Noteringar:

Svanhild Eysteinsdotter
Litauiska: Svanhilda Eisteino dukt?
Also Known As: "Swanhilde", "Svanhildi Eysteinsdóttir", "Øysteindatter"
Birthdate: before circa 850
Birthplace: Nord-Trøndelag, Norway
Death: after circa 892
Norway
Närstående:
Dotter till Eystein Ivarsson «the Noisy» Glumra och N.N.
Hustru till Harald Hårfager Halfdansson
Moder till Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark och Ragnar Haraldsson «Rykkil»
Syster till Ragnvald Eysteinsson, Earl of Møre och Sigurd Eysteinsson, I, Jarl of Orkney
Occupation: 4th wife of Harald Haarfagre, Queen of Norway, En av Hårfagres husrtuer



About Svanhild Eysteinsdotter
21. Kong Harald havde mange koner og mange børn. Han fik den kone, som hed Ragnhild, datter af kong Eirik af Jylland. Hun blev kaldet Ragnhild den mægtige; deres søn var Eirik Blodøx. Desuden havde han Svanhild, datter af Øistein jarl; deres børn var Olav Geirstade-alv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Endvidere havde kong Harald Aashild, datter af Ring Dagsøn oven fra Ringerike; deres børn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegerd. Saa siger mænd, at da kong Harald fik Ragnhild den mægtige, skilte han sig med ni koner. Om det taler Hornklove

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

https://no.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdatter

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

Svanhild Øysteinsdotter (Svanhildi Eysteinsdóttir)

(In English: Svanhild Eysteinsdotter)

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Svanhild%20%D8ysteinsdotter&list=&vis=

Curators Note (Bjørn P. Brox): Her father was only known as Øystein jarl (earl Eystein), but since Eystein/Øystein Ivarsson "Glumra" was a close allied with her husband Harald Hårfagre and there could only be one Jarl/Earl in an area and to many had this connection in their trees we keep it.

Children: Bjørn Farmann (Haraldsson), Olav Haraldsson, Ragnar Rykkel (Haraldsson)

http://no.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdatter

Svanhild (?) is the daughter of Eystein (?), Jarl in Hedemarken.

Children of Svanhild (?) and Harald I, King of Norway

-1. Olav, King in Vigen+

-2. Bjorn, King in Westfold+

-3. Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen

Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42733

Svanhild Øysteinsdotter (Svanhildi Eysteinsdóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer.

Hun var datter av Øystein Jarl, og sammen med Harald Hårfagre fikk hun barna

Bjørn Farmann (Björn farmann) – ca. 900 - 927

Olav Haraldsson Geirstadalf (Ólaf Haraldsson) – f. ca. 890

Ragnar Rykkel (Ragnar rykkill)

Svanhild Øysteinsdatter

Svanhild Øysteinsdotter (Svanhildi Eysteinsdóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer.

Hun var datter av Øystein Jarl, og sammen med Harald Hårfagre fikk hun barna

Bjørn Farmann (Björn farmann) – ca. 900 - 927

Olav Haraldsson Geirstadalf (Ólaf Haraldsson) – f. ca. 890

Ragnar Rykkel (Ragnar rykkill)

Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdatter

http://www.geneajourney.com/nrmndy.html

Eystein Glumra, Jarl of the Upplands, b abt 803, of Norway. The identity of his wife is not known.

Known children of Eystein Glumra were:

• Ragnvald I, the Wise, Jarl of North and South More and of Ramsdal, b abt 832.

• Swanhild b abt 846, of Norway. She md Harald I, "Fairhair, 1st King of Norway, abt 866, son of Halfdan, "the Black, King of Vestfold, and Ragnhild.

Andra namn för Svanhild var Svanhild Eysteinsdatter och Swanhild av Upplands .

Allmänna hänvisningar:
Från Snorre Sturlassons : Harald Hårfagre saga :

" 21 . Haralds äktenskap och hans barn .

... Han [ Harald ] också var gift med Svanhild , dotter till jarl Eystein , och deras söner var Olof Geirstadaalf , Björn och Ragnar Rykkil . ... "

Svanhild gift Harald Jag Halvdansson Hårfagre ( Lufa ) i Norge, son till Halvdan " den Svarte " Gudrødsson och Ragnhild Sigurdsdatter . Äktenskapet slutade i skilsmässa . (Harald Jag Halvdansson Hårfagre ( Lufa ) av Norge föddes omkring 860 och dog cirka 940 . )

Äktenskap Anmärkningar:
Haralds barn med Svanhild , dotter till Eystein Earl :

- Bjørn Farmann , kung av Vestfold ,

- Olaf Haraldson Geirstadalf , kung av Vingulmark , senare även Vestfold ;

- Ragnar Rykkel . 4

Om Svanhild Eysteinsdotter (Norsk)
Svanhild Øysteinsdotter var en av Harald Hårfagres hustruer.

Hun var datter av Øystein Jarl, og sammen med Harald Hårfagre fikk hun barna

Bjørn Farmann (Björn farmann) – ca. 900 – 927
Olav Haraldsson Geirstadalf (Ólaf Haraldsson) – f. ca. 890
Ragnar Rykkel (Ragnar rykkill)
21. Kong Harald havde mange koner og mange børn. Han fik den kone, som hed Ragnhild, datter af kong Eirik af Jylland. Hun blev kaldet Ragnhild den mægtige; deres søn var Eirik Blodøx. Desuden havde han Svanhild, datter af Øistein jarl; deres børn var Olav Geirstade-alv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Endvidere havde kong Harald Aashild, datter af Ring Dagsøn oven fra Ringerike; deres børn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegerd. Saa siger mænd, at da kong Harald fik Ragnhild den mægtige, skilte han sig med ni koner. Om det taler Hornklove

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

https://no.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdatter

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA

Familj/Make/Maka: Kung Harald HÅRFAGER HALFDANSSON. Harald (son till Kung i Oppland Halvdan "Svarte" GUDRØDSSON och Ragnhild HARALDSDATTER) föddes ca 850 i Lærdal, Sogn og Fjordane, Norge; dog 932 i Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; begravdes i Karmsundet, Haugesund, Rogaland, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Okänd. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark
Litauiska: Vestfoldo ir Vingulmarko Karalius Olafas Haraldssonas, king of Vestfold and Vingulmark, Danska: Kong Olav Haraldson Geirstad-Alv, af Vingulmark
Also Known As: "Gierstad-Alf", "Digrebein", "Olaf Haraldsson", "Ólaf Haraldsson", "Olav Haraldsson Geirstad-Alv", "/Gierstad-Alf/", "Udo /von Watterau/", "Olaf Geirstatha-Alf", "Olav of Viken", "Olaf Haraldsson Digerbein", "Olav Digrebein"
Birthdate: cirka 877
Birthplace: Agder, Norway
Death: cirka 934 (49-65)
Tønsberg, Vestfold, Norway
Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Svanhild Eysteinsdotter
Make till N.N.
Fader till Tryggve Olavsson, Konge av Viken
Bror till Bjørn Farmand Haraldson och Ragnar Haraldsson «Rykkil»
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre
Occupation: Småkonge av Vingulmark og Vestfold, ng i Viken, Norsk småkung, Prins og småkonge av Vestfold



About Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark
Olav Haraldsson (Ólaf Haraldsson) ca ?-934, PAM (In English: Olaf Haraldsson)

King in part of Norway: Vestfold

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Olav%20Haraldsson&list=&vis=

FATHER: Harald Hårfagre (Halvdansson) MOTHER: Svanhild Øysteinsdotter

http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_Haraldsson_Geirstadalf

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf

B.Brox: DO NOT MIX with his granduncle with the same name. This one is most known as Olav Digerbein, but even wikipedia mix them.

Olaf Haraldsson (died 934) was son of Harald Fairhair of Norway. He was made king of Vingulmark by his father and then later inherited Vestfold after his brother Bjørn Farmann had been killed by their half-brother Eric Bloodaxe.

Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.

