene med.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «9. Kong Håkon reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der regnet han siden han hadde sitt hjem. Han bygde den største hovedgården sin der, den heter Lade. Den vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon jarl Grjotgardsson, kongen satte nå Håkon svært høyt. ...»

«17. Kong Harald fór med hærskjold over store deler av Götaland, han hadde kamp mange ganger der på begge elvesider, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt Rane Gautske. Da la kong Harald under seg hele landet nord for Elv og vest for Vennern, og dessuten hele Vermland. Da han nå vendte tilbake derfra, satte han Guttorm hertug igjen der til landevern, og satte mye folk hos ham; selv dro han til Opplandene og bodde der en stund. Derfra gikk han nord over Dovrefjell til Trondheimen, og der var han en lang stund igjen. Nå tok han til å få barn; han og Åsa hadde disse sønnene: Guttorm, som var eldst, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite - de var tvillinger, den fjerde het Sigfred. De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære.»

«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv(?), Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornkolve:

«Han vraket holmryger

og hordemøyer, alle fra Hedmark og av Håløygætt; kongen den ættstore tok kone fra Danmark.»
Kong Haralds barn ble hvert av dem fødd opp der moren kom fra. Guttorm hertug hadde øst vann over den eldste sønnen til kong Harald og gitt ham sitt navn; han knesatte denne gutten og var hans fosterfar, og tok ham med seg øst til Viken, der vokste gutten opp hos Guttorm hertug. Guttorm hertug hadde hele landsstyringen der i Viken og på Opplandene, når kongen ikke var der.»

Snorre utstyrer Harald med hele 20 sønner, og enda et par-tre barn er kjent fra andre kilder. Men Øyvind Skaldespiller sier at Håkon Adalsteinsfostre - som synes å ha vært den lengstlevende av brødrene - hadde åtte brødre i Valhall. Det kan passe med at ni er omtrent det antallet Hårfagresønner som har en klar plass i historien. De vokste opp på forskjellige kanter av landet, alt etter hvor de hadde morsætten sin. Det er uklart hvor sto

Konge af Norge ca. 871. Skal have været gift med Ragnhild den Rige af Hedeby, og gennem sin mor muligvis beslægtet med Regnar Lodbrog.
Hustru: Ragnhild

Børn: 1. 1. Erik Blodøkse, d. 954

Sources
Kilder/Sources:
http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre
http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_I_of_Norway
http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Monarchs_of_Norway
Heimskringla
http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_b_harald_harfagre

From Snorri Sturluson, Harald Fairhair's saga, in English:
http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&vis=s_e_harald_harfagre

Originaltekst på norrønt (Old Norse original text): Haralds saga hins hárfagra
Nett-TV Program > Kultur > Norgesglasset > Kongerekka > Del 1 - Harald 1 Hårfagre
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/119532/

http://web3.aftenbladet.no/fritid/midten/article417206.ece
http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre
http://www.pbase.com/toreide/image/39445700
http://www.friesian.com/germania.htm#norse
http://www.friesian.com/germania.htm#orkney
http://dic.ac
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00104692&tree=LEO
https://nbl.snl.no/Harald_1_H%C3%A5rfagre
http://runeberg.org/faderhist/0033.html
MedLands: Kings of Norway - Doubtful Lineage.
Historia Norwegie, edited by Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen (2003).



Död:
Hauglagt på Haug ved Karmsundet Haugesund

Familj/Make/Maka: Drottning Snöfrid SVÅSESDOTTER. Snöfrid föddes ca860 i Tofte, Gudbrandsdalen, Oppland, Norge; dog 932 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Gyda ERIKSDATTER. Gyda föddes ca 852 i Hordaland, Norge; dog 932 i Rogaland, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Åshild RINGSDATTER. Åshild föddes den 855 - 869 i Ringerike, Norge; dog 913 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Svanhild EYSTEINSDATTER. Svanhild föddes före 850 i Nord-Trøndelag, Norge; dog efter 892 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Ragnhild "den mäktiga" EIRIKSDATTER. Ragnhild (dotter till Kung Eirik II "den mektige" EIRIKSSON och Drottning Gisela HARALDSDATTER) föddes ca 870 i Hedeby, Jylland, Danmark ; dog ca 897 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Ingebjørgs mor. Ingebjørgs föddes 850 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Åsa HÅKONSDATTER. Åsa föddes ca 860 i Lade, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; dog ca 905 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Tora "Mostaff" MOSTERSTONG. Tora föddes 895 i Moster, Bømlo, Hordaland, Norge; dog efter 925 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Halvdan «Longlegs» Hålegg (Haraldsson), Prince Of Norway
Norska: Halvdan «Longlegs» Haraldsson, Prince Of Norway, Norse, Old: Halvdan «Longlegs» Unasson [Sigurðarson], Prince Of Norway, Norska: Halvdan «Longlegs» Haraldson Kyrre, Prince Of Norway
Also Known As: "Hálfdan háleggur", "Haaleg", "Halfdan Haleg", "Halvdan Hålegg"
Birthdate: cirka 875
Birthplace: Of, Hadeland, Askerhus, Norway
Death: cirka 890 (7-23)
Rinansey, Orkneys - killed by Turf-Einar
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Snöfrid Svåsesdotter
Make till Målfrid Halfdan
Fader till Håkon "Jungherra" Halvdansson på Alsen och Gudröd Hårfagre
Bror till Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine och Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre



About Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg
Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg

Halvdan Hålegg (Haraldsson) (Hálfdan háleggur) ca ?-890, PAM

http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Halvdan%20H%E5legg%20%28Haraldsson%29

Died: Rinansey, Orkneys - killed by Turf-Einar

http://en.wikipedia.org/wiki/Torf-Einarr



Död:
killed by Turf-Einar

Noteringar:

Gudrød «Gleam» Ljome (Haraldsson), Konge av Hadeland
Norska: Gudrød «Gleam» Haraldsson, Konge av Hadeland, Norse, Old: Gudrød «Gleam» Unasson [Sigurðarson], Konge av Hadeland, Norska: Gudrød «Gleam» Haraldson Kyrre, Konge av Hadeland
Also Known As: "Liomi", "Ljome", "Guðröður ljómi", "Gleam"
Birthdate: 906
Birthplace: Hadeland, Norway
Death: 1016 (110)
Jathar - drowned in great storm at sea (Drunknade i havet)
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Snöfrid Svåsesdotter
Bror till Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine och Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Konge av Hadeland, King Of Hadeland, King's (His Father's) Bodyguard



About Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland
Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland

http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Gudr%F8d%20Ljome%20%28Haraldsson%29

Fra Snorre-sagaen: Da Harald Hårfagres sønner vokste til, ble de svære voldsmenn og ugreie å ha i landet; de gikk mot kongens jarler, drepte noen, og noen jaget de bort fra eiendommene deres. Snøfridssønnene Halvdan Hålegg ("Langbein") og Gudrød Ljome, gikk imot Ragnvald jarl og drepte ham og la hans rike under seg.

Da kong Harald fikk vite det, ble han meget vred, og gikk mot sønnene sine. Halvdan løp ombord på et skip og seilte vest over havet, og Gudrød ga seg over til sin far. I bot for hans far ga kong Harald Tore sin datter Ålov (Årbot) til ekte og jarlsnavn og farsarven hans.

P. A. Munch: Det norske Folks Historie:

Kort Tid efter druknede Ragnvalds Broder Gudrød Ljome udenfor Jæderen i en stor Storm, paa Hjemrejsen fra et Besøg hos sin Fosterfader, Thjodolf af Hvin, der forgjæves havde fraraadt ham at rejse. Uagtet det ikke siges udtrykkeligt, er det dog ikke usandsynligt, at man har beskyldt Gunnhild for at have opvakt denne Storm. Af Snefrids Sønner var saaledes nu kun Sigurd Rise tilbage.



Död:
Drunknade i havet efter en stor storm

Noteringar:

Sigurd Rise Haraldsson
Danska: Prins af Norge, Konge over Hadafylke Sigurd Rise Haraldsson, "Hrise"
Also Known As: "Sigurður hrísi", "Sigurd Hrise", "Sigröður Haraldsson"
Birthdate: cirka 912
Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norway
Death: cirka 937 (17-33)
Hade, Hadeland, Oppland, Norway
Begravningsort: Ringerike, Buskerud, Norway

Närstående:

Son till Harald Hårfager Halfdansson och Snöfrid Svåsesdotter

Make till nn Vebjørnsdatter

Fader till King Halvdan Sigurdson

Bror till Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland och Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine

Halvbror till Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre

Occupation: King of Hadafylke, farfarsfar till Harald Hårdråde, konge over Hadafylke, Kung i Oppland, Hadaflyke, Norge, Konge på Ringerike


About Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"
http://www.friesian.com/germania.htm#norse

http://runeberg.org/faderhist/0033.html

Sigurd Rise (Haraldsson) (Sigurður hrísi) (In English: Sigurd Hrise, king of hadafylke)

Sigurd var ca. 900 konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). Som hans mor nevnes Snefrid som var datter til finnen Svåse.

Snorre hevder at han var far til Halvdan som ca. 960 var konge på Oplandene og far til Sigurd Syr.

Dette anser noen som tvilsomt..

Fra/From Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:

Sigurd Syr var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre

Sigurd Syr was a son of Halvdan, and he was a son of Sigurd Rise, son of Harald Hårfagre.

Sigurd Rise var farfar åt Sigurd Syr som sagaen seier bodde på Ringerike. Frå landnåma veit me at ein Islending utøvde eit drap i det fredheilage brudlaupet åt Sigurd Rise. Det fann stad på 'Opplandene'. Soleis kan Sigurd Hrise ha bodd på Tingelstad

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise
http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29
http://www.espell.se/saga/p1170339a.html
Sigurd Rise var Konge av Norge fra 871 til 932.

Konge over Hordafylket
Referanser
^ Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 ^ Jf. Alexander Bugge, Norges historie (1910), bind 1, annen del, side 141 ^ Snorre Sturlasson, Olav Tryggvassons saga, kap. 60
Konge av oppland

Nicknames: "Sigurður hrísi", "Sigurd Hrise", "Sigröður Haraldsson", "Sigurd a-Bush" Birthdate: cirka 912 Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norge Death: Died 937 in Hade, Hadeland, Oppland Occupation: King of Hadafylke, farfarsfar till Harald Hårdråde

HARALDSSON AV HADAFYLKE Sigurd II "Rise", Konge

Om 888 - 960
Om Sigurd Rise Haraldsson (Norsk)
Sigurd Haraldsen Rise

Konge over Hadafylke (Ringerike, Hadeland). ca 900

Han var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svånedatter.

Han hadde sønnen Halvdan Grå

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Haraldsson_Rise

http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Sigurd%20Rise%20%28Haraldsson%29

Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga, kap 25-26 http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html

Familj/Make/Maka: VEBJØRNSDATTER. föddes ca 890 i Hadeland, Askerhus, Norge; dog 944 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Ragnvald «Straightleg» Rettilbeine (Haraldsson)
Norska: Ragnvald «Straightleg» Haraldsson, Norse, Old: Ragnvald «Straightleg» Unasson [Sigurðarson], Norska: Ragnvald «Straightleg» Haraldson Kyrre
Also Known As: "Retillbein", "Rögnvaldur réttilbeini", "Rognvald Straightleg", "Straightley"
Birthdate: cirka 918
Birthplace: Hadeland, Norway
Death: 1018 (96-104)
Hadeland, Norge
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Snöfrid Svåsesdotter
Partner till NN
Fader till N.N. Ragnvaldsson
Bror till Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland och Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: King Of Hadeland, Kung i Hadeland, Norge



About Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine
Ragnvald Rettilbeine (Haraldsson) (Rögnvaldur réttilbeini)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Ragnvald%20Rettilbeine%20%28Haraldsson%29

Noteringar:

Aalov Haraldsdatter
Norse, Old: Aalov ], Norska: Ålov Årbot Haraldsdottir
Also Known As: "Aarbod", "Princess Norway Of Norway Haraldsdatter", "Alof Aarbod"
Birthdate: 875
Birthplace: Rogaland, Norway
Death: 932 (57)
Giske, Møre og Romsdal, Norway
Närstående:
Dotter till Harald Hårfager Halfdansson och Gyda Eriksdatter, fra Hordaland
Hustru till Thore 'The Silent'
Moder till N.N. Toresson på Blindheim; Ljot Hvite Þoresson; Oluffa Þoresdohter; Bergljot Thoresdatter; N/a Thoresdotter och 1 annan
Syster till Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson och Torgils Haraldsson
Halvsyster till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Princess of Norway, Prinsesse av Norge, MHJ4-QC7



About Aalov Haraldsdatter
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00141515&tree=LEO

Ålov Årbot (Haraldsdotter) (Ólöf árbót)

In English: Alof Arbot

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=%C5lov%20%C5rbot%20%28Haraldsdotter%29&list=&vis=

Ålov Årbot Haraldsdatter

Ålov Haraldsdatter Årbot levde 892. Hun var datter av Kong Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932. og Gyda Eiriksdatter.

Ålov giftet seg omkring 892 med Tore Teiande Ragnvaldsson Mørejarl. Født omkring 862. Død mellom 938 og 940. De hadde datteren:

1. Bergljot Toresdatter.

Ålov var datter til Harald Hårfagre. Hennes mor var Gyda Eiriksdatter. Som hennes mor nevnes også en Ragna Adilsdatter.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» 1)

1). Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 30. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 536. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50, 53.

Levde 892.

Ålov var datter til Harald Hårfagre. Hennes mor var Gyda Eiriksdatter. Som hennes mor nevnes også en Ragna Adilsdatter.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.»

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 30. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 536. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50, 53.

Levde 892.

Ålov var datter til Harald Hårfagre. Hennes mor var Gyda Eiriksdatter. Som hennes mor nevnes også en Ragna Adilsdatter.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» 1

http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I008552&tree=Norway

Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 11 2018, 16:20:57 UTC
Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 11 2018, 16:20:57 UTC
Om Ålov Årbot Haraldsdottir (Norsk)
Ålov Årbot Haraldsdatter

Hun var datter av Kong Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932. og Gyda Eiriksdatter.

Ålov giftet seg omkring 892 med Tore Teiande Ragnvaldsson Mørejarl. Født omkring 862. Død mellom 938 og 940. De hadde datteren: 1. Bergljot Toresdatter.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» 1)

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Teiande

Noteringar:

Rörek Haraldsson
Norse, Old: Hrærekur Haraldsson, Norska: Rørek Haraldsson
Also Known As: "Hrærekur Haraldsson", "Roerek", "Rorik", "Rorek"
Birthdate: cirka 880
Birthplace: Norway
Death:
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Gyda Eriksdatter, fra Hordaland
Bror till Aalov Haraldsdatter; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson och Torgils Haraldsson
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre



About Rörek Haraldsson
Roerek (?)

M, #42729

Last Edited=18 Sep 2002

Roerek (?) is the son of Harald I, King of Norway and Gyda (?).
Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4273.htm#i42729

http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=R%F8rek%20Haraldsson

Om Rørek Haraldsson (Norsk)
Rørek Haraldsønn

Sønn av Harald Hårfagre og Gyda

Kong Harald var selv oftest i Midtlandet; Rørek og Gudrød var stadig inden hirden hos kongen og havde store landindtægter i Hordaland og Sogn.

