Noteringar:

Kung Inge Stenkilsson, dä
Engelska (förvalt): Inge Stenkilsson, Litauiska: Švedijos Karalius Ing? Stenkilsson, Ryska: ?????? ?????? ????? I ???????? Stenkilsson
Also Known As: "???? I ???????", "Inge the Elder", "Inge Stenkilsson", "Ingi Steinkelsson", "den Gamle", "den gamle", "King Inge I of /Sweden/"
Birthdate: before circa 1060
Birthplace: Götaland, Sweden
Death: cirka 1110
Ingatorps kungsgård, Ingatorp, Västergötland, Sweden
Begravningsort: Östergötland, Sweden
Närstående:
Son till Kung av Sverige Stenkil Ragnvaldsson och Maria Ingamoder Emundsdotter, drottning av Sverige
Make till Drottning Helena Stenkilsson av Sverige
Partner till Ingrid och Kristin Magnusdotter
Fader till Kristin Ingesdottir of Sweden; Margareta Ingesdotter Fredkulla; Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige; Prinsessa Katarina Ingesdotter, Prinsessa av Sverige och Danmark och Ingrid Ingesdotter
Bror till Kung Halsten Stenkilsson, Konung; Eric Stenkilsson, King of Sweden och Helena Stenkilsdotter, Drottning av Sverige
Occupation: Kung 1079-, Kung i Sverige ca 1079-1110, Kung i Sverigeområdet, kung av Sverige, król Szwecji z rodu Stenkila., King of Sweden 1083-1112, of Sweden, Konung av Sverige, Konge i Sverige, Kung av Sverige, Konge av Sverige, Kung, King of Sweden abt 1080-108




Inge The Elder
Links:
The Peerage
Geneall
Wikipedia English Svenska
King of Sweden: 1079–1084 with Halsten Stenkilsson
Predecessor: [Håkan the Red] Successor: Blot-Sweyn

King of Sweden: 1087–1105
Predecessor: Blot-Sweyn Successor: [Filip]

He was burried a secund time in 1212 Varnhem, Varnhems klosterkyrka, Västergötland

Inge the Elder (Swedish: Inge Stenkilsson; Old Norse: Ingi Steinkelsson) (died c. 1105) was a King of Sweden.[1]

Inge was the son of the former King Stenkil and a Swedish princess. Inge shared the rule of the kingdom with his probably elder brother Halsten Stenkilsson,[2][3] but little is known with certainty of Inge's reign.[2] According to the contemporary chronicler Adam of Bremen and the writer of his scholion, the former king Stenkil had died and two kings named Eric had ruled and been killed.[2] Then an Anund Gårdske was summoned from Kievan Rus', but rejected due to his refusal to administer the blóts at the Temple at Uppsala.[2] A hypothesis suggests that Anund and Inge were the same person, as several sources mention Inge as a fervent Christian.

In a letter to Inge from Pope Gregory VII, from 1080, he is called "king of the Swedes", but in a later letter probably dated to 1081, to Inge and another king "A" (either his brother Halsten or Håkan the Red[4]), they are called kings of the West Geats.[1][2] Whether this difference reflects a change in territory is not certain since the two letters concern the spreading of Christianity in Sweden and the paying of tithe to the Pope.[2]

The rise of Blot-Sweyn and Inges abdication[edit]

About the year 1084 Inge was forced to abdicate by the Swedes over his disrespect for old traditions and his refusal to administer the pagan custom of the blót. King Blot-Sweyn (Svein the Sacrifier) was thus elected king. The Hervarar saga describes the rise of Sweyn, the abdication and how Inge was exiled in Västergötland:[2]

Steinkel had a son called Ingi, who became King of Sweden after Haakon. Ingi was King of Sweden for a long time, and was popular and a good Christian. He tried to put an end to heathen sacrifices in Sweden and commanded all the people to accept Christianity; yet the Swedes held to their ancient faith. King Ingi married a woman called Mær who had a brother called Svein. King Ingi liked Svein better than any other man, and Svein became thereby the greatest man in Sweden. The Swedes considered that King Ingi was violating the ancient law of the land when he took exception to many things which Steinkel his father had permitted, and at an assembly held between the Swedes and King Ingi, they offered him two alternatives, either to follow the old order, or else to abdicate. Then King Ingi spoke up and said that he would not abandon the true faith; whereupon the Swedes raised a shout and pelted him with stones, and drove him from the assembly. [...] They drove King Ingi away; and he went into Vestergötland. Svein the Sacrificer was King of Sweden for three years.[3]

However, Inge returned after three winters to kill Blot-Sweyn and reclaim the throne:[1][2]

King Ingi set off with his retinue and some of his followers, thought it was but as small force. He then rode eastwards by Småland and into Östergötland and then into Sweden. He rode both day and night, and came upon Svein suddenly in the early morning. They caught him in his house and set it on fire and burned the band of men who were within. There was a baron called Thjof who was burnt inside. He had been previously in the retinue of Svein the Sacrificer. Svein himself left the house, but was slain immediately. Thus Ingi once more received the Kingdom of Sweden; and he reestablished Christianity and ruled the Kingdom till the end of his life, when he died in his bed.[3]

A similar story also appears in the Orkneyinga saga, but in this account, Sweyn stays indoors and is burnt to death:

Christianity was then young in Sweden; there were then many men who went about with witchcraft, and thought by that to become wise and knowing of many things which had not yet come to pass. King Ingi was a thorough Christian man, and all wizards were loathsome to him. He took great pains to root out those evil ways which had long gone hand in hand with heathendom, but the rulers of the land and the great freeholders took it ill that their bad customs were found fault with. So it came about that the freemen chose them another king, Sweyn, the queen’s brother, who still held to his sacrifices to idols, and was called Sacrifice-Sweyn. Before him king Ingi was forced to fly the land into West-Gothland; but the end of their dealings was, that king Ingi took the house over Sweyn’s head and burnt him inside it. After that he took all the land under him. Then he still went on rooting out many bad ways.[5]

In Västergötland, Inge lived at Bjurum near present-day Falköping[citation needed]. An Icelandic skald named Markús Skeggjason was one of his court poets, according to Skáldatal. Markús was later the lawspeaker of Iceland.