Etter sin fars død utropte Olav seg til konge av Østlandet, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Kong Olav Digrebein Haraldson ( - 934)

Kong Olav Haraldson døde 934 i Tønsberg. Han var sønn av Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932. og Svanhild Øysteinsdatter.

Olav var gift, men kona er ukjent. De hadde sønnen:

1. Kong Trygve Olavson. Død 963 i Bohuslän i Sverige.

Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».

Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.

Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»

«43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»

«44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 93.

Olav, King in Vigen

M, #42742

Last Edited=18 Dec 2003

Olav, King in Vigen is the son of Harald I, King of Norway and Svanhild (?).
Olav, King in Vigen gained the title of King Olav in Vigen.
Child of Olav, King in Vigen

-1. Tryggve Olavsson, King in Vigen and Romerike+ d. 968

Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4275.htm#i42742

Olaf Haraldsson (died 934) was a son of Harald Fairhair of Norway. He was made king of Vingulmark by his father and then later inherited Vestfold after his brother Bjørn Farmann had been killed by their half-brother Eric Bloodaxe. Eric was king Harald's favourite son and his appointed successor, but he was not very popular among his half-brothers. Upon his father's death, Olaf made himself king of eastern Norway, and allied himself with another half-brother, Sigrød, against Eirik. The three kings met in battle outside Tønsberg. Olaf and Sigrød were defeated and they both fell there. Olaf's sons, Tryggve Olafsson, later became king of Ranrike and Vingulmark and Ragnvald Olafsson, became prince of Polatsk.

Retrieved from "http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_Haraldsson_Geirstadalf"

Kong Olav Digrebein Haraldson ( - 934)

Kong Olav Haraldson døde 934 i Tønsberg. Han var sønn av Kong Harald I Halvdanson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932. og Svanhild Øysteinsdatter.

Olav var gift, men kona er ukjent. De hadde sønnen:

1. Kong Trygve Olavson. Død 963 i Bohuslän i Sverige.

Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».

Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.

Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»

«43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»

«44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 93.

Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.

Etter sin fars død utropte Olav seg til konge av Østlandet, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Stamkonung i Viken stupade 934

Kong Olav Digrebein Haraldson ( - 934)

Kong Olav Haraldson dÃ?de 934 i TÃ?nsberg. Han var sÃ?nn av Kong Harald I Halvdanson HÃ?rfagre (Lufa). FÃ?dt omkring 860. DÃ?d omkring 932. og Svanhild Ã?ysteinsdatter.

Olav var gift, men kona er ukjent. De hadde sÃ?nnen:

1. Kong Trygve Olavson. DÃ?d 963 i BohuslÃ?n i Sverige.

Olav Â?Geirstad-AlvÂ? var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlason: Harald HÃ?rfagres saga:

Â?21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sÃ?nn var Eirik BlodÃ?ks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datte r til Ã?ystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, BjÃ?rn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Ã?shild, datter til kong Ring Dagson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, GudrÃ?d Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp pÃ? elleve av konene sine; ...Â?.

Snorre beskriver ogsÃ? tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald HÃ?rfagre alle sine sÃ?nner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds dÃ?d i 933 tok vikvÃ?ringene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik BlodÃ?ks.

Fra Snorre Sturlason: Harald HÃ?rfagres saga:

Â?42. Kong Harald var nÃ? Ã?tti Ã?r gammel, han ble sÃ? tungfÃ?r at han ikke syntes han orket Ã? reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sÃ?nn sin, til hÃ?gsetet og ha ham makten over hele landet. Men d a de andre sÃ?nnene til Harald fikk hÃ?re det, sÃ? satte Halvdan Svarte seg i kongshÃ?gsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trÃ?nderne med seg. Etter BjÃ?rn kjÃ?pmanns fall hadde hans bror Olav fÃ?tt rik et i Vestfold, og han hadde hos seg GudrÃ?d, sÃ?nn til BjÃ?rn. Olavs sÃ?nn het Trygve, GudrÃ?d og han var fosterbrÃ?dre og jevnaldrende pÃ? lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var stÃ?rre og sterkere enn noen anne n.

Da nÃ? vikvÃ?ringene hÃ?rte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To Ã?r senere dÃ?de Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Tron dheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjÃ?pt en trollkyndig kone til Ã? gi ham gift i drikken. Etter dette tok trÃ?nderne SigrÃ?d til konge.Â?

Â?43. Kong Harald levde i tre Ã?r etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han pÃ? Rogaland eller Hordaland, pÃ? de storgÃ?rdene han hadde der. ...Â?

�44. �ret etter kong Haralds d�d tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde p� Vestlandet, og Olav tok alt �st i Viken, og Sigr�d bror deres hadde alt i Tr�ndelag. Dette var Eirik sv�rt misn�yd med, og det gikk ord om at han v ille bruke makt mot br�drene sine for � f� eneherred�mme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigr�d h�rte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigr�d kom om v�ren �s t til Viken, og han og Olav m�ttes i T�nsberg og ble der en stund. Samme v�r b�d Eirik ut en stor h�r med mange skip og styrte �st til Viken. Kong Eirik fikk s� god b�r at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til T�nsberg, gikk Olav og Sigr�d med sin h�r ut �st for byen og fylkte der p� bakken. Eirik hadde mye st�rre h�r, og han seiret. Olav og Sigr�d falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere p� bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og GudrÃ?d flyktet til OpplandeneÂ?. 1)

1). Snorre Sturlason: Harald HÃ?rfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: VÃ?re forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, si de 53, 93.

Olav Haraldsson (fÃ?dt ca 890, dÃ?d 934) var sÃ?nn av Harald HÃ?rfagre. Han ble gjort til smÃ?konge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, BjÃ?rn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik BlodÃ?ks. Eiri k var kong Haralds favorittsÃ?nn, utpekte etterfÃ?lger og ikke populÃ?r blant sine halvbrÃ?dre.

Etter sin fars dÃ?d utropte Olav seg til konge av Ã?stlandet, og allierte seg med halvbroren SigrÃ?d Haraldsson mot Eirik. De tre kongene mÃ?ttes i kamp utenfor TÃ?nsberg. Olav og SigrÃ?d tapte og ble begge drept der. Olavs sÃ?nn, Tryggv e Olavsson, ble senere smÃ?konge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.

Etter sin fars død utropte Olav seg til konge av Østlandet, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Udo II von Wetterau

From History Wiki

http://history.wikia.com/wiki/Udo_II_von_Wetterau

Udo was a ninth-century nobleman of East Francia, a son of Gebhard I von Wetterau, Count of Lahngau. His older brother was Berengar I of Neustria and his two younger brothers were Waldo the Abbott and Betholf Archbishop of Tier. He and his brother were afforded their position in the March of Neustria both by kinship to Adalard the Seneschal and the favour of Charles the Bald.

With his brothers, Berengar and Waldo the Abbot, he took part in the 861 revolt of Carloman of Bavaria, possible his cousin-in-law, against Louis the German. The revolt was crushed and the three brothers fled with their relative Adalard to the court of the West Frankish king, Charles the Bald, who granted them wardship of the march against the Vikings while the march against the Bretons was granted to Robert the Strong.

Charles' patronage of the family provoked the jealousy of the Rorgonids, the most powerful family local to Neustria and then controlling the ducatus Cenomannicus (Maine). In 865, they allied with Saloman of Brittany and attacked the brothers. Charles, to attain peace, took the march back and gave it to Gauzfrid, a Rorgonid.

A charter of 879 mentions Udo and his brothers taking part in the foundation of the college of Gemünden. Evidently, the death of Louis the German in 876 had allowed them to return to the court of Carloman.

He left four sons, Conrad von Wetterau, Duke of Thuringia, who was the founder of the Conradine dynasty and father of Conrad von Wetterau I of Germany. Gebhard II von Wetterau, Eberhard von Wetterau,and, Rudolf, became Bishop of Würzburg.