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

Noteringar:

Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson
Also Known As: "Sigtryggur Haraldsson"
Birthdate: 882
Birthplace: Norway
Death: efter 900
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Gyda Eriksdatter, fra Hordaland
Bror till Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Frode Haraldsson och Torgils Haraldsson
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre



About Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson
Sigtrygg Haraldsson (Sigtryggur Haraldsson)

SIGGTRYGG. Snorre names "Alof…the eldest…their son Hrorek, then Sigtryg, Frode and Thorgils" as the children of King Harald and his wife Gyda[78]. The Historia Norwegie names "Sigtrygr" as twelfth son of "Haraldus Comatus"[79]. Under his father's division of territories, Vingulmark, Raumarike, Vestfold and Thelamark were granted to Olav, Björn, Sigtryg, Frode and Thorgils[80].

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

20. Kong Harald var nu bleven enevældig over hele Norge. Da mindedes han det, som den storsindede mø havde talt til ham[42]; han sendte da mænd til hende, lod hende føre til sig og giftede sig med hende. Disse var deres børn: Aalov var ældst, saa kom Rørek, saa Sigtryg Frode og Torgils

The Norwegian historian P.A.Munch claims that Svanhild Eysteinsdotter is the mother, but Snorre Sturluson: Heimskringla states that Gyda is the mother and that Sigtrygg is their third child.

There are no known spouses and descendants.

http://www.thepeerage.com/p4273.htm#i42730
http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Sigtrygg%20Haraldsson
Om Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson (Norsk)
Sigtrygg Haraldsson (Sigtryggur Haraldsson)

Sigtrygg var sønn av Kong Harald Hårfagre og Gyda. Når kong Harald var 50 år ca år 900 landet mellom sønnene sine Vingulmark, Raumarike, Vestfold og Telemarken gav han til Olav, Bjørn, Sigtryg, Frode og Torgils. Sønnene ble kalla småkonger (høvdinger)

Når og hvor Sigrtygg døde er ukjent, for han er ikke omtalt etterpå

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Sigtrygg%20Haraldsson

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

Noteringar:

Frode Haraldsson
Also Known As: "Fróði", "Haraldson"
Birthdate: cirka 891
Birthplace:Norway
Death: 938 (43-51)
Dublin, Ireland (forgiftet, Banedrikk))
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Gyda Eriksdatter, fra Hordaland
Bror till Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson och Torgils Haraldsson
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Landnámsmaður í Alviðru í Dýrafirði.



About Frode Haraldsson
Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der

FRODE. Snorre names "Alof…the eldest…their son Hrorek, then Sigtryg, Frode and Thorgils" as the children of King Harald and his wife Gyda[81]. Under his father's division of territories, Vingulmark, Raumarike, Vestfold and Thelamark were granted to Olav, Björn, Sigtryg, Frode and Thorgils[82]. With his brother Thorgils, he plundered Scotland and Ireland, becoming joint king in Dublin, where he was allegedly poisoned[83].

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre

Frode Haraldsson was a witness where Haraldr Hårfager Hálfdanarson, King of Norway bestowed Vingulmark, Raumarike, Vestfold and Thelamark on Olaf, Bjorn, Sigtryg, Frode, and Thorgils (four lands for five sons) in 900.2 King in 900.2 Frode Haraldsson was a witness where Haraldr Hårfager Hálfdanarson, King of Norway gave ships of war to Thorgils and Frode, with which they went westward on a viking cruise, and plundered in Scotland, Ireland, and Bretland.2 Frode Haraldsson died. It is said that Frode was poisoned in Dublin.2

Citations

1. [S449] Circa 1225 A.D. Snorri Sturluson, Chronicle of the Kings of Norway.
2. [S449] Circa 1225 A.D. Snorri Sturluson, Chronicle of the Kings of Norway, Harald Harfager's Saga.
Om Frode Haraldsson (Norsk)
Frode Haraldsson

Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda

Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA



Död:
forgiftet, Banedrikk

Noteringar:

Torgils Haraldsson
Also Known As: "Thorgest", "Thorgils"
Birthdate: cirka 893
Birthplace: Norway
Death: 950 (53-61)
Dublin, Ireland (killed)
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Gyda Eriksdatter, fra Hordaland
Bror till Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson och Frode Haraldsson
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: King in Dublin



About Torgils Haraldsson
Torgils Haraldsson; konge over Dublin

Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda

Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

Torgils Haraldsson (Þorgils Haraldsson)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Torgils%20Haraldsson

http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Fairhair

This Torgils Haraldsson is identical to "Thorgest" in the Irish history.

http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42732

til Telemark, ble siden konge i Irland

Om Torgils Haraldsson (Norsk)
Torgils Haraldsson, konge i Dublin

Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda

Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA



About Torgils Haraldsson
Torgils Haraldsson; konge over Dublin

Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda

Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

Torgils Haraldsson (Þorgils Haraldsson)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Torgils%20Haraldsson

http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Fairhair

This Torgils Haraldsson is identical to "Thorgest" in the Irish history.

http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42732

til Telemark, ble siden konge i Irland

Om Torgils Haraldsson (Norsk)
Torgils Haraldsson, konge i Dublin

Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda

Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA



About Torgils Haraldsson
Torgils Haraldsson; konge over Dublin

Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda

Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

Torgils Haraldsson (Þorgils Haraldsson)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Torgils%20Haraldsson

http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Fairhair

This Torgils Haraldsson is identical to "Thorgest" in the Irish history.

http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42732

til Telemark, ble siden konge i Irland

Om Torgils Haraldsson (Norsk)
Torgils Haraldsson, konge i Dublin

Han var sønn av Harald Hårfagre og Gyda

Torgils og Frode gav kong Harald hærskibe, og de fór i vesterviking og herjede om i Skotland og Bretland og Irland. De var de første Nordmænd, som tilegnede sig Dublin. Saa er sagt, at Frode fik en banedrik, men Torgils var længe konge over Dublin og blev sveget af Irerne og faldt der

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Frode%20Haraldsson

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA



Död:
Dödad

Noteringar:

Ingegjerd Haraldsdotter
Norska: Ingegjerd Haraldsdatter
Birthdate: 870
Birthplace: Norge
Death: 920 (50)
Norge
Närstående:
Dotter till Harald Hårfager Halfdansson och Åshild (Alvhild) Ringsdotter
Hustru till Halvdan Jarl
Syster till Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson och Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man
Halvsyster till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise" och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre



About Ingegjerd Haraldsdotter
Ingegjerd (Ingeborg) Haraldsdotter

http://www.casa-family.com/getperson.php?personID=I1213&tree=Casa (as wife of Håkon Grjotgardsson den yngre?)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Ingegjerd%20Haraldsdotter

FATHER: Harald Hårfagre (Halvdansson)

MOTHER: Åshild Ringsdotter

Noteringar:

Ring (Hringur) Haraldsson
Norse, Old: Ring (Hringur) Unasson [Sigurðarson], Norska: Ring (Hringur) Haraldson Kyrre
Also Known As: "Hringur Haraldsson"
Birthdate: 904
Birthplace: Hedmark, Norway
Death: 1004 (100)
Norway
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åshild (Alvhild) Ringsdotter
Make till NN
Fader till Dag Ringsson Hedmark
Bror till Ingegjerd Haraldsdotter; Dag Haraldsson och Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise" och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Kung i Hedmark o `Gudbrandsdalen, Norge



About Ring (Hringur) Haraldsson
Ring Haraldsson (Hringur Haraldsson)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ring%20Haraldsson

FATHER: Harald Hårfagre (Halvdansson)

MOTHER: Åshild Ringsdotter

CHILDREN: Dag Ringsson

Noteringar:

Gudrød Skirja (Haraldsson), King on Isle of Man
Norska: Gudrød Haraldsson, King on Isle of Man, Norse, Old: Gudrød Unasson [Sigurðarson], King on Isle of Man, Norska: Gudrød Haraldson Kyrre, King on Isle of Man
Also Known As: "Gudrod Skiria", "Guðröður skirja", "Skiria"
Birthdate: cirka 908
Birthplace: Hedemark, Norway
Death: battle against Haakon Sigurthsson
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åshild (Alvhild) Ringsdotter
Bror till Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson och Dag Haraldsson
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise" och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Konge på Isle Of Man, King's (His Father's) Bodyguard



About Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man
Gudrød Skirja (Haraldsson) (Guðröður skirja)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Gudr%F8d%20Skirja%20%28Haraldsson%29&list=&vis=

FATHER: Harald Hårfagre (Halvdansson)

MOTHER: Åshild Ringsdotter

Konge på Isle Of Man

Familj/Make/Maka: Okänd. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark
Litauiska: Vestfoldo ir Vingulmarko Karalius Olafas Haraldssonas, king of Vestfold and Vingulmark, Danska: Kong Olav Haraldson Geirstad-Alv, af Vingulmark
Also Known As: "Gierstad-Alf", "Digrebein", "Olaf Haraldsson", "Ólaf Haraldsson", "Olav Haraldsson Geirstad-Alv", "/Gierstad-Alf/", "Udo /von Watterau/", "Olaf Geirstatha-Alf", "Olav of Viken", "Olaf Haraldsson Digerbein", "Olav Digrebein"
Birthdate: cirka 877
Birthplace: Agder, Norway
Death: cirka 934 (49-65)
Tønsberg, Vestfold, Norway
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Svanhild Eysteinsdotter
Make till N.N.
Fader till Tryggve Olavsson, Konge av Viken
Bror till Bjørn Farmand Haraldson och Ragnar Haraldsson «Rykkil»
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Småkonge av Vingulmark og Vestfold, ng i Viken, Norsk småkung, Prins og småkonge av Vestfold



About Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark
Olav Haraldsson (Ólaf Haraldsson) ca ?-934, PAM (In English: Olaf Haraldsson)

King in part of Norway: Vestfold

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Olav%20Haraldsson&list=&vis=

FATHER: Harald Hårfagre (Halvdansson) MOTHER: Svanhild Øysteinsdotter

http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_Haraldsson_Geirstadalf

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf

B.Brox: DO NOT MIX with his granduncle with the same name. This one is most known as Olav Digerbein, but even wikipedia mix them.

Olaf Haraldsson (died 934) was son of Harald Fairhair of Norway. He was made king of Vingulmark by his father and then later inherited Vestfold after his brother Bjørn Farmann had been killed by their half-brother Eric Bloodaxe.

Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.

Etter sin fars død utropte Olav seg til konge av Østlandet, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Kong Olav Digrebein Haraldson ( - 934)

Kong Olav Haraldson døde 934 i Tønsberg. Han var sønn av Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932. og Svanhild Øysteinsdatter.

Olav var gift, men kona er ukjent. De hadde sønnen:

1. Kong Trygve Olavson. Død 963 i Bohuslän i Sverige.

Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».

Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.

Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»

«43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»

«44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 93.

Olav, King in Vigen

M, #42742

Last Edited=18 Dec 2003

Olav, King in Vigen is the son of Harald I, King of Norway and Svanhild (?).
Olav, King in Vigen gained the title of King Olav in Vigen.
Child of Olav, King in Vigen

-1. Tryggve Olavsson, King in Vigen and Romerike+ d. 968

Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4275.htm#i42742

Olaf Haraldsson (died 934) was a son of Harald Fairhair of Norway. He was made king of Vingulmark by his father and then later inherited Vestfold after his brother Bjørn Farmann had been killed by their half-brother Eric Bloodaxe. Eric was king Harald's favourite son and his appointed successor, but he was not very popular among his half-brothers. Upon his father's death, Olaf made himself king of eastern Norway, and allied himself with another half-brother, Sigrød, against Eirik. The three kings met in battle outside Tønsberg. Olaf and Sigrød were defeated and they both fell there. Olaf's sons, Tryggve Olafsson, later became king of Ranrike and Vingulmark and Ragnvald Olafsson, became prince of Polatsk.

Retrieved from "http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_Haraldsson_Geirstadalf"

Kong Olav Digrebein Haraldson ( - 934)

Kong Olav Haraldson døde 934 i Tønsberg. Han var sønn av Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932. og Svanhild Øysteinsdatter.

Olav var gift, men kona er ukjent. De hadde sønnen:

1. Kong Trygve Olavson. Død 963 i Bohuslän i Sverige.

Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».

Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.

Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»

«43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»

«44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 93.

Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.

Etter sin fars død utropte Olav seg til konge av Østlandet, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Stamkonung i Viken stupade 934

Kong Olav Digrebein Haraldson ( - 934)

Kong Olav Haraldson dÃ?de 934 i TÃ?nsberg. Han var sÃ?nn av Kong Harald I Halvdanson HÃ?rfagre (Lufa). FÃ?dt omkring 860. DÃ?d omkring 932. og Svanhild Ã?ysteinsdatter.

Olav var gift, men kona er ukjent. De hadde sÃ?nnen:

1. Kong Trygve Olavson. DÃ?d 963 i BohuslÃ?n i Sverige.

Olav Â?Geirstad-AlvÂ? var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlason: Harald HÃ?rfagres saga:

Â?21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sÃ?nn var Eirik BlodÃ?ks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datte r til Ã?ystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, BjÃ?rn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Ã?shild, datter til kong Ring Dagson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, GudrÃ?d Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp pÃ? elleve av konene sine; ...Â?.

Snorre beskriver ogsÃ? tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald HÃ?rfagre alle sine sÃ?nner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds dÃ?d i 933 tok vikvÃ?ringene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik BlodÃ?ks.

Fra Snorre Sturlason: Harald HÃ?rfagres saga:

Â?42. Kong Harald var nÃ? Ã?tti Ã?r gammel, han ble sÃ? tungfÃ?r at han ikke syntes han orket Ã? reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sÃ?nn sin, til hÃ?gsetet og ha ham makten over hele landet. Men d a de andre sÃ?nnene til Harald fikk hÃ?re det, sÃ? satte Halvdan Svarte seg i kongshÃ?gsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trÃ?nderne med seg. Etter BjÃ?rn kjÃ?pmanns fall hadde hans bror Olav fÃ?tt rik et i Vestfold, og han hadde hos seg GudrÃ?d, sÃ?nn til BjÃ?rn. Olavs sÃ?nn het Trygve, GudrÃ?d og han var fosterbrÃ?dre og jevnaldrende pÃ? lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var stÃ?rre og sterkere enn noen anne n.

Da nÃ? vikvÃ?ringene hÃ?rte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To Ã?r senere dÃ?de Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Tron dheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjÃ?pt en trollkyndig kone til Ã? gi ham gift i drikken. Etter dette tok trÃ?nderne SigrÃ?d til konge.Â?

Â?43. Kong Harald levde i tre Ã?r etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han pÃ? Rogaland eller Hordaland, pÃ? de storgÃ?rdene han hadde der. ...Â?

�44. �ret etter kong Haralds d�d tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde p� Vestlandet, og Olav tok alt �st i Viken, og Sigr�d bror deres hadde alt i Tr�ndelag. Dette var Eirik sv�rt misn�yd med, og det gikk ord om at han v ille bruke makt mot br�drene sine for � f� eneherred�mme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigr�d h�rte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigr�d kom om v�ren �s t til Viken, og han og Olav m�ttes i T�nsberg og ble der en stund. Samme v�r b�d Eirik ut en stor h�r med mange skip og styrte �st til Viken. Kong Eirik fikk s� god b�r at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til T�nsberg, gikk Olav og Sigr�d med sin h�r ut �st for byen og fylkte der p� bakken. Eirik hadde mye st�rre h�r, og han seiret. Olav og Sigr�d falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere p� bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og GudrÃ?d flyktet til OpplandeneÂ?. 1)

1). Snorre Sturlason: Harald HÃ?rfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: VÃ?re forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, si de 53, 93.

Olav Haraldsson (fÃ?dt ca 890, dÃ?d 934) var sÃ?nn av Harald HÃ?rfagre. Han ble gjort til smÃ?konge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, BjÃ?rn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik BlodÃ?ks. Eiri k var kong Haralds favorittsÃ?nn, utpekte etterfÃ?lger og ikke populÃ?r blant sine halvbrÃ?dre.