According to the Westrogothic law, Inge ruled Sweden with virility and he never broke the laws that had been accepted in the districts.[2]

Later years and death[edit]

Around the year 1100 Inge and Queen Helena founded Vreta Abbey near present-day Linköping in Östergötland. The abbey housed Sweden's first nunnery and is one of the oldest in Scandinavia. The abbey belonged to the Benedictine order and was founded on the orders of Pope Paschal II.

About this time Inge and the Norwegian king Magnus Barefoot were at war. However in 1101 the war came to an end with a peace agreement signed at Kungahälla[1][2] together with king Eric Evergood of Denmark.[2] At this meeting Inge gave his daughter Margareta as wife to king Magnus.[2] In Snorri's Magnus Barefoot's Saga, a part of the Heimskringla, there is a description of the appearance of Inge:

King Inge was the largest and stoutest, and, from his age, of the most dignified appearance. King Magnus appeared the most gallant and brisk, and King Eirik the most handsome. But they were all handsome men; stout, gallant, and ready in speech.[6]

The Hervarar saga, tells that Inge died of old age and that he ruled until his death.[3] The exact date of his death is not known,[2] but he probably died around 1105. Inge was originally buried in a small church at Bjurum but the remains were later moved to another location.[citation needed] Today, Inges grave is most likely a set of remains found in Vreta Abbey in a section of the abbey church that was erected by Inges son Ragnvald.[7] All skeletons that are likely to be that of Inge are very tall

Astrid Njålsdatter (Von Halland), Queen Of Sweden
Wife of Jarl Ragnvald "the Old" Ulvson av Vest-Gotland och Emund Olofsson "the Old" den Gamle Mother of Stenkil Ragnvaldsson, Kung av Sverige; Maria Inga Edmundsdotter,

About Inge "den äldre", kung av Sverige (svenska)
Inge den äldre, även Inge Stenkilsson
Links:

https://sv.wikipedia.org/wiki/Inge_den_%C3%A4ldre
http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/stenkil/inge.htm
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00049972&tree=LEO
http://wadbring.com/historia/sidor/ryssmedeltid.htm
Biografi Kung i Sverige ca 1079-1110. Född 1055 i Västergötland. Död 1100. Inge dä, död ca 1110, kung i Sverige eller möjligen endast i Västergötland. Han regerade troligen från slutet av 1070-talet och var son till Stenkil. Inge gynnade kristendomen och lät tillsammans med hustrun Helena anlägga nunneklostret i Vreta. Inge fördrevs c:a 1080 för en tid av sin hedniske svåger Blot-Sven, men dödade senare denne. Hans förbindelser med påven är omvittnade i ett brev från Gregorius VII 1080, i vilket han kallades "Ingo gloriosus Suetonum Rex - Inge, svearnas ärorike konung". Under Inges regering hölls ett fredsmöte ("trekungamötet") i Kongahälla, nära det nuvarande Kungälv, då Inges dotter Margareta Fredkulla giftes bort med kung Magnus Barfot av Norge. Uppgiften om att Blot-Sven skulle varit svåger till Inge är mycket osäker.

--------------------------------------------------------------------------

Levnadsbeskrivning (Källa: Sören Lindhe, Linköping):

Inge blev i sin barndom skickad till Holmgård (Novgorod) i Ingermanland för att uppfostras och sägs där ha växt upp tillsammans med kung Jarepolk Waldemarsson. Inge var 11 år och fortfarande i Holmgård när hans far dog. Inge blev 1079 vald till kung i Sverige som en arvtagare till Stenkil, men blev fördriven från Uppsala 1084 av allmogen då han vägrade blota. Hans svåger Blotsven erbjöd sig då att blota om han fick bli kung. Det tyckte allmogen var ett bra förslag och utsåg honom till kung. Inge lär ha vistats på Axavalds slott i Västergötland under tiden. Blot-Sven var gift med en syster till Inge d.ä. Inge var samtidigt gift med Mö eller Helena, en syster till Blot-Sven. Inge återvände 1085 eller 1086 till Svealand och dödade Blot-Sven och blev därefter ensam kung i Sverige till sin död 1110. Han tillsatte flera biskopar, byggde kyrkor och utväxlade brev med påven. Inge grundade Vreta kloster som det första nunneklostret i Sverige c:a 1110, tillsammans med sin hustru Helena, som efter Inges död blev dess första abedissa. Grundplåten till klostret var andelar i ett flertal gårdar runt Vreta såsom Kungsbro, Mjölorp, Lilla Wreta, Brunnby, Håckla och Broby vid södra änden av Tåkern. Det stora gårdsinnehavet i de centrala delarna av Östergötland tyder på ett starkt engagemang i denna bygd. De kan visserligen ha kommit till Inge vid hans giftermål med Helena vilket donationsbrevet tyder på då bägge två står som donatorer. Traditionellt anses Inge vara knuten till Västergötland men varför skulle han i så fall anlägga det första klostret i Sverige i Östergötland? Snarare tyder det på att han har sina rötter i närheten av Vreta. I avskriften av donationsbrevet som gjorts av Rasmus Ludvigsson står även att Kung Inge är begravd i Vreta, så även hans drottning Helena. Då Inge d.y. aldrig var gift med någon Helena måste detta avse Inge d.ä. Det är tämligen rimligt att tänka sig att han vill bli begravd på den plats där han satsat på att bygga upp ett kloster vid denna tidpunkt då många fortfarande var hedningar. Enligt den först på 1400-talet tillkomna Prosaiska krönikan skall Inge ha segrat i fem strider i Skåne och innehaft detta landskap i 3 år men blivit mördad där i sin säng. Denna historia har i lilla rimkrönikan kompletterats med att han begravts i Varnhem. Det som är egendomligt i sammanhanget är att Inge den äldre har betraktats som verksam i Västergötland. Han är också omtalad som begravd på Hångers ödekyrkogård men flyttad före 1234 till Varnhems klosterkyrka och sägs ligga under en sten utan inskription i mittgången i klosterkyrkan.(Sverige och dess regenter) I Varnhems klosterkyrka finns också ett minnesrum över honom med en tumba och en minnestavla som Johan III lät uppföra 1574 under ledning av Rasmus Ludvigsson, med följande inskription: "Konung Inge Stenkilsson (Inge d.ä. ) minnesrum Här ligger begraven Ingo, Svea och Gjöta konung, med thet namnet den tredje. Han älskades storligen af sina undersåtare efter han styrde Sverige medh drängskap och bröt aldrig Sveriges lag, the i varje landskap vedertagne voro, han vandt Skåne med fäm strider under Sverige igen, och hade thet i try åhr, under sin hand. Ena natt varsdt han i sina säng mördad av skåningarna åhr MLXIV (1064), då gingo Wästgjöte til och boro honom hem til Axavald, och sade sig aldrig försvinna den skadan. Han jordades i Warnhem och under sin sten här fridoger hvilar." Inskription på tumban "Här ligger Kung Inge, som aldrig något företog mot landet o styrde riket med myckan trohet, förenade Skåne med fäderneslandet, sedan Danskarna blivit fem gånger besegrade. Han föll i Skåne för mördarhand år 1064. Anm. Tumban är endast ett minnesrum. Graven är belägen i mittgångens västra del." Det verkar som om Rasmus Ludvigsson enbart studerat Lilla Rimkrönikan när han skapat minnesrummet. Dessa uppgifter stämmer dåligt med övriga källtexter. Likaså dödsåret. Man får nästan en känsla av att det inte är samma person som omtalas här. Det kan vara så att det är fråga om en västgötsk kung som man senare har blandat ihop med Inge d.ä. Gamla hedniska sättet att räkna årets början från längsta natten blev nu ändrat till 1 januari enligt det romerska sättet, cirka 1080.