Sources
* Guillotel, Hubert. "Une autre marche de Neustrie." in Christian Settipani and Katharine S. B. Keats-Rohan, Onomastique et Parenté dans l'Occident médiéval. 2000.
Foundation for Medieval Genealogy:

UDO ([895/900]-949). Regino names "duobus filiis suis [=Gebeardus comes] …pueris Udone et Herimanno" when recording their father's death fighting the Hungarians in 910[275]. His birth date range is estimated from Regino thus describing him as "puer" on the death of his father, but bearing in mind the likely birth date range of his own son Gebhard. "Chuonradus…rex" confirmed privileges to the bishopric of Utrecht by charter dated 9 Jul 914 at the request of "Udonem consanguineum nostrum Vualdergerumque comitem"[276].

Liudprand names "Huto sane" as brother of "Herimanni Suevorum ducis"[277].

Graf in der Wetterau 914: "Chuonradus…rex" granted property "in comitatu Otonis in pago Wetereiba" to Weilburg church by charter dated 24 Apr 914[278]. "Chuonradus…rex" confirmed property to the bishopric of Utrecht at the request of "Udonem consanguineum nostrum Vualdgerumque comitum" by charter dated 9 Jul 914[279].

Graf im Rheingau 917: "Chuonradus…rex" granted property "in pago Rinicgouue in comitatu Utonis" to "capellano Werinolf" by charter dated 3 Nov 917[280].

Graf im Lahngau 918. He founded St Maria at Wetzlar 914-915. "Heinricus…rex" granted property to "in pago Hegouue in eodem comitatu…in loco Siginga" to "Baboni…comitis Burchardi vassallo" after consultation with "Burchardi, Ebarhardi, Chuonradi, Heinrici atque Utonis…comitum" by charter dated 30 Nov 920[281].

Graf im Rheingau 948: "Otto…rex" granted property "in villa Hemmingersbach…in pago Rinecgouue in comitatu Vdonis comitis…in pago Lobotengouue in comitatu Cunradi comitis" to "clerico Liuthere" by charter dated 28 Feb 948[282]. Thietmar records that "Udo" killed Eberhard[283], which is assumed to refer to Udo son of Gebhard, Eberhard being his first cousin.

The necrology of Fulda records the death in 949 of "Uto comes"[284]. Regino records the death in 950 of "Uto comes"[285].

m ([915]) [CUNIGUNDIS] de Vermandois, daughter of HERIBERT I Comte de Vermandois & his wife [Liedgardis] ([890/900][286]-after 943). The Vermandois origin of Graf Udo's wife is suggested by the fact that Flodoard refers to the wife of "Uddone [frater Hermanno]" as amita of "Hugo [de Vermandois Archbishop of Reims]"[287]. The name of Graf Udo's wife is not given explicitly in the sources. However, a "Cunegundis" is named in a name-list in the Reichenau memorial book dated [926/32] which appears to include members of the Konradiner family, Jackman suggesting that she is well placed in the list to be Graf Gebhard's wife[288], although this is not the only possible interpretation. Udo & his wife had three children:

i) GEBHARD ([918/20]-killed in battle 938). Widukind names "Gevehardus, Udonis filius, fratris Herimanni ducis" when recording his death while suppressing the rebellion of Thankmar[289]. His birth date range is estimated from the likely birth date range of his father and assuming that Gebhard was an adolescent or young adult when he died.

ii) OTTO ([920/25]-). The notice concerning the Hammerstein marriage dispute names (in its first part) "Gebehard et Udo nepotes, filii duorum fratrum. Gebehard genuit Cunonem. Udo genuit Ottonem. Cuno genuit Cunonem. Heribertus genuit Ottonem"[290]. It is not impossible that Otto was the same person as Udo's son Udo, although this text suggests that the two names were from different roots.

iii) UDO (-26 Aug 965). Regino records the election as Bishop of Strasbourg in 950 of "Udo filius Udonis comitis"[291]. He was elected Bishop of Strasbourg 13 Aug 950.

According to medieval historian, Snorii Sturluson, Olav's father, King Harald I (Haarfagre/Fairhair), bestowed the title of "King" to his sons and divided the land between them to rule.

Olag was also called "Olav of Viken" and "Olaf Geirstatha-Alf." The name of his wife is unknown.

He, that is Olag, took over Westfold in 930 after brother Bjørn was slain by brother Erik. He raised Guthroth Bjørnsson as a foster child.

Olag had taken over Ranrike in about 900 after brother Guthorm was slain by Solvi Klofi.

After his father, King Harald Fairhair, died in 933 and brother Erik "Bloodaxe" took over, he and bother Sigroth agreed to meet the next spring in Tonsberg.

Erik summoned a great force and sailed to Tonsberg and killed both Olaf and Sigroth in a battle in the hills east of town.

Death* 934

Olaf died in 934 at Tonsberg, at Norway. Killed in a battle with his brother "BloodAx".

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf

Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».

Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.

Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»

«43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»

«44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene».

Tekst: Tore nygaard

Kilder:

Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 93.

General Notes: According to medieval historian, Snorii Sturluson, Olav's father, King Harald I (Haarfagre/Fairhair), bestowed the title of "King" to his sons and divided the land between them to rule.

He was also called "Olav of Viken" and "Olaf Geirstatha-Alf." The name of his wife is unknown.

--------------------------------------------------------------------------

Information copied from Wayne Iverson, World Connect db=wiversrm, rootsweb.com

--------------------------------------------------------------------------

He took over Westfold in 930 after brother Bjørn was slain by brother Erik. He raised Guthroth Bjørnsson as a foster child.

He had taken over Ranrike in about 900 after brother Guthorm was slain by Solvi Klofi.

After his father, King Harald Fairhair, died in 933 and brother Erik "Bloodaxe" took over, he and bother Sigroth agreed to meet the next spring in Tonsberg. Erik summoned a great force and sailed to Tonsberg and killed both Olaf and Sigroth in a battle in the hills east of town.

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~mgholler/Caden/a40.htm#i547461464