Etter sin fars dÃ?d utropte Olav seg til konge av Ã?stlandet, og allierte seg med halvbroren SigrÃ?d Haraldsson mot Eirik. De tre kongene mÃ?ttes i kamp utenfor TÃ?nsberg. Olav og SigrÃ?d tapte og ble begge drept der. Olavs sÃ?nn, Tryggv e Olavsson, ble senere smÃ?konge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.

Etter sin fars død utropte Olav seg til konge av Østlandet, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Udo II von Wetterau

From History Wiki

http://history.wikia.com/wiki/Udo_II_von_Wetterau

Udo was a ninth-century nobleman of East Francia, a son of Gebhard I von Wetterau, Count of Lahngau. His older brother was Berengar I of Neustria and his two younger brothers were Waldo the Abbott and Betholf Archbishop of Tier. He and his brother were afforded their position in the March of Neustria both by kinship to Adalard the Seneschal and the favour of Charles the Bald.

With his brothers, Berengar and Waldo the Abbot, he took part in the 861 revolt of Carloman of Bavaria, possible his cousin-in-law, against Louis the German. The revolt was crushed and the three brothers fled with their relative Adalard to the court of the West Frankish king, Charles the Bald, who granted them wardship of the march against the Vikings while the march against the Bretons was granted to Robert the Strong.

Charles' patronage of the family provoked the jealousy of the Rorgonids, the most powerful family local to Neustria and then controlling the ducatus Cenomannicus (Maine). In 865, they allied with Saloman of Brittany and attacked the brothers. Charles, to attain peace, took the march back and gave it to Gauzfrid, a Rorgonid.

A charter of 879 mentions Udo and his brothers taking part in the foundation of the college of Gemünden. Evidently, the death of Louis the German in 876 had allowed them to return to the court of Carloman.

He left four sons, Conrad von Wetterau, Duke of Thuringia, who was the founder of the Conradine dynasty and father of Conrad von Wetterau I of Germany. Gebhard II von Wetterau, Eberhard von Wetterau,and, Rudolf, became Bishop of Würzburg.

Sources
* Guillotel, Hubert. "Une autre marche de Neustrie." in Christian Settipani and Katharine S. B. Keats-Rohan, Onomastique et Parenté dans l'Occident médiéval. 2000.
Foundation for Medieval Genealogy:

UDO ([895/900]-949). Regino names "duobus filiis suis [=Gebeardus comes] …pueris Udone et Herimanno" when recording their father's death fighting the Hungarians in 910[275]. His birth date range is estimated from Regino thus describing him as "puer" on the death of his father, but bearing in mind the likely birth date range of his own son Gebhard. "Chuonradus…rex" confirmed privileges to the bishopric of Utrecht by charter dated 9 Jul 914 at the request of "Udonem consanguineum nostrum Vualdergerumque comitem"[276].

Liudprand names "Huto sane" as brother of "Herimanni Suevorum ducis"[277].

Graf in der Wetterau 914: "Chuonradus…rex" granted property "in comitatu Otonis in pago Wetereiba" to Weilburg church by charter dated 24 Apr 914[278]. "Chuonradus…rex" confirmed property to the bishopric of Utrecht at the request of "Udonem consanguineum nostrum Vualdgerumque comitum" by charter dated 9 Jul 914[279].

Graf im Rheingau 917: "Chuonradus…rex" granted property "in pago Rinicgouue in comitatu Utonis" to "capellano Werinolf" by charter dated 3 Nov 917[280].

Graf im Lahngau 918. He founded St Maria at Wetzlar 914-915. "Heinricus…rex" granted property to "in pago Hegouue in eodem comitatu…in loco Siginga" to "Baboni…comitis Burchardi vassallo" after consultation with "Burchardi, Ebarhardi, Chuonradi, Heinrici atque Utonis…comitum" by charter dated 30 Nov 920[281].

Graf im Rheingau 948: "Otto…rex" granted property "in villa Hemmingersbach…in pago Rinecgouue in comitatu Vdonis comitis…in pago Lobotengouue in comitatu Cunradi comitis" to "clerico Liuthere" by charter dated 28 Feb 948[282]. Thietmar records that "Udo" killed Eberhard[283], which is assumed to refer to Udo son of Gebhard, Eberhard being his first cousin.

The necrology of Fulda records the death in 949 of "Uto comes"[284]. Regino records the death in 950 of "Uto comes"[285].

m ([915]) [CUNIGUNDIS] de Vermandois, daughter of HERIBERT I Comte de Vermandois & his wife [Liedgardis] ([890/900][286]-after 943). The Vermandois origin of Graf Udo's wife is suggested by the fact that Flodoard refers to the wife of "Uddone [frater Hermanno]" as amita of "Hugo [de Vermandois Archbishop of Reims]"[287]. The name of Graf Udo's wife is not given explicitly in the sources. However, a "Cunegundis" is named in a name-list in the Reichenau memorial book dated [926/32] which appears to include members of the Konradiner family, Jackman suggesting that she is well placed in the list to be Graf Gebhard's wife[288], although this is not the only possible interpretation. Udo & his wife had three children:

i) GEBHARD ([918/20]-killed in battle 938). Widukind names "Gevehardus, Udonis filius, fratris Herimanni ducis" when recording his death while suppressing the rebellion of Thankmar[289]. His birth date range is estimated from the likely birth date range of his father and assuming that Gebhard was an adolescent or young adult when he died.

ii) OTTO ([920/25]-). The notice concerning the Hammerstein marriage dispute names (in its first part) "Gebehard et Udo nepotes, filii duorum fratrum. Gebehard genuit Cunonem. Udo genuit Ottonem. Cuno genuit Cunonem. Heribertus genuit Ottonem"[290]. It is not impossible that Otto was the same person as Udo's son Udo, although this text suggests that the two names were from different roots.

iii) UDO (-26 Aug 965). Regino records the election as Bishop of Strasbourg in 950 of "Udo filius Udonis comitis"[291]. He was elected Bishop of Strasbourg 13 Aug 950.

According to medieval historian, Snorii Sturluson, Olav's father, King Harald I (Haarfagre/Fairhair), bestowed the title of "King" to his sons and divided the land between them to rule.

Olag was also called "Olav of Viken" and "Olaf Geirstatha-Alf." The name of his wife is unknown.

He, that is Olag, took over Westfold in 930 after brother Bjørn was slain by brother Erik. He raised Guthroth Bjørnsson as a foster child.

Olag had taken over Ranrike in about 900 after brother Guthorm was slain by Solvi Klofi.

After his father, King Harald Fairhair, died in 933 and brother Erik "Bloodaxe" took over, he and bother Sigroth agreed to meet the next spring in Tonsberg.

Erik summoned a great force and sailed to Tonsberg and killed both Olaf and Sigroth in a battle in the hills east of town.

Death* 934

Olaf died in 934 at Tonsberg, at Norway. Killed in a battle with his brother "BloodAx".

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf

Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».

Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.

Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»

«43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»

«44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene».

Tekst: Tore nygaard

Kilder:

Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 93.

General Notes: According to medieval historian, Snorii Sturluson, Olav's father, King Harald I (Haarfagre/Fairhair), bestowed the title of "King" to his sons and divided the land between them to rule.

He was also called "Olav of Viken" and "Olaf Geirstatha-Alf." The name of his wife is unknown.

--------------------------------------------------------------------------

Information copied from Wayne Iverson, World Connect db=wiversrm, rootsweb.com

--------------------------------------------------------------------------

He took over Westfold in 930 after brother Bjørn was slain by brother Erik. He raised Guthroth Bjørnsson as a foster child.

He had taken over Ranrike in about 900 after brother Guthorm was slain by Solvi Klofi.

After his father, King Harald Fairhair, died in 933 and brother Erik "Bloodaxe" took over, he and bother Sigroth agreed to meet the next spring in Tonsberg. Erik summoned a great force and sailed to Tonsberg and killed both Olaf and Sigroth in a battle in the hills east of town.

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~mgholler/Caden/a40.htm#i547461464

Olav «Geirstadalv» Gudrødsson var Halvdan Svartes nitten år eldre bror. De delte Vestfold mellom seg. Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson , som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson. side 186Ifølge Snorre var Olav meget populær hos sine folk, var høyvokst og da han døde «av fotaverk» rundt 50 år gammel kastet folkene hans opp haug over ham på Geirstad. Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Seinere dateringer av skipet har imidlertid vist at dette er bygd etter år 900, noe som gjør at en kan konkludere med at det ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere mener likeledes at Gokstad ikke er en avledning av Geirstad. Det helles nå mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. I tillegg døde Olav Geirstadalv i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig og hadde store hoggskader fra kamp. Harald Grenskes dronning Åsa hadde vanskelig for å bli forløst. Hun fikk beskjed i en drøm av kong Olav Geirstadalv om å sende en huskar til Geirstad, grave seg ned og ta med sverdet «Bæsing» og hugge hodet av krigeren. Beltet hans skulle så legges over magen hennes og hun ville bli forløst. Dette ble gjort og gutten ble født. Han ble kalt Olav Haraldsson etter slektens «alv» i haugen og fikk senere sverdet Bæsing i «tanngave», Dette sverdet brukte han hele sitt voksne liv og kastet det først fra seg i dødsøyeblikket på Stiklestad 29. juli 1030. Halvbroren Harald Sigurdsson reddet med seg sverdet og ga det senere til sin sjef i Konstantinopel , general Georgios Monomachus. Tilnavnet Geirstadalv fikk kongen først etter sin død. Det skal ha medført lykke å avlegge gravhaugen besøk før viktige reiser skulle foretas. Kilde: Wikipedia (mangler henvisning til originalkilder). Ellers gjenfinnes trekk ved den norrøne sagnskikkelsen Olav Geirstadalv i fremstillingen av en annen av de sagnaktige kongene i ynglingerekken, nemlig Olav Tretelgja (seks ledd før Olav Geirstadalv). Og den danske historieskriveren Saxo (ca. 1200) omtaler en dansk kong Olav som var særlig kjent for sin hauglegging slik at haugen hadde fått navn etter ham. Endelig møter vi i den norske kongeslekten etter Harald Hårfagre, slik de norrøne tekstene fremstiller den, også en annen "Olav Geirstadalv". Han var sønn av Harald Hårfagre og farfar til Olav Tryggvason. Alt dette viser at vi nok har å gjøre med en sagnskikkelse som ruver en del, men mer vet vi heller ikke. Kilder og litteratur P. H. Blair: "Olaf the White and the Three Fragments of Irish Annals", i Viking, bd. 3, 1939, s. 1-35 A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949. Jón Jóhannesson: "Ólafur konungur Goðrøðarson", i Skírnir, bd. 130, Reykjavík, 1955, s. 51-63 A. Heinrichs: Der Óláfs þáttr Geirstaðaálfs. Eine Variantenstudie, Heidelberg 1989 C. Krag: "Rane Kongsfostre og Olav Geirstadalv", i HT, bd. 78, 1999, s. 21-47 Han ble i 934 drept av den maktsyke halvbroren Eirik Blodøks Haraldsson som faren hadde utnevnt til overkonge i Norge. Olav Geirstadalv var sønn av Harald Hårfagre i dennes ekteskap med Svanhild Øysteinsdatter, som var datter av Øystein jarl. Olav Geirstadalv hadde helsøsknene Bjørn Farmand og Ragnar Rykkel Haraldsønner, og han var sammen med fire av sine hel- og halvbrødre, blant dem også Bjørn Farmand, underkonge i Vingulmark, Romerike, Vestfold og Telemark. Olav Geirstadalv overtok riket i Vestfold etter Bjørn Farmands død, og Olav ville hevne drapet på helbroren, men det var ikke så enkelt ettersom faren, kong Harald, støttet morderen Eirik Blodøks. Dermed fikk Eirik den nødvendige støtten for å nedkjempe de av sine halvsøsken som ikke ville akseptere hans makt som overkonge. Olav hadde tatt hånd om Bjørns sønn Gudrød, og denne vokse opp sammen med hans egen sønn Tryggve slik at disse var å regne som fosterbrødre. Begge ungguttene hadde gode evner og stort pågangsmot. Da innbyggerne i Viken (Osloområdet) fikk underretning om at hordalendingene hadde tatt kong Eirik til overkonge, tok de kong Olav Geirstadalv til konge i Viken, og han godtok deres valg. Dette var ikke i samsvar med kong Haralds avgjørelse om hvem som skulle være overkonge, og dermed ble kongevalget i Viken heller ikke akseptert av kong Eirik Blodøks som året etter farens død rustet ut en større hærstyrke og drog mot Østlandet. Det kom til et større slag mellom halvbrødrene i Tønsberg, hvor kong Eirik seiret og kong Olav falt. Kilde: http://www.gloggengiesser.dk/tng/getperson.php?personID=I2133&tree=PGL
Olav «Geirstadalv» Gudrødsson var Halvdan Svartes nitten år eldre bror. De delte Vestfold mellom seg. Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson , som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson. side 186Ifølge Snorre var Olav meget populær hos sine folk, var høyvokst og da han døde «av fotaverk» rundt 50 år gammel kastet folkene hans opp haug over ham på Geirstad. Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Seinere dateringer av skipet har imidlertid vist at dette er bygd etter år 900, noe som gjør at en kan konkludere med at det ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere mener likeledes at Gokstad ikke er en avledning av Geirstad. Det helles nå mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. I tillegg døde Olav Geirstadalv i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig og hadde store hoggskader fra kamp. Harald Grenskes dronning Åsa hadde vanskelig for å bli forløst. Hun fikk beskjed i en drøm av kong Olav Geirstadalv om å sende en huskar til Geirstad, grave seg ned og ta med sverdet «Bæsing» og hugge hodet av krigeren. Beltet hans skulle så legges over magen hennes og hun ville bli forløst. Dette ble gjort og gutten ble født. Han ble kalt Olav Haraldsson etter slektens «alv» i haugen og fikk senere sverdet Bæsing i «tanngave», Dette sverdet brukte han hele sitt voksne liv og kastet det først fra seg i dødsøyeblikket på Stiklestad 29. juli 1030. Halvbroren Harald Sigurdsson reddet med seg sverdet og ga det senere til sin sjef i Konstantinopel , general Georgios Monomachus. Tilnavnet Geirstadalv fikk kongen først etter sin død. Det skal ha medført lykke å avlegge gravhaugen besøk før viktige reiser skulle foretas. Kilde: Wikipedia (mangler henvisning til originalkilder). Ellers gjenfinnes trekk ved den norrøne sagnskikkelsen Olav Geirstadalv i fremstillingen av en annen av de sagnaktige kongene i ynglingerekken, nemlig Olav Tretelgja (seks ledd før Olav Geirstadalv). Og den danske historieskriveren Saxo (ca. 1200) omtaler en dansk kong Olav som var særlig kjent for sin hauglegging slik at haugen hadde fått navn etter ham. Endelig møter vi i den norske kongeslekten etter Harald Hårfagre, slik de norrøne tekstene fremstiller den, også en annen "Olav Geirstadalv". Han var sønn av Harald Hårfagre og farfar til Olav Tryggvason. Alt dette viser at vi nok har å gjøre med en sagnskikkelse som ruver en del, men mer vet vi heller ikke. Kilder og litteratur P. H. Blair: "Olaf the White and the Three Fragments of Irish Annals", i Viking, bd. 3, 1939, s. 1-35 A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949. Jón Jóhannesson: "Ólafur konungur Goðrøðarson", i Skírnir, bd. 130, Reykjavík, 1955, s. 51-63 A. Heinrichs: Der Óláfs þáttr Geirstaðaálfs. Eine Variantenstudie, Heidelberg 1989 C. Krag: "Rane Kongsfostre og Olav Geirstadalv", i HT, bd. 78, 1999, s. 21-47 Han ble i 934 drept av den maktsyke halvbroren Eirik Blodøks Haraldsson som faren hadde utnevnt til overkonge i Norge. Olav Geirstadalv var sønn av Harald Hårfagre i dennes ekteskap med Svanhild Øysteinsdatter, som var datter av Øystein jarl. Olav Geirstadalv hadde helsøsknene Bjørn Farmand og Ragnar Rykkel Haraldsønner, og han var sammen med fire av sine hel- og halvbrødre, blant dem også Bjørn Farmand, underkonge i Vingulmark, Romerike, Vestfold og Telemark. Olav Geirstadalv overtok riket i Vestfold etter Bjørn Farmands død, og Olav ville hevne drapet på helbroren, men det var ikke så enkelt ettersom faren, kong Harald, støttet morderen Eirik Blodøks. Dermed fikk Eirik den nødvendige støtten for å nedkjempe de av sine halvsøsken som ikke ville akseptere hans makt som overkonge. Olav hadde tatt hånd om Bjørns sønn Gudrød, og denne vokse opp sammen med hans egen sønn Tryggve slik at disse var å regne som fosterbrødre. Begge ungguttene hadde gode evner og stort pågangsmot. Da innbyggerne i Viken (Osloområdet) fikk underretning om at hordalendingene hadde tatt kong Eirik til overkonge, tok de kong Olav Geirstadalv til konge i Viken, og han godtok deres valg. Dette var ikke i samsvar med kong Haralds avgjørelse om hvem som skulle være overkonge, og dermed ble kongevalget i Viken heller ikke akseptert av kong Eirik Blodøks som året etter farens død rustet ut en større hærstyrke og drog mot Østlandet. Det kom til et større slag mellom halvbrødrene i Tønsberg, hvor kong Eirik seiret og kong Olav falt. Kilde: http://www.gloggengiesser.dk/tng/getperson.php?personID=I2133&tree=PGL
Konge.