Källa: http://www.artursson.se/0002/1535.htm

SDHK-nr: 169

Utfärdat: 10800000, Rom Innehåll: Påven Gregorius (VII) brev till kungarna Inge och Halstan rörande deras folks omvändelse. Han har av biskop R(odulvard) blivit informerad om denna och gläder sig mycket däröver och har därför bett Gud att han må låta det gå dem väl både i detta liv och i det nästkommande. Han uppmanar dem också att förakta det timliga och ständigt rikta sin tanke mot det ”som förbliver utan slut”, att leva i endräkt och kärlek med varandra, ära kyrkorna, hysa medlidande med fattiga och nödställda, vörda och lyda präster och biskopar och låta tionde komma präster, kyrkor och fattiga till del. Vidare vill han att de, eftersom de ännu inte har befästs i den kristna tron, ofta till påvestolen skall skicka klerker och andra lämpliga personer för vidare undervisning och upplysning.

Var kung 1079-1110 talet. På Hångers öde kyrkogård finns en gravsten som tillskrivs honom. Hans kvarlevor har senare flyttats till Varnhem. Inge avsattes som kung när han vägrade förrätta offer till hednagudarna. Han efterträddes av sin svåger Sven. kallad Blot-Sven. Inge begav sig till det kristna Västergötland men återkom efter 3 år till Uppsala och dödade Blot-Sven och återtog härskarmakten. Västgötalagen prisar honom "han styrde Sverige med mandom och bröt aldrig den lag som var tald och tagen i varje landskap" Inge regerade tillsammans med sin "hovsamme och godlynte" bror Hallsten som dog 1118. Under Inges tid tillsattes flera biskopar, kyrkor byggdes och brev utväxlades med påven.Templet Gamla Uppsala brändes ner och ersattes med en kyrka. Han förde krig med den norska kungen Magnus Barfot med vilken han slöt fred år 1101 i Kunghälla (Kungälv) i närvaro av Erik Ejegod av Danmark. Härmed förmäldes Magnus med Inged dotter Margareta som fick tillnamnet Fredkulla. Inge skildras som lång och ståtlig.

Han var med största sannolikhet INTE gift med sin fars halvsyster via Astrid Nialsdotter.

Familj/Make/Maka: Drottning Helena STENKILSSON. Helena föddes ca 1065 i Sverige; dog 1140 i Vreta kloster, Berg, Östergötland, Sverige. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Ingegerd. Ingegerd föddes den 1055 - 1105. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Yrke: Queen of Norway, Queen of Denmark, Prinsesse, Drottning av Norge och senare Danmark, Prinsessa av Sverige, Dronning af Norge, Dronning af Danmark



Också känd som: "Margrét "Fredkulla" (Peace-Maiden) Ingadóttir", "Margret", "Margrete Fredkulla av Danmark", "Margareta av Sverige", "Mor ålellskjøyndkone", "Betoch"



About Margareta Ingesdotter Fredkulla
https://sv.wikipedia.org/wiki/Margareta_Fredkulla

https://nbl.snl.no/Margrete_Ingesdatter_%E2%80%9CFredkolla%E2%80%9D

Margaret Fredkulla
Fredkulla meaning peacegirl, her marriage to king Magnus of Norway was arranged in order to ensure peace with Norway.
Born Princess of Sweden
By marriage 1101 to King Magnus III, Queen Consort of Norway. (the marriage was childless).
By marriage 1105 to King Niels I, Queen Consort of Denmark
Margaret was born a royal princess as one of four children of King Inge the Elder of Sweden and Queen Helena. The exact year of birth and place of birth is not recorded.[2]

In 1101, she was married to King Magnus of Norway. The marriage had been arranged as a part of the peace treaty between Sweden and Norway. She was often referred to as Margaret Fredkulla (Margaret the Maiden of Peace). She brought with her large fiefs and areas in Sweden as her dowry, probably in Västergötland. In 1103, she was made widow after two years of marriage, and soon left Norway. The marriage was childless. Her departure from Norway was seen as an insult by the Norwegians who expected her to stay, and she was accused of having stolen the holy relics of Saint Olav.