Olav «Geirstadalv» Gudrødsson var Halvdan Svartes nitten år eldre bror. De delte Vestfold mellom seg. Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson , som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson. side 186Ifølge Snorre var Olav meget populær hos sine folk, var høyvokst og da han døde «av fotaverk» rundt 50 år gammel kastet folkene hans opp haug over ham på Geirstad. Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Seinere dateringer av skipet har imidlertid vist at dette er bygd etter år 900, noe som gjør at en kan konkludere med at det ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere mener likeledes at Gokstad ikke er en avledning av Geirstad. Det helles nå mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. I tillegg døde Olav Geirstadalv i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig og hadde store hoggskader fra kamp. Harald Grenskes dronning Åsa hadde vanskelig for å bli forløst. Hun fikk beskjed i en drøm av kong Olav Geirstadalv om å sende en huskar til Geirstad, grave seg ned og ta med sverdet «Bæsing» og hugge hodet av krigeren. Beltet hans skulle så legges over magen hennes og hun ville bli forløst. Dette ble gjort og gutten ble født. Han ble kalt Olav Haraldsson etter slektens «alv» i haugen og fikk senere sverdet Bæsing i «tanngave», Dette sverdet brukte han hele sitt voksne liv og kastet det først fra seg i dødsøyeblikket på Stiklestad 29. juli 1030. Halvbroren Harald Sigurdsson reddet med seg sverdet og ga det senere til sin sjef i Konstantinopel , general Georgios Monomachus. Tilnavnet Geirstadalv fikk kongen først etter sin død. Det skal ha medført lykke å avlegge gravhaugen besøk før viktige reiser skulle foretas. Kilde: Wikipedia (mangler henvisning til originalkilder). Ellers gjenfinnes trekk ved den norrøne sagnskikkelsen Olav Geirstadalv i fremstillingen av en annen av de sagnaktige kongene i ynglingerekken, nemlig Olav Tretelgja (seks ledd før Olav Geirstadalv). Og den danske historieskriveren Saxo (ca. 1200) omtaler en dansk kong Olav som var særlig kjent for sin hauglegging slik at haugen hadde fått navn etter ham. Endelig møter vi i den norske kongeslekten etter Harald Hårfagre, slik de norrøne tekstene fremstiller den, også en annen "Olav Geirstadalv". Han var sønn av Harald Hårfagre og farfar til Olav Tryggvason. Alt dette viser at vi nok har å gjøre med en sagnskikkelse som ruver en del, men mer vet vi heller ikke. Kilder og litteratur P. H. Blair: "Olaf the White and the Three Fragments of Irish Annals", i Viking, bd. 3, 1939, s. 1-35 A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949. Jón Jóhannesson: "Ólafur konungur Goðrøðarson", i Skírnir, bd. 130, Reykjavík, 1955, s. 51-63 A. Heinrichs: Der Óláfs þáttr Geirstaðaálfs. Eine Variantenstudie, Heidelberg 1989 C. Krag: "Rane Kongsfostre og Olav Geirstadalv", i HT, bd. 78, 1999, s. 21-47 Han ble i 934 drept av den maktsyke halvbroren Eirik Blodøks Haraldsson som faren hadde utnevnt til overkonge i Norge. Olav Geirstadalv var sønn av Harald Hårfagre i dennes ekteskap med Svanhild Øysteinsdatter, som var datter av Øystein jarl. Olav Geirstadalv hadde helsøsknene Bjørn Farmand og Ragnar Rykkel Haraldsønner, og han var sammen med fire av sine hel- og halvbrødre, blant dem også Bjørn Farmand, underkonge i Vingulmark, Romerike, Vestfold og Telemark. Olav Geirstadalv overtok riket i Vestfold etter Bjørn Farmands død, og Olav ville hevne drapet på helbroren, men det var ikke så enkelt ettersom faren, kong Harald, støttet morderen Eirik Blodøks. Dermed fikk Eirik den nødvendige støtten for å nedkjempe de av sine halvsøsken som ikke ville akseptere hans makt som overkonge. Olav hadde tatt hånd om Bjørns sønn Gudrød, og denne vokse opp sammen med hans egen sønn Tryggve slik at disse var å regne som fosterbrødre. Begge ungguttene hadde gode evner og stort pågangsmot. Da innbyggerne i Viken (Osloområdet) fikk underretning om at hordalendingene hadde tatt kong Eirik til overkonge, tok de kong Olav Geirstadalv til konge i Viken, og han godtok deres valg. Dette var ikke i samsvar med kong Haralds avgjørelse om hvem som skulle være overkonge, og dermed ble kongevalget i Viken heller ikke akseptert av kong Eirik Blodøks som året etter farens død rustet ut en større hærstyrke og drog mot Østlandet. Det kom til et større slag mellom halvbrødrene i Tønsberg, hvor kong Eirik seiret og kong Olav falt. Kilde: http://www.gloggengiesser.dk/tng/getperson.php?personID=I2133&tree=PGL
Olav «Geirstadalv» Gudrødsson var Halvdan Svartes nitten år eldre bror. De delte Vestfold mellom seg. Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson , som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson. side 186Ifølge Snorre var Olav meget populær hos sine folk, var høyvokst og da han døde «av fotaverk» rundt 50 år gammel kastet folkene hans opp haug over ham på Geirstad. Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Seinere dateringer av skipet har imidlertid vist at dette er bygd etter år 900, noe som gjør at en kan konkludere med at det ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere mener likeledes at Gokstad ikke er en avledning av Geirstad. Det helles nå mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. I tillegg døde Olav Geirstadalv i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig og hadde store hoggskader fra kamp. Harald Grenskes dronning Åsa hadde vanskelig for å bli forløst. Hun fikk beskjed i en drøm av kong Olav Geirstadalv om å sende en huskar til Geirstad, grave seg ned og ta med sverdet «Bæsing» og hugge hodet av krigeren. Beltet hans skulle så legges over magen hennes og hun ville bli forløst. Dette ble gjort og gutten ble født. Han ble kalt Olav Haraldsson etter slektens «alv» i haugen og fikk senere sverdet Bæsing i «tanngave», Dette sverdet brukte han hele sitt voksne liv og kastet det først fra seg i dødsøyeblikket på Stiklestad 29. juli 1030. Halvbroren Harald Sigurdsson reddet med seg sverdet og ga det senere til sin sjef i Konstantinopel , general Georgios Monomachus. Tilnavnet Geirstadalv fikk kongen først etter sin død. Det skal ha medført lykke å avlegge gravhaugen besøk før viktige reiser skulle foretas. Kilde: Wikipedia (mangler henvisning til originalkilder). Ellers gjenfinnes trekk ved den norrøne sagnskikkelsen Olav Geirstadalv i fremstillingen av en annen av de sagnaktige kongene i ynglingerekken, nemlig Olav Tretelgja (seks ledd før Olav Geirstadalv). Og den danske historieskriveren Saxo (ca. 1200) omtaler en dansk kong Olav som var særlig kjent for sin hauglegging slik at haugen hadde fått navn etter ham. Endelig møter vi i den norske kongeslekten etter Harald Hårfagre, slik de norrøne tekstene fremstiller den, også en annen "Olav Geirstadalv". Han var sønn av Harald Hårfagre og farfar til Olav Tryggvason. Alt dette viser at vi nok har å gjøre med en sagnskikkelse som ruver en del, men mer vet vi heller ikke. Kilder og litteratur P. H. Blair: "Olaf the White and the Three Fragments of Irish Annals", i Viking, bd. 3, 1939, s. 1-35 A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949. Jón Jóhannesson: "Ólafur konungur Goðrøðarson", i Skírnir, bd. 130, Reykjavík, 1955, s. 51-63 A. Heinrichs: Der Óláfs þáttr Geirstaðaálfs. Eine Variantenstudie, Heidelberg 1989 C. Krag: "Rane Kongsfostre og Olav Geirstadalv", i HT, bd. 78, 1999, s. 21-47 Han ble i 934 drept av den maktsyke halvbroren Eirik Blodøks Haraldsson som faren hadde utnevnt til overkonge i Norge. Olav Geirstadalv var sønn av Harald Hårfagre i dennes ekteskap med Svanhild Øysteinsdatter, som var datter av Øystein jarl. Olav Geirstadalv hadde helsøsknene Bjørn Farmand og Ragnar Rykkel Haraldsønner, og han var sammen med fire av sine hel- og halvbrødre, blant dem også Bjørn Farmand, underkonge i Vingulmark, Romerike, Vestfold og Telemark. Olav Geirstadalv overtok riket i Vestfold etter Bjørn Farmands død, og Olav ville hevne drapet på helbroren, men det var ikke så enkelt ettersom faren, kong Harald, støttet morderen Eirik Blodøks. Dermed fikk Eirik den nødvendige støtten for å nedkjempe de av sine halvsøsken som ikke ville akseptere hans makt som overkonge. Olav hadde tatt hånd om Bjørns sønn Gudrød, og denne vokse opp sammen med hans egen sønn Tryggve slik at disse var å regne som fosterbrødre. Begge ungguttene hadde gode evner og stort pågangsmot. Da innbyggerne i Viken (Osloområdet) fikk underretning om at hordalendingene hadde tatt kong Eirik til overkonge, tok de kong Olav Geirstadalv til konge i Viken, og han godtok deres valg. Dette var ikke i samsvar med kong Haralds avgjørelse om hvem som skulle være overkonge, og dermed ble kongevalget i Viken heller ikke akseptert av kong Eirik Blodøks som året etter farens død rustet ut en større hærstyrke og drog mot Østlandet. Det kom til et større slag mellom halvbrødrene i Tønsberg, hvor kong Eirik seiret og kong Olav falt. Kilde: http://www.gloggengiesser.dk/tng/getperson.php?personID=I2133&tree=PGL
Konge.

Død 934 i Tunsberg.
Olav «Geirstad-Alv» var konge i Viken.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv, Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.

Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; ...».
Snorre beskriver også tidligere en Olav Geirstad-Alv som var bror til Halvdan Svarte.

Ca. 912 ga Harald Hårfagre alle sine sønner kongenavn. Olav fikk Vingulmark og Raumarike. Etter Haralds død i 933 tok vikværingene ham til overkonge.