Død 934 i Tunsberg.
Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».
Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.

Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»

«43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»

«44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1

1. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 93.

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf

http://runeberg.org/faderhist/0033.html

Om Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark (Norsk)
Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.

Etter sin fars død utropte Olav seg til konge av Østlandet, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Hans kone er ikke kjent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA

Noteringar:

Ragnar «Rykkil» Haraldsson
Also Known As: "Rykkel", "Rykkil"
Birthdate: cirka 902
Birthplace: Hedmark, Norway
Death: 920 (14-22)
Norway

Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Svanhild Eysteinsdotter
Make till Wife of Rykkil
Fader till Sønn
Bror till Bjørn Farmand Haraldson och Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre

Occupation: Kung i Hedmark o Gudbrandsdalen, Norge



About Ragnar Haraldsson «Rykkil»
Ragnar Rykkel (Haraldsson) (Ragnar rykkill)

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Svanhild Øysteinsdotter

P.A.Munch: Mother: Åshild Ringsdotter

http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Ragnar%20Rykkel%20%28Haraldsson%29

http://nn.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdotter

Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen

M, #42744

Last Edited=18 Dec 2003

Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen is the son of Harald I, King of Norway and Svanhild (?).
Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen gained the title of King Ragnar in Hedemarken and Gundbransdalen.
Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4275.htm#i42744

Om Ragnar Haraldsson «Rykkil» (Norsk)
Ragnar Rykkel Haraldsson Konge over Gudbrandsdalen

Han var sønn av Harald Hårfagre og Svanhild

Hans kone er ukjent, De hadde sønnen Agnar

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Svanhild Øysteinsdotter

Noteringar:

Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway
Norska: Eirik Blodøks Haraldson, Konge av Norge
Also Known As: "Eiríkr blóðøx", "Eric Bloodaxe", "Erik I 'Blodyx' Haraldsson", "Eiríkur 'blóðöxi'", ""Blood Axe""
Birthdate: 885
Birthplace: farfarens gård, Sogn, Sogn og Fjordane, Norway
Death: 954 (69)
Stainmore, Yorkshire, England (Died in the battle of Stainmore)
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Ragnhild «den Mäktiga» Eiriksdotter
Make till Gunhild Ossursdotter, daughter of Ozur och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Fader till N.N.; Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir; Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson och 6 andra
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre

Occupation: Konge av Norge, Överkonung 933-35 talet, Kung i Norge 940-945 och Northumbria., Kung iNorge 931-933, i York 948-954



Död:
Died in the battle of Stainmore

Familj/Make/Maka: Drottning Gunhild OSSURSDOTTER. Gunhild föddes ca 900 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Gunhild "Mother of Kings" GORMSDATTER. Gunhild föddes ca 916 i Jylland, Danmark; dog den 1 Nov 987 i Orkney Islands, Orkney, Scotland. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Ingebjørg Haraldsdotter
Norska: Ingebjørg Haraldsdotter, Halvdan jarls hustru
Also Known As: "Ingeborg", "Ingegerd", "Ingibjörg Haraldsdóttir", "Ingigerður Haraldsdóttir", "Ingigerd Haraldsdotter"
Birthdate: cirka 865
Birthplace: Lade, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Death: 920 (51-59)
Norway
Begravningsort: Norway
Närstående:
Dotter till Harald Hårfager Halfdansson och ?? ??, (Ingebjørg's mother)
Hustru till Halvdan Jarl
Moder till Gunhild (Gunnhildur) Halvdansdatter
Halvsyster till Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Princess of Norway, Prinsesse



About Ingebjørg Haraldsdotter
Kilden til Halvdan Jarl er denne setningen fra Snorre, [Eirikssønnenes saga:

"Øyvinds mor Gunnhild var datter til Halvdan jarl, og hennes mor var Ingebjørg, datter til kong Harald Hårfagre."

Heimskringla, Olav den helliges saga, 104

Gunnhild, farmor til Hårek, var datter til Halvdan jarl og Ingebjørg som var datter til Harald Hårfagre.

Andre notater
Ingebjørg Haraldsdotter (Ingibjörg Haraldsdóttir)

(In English: Ingibjorg daughter of Harald)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Ingebj%F8rg%20Haraldsdotter&list=&vis=

FATHER:Harald Hårfagre (Halvdansson)

MOTHER: ?

http://www.thepeerage.com/p4276.htm#i42754

--------------------------------------------------------------------------------

Familj med Halvdan

Barn: Gunhild Halvdansdatter (920 - 965)

--------------------------------------------------------------------------------

Källor

1) Gustaf Elgenstierna - Den introducerade adelns ättartavlor

Noteringar:

Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike
Norska: Guttorm Haraldson, Konge i Viken
Also Known As: "Guttormur Haraldsson", "Guthorm Haraldsson"
Birthdate: cirka 879
Birthplace: Lade, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
Death: 900 (1

7-25)
Oslo, Norway ( In battle with Solvi Klofi in Oslo fjord)
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åsa Håkonsdatter
Bror till Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite och Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: King of Ranrike, Kung i Viken (Bohuslän), Norge



About Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike
Guttorm Haraldsson (Guttormur Haraldsson)

Konge i Ranrike

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Guttorm%20Haraldsson

FOSTERFAR / STEFAR: Guttorm Sigurdsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

«Viken» har flere betydninger.

Viken eller Vika er et historisk navn på området rundt Oslofjorden. Det er blitt spekulert om ordet viking betyr nettopp «person fra Viken». Under vikingtiden hadde danske konger en stor interesse av Viken og det er grunn til å tro at danskene hadde eierinteresser her.

Det er uenighet mellom historikere om hvor grensene for det geografiske området som kalles Viken gikk i vikingtiden. Spørsmålet stilles om kanskje Viken strakk seg til Rygjarbit (trolig ved Risør) eller helt til Lindesnes, og at danske konger har hatt herredømme i Viken i langt større grad enn det som kommer fram i Snorres kongesagaer. Det egentlige Norge gikk fra Lindesnes og omfattet Vestlandet og landet nordover.

Det gamle Viken utgjorde tingkretsen for Borgartinget som ble holdt årlig i Borg (Sarpsborg), og omfattet de tre fylkene Vestfold, Vingulmark og Ranafylke, altså området fra Rygjarbit ved Agder og ned til Gøta elv. Vestfold bestod den gang av Grenland (med Kragerø, Drangedal og Nome), dagens Vestfold fylke, dagens Kongsberg (Sandsvær), Drammen, Eiker og Lier. Vingulmark bestod av Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Follo og Østfold utenom Marker. Ranafylke bestod av Bohuslen fra Svinesund til Gøta elv, og ble senere delt i syslene Ranrike i nord og Elvsyssel i sør.

I middelalderen var det flere kaupanger i området: Skien, Tunsberg, Oslo, Borg og Konghelle.

Grenland ble på 1200-tallet skilt ut fra Vestfold og slått sammen med Telemark i forbindelse med at riket ble inndelt i sysler under kong Sverre. Telemark ble også lagt under Borgartinget.

til Båhuslen, falt tidlig i slag

Om Guttorm Haraldson, Konge i Viken (Norsk)
Guttorm Haraldsson var konge i Viken

Han faldt tidlig i slag med i Solvi Klofi

«Viken» har flere betydninger.

Viken eller Vika er et historisk navn på området rundt Oslofjorden. Det er blitt spekulert om ordet viking betyr nettopp «person fra Viken». Under vikingtiden hadde danske konger en stor interesse av Viken og det er grunn til å tro at danskene hadde eierinteresser her.

Det er uenighet mellom historikere om hvor grensene for det geografiske området som kalles Viken gikk i vikingtiden. Spørsmålet stilles om kanskje Viken strakk seg til Rygjarbit (trolig ved Risør) eller helt til Lindesnes, og at danske konger har hatt herredømme i Viken i langt større grad enn det som kommer fram i Snorres kongesagaer. Det egentlige Norge gikk fra Lindesnes og omfattet Vestlandet og landet nordover.

Det gamle Viken utgjorde tingkretsen for Borgartinget som ble holdt årlig i Borg (Sarpsborg), og omfattet de tre fylkene Vestfold, Vingulmark og Ranafylke, altså området fra Rygjarbit ved Agder og ned til Gøta elv. Vestfold bestod den gang av Grenland (med Kragerø, Drangedal og Nome), dagens Vestfold fylke, dagens Kongsberg (Sandsvær), Drammen, Eiker og Lier. Vingulmark bestod av Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Follo og Østfold utenom Marker. Ranafylke bestod av Bohuslen fra Svinesund til Gøta elv, og ble senere delt i syslene Ranrike i nord og Elvsyssel i sør.

I middelalderen var det flere kaupanger i området: Skien, Tunsberg, Oslo, Borg og Konghelle.

Grenland ble på 1200-tallet skilt ut fra Vestfold og slått sammen med Telemark i forbindelse med at riket ble inndelt i sysler under kong Sverre. Telemark ble også lagt under Borgartinget.

https://no.wikipedia.org/wiki/Viken



Död:
In battle with Solvi Klofi in Oslo fjord

Noteringar:

Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen
Norska: Halvdan Svarte Haraldsson, Konge i Trondheimen
Also Known As: "Halftan the Black", "Hálfdan svarti", "svarte"
Birthdate: cirka 881
Birthplace: Lade, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
Death: cirka 933 (44-60)
Trondheim Norway
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åsa Håkonsdatter
Make till NN
Fader till Godfred King of Isle of Man
Bror till Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halftan Haraldsson «the White» Kvite och Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Konge i Trøndelag, Konge i Trondheimen, king of Trondheim, Kung i Tröndelag



About Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen
Halvdan Svarte (Haraldsson) (Hálfdan svarti) ca ?-934, PAM

(In English: Halfdan the Black (Haraldsson))

King in part of Norway: Trondheimen

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Halvdan%20Svarte%20%28Haraldsson%29&list=&vis=

Merge warning: Do not merge with his grandfather with the same name or his brother Halftan Haraldsson «the White» Kvite!

Halfdan Haraldsson or Halfdan the Black (not to be confused with his grandfather and namesake) was a son of Harald I of Norway by his first wife, Åsa, the daughter of Jarl Håkon Grjotgardsson of Lade. He was made sub-king of the Trondelag by his father, along with his brother Halfdan the White. According to Heimskringla, Halfdan the Black was poisoned, possibly at the behest of his sister in law Gunnhild, Mother of Kings.

Om Halvdan Svarte Haraldsson, Konge i Trondheimen (Norsk)
Halfdan Haraldsson eller Halvdan Svarte (må ikke forveksles med hans bestefar og navnebror) var sønn av Harald hårfagre med hans første hustru Åsa, datter av Jarl Håkon Grjotgardsson Ladejarl. Han ble gjort sub konge i Trøndelag av sin far, sammen med broren Halvdan Hvite Halvdan Svarte ble forgiftet, muligens på befaling av sin svigerinne Gunnhild gift med Erik Blodøks

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Halvdan%20Svarte%20%28Haraldsson%29&list=&vis=Tvilling

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sa_H%C3%A5konsdatter

Familj/Make/Maka: Okänd. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Halftan «the White» Kvite (Haraldsson)
Norska: Halftan «the White» Haraldsson, Norse, Old: Halftan «the White» Unasson [Sigurðarson], Norska: Halftan «the White» Haraldson Kyrre
Also Known As: "Halvdan Kvite", "Hálfdan hvíti", "Halfdan the White"
Birthdate: cirka 881
Birthplace: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
Death: 925 (40-48)
Estland
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åsa Håkonsdatter
Bror till Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen och Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: king of Trondheim



About Halftan Haraldsson «the White» Kvite
Halvdan Kvite (Haraldsson) (Hálfdan hvíti)

(In English: Halfdan the White (Haraldsson))

King in part of Norway: Trondheimen

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Halvdan%...

til Trøndelag, drept på vikingeferd i Estland

Om Halftan «the White» Haraldsson (Norsk)
Halvdan Kvite Haraldson, konge i Trøndheimen

Han ble drept på ei vikingeferd i Estland

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Halvdan%20Svarte%20%28Haraldsson%29&list=&vis=Tvilling

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sa_H%C3%A5konsdatter

About Halftan «the White» Unasson [Sigurðarson] (Norse, Old)
Halftan Haraldsson «the White» Kvite

Noteringar:

Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen
Norska: Sigrød Haraldson, Konge i Trondheimen
Also Known As: "Sigröður", "Sigfred", "Sigfrod"
Birthdate: cirka 882
Birthplace: Lade, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
Death: 934 (48-56)
Tønsberg, Vestfold, Norway (Drept i kamp utenfor Tønsberg mot Eirik Blodøks)
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åsa Håkonsdatter
Bror till Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen och Halftan Haraldsson «the White» Kvite
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: King in part of Norway: Trondheimen, Kung i Tröndelag, Norge



About Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen
Sigrød (Sigfrod) Haraldsson

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Sigr%F8d%20Haraldsson

Sigrød Haraldsson (Sigröður Haraldsson) ca ?-934, PAM

( = Sigfred Haraldsson)

(In English: Sigfrod Haraldsson)

King in part of Norway: Trondheimen

FATHER: Harald Hårfagre (Halvdansson)

MOTHER: Åsa Håkonsdotter

---

To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.

...

Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

---

Upon his father's death, Olaf made himself king of eastern Norway, and allied himself with another half-brother, Sigrød, against Eirik. The three kings met in battle outside Tønsberg. Olaf and Sigrød were defeated and they both fell there.

Om Sigrød Haraldson, Konge i Trondheimen (Norsk)
Sigrød (Sigfrod) Haraldson Konge i Trondheimen

Hen ble konge i Trondheimen etter at broren Halvdan Svarte var blitt forgiftet

To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.

Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Sigr%F8d%20Haraldsson

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga



Död:
Drept i kamp utenfor Tønsberg mot Eirik Blodøks

Noteringar:

Håkon «den Gode» Adalsteinsfostre (Haraldsson), King of Norway
Norska: Håkon «den Gode» Adalsteinsfostre (Haraldsson), Konge av Norge
Also Known As: "Håkon den gode", "Hákon Aðalsteinsfóstri", "Håkon Adalsteinsfostre", "Haakon I of Norway (the Good)", "Haakon The Good", "Hákon góði"
Birthdate: cirka 921
Birthplace: Håkonshella, Bergen, Hordaland, Norway
Death: 961 (36-44)
Fittjar, Stord, Hordaland, Norway (Såret i slaget på Fitjar og døde)
Begravningsort: Haug At Seim, Nordhordland, Norge
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Tora «Mostaff» Mosterstong
Make till N.N.
Fader till Tora Håkonsdatter
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson och Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man « mindre
Occupation: Konge i Norge ca. 935-961, Konungr af Norge Hús af Ynglinga, King of Norway 935-961 AD, Kung av Norge 933-959, Överkung 935-951, Kung av Northumberland, Överkonung 935-951 talet, Kung i Norge 933-959



About Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre
Håkon den gode (Haraldsson) (Hákon Aðalsteinsfóstri) ca 921-961, PAM

( = Håkon Adalsteinsfostre)

(In English: Hakon Athelstan's foster-son)

Norwegian king 935-961 (ca)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=H%E5kon%20den%20gode%20%28Haraldsson%29&list=&vis=

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_den_gode

http://en.wikipedia.org/wiki/Haakon_I_of_Norway

Haakon I of Norway

Haakon I (Old Norse: Hákon Aðalsteinsfóstri, Norwegian: Håkon Adalsteinsfostre), (c. 920–961), surnamed the Good, was the third king of Norway and the youngest son of Harald Fairhair.[1]

Haakon was fostered by King Athelstan of England, as part of a peace agreement made by his father.[2] The English king brought him up in the Christian religion, and on the news of his father’s death provided him with ships and men for an expedition against his half-brother Eirik Bloodaxe, who had been proclaimed king. On his arrival in Norway, Haakon gained the support of the landowners by promising to give up the rights of taxation claimed by his father over inherited real property.

Eirik fled to the Orkney Islands and later to the Kingdom of Jorvik, eventually meeting a violent death on Stainmore, Westmorland, in 954 along with his son, Haeric. His sons allied themselves with the Danes, but were invariably defeated by Haakon, who was successful in everything he undertook except in his attempt to introduce Christianity, which aroused an opposition he did not feel strong enough to face. He was mortally wounded at the Battle of Fitjar in 961, after a final victory over Eirik’s sons. So entirely did even his immediate circle ignore his religion that Eyvindr Skáldaspillir, his court poet composed a poem, Hákonarmál, on his death representing his welcome by his ancestors' gods into Valhalla.

The succession issue was settled as Harald II, third son of Eirik, ascended the throne. However the Norwegians were severely tormented by years of war and welcomed the Danish invading force led by Harold Bluetooth.

Håkon den Gode Adalsteinsfostre (Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri) var Norges konge ca. 933. Han levde ca. år 918 – 961.

Håkon var yngste sønnen til Harald Hårfagre og Tora Mosterstong. Sagaen forteller at Tora var ombord i skipet til Sigurd jarl da hun skulle føde. De la til land, og der sønnen Håkon ble født heter det Håkonshella den dag i dag.

Oppfostring i England

Da Håkon var omtrent ti år gammel ble han sendt til England, til kong Aethelstan (i sagaene: Adalstein) for å fostres opp der. I Heimskringla framstilles det som om Harald Hårfagre narret Aethelstan til å ta mot gutten. Framstillingen er imidlertid en senere konstruksjon, muligens laget av Snorre. I virkeligheten må Harald ha hatt en helt spesiell plan for Håkon. Kong Aethelstan hadde nemlig gjennom en årrekke mange unge sønner fra fyrstehus over hele Europa til oppfostring. Hos ham lærte de statsmannskunst, militær ledelse og politisk strategi. Og de fikk allmenutdannelse, blant annet ved det berømte klosteret ved Glastonbury i Wessex. En av dem som må ha vært hos kong Aethelstan samtidig med Håkon var en frankisk prins.

Da Håkon var omtrent 20 år gammel vendte han hjem til Norge. Med seg hadde han en biskop, muligens var dette en prest nettopp fra Glastonbury. Vi vet ikke hvorfor han kom. Sagatekstene spriker en del her. Noen sier han dro på eget initiativ, andre forteller at det ble sendt bud på ham, fordi broren Eirik Blodøks nå var blitt for umulig å ha med å gjøre. Det som er sikkert, er at Eirik måtte rømme landet omtrent samtidig med at Håkon kom.

Gjenoppretter kongedømmet

Det er tydelig at Håkon fikk bruk for lærdommen fra England. Noe av det første som skjedde var at han reforhandlet de gamle avtalene som faren hadde hatt med jarlene av Møre og Lade. Dette hadde ikke Eirik klart, og det er antakelig en av grunnene til at han mislyktes som konge. Men Håkon gjenopprettet føderasjonen, han ble anerkjent som overkonge av jarlene, og dermed hadde han gjenreist farens gamle samlingsverk.

Det er hevet over enhver tvil at Håkon må ha blitt døpt under oppholdet i England, at han hadde fått en for tiden omfattende teologisk utdannelse, og at han hadde med seg prester til landet. De tidligste sagaene forteller uttrykkelig at han lot bygge kirker, og at han fikk tak i prester til disse kirkene. Likevel er han framstilt for ettertiden som om han gikk over til hedendommen igjen. En grunn til dette kan være en detaljert beskrivelse i Heimskringla om et par tildragelser i Trøndelag en gang rundt 950-54. Håkon var da i Trøndelag og besøkte Sigurd jarl. Han var med Sigurd og møtte trønderhøvdingene, først på Frostatinget der han kom i kraftig munnhuggeri med høvdingene. Så kom Håkon til høstblotet på Lade, der han drakk Odins skål, men han fikk listet seg til å gjøre korsets tegn over drikkehornet. Men på juleblotet på Mære gikk det helt galt, da han måtte drikke alle skålene uten korsets tegn, og til og med spise noen biter med hestelever. Dette blir av sagaforfatterne tolket som at han hadde frasagt seg kristendommen.

Det som virkelig skjedde må leses mellom linjene. Håkons handling ved disse anledningene kan ikke forstås uten å se på hans politiske situasjon. Kongen måtte nemlig kjempe en kamp på to fronter. En var den som rettet seg mot de konservative høvdingene, de som hadde problemer med nye samfunnsstrukturer og ny religion. Det var denne kampen som ble kjempet på de trønderske blotene, men det sto i bunn og grunn ikke på spørsmålet om hestekjøtt eller ikke. Håkons kjerneområde var nemlig farens gamle vestlandsrike. Blotene sto i Trøndelag, på Sigurd jarls territorium, og Håkon var totalt avhengig av militær støtte fra Sigurd og hans høvdinger i den andre kampen.

Dansk aggresjon

Håkons andre problem var nevøene hans. Broren, Eirik Blodøks, var gift med Gunnhild, datter av danekongen Gorm den gamle og søster til Harald Blåtann. Ekteskapet var etter alt å dømme et politisk trekk av Harald Hårfagre for å passivisere dansk aggresjon mot riket. Danskekongen var allerede tungt inne i handelen med Østnorge, men handelsruten fra nordområdene langs kysten av Vestlandet må ha vært svært innbringende og følgelig svært attraktiv. Og det var denne handelen Harald Hårfagre satt og hadde kontroll med.

Som nevnt måtte Eirik rømme landet, men Gunnhild og hennes fire sønner satt i Danmark. Sønnene hadde arverett etter Harald Hårfagre, og de begynte å komme til skjels år og alder. Harald Blåtann lot ikke denne muligheten gå fra seg til å ta kontroll over resten av Norge. Eirikssønnene ble rustet til invasjon og sendt nordover. Dette var nettopp sommeren etter blotene i Trøndelag, og det skulle vise det seg at Håkons ettergivenhet med trønderhøvdingene hadde vært meget klok politikk. Trønderne stilte opp på Håkons side. Hærene møttes i et spektakulært slag ved kongsgården på Avaldsnes. Guttorm Eiriksson ble drept, og danskene rømte.

Det gikk et par år, så forsøkte de seg igjen. Denne gangen kom Eirikssønnnene med en nesten utelukkende dansk hær helt opp til Møre. Der satt Håkon på gården Birkestrond, den ligger på Frei, nå like ved Kristiansund. Danskene kom overraskende på dem, og det var ikke tid til annet enn å raske sammen folk fra gårdene i nærheten. Likevel klarte Håkon å slå fienden og jage dem hjem til Danmark.

I 961 (eller 960) forsøkte Eirikssønnene seg for tredje gang. De kom med en stor hær opp til Fitjar på Stord i Sunnhordland. Slaget ble et av de mer dramatiske, men det ser ut som om Håkon også denne gangen klarte å jage danskene på flukt. Imidlertid ble han truffet av en pil i skulderen i sluttfasen av kampen. Sagaen sier at pila var en flein, en slags spesialpil med en spiss som skulle lage særlig dype og blødende sår. De klarte ikke å stoppe blødningen. Kongen ville hjem til kongsgården på Alrekstad, men ved Håkonshella forblødde han og døde.

Håkon hadde en datter, Tora, men ingen sønn som kunne arve kongedømmet. Sagaen sier at han på dødsleiet ga beskjed om å kontakte Harald Eiriksson, den eldste av Eirikssønnene, som nå var den nærmeste til å arve ham. Så ble gjort, og Harald, som etter hvert ble kjent som Harald Gråfell, ble overkonge i Norge etter Håkon den gode.

Reformatoren

Håkon den Gode knyttes særlig til to store reformer i retning av organisatorisk samling av riket, nemlig «leidang» og «lagting», som innebærer et mer formalisert samarbeid mellom kongen og bøndene.

Harald Hårfagres herredømme hadde, dersom vi skal tro sagaene, karakter av et militært maktapparat. Kongen holdt en stor hird som krevde tilsvarende veitsler. Bøndene måtte betale for det; de som nektet ble lyst fra gård og grunn og måtte rømme landet. Eiendommene deres ble beslaglagt av kongen som så kunne dele dem ut til sine lojale underordnede. Det er etter alt å dømme dette som kalles Haralds «tilegnelse av odelen». Han setter bøndenes urgamle odelsrett til side og tar den selv.

Håkon tok makten fra en helt annen basis. Han ble konge i forståelse med bøndene. Innenfor sitt vestlandsrike satt han i fred, og bøndene kunne føle seg trygge for ham. Det militære apparatet som trengtes - bortsett fra en mindre livvakt - måtte rette seg mot fiender utenfra, nemlig danskene. Håkons, og bøndenes, mottrekk var å gå sammen om å skape en effektiv forsvarsorganisasjon basert på verneplikt. Det er leidangen som ser dagens lys.

En skal ikke tro at dette innebærer noe nytt prinsipp. Tvert imot, helt siden høvdingdømmene så dagens lys ett eller kanskje to tusen år tidligere, har en av høvdingdømmets viktigste funksjoner vært retten til å kalle våpenføre menn til krig dersom det har vært nødvendig. Håkons grep ligger i hvordan han organiserte de vernepliktige, i geografiske enheter som skulle bemanne hvert sitt skip, med de nødvendige våpen og det nødvendige av utstyr og proviant. Det er mange som mener at dette gjenspeiler en del av den militære opplæring han fikk hos kong Aethelstan.

En parallell utvikling sees i utviklingen av rettsvesen og lovgivning. Håkon bygger ut en eksisterende lokal tingordning til å dekke større geografiske enheter. Disse ser i første omgang ut til å være noenlunde identisk med hans eget vestlandsrike (Gulatingslagen) og området til hans nære venn og allierte Sigurd jarl (Frostatingslagen).

Håkon den Gode Adalsteinsfostre (Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri) var Norges konge ca. 933. Han levde ca. år 918 – 961.

Håkon var yngste sønnen til Harald Hårfagre og Tora Mosterstong. Sagaen forteller at Tora var ombord i skipet til Sigurd jarl da hun skulle føde. De la til land, og der sønnen Håkon ble født heter det Håkonshella den dag i dag.

Da Håkon var omtrent ti år gammel ble han sendt til England, til kong Aethelstan (i sagaene: Adalstein) for å fostres opp der. I Heimskringla framstilles det som om Harald Hårfagre narret Aethelstan til å ta mot gutten. Framstillingen er imidlertid en senere konstruksjon, muligens laget av Snorre. I virkeligheten må Harald ha hatt en helt spesiell plan for Håkon. Kong Aethelstan hadde nemlig gjennom en årrekke mange unge sønner fra fyrstehus over hele Europa til oppfostring. Hos ham lærte de statsmannskunst, militær ledelse og politisk strategi. Og de fikk allmenutdannelse, blant annet ved det berømte klosteret ved Glastonbury i Wessex. En av dem som må ha vært hos kong Aethelstan samtidig med Håkon var en frankisk prins.

Da Håkon var omtrent 20 år gammel vendte han hjem til Norge. Med seg hadde han en biskop, muligens var dette en prest nettopp fra Glastonbury. Vi vet ikke hvorfor han kom. Sagatekstene spriker en del her. Noen sier han dro på eget initiativ, andre forteller at det ble sendt bud på ham, fordi broren Eirik Blodøks nå var blitt for umulig å ha med å gjøre. Det som er sikkert, er at Eirik måtte rømme landet omtrent samtidig med at Håkon kom.

Det er tydelig at Håkon fikk bruk for lærdommen fra England. Noe av det første som skjedde var at han reforhandlet de gamle avtalene som faren hadde hatt med jarlene av Møre og Lade. Dette hadde ikke Eirik klart, og det er antakelig en av grunnene til at han mislyktes som konge. Men Håkon gjenopprettet føderasjonen, han ble anerkjent som overkonge av jarlene, og dermed hadde han gjenreist farens gamle samlingsverk.

Det er hevet over enhver tvil at Håkon må ha blitt døpt under oppholdet i England, at han hadde fått en for tiden omfattende teologisk utdannelse, og at han hadde med seg prester til landet. De tidligste sagaene forteller uttrykkelig at han lot bygge kirker, og at han fikk tak i prester til disse kirkene. Likevel er han framstilt for ettertiden som om han gikk over til hedendommen igjen. En grunn til dette kan være en detaljert beskrivelse i Heimskringla om et par tildragelser i Trøndelag en gang rundt 950-54. Håkon var da i Trøndelag og besøkte Sigurd jarl. Han var med Sigurd og møtte trønderhøvdingene, først på Frostatinget der han kom i kraftig munnhuggeri med høvdingene. Så kom Håkon til høstblotet på Lade, der han drakk Odins skål, men han fikk listet seg til å gjøre korsets tegn over drikkehornet. Men på juleblotet på Mære gikk det helt galt, da han måtte drikke alle skålene uten korsets tegn, og til og med spise noen biter med hestelever. Dette blir av sagaforfatterne tolket som at han hadde frasagt seg kristendommen.

Det som virkelig skjedde må leses mellom linjene. Håkons handling ved disse anledningene kan ikke forstås uten å se på hans politiske situasjon. Kongen måtte nemlig kjempe en kamp på to fronter. En var den som rettet seg mot de konservative høvdingene, de som hadde problemer med nye samfunnsstrukturer og ny religion. Det var denne kampen som ble kjempet på de trønderske blotene, men det sto i bunn og grunn ikke på spørsmålet om hestekjøtt eller ikke. Håkons kjerneområde var nemlig farens gamle vestlandsrike. Blotene sto i Trøndelag, på Sigurd jarls territorium, og Håkon var totalt avhengig av militær støtte fra Sigurd og hans høvdinger i den andre kampen.