In 1105, she married King Niels of Denmark. Niels was made king in 1104, but he was described as a passive monarch who lacked the capacity to rule and who left the affairs of the state to his queen. With his blessing, Margaret became the de facto Queen regnant of Denmark. She is described as a wise ruler, and the relationship between Denmark and her birth country Sweden was very peaceful during her time as queen. It was said that: Styrelsen beroede for størstedelen paa den ædle dronning Margrete, saa at fremmede sagde, at Danmarks styrelse laa i kvindehaand (English: "The rule was so much dependant on the noble Queen Margaret, that foreigners remarked that the rule of Denmark lay in a woman's hand"). She minted her own coins, something unique for a queen consort of this time. The Danish coins printed during this period bears the inscription: Margareta-Nicalas ("Margaret-Niels").[3] In 1114, Margaret was sent a letter by Thibaud d'Étampes (Theobaldus Stampensis) thanking her for a liberality to the Church of Caen.[4]

Queen Margaret had two children with King Niels: Inge Nielsen (died as a child) Magnus Nielsen (born about 1106)

After her death in 1130, King Niels married Queen dowager Ulvhild of Sweden. Margaret's lands in Sweden became a base for her son, Magnus when he claimed the throne of Sweden through her. When Margaret's first cousin King Inge the Younger died, Magnus claimed the throne as the eldest grandson of King Inge the Elder and reigned as King Magnus I of Sweden.

References[edit] 1.Jump up ^ Margrete Ingesdatter “Fredkolla” (Store norske leksikon) 2.Jump up ^ Margrete Fredkulla (Dansk Kvindehistorie) 3.Jump up ^ Margareta Fredkulla (Ingesdotter) 4.Jump up ^ Bernard Gineste, "Thibaud d'Étampes", in Cahiers d'Étampes-Histoire 10 (2009), pp. 43–58, showing that this letter was not sent to Margaret of Scotland, dead in 1089, but to Margaret Fredkulla.

Other sources[edit] Harrison, Dick Gud vill det – Nordiska korsfarare under medeltiden (2005) Nanna Damsholt Kvindebilledet i dansk højmiddelalder (1985)

External links[edit] Margareta Fredkulla

Magnus Barfots änka

Margrethe gift Kung Magnus "Barfot" OLAVSSON 1101 (Gift) i Efter trekungamötet i Kungahälla. Magnus (son till Kung Kung Olav III "den fredelige" KYRRE HARALDSEN och Frilla Thora RAGNVALDSDATTER) föddes ca 1073 i Østfold, Norge; dog den 24 Aug 1103 i Quoile, Connaugt, Ulster, Ireland; begravdes i St. Patrick\'s Church, Downpatrick, Ulster, Ireland. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Kristin Ingesdottir of Sweden
Engelska (förvalt): Princess Christina Stenkil Ingesdotter of Sweden, Ryska: K?. ???????? ??????????? ????????, Litauiska: kun. Kristina Ing?s dukt? Švediet?, Polska: Krystyna Szwedzka, Tyska: Christina von Schweden
Also Known As: "Christina Ingesdatter / Steinkjelson / Steinkjelsdotter"
Birthdate: cirka 1078
Birthplace: Uppsala, Sweden
Death: 18 Januari 1122 (40-48)
Kiev, Ukraine
Närstående:
Dotter till Inge "den äldre", kung av Sverige och Drottning Helena Stenkilsson av Sverige
Hustru till Mstislav the Great Vladimirovich, Grand Prince of Kiev
Moder till Grand Duke of Kiev Izyaslav II; Vsevolod Mstislavich - ???????? ??????????; Ingeborg Mstislavsdatter of Kiev; Maria Agaphia of Kiev; Dobredeya "Irina" Evpraksia of Kiev; Kseniya Princess Of Kiev; Malmfrid Mstislawna Kijewskaja, Princess of Kiev; Prince Rostislav I Mstislavich; ????????? och Mstislavna Princess Of Kiev « mindre
Syster till Margareta Ingesdotter Fredkulla; Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige; Prinsessa Katarina Ingesdotter, Prinsessa av Sverige och Danmark och Ingrid Ingesdotter
Occupation: Princess of Sweden, Princess of Russia



About Princess Christina Ingesdotter of Sweden
Christina Ingesdotter of Sweden
https://es.wikipedia.org/wiki/Cristina_Ingesdotter_de_Suecia

Christina Ingesdotter of Sweden in her deathbed, with her husband (Mstislav I) next to her; Death of Daniil Yureviski; March of courtesans and bishops. Added by Janet Milburn 2/25/18 as the one that had been used was Queen Margaret, another of my ancestors.

Princess Christina Ingesdotter of Sweden (Swedish: Kristina Ingesdotter; 11th century – d. 18 January 1122) was a Swedish princess and, by marriage, a princess of Veliky Novgorod, Rostov and Belgorod, spouse of Grand Prince Mstislav I of Kiev.

Christina was the daughter of King Inge the Elder of Sweden queen Helena. She was married to Mstislav in 1095, who was prince of Veliky Novgorod, Rostov and Belgorod during their marriage, thereby giving her the equivalent titles. Three years after her death in 1122, her spouse became Grand Prince of Kiev.

Issue
Ingeborg of Kiev, married Canute Lavard of Jutland, and was mother to Valdemar I of Denmark
Malmfred, married (1) Sigurd I of Norway; (2) Eric II of Denmark
Eupraxia, married Alexius Comnenus, son of John II Comnenus
Vsevolod of Novgorod and Pskov
Maria, married Vsevolod II of Kiev
Iziaslav II of Kiev
Rostislav of Kiev
Sviatopolk of Pskov
Rogneda, married Yaroslav of Volinya
Xenia, married Briachislav of Izyaslawl
Death: 18 JAN 1121/22

Links
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00027051&tree=LEO
???????? ??????????? (?????? 18 ?????? 1122) — ???????? ?????????, ?????? ???? ????????? I ????????????? ????????, ????? ?????????????, ????? (??? ????? ?? ??????) ???????? ????? ?????????, ???? ?????? ?????? ???? ???????????? ?? ???????? ????????? ? ??????, ?????? ????????? ?????? ????-?????.