Olav ble allerede i 934 drept i Tunsberg av sin bror Erik Blodøks.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «42. Kong Harald var nå åtti år gammel, han ble så tungfør at han ikke syntes han orket å reise rundt i landet mer eller styre med kongens saker. Da leidde han Eirik, sønn sin, til høgsetet og ha ham makten over hele landet. Men da de andre sønnene til Harald fikk høre det, så satte Halvdan Svarte seg i kongshøgsetet; han tok styringen over hele Trondheimen, og i det hadde han alle trønderne med seg. Etter Bjørn kjøpmanns fall hadde hans bror Olav fått riket i Vestfold, og han hadde hos seg Gudrød, sønn til Bjørn. Olavs sønn het Trygve, Gudrød og han var fosterbrødre og jevnaldrende på lag, begge hadde gode evner og var fulle av framferd. Trygve var større og sterkere enn noen annen.

Da nå vikværingene hørte at hordene hadde tatt Eirik til overkonge, tok de Olav til overkonge der i Viken, og han tok makten der. Dette likte slett ikke Eirik. To år senere døde Halvdan Svarte plutselig i et gjestebud, inne i Trondheimen, og folk sa at Gunnhild kongsmor hadde kjøpt en trollkyndig kone til å gi ham gift i drikken. Etter dette tok trønderne Sigrød til konge.»

«43. Kong Harald levde i tre år etter att han hadde gitt Eirik enevelde over riket; da var han på Rogaland eller Hordaland, på de storgårdene han hadde der. ...»

«44. Året etter kong Haralds død tok kong Eirik alle de inntektene kongen hadde på Vestlandet, og Olav tok alt øst i Viken, og Sigrød bror deres hadde alt i Trøndelag. Dette var Eirik svært misnøyd med, og det gikk ord om at han ville bruke makt mot brødrene sine for å få eneherredømme over hele landet, slik som faren hadde gitt ham. Men da Olav og Sigrød hørte det, gikk det sendemenn mellom dem; dernest satte de hverandre stevne, og Sigrød kom om våren øst til Viken, og han og Olav møttes i Tønsberg og ble der en stund. Samme vår bød Eirik ut en stor hær med mange skip og styrte øst til Viken. Kong Eirik fikk så god bør at han seilte dag og natt, og ingen fikk vite noe om ham. Da han kom til Tønsberg, gikk Olav og Sigrød med sin hær ut øst for byen og fylkte der på bakken. Eirik hadde mye større hær, og han seiret. Olav og Sigrød falt begge to. Det er én haug over hver av dem dere på bakken hvor de la, da de var falt.

Eirik dro omkring i Viken og la den under seg og ble der lenge om sommeren. Trygve og Gudrød flyktet til Opplandene». 1

1. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 21, 36, 42-44. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 709. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 93.

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf

http://runeberg.org/faderhist/0033.html

Om Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark (Norsk)
Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.

Etter sin fars død utropte Olav seg til konge av Østlandet, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995.

Hans kone er ikke kjent.

https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson_Geirstadalf

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA

Noteringar:

Ragnar «Rykkil» Haraldsson
Also Known As: "Rykkel", "Rykkil"
Birthdate: cirka 902
Birthplace: Hedmark, Norway
Death: 920 (14-22)
Norway

Närstående:
Son till Harald Hårfager Halfdansson och Svanhild Eysteinsdotter
Make till Wife of Rykkil
Fader till Sønn
Bror till Bjørn Farmand Haraldson och Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark
Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre

Occupation: Kung i Hedmark o Gudbrandsdalen, Norge



About Ragnar Haraldsson «Rykkil»
Ragnar Rykkel (Haraldsson) (Ragnar rykkill)

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Svanhild Øysteinsdotter

P.A.Munch: Mother: Åshild Ringsdotter

http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Ragnar%20Rykkel%20%28Haraldsson%29

http://nn.wikipedia.org/wiki/Svanhild_%C3%98ysteinsdotter

Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen

M, #42744

Last Edited=18 Dec 2003

Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen is the son of Harald I, King of Norway and Svanhild (?).
Ragnar Rykkil, King in Hedemarken and Gundbransdalen gained the title of King Ragnar in Hedemarken and Gundbransdalen.
Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4275.htm#i42744

Om Ragnar Haraldsson «Rykkil» (Norsk)
Ragnar Rykkel Haraldsson Konge over Gudbrandsdalen

Han var sønn av Harald Hårfagre og Svanhild

Hans kone er ukjent, De hadde sønnen Agnar

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#BjornsonHaraldIA

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Svanhild Øysteinsdotter

Noteringar:

Guthröd Bjarnarson
Also Known As: "Guðröður Bjarnarson", "Gudrod Bjornson"
Birthdate: after circa 900
Birthplace: Vestfold, Norway
Death: before circa 961
Tønsberg, Vestfold fylke, Norge (Slayed by King Harald)
Närstående:
Son till Bjørn Farmand Haraldson och N.N.
Make till Cecilie
Fader till Harald Gudrødsson Grenske
Occupation: Underkonge i Vestfold, småkonge i Vestfold, Viking King in Vestfold ?-968, Kung i Viken (=Bohuslän), Konge i Viken, Konge i Vestfold, sener konge i Viki, Småkung I Norge, Konge i Vestfold etter sin far, han hadde kone av god ætt.



About Kong Gudrød Bjørnsson
https://en.wikipedia.org/wiki/Gudr%C3%B8d_Bj%C3%B8rnsson

Gudrød Bjørnsson (Guðröður Bjarnarson) d. ca 961

(In English: Gudrod Bjornson)

King in part of Norway: Vestfold

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=asatru&person=Gudr%F8d%20Bj%F8rnsson

FOSTER FATHER / STEPFATHER: Olav Haraldsson

Gudroed Bjornsson is the son of Bjorn, King in Westfold.

Child of Gudroed Bjornsson and Cecilie (?)

-1. Harald Grenske, King of Westfold+ d. 995

Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.

Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson.

Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen.

Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter blir Tryggve Olavsson umotivert drept av Gudrøds menn da de forbereder seg til å dra i viking. Rett etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept.

Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.

Marriage: Unknown

Died: Between 963 and 968, Tønsberg, Vestfold, Norway

Cause of his death was he was killed.

General Notes:

Gudrød var konge i Vestfold etter at hans far, Bjørn Farmann, ble drept. Senere var han konge i Viken. Han fikk sitte med styret sammen med sin fetter, Trygve Olavsson, mens Håkon Adalsteinsfostre ("den Gode") var rikskonge.

From Snorre Sturlasson: Håkon the Good's Saga:

"2. KING HAKON'S PROGRESS THROUGH THE COUNTRY.

Early in winter (935), the king went to the Uplands, and summoned the people to a Thing; and there streamed all to him who could come. He was proclaimed king at every Thing; and then he proceeded eastward to Viken, where his brother's sons, Trygve and Gudrod, and many others, came unto him, and complained of the sorrow and evil his brother Eirik had wrought. The hatred to King Eirik grew more and more, the more liking all men took to King Hakon; and they got more boldness to say what they thought. King Hakon gave Trygve and Gudrod the title of kings, and the dominions which King Harald had bestowed on their fathers. Trygve got Ranrike and Vingulmark, and Gudrod, Vestfold; but as they were young, and in the years of childhood, he appointed able men to rule the land for them. He gave them the country on the same conditions as it had been given before, -- that they should have half of the scat and revenues with him. Towards spring King Hakon returned north, over the Uplands, to Throndhjem."

Gudrød was killed in Tønsberg by the deceit of Gunhild - the son, probably, of Harald Gråfeld.

From Snorre Sturlasson: Saga of King Harald Grafeld and of Earl Hakon Son of Sigurd:

"9. KING TRYGVE OLAFSON'S MURDER.

It happened one harvest (A.D. 962) that Earl Hakon, on a journey in the Uplands, came to Hedemark; and King Trygve Olafson and King Gudrod Bjornson met him there, and Dale-Gudbrand also came to the meeting. They had agreed to meet, and they talked together long by themselves; but so much only was known of their business, that they were to be friends of each other. They parted, and each went home to his own kingdom. Gunhild and her sons came to hear of this meeting, and they suspected it must have been to lay a treasonable plot against the kings (Gunnhild's sons); and they often talked of this among themselves. ..."