Håkons andre problem var nevøene hans. Broren, Eirik Blodøks, var gift med Gunnhild, datter av danekongen Gorm den gamle og søster til Harald Blåtann. Ekteskapet var etter alt å dømme et politisk trekk av Harald Hårfagre for å passivisere dansk aggresjon mot riket. Danskekongen var allerede tungt inne i handelen med Østnorge, men handelsruten fra nordområdene langs kysten av Vestlandet må ha vært svært innbringende og følgelig svært attraktiv. Og det var denne handelen Harald Hårfagre satt og hadde kontroll med.

Som nevnt måtte Eirik rømme landet, men Gunnhild og hennes fire sønner satt i Danmark. Sønnene hadde arverett etter Harald Hårfagre, og de begynte å komme til skjels år og alder. Harald Blåtann lot ikke denne muligheten gå fra seg til å ta kontroll over resten av Norge. Eirikssønnene ble rustet til invasjon og sendt nordover. Dette var nettopp sommeren etter blotene i Trøndelag, og det skulle vise det seg at Håkons ettergivenhet med trønderhøvdingene hadde vært meget klok politikk. Trønderne stilte opp på Håkons side. Hærene møttes i et spektakulært slag ved kongsgården på Avaldsnes. Guttorm Eiriksson ble drept, og danskene rømte.

Det gikk et par år, så forsøkte de seg igjen. Denne gangen kom Eirikssønnnene med en nesten utelukkende dansk hær helt opp til Møre. Der satt Håkon på gården Birkestrond som ligger på Freiøya i Kristiansund. Danskene kom overraskende på dem, og det var ikke tid til annet enn å raske sammen folk fra gårdene i nærheten. Likevel klarte Håkon å slå fienden, i det som er kjent som slaget på Rastarkalv, og jage dem hjem til Danmark.

I 961 (eller 960) forsøkte Eirikssønnene seg for tredje gang. De kom med en stor hær opp til Fitjar på Stord i Sunnhordland. Slaget ved Fitjar ble et av de mer dramatiske, men det ser ut som om Håkon også denne gangen klarte å jage danskene på flukt. Imidlertid ble han truffet av en pil i skulderen i sluttfasen av kampen. Sagaen sier at pila var en flein, en slags spesialpil med en spiss som skulle lage særlig dype og blødende sår. De klarte ikke å stoppe blødningen. Kongen ville hjem til kongsgården på Alrekstad, men ved Håkonshella forblødde han og døde.

Håkon hadde en datter, Tora, men ingen sønn som kunne arve kongedømmet. Sagaen sier at han på dødsleiet ga beskjed om å kontakte Harald Eiriksson, den eldste av Eirikssønnene, som nå var den nærmeste til å arve ham. Så ble gjort, og Harald, som etter hvert ble kjent som Harald Gråfell, ble overkonge i Norge etter Håkon den gode.

Håkon den Gode knyttes særlig til to store reformer i retning av organisatorisk samling av riket, nemlig «leidang» og «lagting», som innebærer et mer formalisert samarbeid mellom kongen og bøndene.

Harald Hårfagres herredømme hadde, dersom vi skal tro sagaene, karakter av et militært maktapparat. Kongen holdt en stor hird som krevde tilsvarende veitsler. Bøndene måtte betale for det; de som nektet ble lyst fra gård og grunn og måtte rømme landet. Eiendommene deres ble beslaglagt av kongen som så kunne dele dem ut til sine lojale underordnede. Det er etter alt å dømme dette som kalles Haralds «tilegnelse av odelen». Han setter bøndenes urgamle odelsrett til side og tar den selv.

Håkon tok makten fra en helt annen basis. Han ble konge i forståelse med bøndene. Innenfor sitt vestlandsrike satt han i fred, og bøndene kunne føle seg trygge for ham. Det militære apparatet som trengtes - bortsett fra en mindre livvakt - måtte rette seg mot fiender utenfra, nemlig danskene. Håkons, og bøndenes, mottrekk var å gå sammen om å skape en effektiv forsvarsorganisasjon basert på verneplikt. Det er leidangen som ser dagens lys.

En skal ikke tro at dette innebærer noe nytt prinsipp. Tvert imot, helt siden høvdingdømmene så dagens lys ett eller kanskje to tusen år tidligere, har en av høvdingdømmets viktigste funksjoner vært retten til å kalle våpenføre menn til krig dersom det har vært nødvendig. Håkons grep ligger i hvordan han organiserte de vernepliktige, i geografiske enheter som skulle bemanne hvert sitt skip, med de nødvendige våpen og det nødvendige av utstyr og proviant. Det er mange som mener at dette gjenspeiler en del av den militære opplæring han fikk hos kong Aethelstan.

En parallell utvikling sees i utviklingen av rettsvesen og lovgivning. Håkon bygger ut en eksisterende lokal tingordning til å dekke større geografiske enheter. Disse ser i første omgang ut til å være noenlunde identisk med hans eget vestlandsrike (Gulatingslagen) og området til hans nære venn og allierte Sigurd jarl (Frostatingslagen).

Haakon I, King of Norway (1)

M, #42755, d. after 960

Last Edited=21 May 2008

Haakon I, King of Norway was the son of Harald I, King of Norway. (1) He died after 960, killed.
Haakon I, King of Norway also went by the nick-name of Haakon 'the Good' (?).1 He succeeded to the title of King Haakon I of Norway in 933. (1)
Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4276.htm#i42755

Håkon den gode Adelsteinsfostre, konge i Norge 935- 960.

Drept i slaget med sønnene til Eirik Blodøks ved Fitjar ved Stord

http://en.wikipedia.org/wiki/Haakon_I_of_Norway

http://en.wikipedia.org/wiki/Haakon_I_of_Norway
Haakon I (Old Norse: Hákon Aðalsteinsfóstri, Norwegian: Håkon Adalsteinsfostre), (c. 920–961), given the byname the Good, was the third king of Norway and the youngest son of Harald Fairhair and Thora Mosterstang.

Early life

King Harald determined to remove his youngest son out of harm's way and accordingly sent him to the court friend, King Athelstan of England. Haakon was fostered by King Athelstan, as part of a peace agreement made by his father, for which reason Haakon was nicknamed Adelstenfostre. The English king brought him up in the Christian religion.

On the news of his father's death King Athelstan provided Haakon with ships and men for an expedition against his half-brother Eirik Bloodaxe, who had been proclaimed king.

Reign

Upon his arrival back in Norway, Haakon gained the support of the landowners by promising to give up the rights of taxation claimed by his father over inherited real property. Eirik Bloodaxe soon found himself deserted on all sides, and saved his own and his family's lives by fleeing from the country. Eirik jad fled to the Orkney Islands and later to the Kingdom of Jorvik, eventually meeting a violent death on Stainmore, Westmorland, in 954 along with his son, Haeric.

In 953, Haakon had to fight a fierce battle at Avaldsnes against the sons of Eirik Bloodaxe. The battle is said to have been at the Bloodheights (Blodheia) which gained its name from this event. Haakon won the battle at which Eirik's son Guttorm died. One of Haakon's most famous victories was the Battle of Rastarkalv (near to Frei) in 955. By placing ten standards far apart along a low ridge, he to gave the impression his army was bigger than it actually was. He managed to fool Eirik’s sons into believing that they were out-numbered. The Danes fled and were slaughtered by Haakon’s army. The sons of Eirik returned in 957, with support from the Danish king, Gorm the Old. But again they were defeated by Haakon's effective army system.[3]

Haakon was frequently successful in everything he undertook except in his attempt to introduce Christianity, which aroused an opposition he did not feel strong enough to face. So entirely did even his immediate circle ignore his religion that Eyvindr Skáldaspillir, his court poet, composed a poem, Hákonarmál, on his death representing his welcome by his ancestors' gods into Valhalla.

Succession

Three of the sons of Eirik Bloodaxe (Gamle, Harold, and Sigurd) landed unnoticed on Hordaland in 961 and surprised the king at his residence in Fitjar. Haakon was mortally wounded at the Battle of Fitjar (Slaget ved Fitjar) after a final victory over Eirik’s sons. The King’s arm was pierced by an arrow and he died later from his wounds. He was buried in the burial mound (Håkonshaugen) in the village of Seim in Lindås municipality in the county of Hordaland. After Haakon's death, Harald Greycloak, third son of Eirik Bloodaxe, jointly with his brothers became kings of Norway. However, they had little authority outside Western Norway. Harald, by being the oldest, was the most powerful of the brothers. The succession issue was settled when he ascended the throne as Harald II. Subsequently the Norwegians were severely tormented by years of war. In 970, Harald II was tricked into coming to Denmark and killed in a plot planned by Sigurd Haakonsson's son Haakon Sigurdsson, who had become an ally of Harold Bluetooth.

Modern references

Haakon’s Park (Håkonarparken) in Fitjar is the location of a sculpture of Haakon the Good sculpted by Anne Grimdalen. The statue was erected during 1961 at the one thousand year commemoration of the Battle of Fitjar.

Haakon I is a major character in Mother of Kings by the Danish-American writer Poul Anderson.

Hakon is also the protagonist of Eric Schumacher's book God's Hammer.

Håkon den Gode og bøndene ved blotet på Mære. Oljemålning av Peter Nicolai Arbo 1860.



Död:
Såret i slaget på Fitjar og døde

Noteringar:

Birthdate: cirka 924
Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norway
Death: 1018 (90-98)
Hadafylke, Norway
Begravningsort: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway
Närstående:
Son till Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise" och nn Vebjørnsdatter
Make till Tora Ranesdatter och Ingebjørg Einarsdatter
Fader till Sigurd Syr; Vebjørn på Huseby; NN Sister of Sigurd Syr och Reidar Halvdanssøn
Occupation: Konge på Opplandene ca. 960, Konge på Oppland, Bonde, (King) konge på Opplandene, Konge på Ringerike, Konge på ringerike



About King Halvdan Sigurdson
Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60

http://www.olhov.net/olavtry.html

http://www.friesian.com/germania.htm#norse

http://runeberg.org/faderhist/0033.html

Halvdan Sigurdsson "Gray" Grå, konge på Opplandene

Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'.

Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)

Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge)

ABT 0935 - ____

OCCUPATION: Konge på Ringerike ('i Oplandene' ?)

BIRTH: ABT 0935, (?) Rise på Ringerike

Father: Sigurd Haraldsønn RISE

Mother: NN VEBJØRNSDATTER

Family 1 : NN NERIDSDATTER

+Sigurd Halvdansson SYR

Kilde: nermo.org

Småkonge. Levde 960.

Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre.

Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.

From Snorre Sturlasson: King Olaf Trygvason's Saga:

"67. OLAF HARALDSON BAPTIZED.

Asta, the daughter of Gudbrand, soon after the fall of Harald Grenske married again a man who was called Sigurd Syr, who was a king in Ringerike. Sigurd was a son of Halfdan, and grandson of Sigurd Hrise, who was a son of Harald Harfager. ..."

Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham.

Noted events in his life were:
• He was a King of Hadaflyke

Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke

M, #42756

Last Edited=28 May 2008

Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke was the son of Sigurd Hrise, King of Hadaflyke.
Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke gained the title of King Halfdan of Hadaflyke.
Child of Halfdan Sigurdsson, King of Hadaflyke

-1. Sigurd Syr, King of Ringeringe+ d. 1018

Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4276.htm#i42756

Hadafylke brukades i den senare medeltiden som beteckning för områdena runt Tyrifjorden och Randsfjorden österut till Toten samt Hadeland och Land i Oppland fylke. Ringerike, Modum, Sigdal och Krödsherad i Buskerud fylke hörde till Hadafylke. Namnet kom av hadar, de som bodde Hadeland. (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a)
Halfdansson, Sigurd Sow. Died: 1018. Father: Sigurdsson, Halfdan. Father: Haraldsson, Sigurd a-Bush, Underking of Trondhiem. Child 1: Halfdansson, Sigurd Sow. (Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England)

http://www.espell.se/saga/pdbcedab4.html

Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre.
Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60:



Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham.

Sources: ANCIENTFACES: http://www.ancientfaces.com/research/person/1174601/halvdan-sigurdsson-gray-sigurdsson-gr-konge-p-opp Lars-Erik Stråhlman
Konge på Opplandene 960
Konge i Hadaflyke,Norge.
Nicknames: "Hálfdan", "Halvdan Sigurdson", "Grå" Birthdate: 935 Birthplace: Haugesund, Rogaland, Norway Death: Died 1018 in Hadafylke, Norway Occupation: Konge på Opplandene ca. 960

Om Halvdan Sigurdson, på Opplandene (Norsk)
Halvdan Sigurdsson "Grå", konge over Opplandene

Halvdan var angivelig sønn til Sigurd Rise og sønnesønn til Harald Hårfagre. Han var ca. 960 konge på Opplandene. I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60: 'Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre'.

Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham. (Källa: Tore Nygaard, Linköping)

Hadafylke ble i den senere middelalder brukt som betegnelse for områdene rundt Tyrifjorden og Randsfjorden østover til Toten samt Hadeland og Land i Oppland fylke. I tillegg hørte Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad i Buskerud fylke til Hadafylke. Navnet kom av hadar, beboerne av Hadeland. (Kilde: Bjørn Markhaus, Norge)

Heimskringla :Olav Tryggvasons saga avsnitt 60 http://www.olhov.net/olavtry.html

http://www.friesian.com/germania.htm#norse

http://runeberg.org/faderhist/0033.html

Familj/Make/Maka: Tora RANESDATTER. Tora föddes ca 950 i Bergen, Hordaland, Norge; dog 970 i Ringerike, Buskerud, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Ingebjørg EINARSDATTER. Ingebjørg föddes den 971 - 985. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Guthröd Bjarnarson
Also Known As: "Guðröður Bjarnarson", "Gudrod Bjornson"
Birthdate: after circa 900
Birthplace: Vestfold, Norway
Death: before circa 961
Tønsberg, Vestfold fylke, Norge (Slayed by King Harald)
Närstående:
Son till Bjørn Farmand Haraldson och N.N.
Make till Cecilie
Fader till Harald Gudrødsson Grenske
Occupation: Underkonge i Vestfold, småkonge i Vestfold, Viking King in Vestfold ?-968, Kung i Viken (=Bohuslän), Konge i Viken, Konge i Vestfold, sener konge i Viki, Småkung I Norge, Konge i Vestfold etter sin far, han hadde kone av god ætt.



About Kong Gudrød Bjørnsson
https://en.wikipedia.org/wiki/Gudr%C3%B8d_Bj%C3%B8rnsson

Gudrød Bjørnsson (Guðröður Bjarnarson) d. ca 961

(In English: Gudrod Bjornson)

King in part of Norway: Vestfold

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Gudr%F8d%20Bj%F8rnsson

FOSTER FATHER / STEPFATHER: Olav Haraldsson

Gudroed Bjornsson is the son of Bjorn, King in Westfold.

Child of Gudroed Bjornsson and Cecilie (?)

-1. Harald Grenske, King of Westfold+ d. 995

Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.

Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson.

Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen.

Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter blir Tryggve Olavsson umotivert drept av Gudrøds menn da de forbereder seg til å dra i viking. Rett etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept.

Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.

Marriage: Unknown

Died: Between 963 and 968, Tønsberg, Vestfold, Norway

Cause of his death was he was killed.