Om Princess Christina Ingesdotter of Sweden (Dansk)
Christina Ingesdatter, var datter av Kong Inge I d.e. Stenkilson av Sverige og Dronning Helena av Sverige. Hun giftet seg år 1095 med Storfyrste Mstislav I av Novgorod. De hadde barna:

1. Hertuginne Ingeborg Mstislavsdatter. Født omkring 1100.

2. Dronning Malmfrid Mstislavsdatter. Født omkring 1105

Christina døde døde 18.01.1122.

Snorre Sturlason: Fra Magnussønnenes saga:"20. ... Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, ..." 1)

1). Dansk Biografisk Leksikon, Bind 11 (1937), side 190. Snorre Sturlason: Magnussønnenes saga, avsnitt 20. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIIIe Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 561. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 89, 94.

About Kristin Ingesdottir of Sweden (svenska)
Kristina Ingesdotter
Kristina Ingedotter, död 18 januari 1122, var dotter till kung Inge den äldre och drottning Helena av Sverige. 1095 gifte hon sig med Mstislav I Vladimirovitj den store och fick med honom följande barn:

1. Ingeborg av Kiev, gift med Knut Lavard av Jylland och mor till Valdemar I av Danmark.
2. Malmfrid, gift med Sigurd I av Norge och gift andra gången med Erik Emune av Danmark.
3. Eupraxia, gift med Alexios Komnenos, son till Johannes II Komnenos.
4. Vsevolod av Novgorod och Pskov.
5. Maria, gift med Vsevolod II av Kiev.
6. Iziaslav II av Kiev.
7. Rostislav av Kiev.
8. Sviatopolk av Pskov.
9. Rogneda, gift med Jaroslav av Volynien.
10. Xenia, gift med Briatjislav av Iziaslavl.
Referens
http://sv.wikipedia.org/wiki/Kristina_Ingesdotter

Familj/Make/Maka: Prins Mstislav "the Great" VLADIMIROVICH. Mstislav föddes den 1 Jun 1076; dog den 14 Apr 1132. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Prins Björn "Järnsida" HARALDSSON. Björn föddes 1105 i Frederiksberg, Danmark; dog 1134 i Danmark. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Ingrid Ragnvaldsdotter, Drottning av Norge
Engelska (förvalt): Ingrid Ragnvaldsdotter Ragnvaldsdatter, Queen of Norway, Norska: Dronning Av Norge Ingerid Ragnvaldsdatter, Queen of Norway, Norse, Old: Ingiríðr Rögnvaldsdóttir, Queen of Norway
Birthdate: 1105
Birthplace: Uppsala, Uppsala, Uppsala County, Sweden
Death: efter 1161
Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway (Drukning)
Närstående:
Dotter till Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige och Ingegerd NN
Hustru till Henrik Svendsen Skadelaar; Harald IV Magnusson Gille, king of Norway; Lendemann Ottar Ottarsson Birting och Arne Stovreim
Moder till Orm Kongsbror Ivarsson; Buris Henriksen; Magnus II Henrikson, Kung av Sverige; Knud Henriksen; Johan Henriksen; Inge I King of Norway; Maria Haraldsdotter; Alv Ottarsson Røde; Margareta Arnesdotter Stovreim; Nicolas Arnesson Stovreim, Biskop av Oslo och Filippus Arnesson « mindre
Occupation: Dronning, Widowed Queen of Norway, Queen, Prinsesse av Sverige gift med Kong Harald Gille før Arne, Prinsesse av Sverige, Dronning av Norge




Ingrid var datter til den svenske kongesønnen Ragnvald Ingeson.
Hun har størst interesse som et utpreget eksempel på den erotiske allsidighet i det 12. århundre i alle de tre nordiske land. Først var hun gift med Henrik Skatelår, var utro mot ham, flyktet med en elsker, men ble grepet og ført tilbake. Etter Henriks fall i 1134 ble hun gift med kong Harald Gille, og etter drapet på ham i 1136 ektet hun lendermannen Ottar Birting som ble drept i 1145. Så fikk hun med Ivar Sneis sønnen Orm Kongsbror. Hun ble gift ca. 1147 med Arne Kongsmåg. Etter at hennes sønn Inge falt i 1161 flyktet hun med sin mann og Erling Skakke til Danmark, men vendte tilbake til Norge og døde der.

Fra Snorre Sturlason: Magnus Berrføtts saga:
«12. Steinkjel Sveakonge døde omtrent på den tiden de to Haraldene falt, Håkon het den kongen som rådde for Svitjod etter ham. Siden var Inge, sønn til Steinkjel, konge; han var en god og mektig konge, større og sterkere enn andre menn; han var konge i Svitjod da Magnus var konge i Norge.»

Fra Snorre Sturlason: Magnus Blindes saga:
«1. ... Kong Harald var gift med Ingerid, datter til Ragnvald; han var sønn til kong Inge Steinkjelson.» 1)

1). Snorre Sturlason: Magnus Berrføtts saga, avsnitt 12. Snorre Sturlason: Magnus Blindes saga, avsnitt 1. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 351, 356. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 782. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 94.







About Ingrid Ragnvaldsdotter Ragnvaldsdatter, Queen of Norway
Queen Ingrid Ragnvaldsdotter (Old Norse Ingiríðr Rögnvaldsdóttir) was a Swedish-born royal lady and queen consort of Norway in the 12th century. She played a prominent part in many of the events of the early civil war era in Norway and the early stages of the Swedish civil wars. She was married four times, and left a large number of children, many of whom went on to play a prominent role in Swedish and Norwegian history.

Ingrid Ragnvaldsdotter was born between 1100 and 1110. She was the daughter of Ragnvald Ingesson, only known son and heir of king Inge I of Sweden. Ragnvald, however, died early and never succeeded as king. Who raised Ingrid is not fully known. History has not recorded her mother's name nor background.

We hear of her the first time when she was married with lord Henry Skadelaar, son of Svend Svendsen of Denmark, himself one of the numerous bastard sons of king Sweyn II of Denmark, and unsuccessful pursuer to the throne in the sense that when he was at a point of getting elected, he died. Svend's son Henry was a cripple and not considered for kingship. Instead he was a schemer and plotter, having then plenty of enemies and problems. Three sons of Henry and Ingrid are recorded.