"10. KING GUDROD'S FALL.

King Harald sailed far outside of the rocks and isles; but set his course to Viken, and came in the night-time to Tunsberg, and heard that Gudrod Bjornson was at a feast a little way up the country. Then King Harald set out immediately with his followers, came in the night, and surrounded the house. King Gudrod Bjornson went out with his people; but after a short resistance he fell, and many men with him. Then King Harald joined his brother King Gudrod, and they subdued all Viken."

Noted events in his life were:
• He was a King in Vestfold.

Gudrød Bjørnsson

Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.

Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson.

Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen.

Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter blir Tryggve Olavsson umotivert drept av Gudrøds menn da de forbereder seg til å dra i viking. Rett etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept.

Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.

Gudrød Bjørnsson

Viking King in Vestfold

Reign ? – 968

Coronation none

Born ?

Birthplace Norway

Died 968

Place of death Norway

Predecessor none

Successor Harald Grenske

Wives ?

various concubines

Offspring Sons include:

Harald Grenske

Dynasty Fairhair dynasty

Father Bjørn Farmann

Mother unknown

Gudrød Bjørnsson was the son of Bjørn Farmann, the king of Vestfold, and consequently a grandson of Harald Fairhair. Gudrød was the father of Harald Grenske, and the paternal grandfather of Saint Olaf.

After Gudrød's father had been killed by Eric Bloodaxe, he lived with his uncle Olaf Haraldsson Geirstadalf, the king of Vingulmark. Olaf rebelled against Bloodaxe, but was killed in battle, and so Gudrød had to escape to Oppland.

When Haakon the Good had become king, Gudrød was given Vestfold, his father's kingdom, as a fief.

Gudrød was slain in the vicinity of Tønsberg, by Harald Greyhide, who feared a rebellion from his subordinate kings.

Gudrød Bjørnsson was the son of Bjørn Farmann, the king of Vestfold, and consequently a grandson of Harald Fairhair. Gudrød was the father of Harald Grenske, and the paternal grandfather of Saint Olaf.

After Gudrød's father had been killed by Eric Bloodaxe, Gudrød lived with his uncle Olaf Haraldsson Geirstadalf, the king of Vingulmark. Olaf rebelled against Eric Bloodaxe, but was killed in battle, and so Gudrød had to escape to Oppland.

When Haakon the Good had become king, Gudrød was given Vestfold, his father's kingdom, as a fief.

Gudrød was slain in the vicinity of Tønsberg, by Harald Greyhide, who feared a rebellion from his subordinate kings.

Gudrød Bjørnsson was the son of Bjørn Farmann, the king of Vestfold, and consequently a grandson of Harald Fairhair. Gudrød was the father of Harald Grenske, and the paternal grandfather of Saint Olaf.

After Gudrød's father had been killed by Eric Bloodaxe, he lived with his uncle Olaf Haraldsson Geirstadalf, the king of Vingulmark. Olaf rebelled against Bloodaxe, but was killed in battle, and so Gudrød had to escape to Oppland.

When Haakon the Good had become king, Gudrød was given Vestfold, his father's kingdom, as a fief.

Gudrød was slain in the vicinity of Tønsberg, by Harald Greyhide, who feared a rebellion from his subordinate kings

Gudrød Bjørnsson was the son of Bjørn Farmann, the king of Vestfold, and consequently a grandson of Harald Fairhair. Gudrød was the father of Harald Grenske, and the paternal grandfather of Saint Olaf.

After Gudrød's father had been killed by Eric Bloodaxe, Gudrød lived with his uncle Olaf Haraldsson Geirstadalf, the king of Vingulmark. Olaf rebelled against Eric Bloodaxe, but was killed in battle, and so Gudrød had to escape to Oppland.

When Haakon the Good had become king, Gudrød was given Vestfold, his father's kingdom, as a fief.

Gudrød was slain in the vicinity of Tønsberg, by Harald Greyhide, who feared a rebellion from his subordinate kings.

Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige.
Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson.

Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen.

Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept.

Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.

Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre. Gudrød ble far til Harald Grenske og bestefar til Olav Digre, den senere Olav den hellige. Etter at Gudrøds far Bjørn ble drept av Eirik Blodøks ble Gudrød boende hos sin onkel Olav Haraldsson Geirstadalf, småkonge i Vingulmark. Olav gjorde opprør mot Eirik Blodøks, men ble drept i kamp. Gudrød måtte flykte opp i Opplandene sammen med fosterbroren sin, Olav Geirstadalfs sønn Tryggve Olavsson. Da Håkon den gode ble konge fikk Gudrød Vestfold, hans fars område, som len av kongen. Da Harald Gråfell ble konge var det mange menn i Norge som mente at de var av vel så stor ætt som Harald. I følge Håkon jarls saga var det en gang mange menn samlet for å drikke utferdsøl, og det ble «et svært drikkelag, og det ble sagt mye over drikken». En hevdet at Harald var den fremste av alle, og da ble Gudrød sint og sa at han ikke sto tilbake for Harald i noe. Snart ble begge sint og grep etter våpen. «Men folk som hadde mer vett og var mindre full, stagget dem og gikk imellom, og hver gikk til sine skip,» sier sagaen. Hendelsen var nok til at Harald og Gudrød ikke kunne stole på hverandre. Kort tid etter kom Harald Gråfell seilende inn Viken, omringet huset til Gudrød og da han kom ut sammen med mennene sine ble det en kort kamp før han ble drept. Det nevnes ikke hvem Gudrød ble gift med, annet enn at hun var av «god ætt slik som høvelig var» og at de fikk en sønn som het Harald.

Familj/Make/Maka: Drottning nn. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Harald Gudrødsson Grenske, underkonge i Viken

Småkonge.

Født före ca. 950 enligt källorna.

Død mellom 993 og 995.

Det har blitt hevdet at Harald var sønn til Gudrød Bjørnsson som igjen var sønn til Bjørn Farmann Haraldsson. Bjørn Farmann var en av Harald Hårfagres sønner med Svanhild Øysteinsdatter. Tilnavnet «Grenske» fikk Harald fordi han ble oppfostret i Grenland. I sin ungdom var han viking sammen med den svenske høvdingen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. Nyere forskning setter spørsmålstegn ved dette. Hvem som er Harald Grenske sine aner er helt i det blå. Ergo bør Olav Haraldsson (Olav den Hellige) sine aner stoppe ved Harald Grenske i farslinjen.

http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske

http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Harald_Grenske/utdypning

Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den Hellige. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.

Sagaen forteller imidlertid om en far Gudrød som døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum.

Ifølge Snorre Sturlasson var han en småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Harald Gråfell da han var 18 år gammel. At dette skjedde må tyde på at han var forbundet til Hårfagreslekten, en gjennom gifte eller direkte. Han ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula.

Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme.

Sigrid skal da ha sagt at dette skulle venne småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde.

Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den Hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge.

Kong Harald Grenske var småkonge. Født mellom 952 og 957. Død mellom 993 og 995.

Harald Grenske, King of Westfold

M, #42885, d. 995

Last Edited=9 Aug 2004

Harald Grenske, King of Westfold was the son of Gudroed Bjornsson and Cecilie (?). He died in 995.
Harald Grenske, King of Westfold gained the title of King of Westfold.
Child of Harald Grenske, King of Westfold and Asta Gudbransdotter

-1. Saint Olav II Haraldsson, King of Norway+ b. 995, d. 1030

Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4289.htm#i42885

His surname "Grenske" Harald got because he was raised in Greenland. In his youth he was a viking together with the swedish chieftan Skoguls-Toste, the father of Sigrid Storråde. In the 970's Harald sat as king in Viken under the Danish king Harald Blåtann (Bluetooth). (souce=http://nygaard.howards.net/files/189.htm)

Född : Mellan 952 och 957

Äktenskap : Åsta Gudbrandsdatter

Död : Mellan 993 och 995

Orsaken till hans död var han brändes till döds.