General Notes:

Gudrød var konge i Vestfold etter at hans far, Bjørn Farmann, ble drept. Senere var han konge i Viken. Han fikk sitte med styret sammen med sin fetter, Trygve Olavsson, mens Håkon Adalsteinsfostre ("den Gode") var rikskonge.

From Snorre Sturlasson: Håkon the Good's Saga:

"2. KING HAKON'S PROGRESS THROUGH THE COUNTRY.

Early in winter (935), the king went to the Uplands, and summoned the people to a Thing; and there streamed all to him who could come. He was proclaimed king at every Thing; and then he proceeded eastward to Viken, where his brother's sons, Trygve and Gudrod, and many others, came unto him, and complained of the sorrow and evil his brother Eirik had wrought. The hatred to King Eirik grew more and more, the more liking all men took to King Hakon; and they got more boldness to say what they thought. King Hakon gave Trygve and Gudrod the title of kings, and the dominions which King Harald had bestowed on their fathers. Trygve got Ranrike and Vingulmark, and Gudrod, Vestfold; but as they were young, and in the years of childhood, he appointed able men to rule the land for them. He gave them the country on the same conditions as it had been given before, -- that they should have half of the scat and revenues with him. Towards spring King Hakon returned north, over the Uplands, to Throndhjem."

Gudrød was killed in Tønsberg by the deceit of Gunhild - the son, probably, of Harald Gråfeld.

From Snorre Sturlasson: Saga of King Harald Grafeld and of Earl Hakon Son of Sigurd:

"9. KING TRYGVE OLAFSON'S MURDER.

It happened one harvest (A.D. 962) that Earl Hakon, on a journey in the Uplands, came to Hedemark; and King Trygve Olafson and King Gudrod Bjornson met him there, and Dale-Gudbrand also came to the meeting. They had agreed to meet, and they talked together long by themselves; but so much only was known of their business, that they were to be friends of each other. They parted, and each went home to his own kingdom. Gunhild and her sons came to hear of this meeting, and they suspected it must have been to lay a treasonable plot against the kings (Gunnhild's sons); and they often talked of this among themselves. ..."

"10. KING GUDROD'S FALL.

King Harald sailed far outside of the rocks and isles; but set his course to Viken, and came in the night-time to Tunsberg, and heard that Gudrod Bjornson was at a feast a little way up the country. Then King Harald set out immediately with his followers, came in the night, and surrounded the house. King Gudrod Bjornson went out with his people; but after a short resistance he fell, and many men with him. Then King Harald joined his brother King Gudrod, and they subdued all Viken."

Noted events in his life were:
• He was a King in Vestfold.

Gudrød Bjørnsson

Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.

Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson.

Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen.

Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter blir Tryggve Olavsson umotivert drept av Gudrøds menn da de forbereder seg til å dra i viking. Rett etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept.

Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.

Gudrød Bjørnsson

Viking King in Vestfold

Reign ? – 968

Coronation none

Born ?

Birthplace Norway

Died 968

Place of death Norway

Predecessor none

Successor Harald Grenske

Wives ?

various concubines

Offspring Sons include:

Harald Grenske

Dynasty Fairhair dynasty

Father Bjørn Farmann

Mother unknown

Gudrød Bjørnsson was the son of Bjørn Farmann, the king of Vestfold, and consequently a grandson of Harald Fairhair. Gudrød was the father of Harald Grenske, and the paternal grandfather of Saint Olaf.

After Gudrød's father had been killed by Eric Bloodaxe, he lived with his uncle Olaf Haraldsson Geirstadalf, the king of Vingulmark. Olaf rebelled against Bloodaxe, but was killed in battle, and so Gudrød had to escape to Oppland.

When Haakon the Good had become king, Gudrød was given Vestfold, his father's kingdom, as a fief.

Gudrød was slain in the vicinity of Tønsberg, by Harald Greyhide, who feared a rebellion from his subordinate kings.

Gudrød Bjørnsson was the son of Bjørn Farmann, the king of Vestfold, and consequently a grandson of Harald Fairhair. Gudrød was the father of Harald Grenske, and the paternal grandfather of Saint Olaf.

After Gudrød's father had been killed by Eric Bloodaxe, Gudrød lived with his uncle Olaf Haraldsson Geirstadalf, the king of Vingulmark. Olaf rebelled against Eric Bloodaxe, but was killed in battle, and so Gudrød had to escape to Oppland.

When Haakon the Good had become king, Gudrød was given Vestfold, his father's kingdom, as a fief.

Gudrød was slain in the vicinity of Tønsberg, by Harald Greyhide, who feared a rebellion from his subordinate kings.

Gudrød Bjørnsson was the son of Bjørn Farmann, the king of Vestfold, and consequently a grandson of Harald Fairhair. Gudrød was the father of Harald Grenske, and the paternal grandfather of Saint Olaf.

After Gudrød's father had been killed by Eric Bloodaxe, he lived with his uncle Olaf Haraldsson Geirstadalf, the king of Vingulmark. Olaf rebelled against Bloodaxe, but was killed in battle, and so Gudrød had to escape to Oppland.

When Haakon the Good had become king, Gudrød was given Vestfold, his father's kingdom, as a fief.

Gudrød was slain in the vicinity of Tønsberg, by Harald Greyhide, who feared a rebellion from his subordinate kings

Gudrød Bjørnsson was the son of Bjørn Farmann, the king of Vestfold, and consequently a grandson of Harald Fairhair. Gudrød was the father of Harald Grenske, and the paternal grandfather of Saint Olaf.

After Gudrød's father had been killed by Eric Bloodaxe, Gudrød lived with his uncle Olaf Haraldsson Geirstadalf, the king of Vingulmark. Olaf rebelled against Eric Bloodaxe, but was killed in battle, and so Gudrød had to escape to Oppland.

When Haakon the Good had become king, Gudrød was given Vestfold, his father's kingdom, as a fief.

Gudrød was slain in the vicinity of Tønsberg, by Harald Greyhide, who feared a rebellion from his subordinate kings.

Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.
Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson.

Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen.

Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept.

Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.

Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige. Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson. Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen. Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept. Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.

Familj/Make/Maka: Drottning nn. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Ragnhildur "The Wicked" Eiríksdóttir
Norska: Ragnhild Eiriksdotter
Also Known As: "The Wicked", "princess of York", "Ragnhildur Eiríksdóttir", "Ragnhild daughter of Eirik"
Birthdate: cirka 930
Birthplace: Norway
Death: 990 (56-64)
Europe
Närstående:
Dotter till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Ossursdotter, daughter of Ozur
Hustru till Earl of Orkney Arnfinn Torfinnsson; Chuno I, Graf von Rheinfelden; Thane of Lochaber Fergaurd MacAlpin; Earl of Orkney Håvard "den årsæle" Torfinnsson; Earl of Orkney Ljot Torfinnsson och 1 annan
Moder till Håvard Arnfinnsson in Threswick; Konrad I von Bechburg och Thane of Lochaber Cinaed MacAlpin
Halvsyster till N.N.; Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Guttorm Eiriksson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva; Gudrød II Eiriksson, King of Mann; Godred och Rangvald Eriksson



About Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir
Ragnhild Eiriksdotter (2) (Ragnhildur Eiríksdóttir)

(In English: Ragnhild daughter of Eirik)

B.Brox: DONT MIX WITH HER GRANDMOTHER!

Ragnhild Erikdotter was the daughter of Eric Bloodaxe and his wife, Gunnhild

Ragnhild Eriksdotter (– c. 984) was the daughter of Eric Bloodaxe and his wife, Gunnhild. According to the Orkneyinga Saga, she was an ambitious and scheming woman who sought power through the men of the family of Thorfinn Torf-Einarsson, who was Earl of Orkney. The period after Thorfinn's death was one of dynastic strife.

Thorfinn had five sons: (Arnfinn, Havard, Hlodvir, Ljot, Skuli) and at least two daughters, each of whom had a son called Einar. In Orkneyinga Saga it is stated that Ragnhild Eriksdotter first married Arnfinn Thorfinnsson, eldest son of Thorfinn. Her husband was subsequently murdered at Murkle in Caithness sometime around 979.

Her next husband was Arnfinn's brother, Havard Thorfinnsson who may have been involved in his brother's murder. Havard became Earl of Orkney and promptly married his brother's widow. Next Ragnhild convinced Thorfinn grandson, Einar Klining, to kill Havard for which she would marry him and make him Earl. Havard was killed at Stenness on Orkney, though the date is uncertain. Before Einar Klining could marry her, Ragnhild had promised Einar Hardkiopt, another grandson of Thorfinn, the same thing, if he would kill Einar Klining. This he did, but then Ragnhild took Havard's younger brother Liot Thorfinnsson as her husband. After Liot went on to defend Orkney and claim the Earldom, he died of his wounds from the battle of Skidmoor in Caithness. No more is heard of Ragnhild after that event. Hlodvir Thorfinnsson then became Earl of Orkney. In time, he was succeeded by his son, Sigurd the Stout. Source: Wikipedia by Janet Milburn 10/17/18

__________________________________

http://en.wikipedia.org/wiki/Ragnhild_Eiriksdotter

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ragnhild%20Eiriksdotter%20%282%29&list=&vis=

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#RagnhildEriksddied928

NB: Må ikke forveksles med sin bestemor, en av Harald Hårfagres hustruer: Ragnhild «Den mektige» Eiriksdatter.

RAGNHILD Eriksdatter ). Snorre names (in order) "Gamle the oldest, then Guthorm, Harald, Ragnfrod, Ragnhild, Erling, Gudrod and Sigurd Sleva" as the children of King Eirik & his wife[156].

Orkneyinga Saga records that Gunnhild, widow of ex-King Eirik of Norway, arranged the marriage of their daughter Ragnhild to “Earl Thorfinn Skull-Splitter” before she and her sons left Orkney[157], which can probably be dated to [955] or soon after.

Snorre records the marriage of "King Eirik's daughter, Ragnhild" and "Arnfin, a son of Thorfin Hausakljufer" at the time the king's sons left Orkney[158].

Orkneyinga Saga records that “Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”, but that she plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “Ljot the brother of Arnfinn and Havard”[159].

m firstly ([954/55]) ARNFINN Torfinnsson, son of THORFINN I "Hausakliffer/Skullcleaver" Jarl of Orkney & his wife Grelad of Caithness (-murdered). He succeeded his father in [976] as Jarl of Orkney [and Caithness]. He was murdered on the orders of his wife.

m secondly HAVARD Torfinnsson "Season-prosperous" Jarl of Orkney, son of THORFINN I "Hausakliffer/Skullcleaver" Jarl of Orkney & his wife Grelad of Caithness (-murdered, bur Stennis, Hrossey). He was murdered on the orders of his wife.

m thirdly LJOT Torfinnsson Jarl of Orkney, son of THORFINN I "Hausakliffer/Skullcleaver" Jarl of Orkney & his wife Grelad of Caithness (-killed in battle).

___________

EINAR m ---. The name of Einar´s wife is not known.

Einar [& his wife] had [three] children:

1. ARNKEL (-killed Stainmore, Westmoreland 954).

2. ERLEND (-killed Stainmore, Westmoreland 954).

3. THORFINN "Hausakliffer/Skullcleaver" ([910/20]-[soon after 977], bur Hoxa, North Ronaldsway).

m ([941]) GRELAD of Caithness, daughter of DUNGAD [Duncan] Mormaer of Caithness & his wife Groa.

Thorfinn & [his wife] had [seven] children: (Cawley's Medlands)

a) daughter . If the reports of the plots involving her son are correct, she was probably older than her brothers. m ---. One child:] (Cawley's Medlands)

i) EINAR "Klining/Buttered-Bread" (-murdered). Orkneyinga Saga records that “ Ragnhild Eirik´s daughter” plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread[825].] (Cawley's Medlands)

b) daughter. If the reports of the plots involving her son are correct, she was probably older than her brothers. m ---. One child:] (Cawley's Medlands)

i) EINAR "Hardchaft/Hard-Jaw" (-murdered). Orkneyinga Saga records that “ Ragnhild Eirik´s daughter” plotted her second husband´s death with his “nephew… Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “ Ljot the brother of Arnfinn and Havard” who “had Einar Hard-Mouth put to death”[826].] (Cawley's Medlands)

c) ARNFINN Torfinnsson (-murdered Murkle, Caithness ----). Orkneyinga Saga names (in order) “Arnfinn…Havard the Fecund…Hlodvir…Ljot…Skuli” as the five sons of Thorfinn[827]. Snorre names "the Earls Hlodver, Arnfid, Ljot and Skule, the sons of Thorfin Hausakljufer" as rulers in Orkney when Queen Gunhild [mother of Ragnhild] and her sons returned to Orkney[828]. In a later saga, Snorre names (in order) "Arnfin, Havard, Hlodver, Liot and Skule" as sons of Thorfin "Hausakljufer"[829]. He succeeded his father in [976] as Jarl of Orkney [and Caithness]. Orkneyinga Saga records that “ Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”[830].

m ([954/55]) as her first husband, RAGNHILD Eiriksdatter, daughter of ERIK I "Blodøks/Blood-axe" King of Norway & his wife Queen Gunhild Gormsdatter. Orkneyinga Saga records that Gunnhild, widow of ex-King Eirik of Norway, arranged the marriage of their daughter Ragnhild to “Earl Thorfinn Skull-Splitter” before she and her sons left Orkney[831], which can probably be dated to [955] or soon after. Snorre records the marriage of "King Eirik's daughter, Ragnhild" and "Arnfin, a son of Thorfin Hausakljufer" at the time the ex-king's sons left Orkney[832]. She married secondly her brother-in-law, Havard Jarl of Orkney. Orkneyinga Saga records that “Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”, but that she plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “Ljot the brother of Arnfinn and Havard”[833]. She married thirdly her brother-in-law, Ljot Jarl of Orkney.] (Cawley's Medlands)

d) HAVARD Torfinnsson "Season-prosperous" (-murdered, bur Stennis, Hrossey). Orkneyinga Saga names (in order) “Arnfinn…Havard the Fecund…Hlodvir…Ljot…Skuli” as the five sons of Thorfinn[834]. Snorre names "the Earls Hlodver, Arnfid, Ljot and Skule, the sons of Thorfin Hausakljufer" as rulers in Orkney when Queen Gunhild and her sons returned to Orkney[835]. In a later saga, Snorre names (in order) "Arnfin, Havard, Hlodver, Liot and Skule" as sons of Thorfin "Hausakljufer"[836]. He succeeded his brother as Jarl of Orkney. Orkneyinga Saga records that Havard was killed by his “nephew…Einar Buttered-Bread” at “Stenness on Mainland”[837].

m as her second husband, RAGNHILD Eiriksdatter, widow of ARNFINN Torfinnsson Jarl of Orkney, daughter of ERIK I "Blodøks/Blood-axe" King of Norway & his wife Gunhild Gormsdatter. Orkneyinga Saga records that “Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”, but that she plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “Ljot the brother of Arnfinn and Havard”[838]. She married thirdly her brother-in-law, Ljot Jarl of Orkney.] (Cawley's Medlands)

e) LJOT Torfinnsson (-killed in battle). Orkneyinga Saga names (in order) “Arnfinn…Havard the Fecund…Hlodvir…Ljot…Skuli” as the five sons of Thorfinn[839]. Snorre names "the Earls Hlodver, Arnfid, Ljot and Skule, the sons of Thorfin Hausakljufer" as rulers in Orkney when Queen Gunhild and her sons returned to Orkney[840]. In a later saga, Snorre names (in order) "Arnfin, Havard, Hlodver, Liot and Skule" as sons of Thorfin "Hausakljufer"[841]. He succeeded his brother as Jarl of Orkney. Orkneyinga Saga records that, after the death of “Skuli, Ljot´s brother” whose invasion of Orkney was repelled, “Earl Ljot took over in Caithness” and defeated “Earl Macbeth [who] came north from Scotland with a large army…at Skitten in Caithness” but died from his wounds after returning to Orkney[842]. It is assumed that “Earl Macbeth” was not the future Scottish King Macbeth, who was Mormaer of Moray in the early 1030s, but an earlier earl of the same name who has not yet been identified in other primary sources. Otherwise the chronology of Orkneyinga Saga must be even more shaky than appears, and the family relationships of the Jarls of Orkney as described therein even less likely to be correct.

m as her third husband, RAGNHILD Eiriksdatter, widow firstly of ARNFINN Torfinnsson Jarl of Orkney and secondly of HAVARD Torfinnsson Jarl of Orkney, daughter of ERIK I "Blodøks/Blood-axe" King of Norway & his wife Gunhild Gormsdatter. Orkneyinga Saga records that “Ragnhild Eirik´s daughter plotted the death of her husband Arnfinn at Murkle in Caithness” before marrying “his brother Havard the Fecund who succeeded to the earldom”, but that she plotted her second husband´s death with his “nephew…Einar Buttered-Bread” (whom she promised to marry), that she then plotted with “Einar Hardmouth, the son of another of Havard´s sisters” to kill Einar Buttered-Bread, but that she finally married “Ljot the brother of Arnfinn and Havard”[843].] (Cawley's Medlands)

f) HLODVIR Torfinnsson ([945/50]-[988], bur Hofn, Caithness). Orkneyinga Saga names (in order) “Arnfinn…Havard the Fecund…Hlodvir…Ljot…Skuli” as the five sons of Thorfinn[844]. Snorre names "the Earls Hlodver, Arnfid, Ljot and Skule, the sons of Thorfin Hausakljufer" as rulers in Orkney when Queen Gunhild and her sons returned to Orkney[845]. In a later saga, Snorre names (in order) "Arnfin, Havard, Hlodver, Liot and Skule" as sons of Thorfin "Hausakljufer"[846]. Orkneyinga Saga records that “after Ljot´s death, Hlodvir took charge of the earldom”, presumably indicating Ljot´s brother but this is not explicitly stated in the text, recording that “he died in his bed” and was buried “in a burial mound at Ham in Caithness”[847].

m EITHNE,

g) SKULI Torfinnsson (-killed in battle).