Henry died in 1134 at the battle of Fotevik, and Ingrid soon after married the Norwegian king Harald Gille. By him, Ingrid had a son, the later king Inge Haraldsson of Norway. When king Harald was murdered in 1136, Ingrid played a prominent part in having her son, Inge, and her step-son, Sigurd, proclaimed co-rulers, and in waging the ensuing war against the attempted usurper, Sigurd Slembe. She remained one of the most important advisors of king Inge throughout his reign.

Her third husband was Ottar Birting (Óttarr birtingr), a prominent lendmann, but she was again widowed when he was killed in Nidaros at some point in the 1140s. (ca. 1146).

Between her third and fourth husband, Ingrid bore a child, Orm, out of wedlock, by an otherwise unknown man called Ivar Sneis.

Ingrid is known to have intrigued for her eldest son Magnus to obtain the Swedish throne, in Ingrid's opinion her late father's rightful inheritance. She has gone to record as having suggested to her son Magnus to employ the man who killed Sverker I of Sweden (source: Lagerqvist).

Ingrid's fourth and last husband was Arne Ivarsson of Stårheim, another prominent lendmann, who was subsequently called Arne Kongsmåg (In-law of the king). In the saga Heimskringla, Ingrid is last mentioned in 1161 when she and her husband followed the newly proclaimed king Magnus Erlingsson and his father, jarl Erling Skakke, into exile in Denmark.

Ingrid's name can be found in a wide variety of spellings in the modern Scandinavian languages and English. Her first name, in Old Norse Ingiríðr, is rendered as Ingrid or Ingerid. Her patronym, in Old Norse Rögnvaldsdóttir, can be rendered as Ragnvaldsdotter, Ragvaldsdotter or Ragnvaldsdatter.

http://tawnyb.familytreeguide.com/getperson.php?personID=I1772&tree=T1&PHPSESSID=f06ed1a1786b2452ef42e4e156d6fa2d

http://en.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Ragnvaldsdotter

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ingerid_Ragnvaldsdatter/utdypning

Ingrid Ragnvaldsdotter

From Wikipedia, the free encyclopedia

Ingrid Ragnvaldsdotter of Sweden (Old Norse: Ingiríðr Rögnvaldsdóttir) (born 1100/1110- d. after 1161 AD) was born a member of the Swedish royal family, became a member of Danish royalty by marriage and later was Queen Consort of Norway as the spouse of Harald IV of Norway. Married four times, Ingrid had a number of children who played a prominent role in Swedish and Norwegian history.[1]

Biography

Ingrid Ragnvaldsdotter was born between 1100 and 1110. History has not recorded either the name nor background of Ingrid's mother. She was the daughter of Ragnvald Ingesson, the only known son and heir of King Inge I of Sweden. However, Ragnvald died early and never succeeded as king. [2]

Ingrid first married Henry Skadelaar (Henrik Svendsen Skadelår), son of Svend Svendsen of Denmark, who was one of the bastard sons of King Sweyn II of Denmark. Svend Svendsen was an unsuccessful pursuer to the throne, who died when he was at a point of being elected as king. Henry Skadelaar was crippled and not considered a candidate for kingship. Instead he was a frequent schemer and plotter, generating a number of enemies. Three sons of Henry and Ingrid are recorded, including King Magnus II of Sweden. Ingrid is known to have intrigued for Magnus to obtain the Swedish throne, in Ingrid's opinion her late father's rightful inheritance. She reportedly suggested that her son Magnus employ the man who would kill Sverker I of Sweden.[3] Henry Skadelaar died on June 4, 1134 at the Battle of Fotevik in the Bay of Fotevik near Vellinge in Skåne.

Ingrid soon after married King Harald IV of Norway. By him, Ingrid had a son who later became King Inge I of Norway. When King Harald was murdered in 1136, Ingrid played a prominent part in having her son, Inge, and her stepson, Sigurd, proclaimed co-rulers, and in waging the ensuing war against the attempted usurper, Sigurd Slembe. She remained one of the most important advisors of King Inge throughout his reign. [4]

Her third husband was Ottar Birting (Óttarr Birtingr), a prominent lendmann, but she was again widowed when he was killed in Nidaros at some point in the 1140s.

Between her third and fourth husband, Ingrid bore a child out of wedlock, Orm Ivarsson, by an otherwise unknown man called Ivar Sneis.

Ingrid's fourth and last husband was Arne Ivarsson of Stårheim, (Árni Ívarsson á Stoðreimi), another prominent lendmann with whom she had four children. Arne Ivarsson was subsequently called Kongsmåg meaning in-law of the king.

As an advisor to her son King Inge, Ingrid played a prominent part in many of the events of the early civil war era in Norway. On 3 February 1161, King Inge was defeated and killed, leading his men into battle against King Haakon II of Norway. In the saga Heimskringla, Ingrid is last mentioned when she and her husband left Norway for exile in Denmark.

[edit]Notes on name

Ingrid's name can be found in a wide variety of spellings in the modern Scandinavian languages and English. Her first name, in Old Norse Ingiríðr, is rendered as Ingrid or Ingerid. Her patronym, in Old Norse Rögnvaldsdóttir, can be rendered as Ragnvaldsdotter, Ragvaldsdotter or Ragnvaldsdatter.

[edit]Issue

[edit]by Henry Sweynson (Henrik Skadelår)

King Magnus II of Sweden (Magnus Henriksson) - who arranged the murder of Saint Eric IX of Sweden, and possibly also Sverker I of Sweden; was himself murdered; and was regarded a usurper afterwards

Jarl Ragnvald Henriksson (Ragvald Henriksson) - Riksjarl of Sweden during his brother's brief reign

Burits Henriksson (also Buris/Boris; likely 1130–1167, murdered), Earl of Jutland, in 1166 married with a daughter (b. 1150) of Luitgard of Stade and Hermann II, Count of Winzenburg.

[edit]by Harald Gille (Haraldr Gilli)

King Inge I of Norway (Ingi Haraldsson)

[edit]by Ivar Sneis (Ívarr Sneis)

Orm Ivarsson (Ormr konungsbróðir) (illegitimate) - prominent leader during the reign of Magnus V of Norway (Erlingsson), and after the death of Erling Skakke, next to the king in power.

[edit]by Arne Ivarsson of Stårheim (Árni Ívarsson á Stoðreimi)

Philip of Herdla (Philippus í Herðlu)

Bishop Nicholas Arnesson (Nikolás Árnason) - co-founder of the Bagler party

Inge Arnesson (Ingi Árnason)

Margrete Arnesdotter (Margrét Árnadóttir), who became mother of the Bagler king Philip Simonsson

[edit]References

^ Ingerid Ragnvaldsdatter (Store norske leksikon)

^ Ingerid Ragnvaldsdatter– utdypning (Store norske leksikon)

^ source: Lagerqvist

^ Gilchrist Harald 4 Gille (Store norske leksikon)

[edit]Sources

Lagerqvist, Lars O Sverige och dess regenter under 1000 år (Stockholm: Albert Bonniers Förlag AB. 1982)

Hon hann med ett ovanligt stort antal äktenskap, hela 5 st. Hennes eftermäle är dåligt. (Subjektivt omdöme)
Ingirith Ragnvaldsdottir (1)

F, #112989, d. after 1161

Last Edited=21 Jan 2003

Ingirith Ragnvaldsdottir is the daughter of Ragnvald Ingesson. She married Harald IV Magnusson, King of Norway, son of Magnus III Olavsson, King of Norway. (1)
She died after 1161.

Children of Ingirith Ragnvaldsdottir and Harald IV Magnusson, King of Norway

-1. Margareta (?) troligen helt fel

-2. Maria (?)

-3. Sigurd II Haraldsson, King of Norway+ b. 1133, d. 1155 Absolut helt fel

-4. Inge I Haraldsson, King of Norway b. 1135, d. 1161 (1) Rätt!

Forrás / Source:

http://www.thepeerage.com/p11299.htm#i112989

Ingrid Ragnvaldsdtr Norway had a son with Ivar Sneis. She married Konge Harald Magnussen Gille, son of Konge Magnus Olavsen Berrfødt and Prinsesse Bethoc Gille-Abdomhansdtr Hebridene. She married Ottar Birting. She married Arne (--?--) på Starheim. She married Heinrek (--?--) Skatelar. She died at Norway.

Konge Harald Magnussen Gille was born at Irland. He was Konge. He married Dronning Tora Guttormsdtr, daughter of Guttorm (--?--) Gråbarde. He married Ingrid Ragnvaldsdtr Norway, daughter of Prins Ragnvald Steinkjellsen Norway. He was sealed as a spouse of Frille Harald's (--?--). He married Dronning Bjadak (--?--) Eysteinsmor. He died at Norway.

Ingrid Ragnvaldsdotter, född någon gång under 1100-talets första decennium, död efter 1161, dotter till den svenske kungen Inge den äldres son Ragnvald, var drottning av Norge på 1130-talet. Hon gifte sig första gången med den danske kungen Sven Estridssons sonson Henrik Skadelår och fick med honom bland annat sonen Magnus, som 1160 dödade den svenske kungen Erik den helige och själv utropade sig till svensk kung. Sedan Henrik hade stupat i slaget vid Foteviken i Skåne den 4 juni 1134 gifte Ingrid om sig med den norske kungen Harald Gille. Med honom fick hon sonen Inge. Hon kom också att spela en personlig roll i många händelser under det norska inbördeskriget på 1100-talet. Efter Haralds död 1136 fick hon sin son och styvson erkända som kungar i Norge och kämpade för deras rättigheter i tronföljdskriget samt fortsatte vara politisk rådgivare åt sin son. Hon stödde också sin son Magnus anspråk på svenska tronen, men lämnade Norge 1161, varefter hennes vidare öden är okända.

Innehåll [dölj] 1 Familj 1.1 Med Henrik Skadelår 1.2 Med Harald Gille 1.3 Med Ivar Sneis (Ívarr sneis) 1.4 Med Arne Ivarsson av Stårheim (Árni Ívarsson á Stoðreimi)

2 Källor

Familj[redigera | redigera wikitext]

Med Henrik Skadelår[redigera | redigera wikitext] Magnus II, kung av Sverige 1160-1161 Ragnvald, svensk riksjarl Burits

Med Harald Gille[redigera | redigera wikitext] Inge, kung av Norge 1136-1161

Med Ivar Sneis (Ívarr sneis)[redigera | redigera wikitext] Orm Ivarsson

Med Arne Ivarsson av Stårheim (Árni Ívarsson á Stoðreimi)[redigera | redigera wikitext] Filip i Herdla (Philippus í Herðlu) Nikolas (Nikolás Árnason), biskop och medgrundare av släktgruppen Baglarna Inge (Ingi Árnason) Margrete (Margrét Árnadóttir), som blev mor till baglarkungen Filip Simonsson

Källor[redigera | redigera wikitext] Lars O Lagerqvist: Sverige och dess regenter under 1000 år

Företrädare: Kristin Knutsdotter Drottning av Norge

1134–1136 Efterträdare:
Ragna Nikolasdotter



Död:
Drukning

Familj/Make/Maka: Kung Harald IV MAGNUSSON GILLE. Harald (son till Kung Magnus "Barfot" OLAVSSON och Irländsk kvinna) föddes ca 1103 i Irland; dog den 14 Dec 1136 i Bergen, Hordaland, Norge; begravdes i Den Gamle Kristkirken, Bergen, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Russian princess, Norwegian and Danish queen consort, Dronning av Norge, Prinsesse, Dronning: Danmark 1132 - 1137, Prinsesse af Kiev, Dronning af Danmark og Norge, Dronning av Kiev

Familj/Make/Maka: Kung Sigurd I "the Crusader" MAGNUSSON. Sigurd (son till Kung Magnus "Barfot" OLAVSSON och Frilla Tora) föddes ca 1090 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; dog den 26 Mar 1130 i Oslo, Akershus, Norge; begravdes i Oslo, Akershus, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Kristin Sigurdsdatter LEVETID - KOMMENTAR Fødselsår og fødested ukjent; Død 1178; ca. 1125–1178 Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Kongsdatter. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (1090–1130) og dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav i Kijev-Novgorod. Gift med ErlingOrmsson Skakke (død 19.6.1179). Mor til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84); søskenbarn til den danske konge Valdemar 1 den store (1131–82) og kong Magnus 4 Sigurdssons dronning Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41).

Som ektefødt datter av kong Sigurd Jorsalfare var det Kristin som gav sønnen Magnus Erlingsson tilstrekkelig legitimitet til å bli konge. Som regenten Erling Skakkes hustru og den danske kong Valdemar 1s frende kom hun ved viktige anledninger til å spille en politisk rolle der hun viste handlekraft.

Kristin var eneste barn av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid og må være født før Sigurd lot seg skille fra Malmfrid i annen halvdel av 1120-årene. Malmfrid ble etter Sigurds død 1130 gift på ny med den danske tronkreveren Erik Emune (dansk konge 1134–37), og det kan være at Kristin vokste opp hos moren i Danmark. I så fall vendte hun senere tilbake til Norge. Her skal hun ha fått en sønn, Harald, med sitt søskenbarn kong Sigurd Haraldsson Munn.

Om dette er mer enn enn sladderhistorie, noe som ikke kan utelukkes, var det helst senere at Sigurd Munns kongelige halvbror, Inge Haraldsson, gav Kristin i ekte til sin betrodde lendmann Erling Skakke. Kanskje skjedde dette etter Sigurds fall sommeren 1155, samme år som Erling vendte hjem fra korstog. Sagakronologien er likevel uklar på dette punktet, og det kan ikke utelukkes at Kristin ble gift med Erling alt før han drog på korstog 1153. Med Erling fikk Kristin i alle fall sønnen Magnus (født 1156) og datteren Ragnhild, senere gift med lendmennene Jon Torbergsson på Randaberg i Rogaland og Hallkjell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre.

Lendmannen Gregorius Dagsson, Erling Skakkes rival, kalte Kristin “stormannslig” på grunn av den hjelpen hun gav ham da han førjulsvinteren 1155 kom over fjellet til Erlings setegård Støle i Etne i Sunnhordland, på flukt fra kong Øystein Haraldsson. Erling var da i Bergen, og Kristin gav Gregorius et langskip Erling eide, og alt han ellers trengte for å komme seg videre.

Før det avgjørende slaget mellom kong Inge og tronkreveren Håkon Herdebrei ved Oslo februar 1261 bad Inge Kristin om å bli i byen for å ta hånd om liket hans dersom han falt. Dette løftet holdt hun, og da Håkon Herdebrei og hans menn holdt møter i Hallvardskirken etter Inges gravferd, betalte hun presten som hadde kirkenøklene, slik at en av hennes menn kunne avlytte samtalene. På den måten ble Håkons planer kjent for Erling Skakke, som nå fikk sønnen Magnus utpekt til Inge-partiets kongsemne og tatt til konge i Bergen. Slektskapet med Kristin var trolig viktig for den støtten den danske kong Valdemar 1 gav Erling i kampen for å legge Norge under sønnens kongedømme.

Da Erling senere kom i konflikt med kong Valdemar fordi han ikke ville oppfylle avtalen om at Valdemar skulle ha overherredømme over Viken, var det Kristin som måtte gå imellom. Hun drog til Danmark, der hun ble vel mottatt av sin kongelige frende og tydeligvis var med på å forberede den fredsslutningen som kom i stand 1170.

Det ser likevel ut til at forholdet mellom Erling og Kristin ikke var av de varmeste. Mangel på presis sagakronologi gjør det vanskelig å trenge til bunns i det. Men Erling tok brutalt av dage Sigurd Munns sønn Harald, og om det er rett at Kristin var hans mor, kan det ikke ha bedret forholdet mellom ektefellene. Erling hadde på sin side fire sønner med tre andre kvinner, blant dem en fastere frille. Ifølge Heimskringla endte det med at Kristin drog til Konstantinopel sammen med en Grim Rusle, som hun fikk noen barn med. Det må i så fall ha skjedd etter fredsslutningen 1170, da Kristin i det minste var midt i førtiårene. Av den grunn har det vært satt spørsmålstegn ved denne historien, men den kan ikke uten videre avvises.

Ifølge islandske annaler døde Kristin 1178, uvisst hvor.

Kilder og litteratur: Orkneyinga saga, Morkinskinna, Fagrskinna

Kristin Sigurdsdatter (ukjent fødselsår, ca. 1125, skal ha dødd i 1178 [1]) var en norsk kongsdatter. Hun var ektefødt datter av Sigurd Jorsalfare og Malmfrid Mstislavsdatter.[1]

Hun ble gift med Erling Skakke i begynnelsen av 1150-årene og fikk sønnen Magnus Erlingsson med ham i 1156 og datteren Ragnhild[1] senere. Magnus ble konge av Norge da han var seks år gammel. Kristin Sigurdsdatter ble dermed en viktig dynastisk person.[1]

Tidligere kan Kristin ha fått sønnen Harald Sigurdsson med Sigurd Munn, men dette er høyst usikkert og kan bero på en sladderhistorie.[1]

https://www.geni.com/path/Kristin-Sigurdsdatter+is+related+to+Ragnhild-Andersdotter?from=6000000003645734389&to=6000000012432111719

Familj/Make/Maka: Kung Sigurd II MUNN HARALDSSON. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Erling ORMSSON SKAKKE, LENDMANN. Erling föddes 1115 i Gjerde Etna Sunhordaland, Etne, Norge; dog den 18 Jun 1179 i Kalvskinnet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; begravdes i Kristkirken, Nidaros, Trondhjem, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Grim RUSLE. Grim föddes den 1094 - 1154. [Familjeöversikt] [Familjediagram]