Allmänna hänvisningar:

Harald var son till Gudröd Bjørnsson som var nytt son till Bjørn Farmann Haraldsson . Bjørn Farmann var en av Harald Hårfagre söner med Svanhild Øysteinsdatter . Hans efternamn " Grenske "Harald fick eftersom han växte upp på Grönland. I sin ungdom var han en viking tillsammans med de svenska chieftan Skoguls - Toste , fader till Sigrid Storråda . I 970 : s Harald satt som kung i Viken under den danske kungen Harald Blåtann (Bluetooth) .

Från Snorre Sturlassons : Saga of kung Harald gråfäll och Håkon son Sigurd :

" 11 . av Harald GRENSKE .

Kung Gudröd Björnson hade gjort ett bra och passande äktenskap , och hade av sin fru en son som hette Harald, som hade sänts till att främjas på Grenland till en länderman kallas Hroe den vita .

Hroe son , kallad Hrane Vidforle ( Fjärran rest ), var Harald fosterbror, och ungefär samma ålder . Efter faderns Gudröds falla, flydde Harald , som kallades Grenske till Uplands , och med honom hans fosterbror Hrane , och ett fåtal personer. Harald stadgad en medan det bland sina förbindelser, men som Eirikssönerna sökt efter var man som blandade sig med dem, särskilt de som kan motsätta sig dem , rådde Harald Grenske vänner och relationer honom att lämna landet. Harald gick alltså österut till Svitjod och försökte skeppskamrater , att han skulle kunna träda i sällskap med dem som gick ut en kryssning för att samla egendom. Harald blev på detta sätt ett anmärkningsvärt kan man. Det var en man i Svitjod som då hette Toste , en av de mest kraftfulla och smart i landet bland dem som inte hade några stora namn eller värdighet , och han var en stor krigare , som hade ofta varit i strid, och kallades därför Skoglar - Toste . Harald Grenske kom i hans sällskap , och kryssade med Toste på sommaren , och där Harald kom var han bra till med alla. På vintern Harald efter att ha passerat två år i Uplands , tog sin boning med Toste och bodde fem år med honom. Toste hade en dotter, som var både ung och vacker , men hon var stolt och hög- sinnad . Hon hette Sigrid , och var därefter gift med den svenska kungen , Eirik Segersäll , och hade en son som han kallade Olav svensken , som var efteråt kung av Svitjod . Kung Eirik dog i en sjuksäng i Uppsala tio år efter upphovsmannens död Styrbjörn . "

" 15 . GRJOTGARD 's fall .

... Därefter Håkon gick ut till havs och seglade utanför kusten och kom till Danmark. Han gick till den danske kungen Harald Gormson och mottogs väl av honom och stadgad med honom hela vintern (AD 969). På den tiden fanns också med den danske kungen en man vid namn Harald , son till Knut Gormson , och en brorson till kung Harald. Han var nyligen kommit hem från en lång viking , som han hade samlat stora rikedomar , och därför han kallades Guld-Harald . Han trodde att han hade en god chans att komma till det danska riket. "

Från Snorre Sturlassons : Olav Trygvesson saga :

" 14 . Guld-Harald död.

Strax efter Harald gråfäll s fall kom Håkon upp till Guld-Harald , och jarlen genast gav striden Harald. Håkon vann seger och Harald blev fången , men Håkon hade honom genast hänga på en galge . Hakon gick då till den danske kungen , och utan tvivel enkelt fast med honom för att döda sin släkting Guld-Harald . "

" 15 . indelningen av landet .

Strax efter kung Harald Gormson beställde en avgift på män över hela sitt rike , och seglade med 600 fartyg (1) . Det var med honom Håkon , Harald Grenske , en son till kung Gudröd , och många andra stora män som flytt från sina Udal egendomar i Norge på grund av Gunhilds söner. Den danske kungen styrde med sin flotta från söder till Viken , där alla människor i landet överlämnas till honom. När han kom till Tunsberg svärmar av människor anslöt sig till honom , och kung Harald gav Håkon kommandot av alla män som kom till honom i Norge , och gav honom regeringen över Rogaland , Hordaland, Sogn , Fjord- distrikt , South More, Raumsdal , och North Mer. Dessa sju distrikt gav kung Harald till Håkon att härska över , med samma rättigheter som Harald Hårfager gav med sig till sina söner , endast med den skillnaden , att Hakon bör det , liksom i Trondheim , har kungens mark - egendomar och mark - skatt, och använda kungens pengar och varor enligt hans nödvändigheter när det var krig i landet. Kung Harald gav också Harald Grenske Vingulmark , Vestfold och Agder hela vägen till Lidandisnes ( the Naze ), tillsammans med titeln kung , och låt honom få dessa välden med samma rättigheter som hans familj i forna tider hade haft dem, och som Harald Hårfager hade med sig till sina söner . Harald Grenske var då arton år gammal , och han blev sedan en berömd man . Harald kung av Danmark återvände därefter med hela sin armé. "

" 48 . Kung Haralds GRENSKE död.

Harald Grenske , som förr , var kung i Vestfold , och var gift med Asta , en dotter till Gudbrand Kula . En sommar (AD 994) Harald Grenske gjorde en expedition till Östersjön för att samla egendom, och han kom till Svitjod . Olav svensken var kung där, en son till Erik Segersäll och Sigrid, en dotter till Skoglartoste . Sigrid var då änka och hade många och stora gårdar i Svitjod . När hon hörde att hennes fosterbror hade kommit till landet på kort avstånd från henne, skickade hon män till honom att bjuda in honom till en fest . ... "

" ... Nu Harald återvände om skörden till Norge , och var hemma hela vintern , men var väldigt tyst och nedslagen . Under sommaren gick han åter till Östersjön med sina skepp och styrde till Svitjod . Han skickade ett meddelande till Drottning Sigrid att han ville ha ett möte med henne och hon red ner för att möta honom . De pratade med varandra och han snart tog fram förslaget att hon skulle gifta sig med honom. Hon svarade att det var dumt tala för honom , som var så väl gift redan att han kunde tänka sig bra. Harald säger, " Asta är en bra och klok kvinna , men hon är inte så väl född som jag är. " Sigrid svarar: " Det kan vara att du är av högre börd, men jag tycker hon är nu gravid med både din lycka . " De utbytte men några ord mer innan drottningen red bort . Kung Harald var nu deprimerad i åtanke, och beredde sig igen för att åka upp i landet för att möta drottning Sigrid . Många av hans folk avskräckas honom, men han iväg med en stor närvaro , och kom till det hus där drottningen bodde . Samma kväll kom en annan kung , kallad Vissavald , från Gårdarike (Ryssland), också att betala sina adresser till drottning Sigrid . Logi var ges till både kungar , och alla deras folk, i en stor gammal lokal av en ut - byggnad, och alla möbler var av samma karaktär , men det fanns ingen brist på dricka på kvällen, och att så stark att alla var berusade , och titta, både i och utanför , föll i djup sömn. Då drottning Sigrid beställde ett angrepp på dem på natten , både med eld och svärd . Huset brann , med alla som var i den och de som halkade ut ställdes till svärdet. Sigrid sade att hon skulle göra dessa små kungar trött på att åka till domstol henne . Hon efteråt kallades Sigrid Storråda ( Storråda ). "

Noterade händelser i hans liv var:

• Han var anställd . Små King.

Harald gifte Åsta Gudbrandsdatter , dotter till Gudbrand " Kula " Olafsson och Gunhild Thorasdottir . ( Åsta Gudbrandsdatter föddes omkring 970 i Vestfold , Norge, döptes cirka 998 och dog omkring 1020 . )

Harald Grenske

Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den Hellige. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.

Sagaen forteller imidlertid om en far Gudrød som døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum.

Ifølge Snorre Sturlasson var han en småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Harald Gråfell da han var 18 år gammel. At dette skjedde må tyde på at han var forbundet til Hårfagreslekten, en gjennom gifte eller direkte. Han ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula.

Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme.

Sigrid skal da ha sagt at dette skulle vennne småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde.

Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den Hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske»

Harald Grenski (10th century) was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair, and the king of Vestfold.

Harald's cognomen Grenski is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. His father was slain when Harald was only 11 years old, by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. He spent the summers pillaging as a Viking.

When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Harald Bluetooth and Haakon Sigurdsson to Norway, and under Danish sovereignty, Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Asta, the daughter of Gudbrand Kula, but abandoned her to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste.

As Sigrid found him too eager with his entreaties, she had him burnt to death inside a house. His widow, Asta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, a future king of Norway, and was later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike.

From Wikipedia, the free encyclopedia

Harald Grenski (10th century) was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair, and the king of Vestfold.

Harald's cognomen Grenski is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. His father was slain when Harald was only 11 years old, by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. He spent the summers pillaging as a Viking.

When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Harald Bluetooth and Haakon Sigurdsson to Norway, and under Danish sovereignty, Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Asta, the daughter of Gudbrand Kula, but abandoned her to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste.

As Sigrid found him too eager with his entreaties, she had him burnt to death inside a house. His widow, Asta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, a future king of Norway, and was later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike.

Harald Grenske

From Wikipedia, the free encyclopedia

Harald Grenske (10th century) was the petty king in Vestfold in Norway.[1]

Harald Grenske was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair and the king of Vestfold. Harald's cognomen Grenske is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. When Harald was only 11 years old, his father was slain by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. They went on Viking expeditions together, principally within areas of the Baltic Sea.

When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Haakon Sigurdsson who ruled Norway as a vassal of the Danish king Harald Bluetooth. Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Åsta, the daughter of Gudbrand Kula.

Harald subsequently abandoned Åsta to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste. She was the wealthy widow of Eric the Victorious and owned several farms in Svithjod. Sigrid found him too eager with his entreaties. She had him burnt to death inside a great hall following a feast to discourage other suitors. Harald died together with another suitor, Vissevald (Wsevolod) from Gardarike (Novgorod).

His widow, Åsta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, the future king of Norway and patron saint of the nation. Åsta later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike.[2]

No contemporary sources said anything about Harold, and the sagas writing only about him in connection with St. Olav's history. According to Snorri Sturlasson in Olav Trygvessons saga, he was a king of Vingulmark, Vestfold and Agder. Recent scholarship has questioned the historicity of Harald.

[edit]References

^ Harald Grenske (Family Links)

^ Harald Grenske – utdypning (Store norske leksikon)

Harald Grenske, født 960, død 995, fødselsår og dødsår er omtrentlige, norsk småkonge i Vestfold, ifølge en noe usikker sagatradisjon sønnesønns sønn av Harald Hårfagre.

Gift med Gudbrand Kulas datter Åsta; deres sønn var Olav den hellige. Sagaene forteller at Harald Grenske var Harald Blåtands underkonge i Vestfold. Etter sagatradisjonen ble han brent inne av Sigrid Storråde i Sverige. Sitt tilnavn fikk han fordi han vokste opp i Grenland.

Harald Grenske (10th century) was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair, and the king of Vestfold.

Harald's cognomen Grenski is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. His father was slain when Harald was only 11 years old, by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. He spent the summers pillaging as a Viking.

When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Harald Bluetooth and Haakon Sigurdsson to Norway, and under Danish sovereignty, Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Asta, the daughter of Gudbrand Kula, but abandoned her to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste.

As Sigrid found him too eager with his entreaties, she had him burnt to death inside a house. His widow, Asta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, a future king of Norway, and was later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike.

Harald Grenski (10th century) was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair, and the king of Vestfold.

Harald's cognomen Grenski is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. His father was slain when Harald was only 11 years old, by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. He spent the summers pillaging as a Viking.

When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Harald Bluetooth and Haakon Sigurdsson to Norway, and under Danish sovereignty, Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Asta, the daughter of Gudbrand Kula, but abandoned her to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste.

As Sigrid found him too eager with his entreaties, she had him burnt to death inside a house. His widow, Asta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, a future king of Norway, and was later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike.

Harald Grenske, var en fylkeskonung i Vestfold under slutet av 900-talet. Harald Grenske skall enligt osäker och sen sagatradition ha varit son till en konung i Vestfold och uppfostrats av en storman på Grenland, därav hans tillnamn. I sitt giftermål med Asta blev han far till Olav den helige. Traditionen, här ytterst sägenartat, anger att han skall ha varit en av friarna till sägnernas Sigrid Storråda som skall ha låtit innebränna honom.
Ifølge Snorre Sturlasson var han en småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Harald Gråfell da han var 18 år gammel. At dette skjedde må tyde på at han var forbundet til Hårfagreslekten, enten gjennom gifte eller direkte. Han ble gift med Åsta Gudbrandsdatter.

no.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske ____________________________________

Ancestral File

name: Harald "Graenske" GUDRODSSON (AFN: G6T4-2C)

sexo: male nacimiento: aproximadamente 0960

Of,, Vestfold, Norway
defunción: aproximadamente 0995

Padres Padre: Gudrod BJORNSSON (AFN: XL4K-VF) madre: Cecilie Mrs BJORNSSON (AFN: XL4K-XR)

Matrimonios (1) cónyuge: Asta "Astrid" GUDBRANDSDATTER (AFN: G6T1-TW) matrimonio:

,,, Norway
Ocultar hijos (1)
hijo 1: Olaf II "The Saint" HARALDSSON KING OF NORWAY (AFN: 8HTG-LW) sexo: male nacimiento: aproximadamente 0995

Of, Ringerike, Buskerud, Norway
defunción: 29 July 1030

, Stiklestad,, Norway
entierro: 3 August 1030

St. Clemens-Kirke, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway
Enviado por (1) fstevens2179205

microfilme: 1512632 envío: AF89-006577

Cita de este registro "Ancestral File," database, FamilySearch (http://familysearch.org/pal:/MM9.2.1/MCB2-XDY : accessed 2014-05-24), entry for Harald "Graenske" GUDRODSSON.

Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland. Sagaen forteller imidlertid om en far Gudrød som døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum. Ifølge Snorre Sturlasson var han en småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Håkon Sigurdsson da han var 18 år gammel. At dette skjedde må tyde på at han var forbundet til Hårfagreslekten, enten gjennom gifte eller direkte. Han ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula. Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme. Sigrid skal da ha sagt at dette skulle vende småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde. Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge
Harald Gudrødsson Grenske, underkonge i Viken
Småkonge.

Født mellom 952 og 957.

Død mellom 993 og 995.

Harald var sønn til Gudrød Bjørnsson som igjen var sønn til Bjørn Farmann Haraldsson. Bjørn Farmann var en av Harald Hårfagres sønner med Svanhild Øysteinsdatter. Tilnavnet «Grenske» fikk Harald fordi han ble oppfostret i Grenland. I sin ungdom var han viking sammen med den svenske høvdingen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde.

After his father Guthröth's fall Harald who was called Grenski, (the Grenlander) fled first to the Uppland district, togheter with his foster brother Hrani and a few men. There he stayed for a while with kinsmen of his.The sons of Eirik searched diligently for the men who were bound by agreements with them, and most of all for those who could be suspected of rising against them. Harald's kinsmen and friends advised him to leave the country. Then Harald the Grenlander went east to Sweden and looked for a place on board a ship to join men who wished to go on viking expedition to acquire possessions. Harald was a most accomplished man. Tosti was the name of a man in Sweden, one of the noblest and most powerful there of those who were not of princely birth. he was a great warrior and had been for a long time on viking expeditions. He was called Skoglar Tosti. Harald the Grenlander joined his company, following Tósti in his expeditions in summertime; and Harald was esteemed highly by everybody. In the winter following, Harald stayed with Tósti.
Heimskringla: History of the Kings of Norway

Kilde: http://www.tore-nygaard.com/middelalder/550.htm



Död:
Murdered by his foster sister Sigrid "The Haughty"

Familj/Make/Maka: Drottning Åsta GUDBRANDSDATTER. Åsta föddes ca 970 i Vestfold, Norge; dog 1020 i Buskerud, Norge; begravdes i Oppland, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]