------------------------------

Ragnhild ble gift tre ganger, med brødrene Håvard, Ljotn og Arnfinn Torfinnsson, sønner av Thorfinn I Rollo (Brico) "Hausakliffer" Einarsson og Grelod Duncansdatter.

Arnfinn's wife, Ragnhild Eiriksdatter, had Thorfinn I "Hausakljufer" Einarsson, Earl of Orkney killed, then married Havard. Ragnhild later convinced Havard's nephew, Einar Buttered-Bread, to kill Havard in return for her hand in marriage. This made Einar very unpopular, so Ragnhild would have nothing to do with him. She sent for another of Havard's nephews, Einar Hard-Mouth, whom she talked into killing Einar Buttered-Bread. She abandoned Einar Hard-Mouth and married Havard's brother, Ljot. Einar tried to take the islands by force, but the people preferred the sons of Thorfinn Skull-Splitter. Earl Ljot later had Einar put to death. Skuli was killed in battle trying to take Orkney from Ljot. Ljot died from a wound he got in a battle (which he won) with Earl (later King) Macbeth of Scotland, who had supported Skuli and was embarrassed by the defeat.

Blodig arv : roman av Ragnhild Magerøy

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3198194

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ragnhild%20Eiriksdotter%20%282%29

http://www.mathematical.com/lochaberkenneth960.html

Noteringar:

Gamle Eiriksson (Hårfagre)
Norska: Gamle Eriksson, Norse, Old: Gamle Unasson [Sigurðarson], Norska: Gamle Haraldson Kyrre
Also Known As: "Gamli Eiríksson", "Gamle Eirikson"
Birthdate: cirka 910
Birthplace: Norway - son of Eirik Bloodax
Death: 955 (41-49)
battle of Frei Island i Norddm0r
Begravningsort: burial mound of Fraetharberg
Närstående:
Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Bror till Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Guttorm Eiriksson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva; Gudrød II Eiriksson, King of Mann; Godred och Rangvald Eriksson « mindre
Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir



About Gamle Eiriksson
http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Gamle%20Eiriksson

Gamle Eiriksson (Gamli Eiríksson) ca ?-955, PAM

In English: Gamle Eirikson

Noteringar:

Ragnfred of Norge (Eiriksson)
Norska: Ragnfred Eriksson, Norse, Old: Ragnfred Unasson [Sigurðarson], Norska: Ragnfred Haraldson Kyrre
Also Known As: "Ragnfröður Eiríksson", "Ragnfred Eirikson", "Ragnfrod Eirikson"
Birthdate: 923
Birthplace: Norge
Death: 990 (67)
York, Northumberland, England
Begravningsort: York
Närstående:
Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Make till nn ???
Fader till nn Ragnfrødsdatter
Bror till Gamle Eiriksson; Erling Eirikson; Guttorm Eiriksson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva och 3 andra
Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir
Occupation: Medkung i Norge och i York, Northumberland, England., Medkung i Norge o York



About Ragnfred of Norge, c. 923
Om man följer Heimskringla drog Gunnhild Kongemor och hennes söner med Eirik Blodyx (däribland Ragnfred och Godred) väst över havet, först till Orkneyöarna, efter slaget vid Limfjord cirka 976. (Fra Skanke-slektens historie, G.V.C. Young, 1986) och (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a)

Alexander Bugge hävdar att kungarna på Man stammar från Ragnfred Eriksson, och det syns som om en dotter till Ragnfred blev gift med Harald I Svarte av Islay. (Fra Skanke-slektens historie, G.V.C. Young, 1986)

Erik Blodyx stupade år 954 i ett slag vid Westmoreland, och därmed är det slut på det nordiska kungariket York, England. Med sin gemål Gunhild som är dotter till Gorm den Gamle efterlämnar han emellertid många söner, och dessa finner en fristad hos sin morbror Harald Blåtand, vilken rentav adopterar den äldste av pojkarna. Från baser i Danmark gör de upprepade raider mot Norge, där de hemsöker Håkon Adalsteinsfostre på hans gård Birkestrond på ön Frei i Nordmöre och slutligen besegrar honom i ett slag på kungsgården Fitjar på ön Stordön utanför Hordaland. Han hinner klyva skallen på en dansk hövding med sitt svärd Kvarnbit innan han själv måste bita i gräset. Erikssönerna - eller Gunhildssönerna, som Snorre har för vana att kalla dem - överumplar och innebränner även Ladejarlen Sigurd på hans gård Skatval, och därmed var också Nordnorge i deras händer. Vidare populära är de inte, ty bönderna dödar snart två av dem i samband med olika övergrepp, men de återstående tre lyckas bryta allt motstånd och gör sig till herrar även i Viken. Tongivande bland bröderna är tydligtvis den äldste, som heter Harald med tillnamnet Gråfell. (En nordisk kronologi, 64-65, Alf Henrikson) Bar Källor

1)
Fra Skanke-slektens historie, G.V.C. Young

2)
Ända från Vendelkråka, Alf Henrikson

http://www.espell.se/saga/pb71ab6d3.html ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Ragnfr%F8d%20Eiriksson

Ragnfrød Eiriksson (Ragnfröður Eiríksson) ca ?-967, PAM

( = Ragnfred Eirikson)

In English: Ragnfrod Eirikson

Ragnvald Eiriksson - ca ?-934, PAM

http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=asatru&person=Ragnvald%20Eiriksson

Father:: Eirik Blodøks (Haraldsson)

Mother: Gunnhild Ossursdotter

Döpt: 954 Jomsborg, Jelling, Jylland, Danmark
Medkung i Norge och i York, Northumberland, England.

Noteringar:

Erling Eirikson
Norska: Erling Eriksson, Norse, Old: Erling Unasson [Sigurðarson], Norska: Erling Haraldson Kyrre
Birthdate: cirka 924
Birthplace: Norway
Death: 963 (35-43)
Närstående:
Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Bror till Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Guttorm Eiriksson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva; Gudrød II Eiriksson, King of Mann; Godred och Rangvald Eriksson « mindre
Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir

Noteringar:

Guttorm Eiriksson
Norska: Guttorm Eriksson, Norse, Old: Guttorm Unasson [Sigurðarson], Norska: Guttorm Haraldson Kyrre
Also Known As: "Guttormur Eiríksson", "Guthorm Eirikson"
Birthdate: cirka 933
Birthplace: Norway
Death: 953 (16-24)
Norge
Närstående:
Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Make till NN Eiriksson
Fader till Ivar Guthormsson of Norway och Harek Guthormsson of Norway
Bror till Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva; Gudrød II Eiriksson, King of Mann; Godred och Rangvald Eriksson « mindre
Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir



About Guttorm Eiriksson
http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Guttorm%20Eiriksson

Guttorm Eiriksson (Guttormur Eiríksson) ca ?-953, PAM

In English: Guthorm Eirikson

Noteringar:

Harald II «Greycloak» Gråfell (Eiriksson), Konge av Norge
Norska: Harald II «Greycloak» Eriksson, II, Norse, Old: Harald II «Greycloak» Unasson [Sigurðarson], Konge av Norge, Norska: Harald II «Greycloak» Haraldson Kyrre, II
Also Known As: "Haraldur gráfeldur", "Harald Gunnhildsson", "Harald Grafeld", "Harald Grayskin", "Harald II Greycloak", "Haraldr gráfeldr", "Harald Gråfeld", "Graypelt"
Birthdate: 935
Birthplace: Norway
Death: 970 (35)
Falt i kamp ved Limfjorden i Danmark.

Närstående:
Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Make till Unknown von Ulvsson
Fader till Bertrade Haraldsdotter
Bror till Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Guttorm Eiriksson; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva och 3 andra
Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir
Occupation: Konge ca. 960 - ca. 970., KING OF NORWAY, Norsk kung., Konge: Norge 959 - 970, King of Norway - See http://www.rpi.edu/~holmes/Hobbies/Genealogy/ps05/ps05_370.htm, Överkonung 961-65 talet



About Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway
http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Harald%20Gr%E5fell%20%28Eiriksson%29

http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_II_of_Norway

http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Gr%C3%A5fell

Harald II of Norway

Harald II Greycloak (Old Norse: Haraldr gráfeldr, Norwegian: Harald Gråfell, Danish: Harald Gråfeld) (died 976), was the son of Eirik Bloodaxe and a grandson of Harald Fairhair. After his father's death, he and his brothers allied with King Harald Gormson of Denmark against King Haakon. After Haakon's death at Fitjar in 961, Harald and his brothers became kings of Norway, but they had little authority outside Western Norway.

Harald II (Eiriksson) Gråfell (Haraldr gráfeldr) var Norges konge ca. år 961 – 970.

Han var sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild Gormsdatter, og vokste delvis opp i England hvor Eirik var underkonge, og delvis hos sin morbror, danskekongen Harald Blåtann.

From http://www.rpi.edu/~holmes/Hobbies/Genealogy/ps05/ps05_370.htm

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Byname HARALD GRAYCLOAK, Norwegian HARALD GRÅFELL, Old Norse HARALD GRÁFELDR, Norwegian king who, along with his brothers, overthrew Haakon I about 961 and ruled oppressively until about 970. He is credited with establishing the first Christian missions in Norway.

The son of Erik Bloodax, who was the half brother of Haakon I, Harald took refuge in Denmark following his father's death. Aided by his uncle, the Danish king Harald Bluetooth (Blåtand), Harald and his brothers launched raids against Haakon I in Norway and killed him about 961. Harald ruled harshly, killing two of the kings in the Oslo region and Haakon, earl of Lade, and he aroused opposition with his prohibition of the public worship of pagan gods. He was killed in battle about 970 by the forces of Haakon (later Haakon the Great), son of the earl of Lade, with the connivance of Harald Bluetooth, some of whose Norwegian holdings had been appropriated by Harald.

Harald Eriksson Gråfäll (Haraldr gráfeldr), död 970, var en norsk kung. Han var son till Erik I Blodyx och Gunhild Gormsdotter, sonson till Harald Hårfager och dotterson till Gorm den gamle av Danmark. Harald blev omkring 960 kung i spetsen för sina bröder, de så kallade Gunnhildsönerna. Hans rike omfattade Vestlandet, Tröndelag och Hålogaland. En mot dem ytterst fientlig tradition tillskriver dem en rad missgärningar. De skall bland annat ha låtit dräpa ladejarlen Sigurd Ladejarl. Dennes son Håkon Sigurdsson skall då ha gjort uppror, och sedan han besegrats flytt till Danmark, där han fanns stöd hos sin morbror, den danske kungen Harald Blåtand. Denne skall senare ha lockat Harald till Jylland, där han på Håkons anstiftan blev mördad, troligen år 970. Harald Gråfäll var den förste norske kung som lade under sig den norska lappmarken och drog vinst från pälshandeln i detta område.

Familj/Make/Maka: Drottning VON ULVSSON. föddes den 921 - 981 i Europa; dog i Europa. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Sigurd «Slefa» Sleva (Eiriksson)
Norska: Sigurd «Slefa» Eriksson, Norse, Old: Sigurd «Slefa» Unasson [Sigurðarson], Norska: Sigurd «Slefa» Haraldson Kyrre
Also Known As: "Sigurd Slefa", "Sigurður slefa"
Birthdate: cirka 940
Birthplace: Norway
Death: 965 (21-29)
Alkreksstath, Viken - killed by irate Hersir Klypp
Närstående:
Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Bror till Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Guttorm Eiriksson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Gudrød II Eiriksson, King of Mann; Godred och Rangvald Eriksson « mindre
Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir



About Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva
http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Sigurd%20Sleva%20%28Eiriksson%29&list=&vis=

Sigurd Sleva (Eiriksson) (Sigurður slefa) ca ?-964, PAM

(In English: Sigurd Slefa)

FATHER: Eirik Blodøks (Haraldsson)

MOTHER: Gunnhild Ossursdotter

From: http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#_ftnref122

SIGURD Eriksson "Sleva" [Snog] (-murdered Vors [965]).

Snorre names (in order) "Gamle the oldest, then Guthorm, Harald, Ragnfrod, Ragnhild, Erling, Gudrod and Sigurd Sleva" as the children of King Eirik & his wife.
The Historia Norwegie names "Siwardum Lioma" as third son of "Ericus…Blothex" & his wife.
Joint King in Norway. According to Snorre, he was murdered in 965 by Herse Klyp in revenge for raping his wife.
The Historia Norwegie records that "Siwardus" was murdered by the peasants of Voss led by "Wemundo Volubriot".

Noteringar:

Gudrød II Eiriksson (of Norway), King of Mann
Norska: Gudrød II Eriksson, King of Mann, Norse, Old: Gudrød II Unasson [Sigurðarson], King of Mann, Norska: Gudrød II Haraldson Kyrre, King of Mann
Birthdate: cirka 940
Birthplace: Norway
Death: 999 (55-63)
Viken, Norway
Närstående:
Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Make till Heires NN
Fader till Harald Gudrødsson
Bror till Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Guttorm Eiriksson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva; Godred och Rangvald Eriksson « mindre
Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir

Familj/Make/Maka: Drottning Heires OF ISLAY. Heires föddes ca 930 i Norge; dog 1020 i Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Godred
Birthdate: uppskattas till mellan 921 och 959
Death:
Närstående:
Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor
Bror till Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Guttorm Eiriksson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva; Gudrød II Eiriksson, King of Mann och Rangvald Eriksson « mindre
Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir