Noteringar:

Drottning Helena Stenkilsson av Sverige (Torildsdotter av Sverige)
Engelska (förvalt): Queen Helena Torildsdotter Stenkilsson av Sverige (Torildsdotter av Sverige), Litauiska: Karalien? Elena Stenkilsson av Sverige (Torildsdotter av Sverige), Švedijos Karalien?
Also Known As: "Helena Torildsdotter Blot-Sven av Skövde"
Birthdate: cirka 1065
Birthplace: Sweden
Death: 1140 (71-79)
Vreta kloster, Berg, Östergötland, Sweden
Begravningsort: Sweden
Närstående:
Dotter till Kung Torild Totilsson av Sverige, King of Sweden och Cecilia
Hustru till Inge "den äldre", kung av Sverige
Moder till Kristin Ingesdottir of Sweden; Margareta Ingesdotter Fredkulla; Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige; Prinsessa Katarina Ingesdotter, Prinsessa av Sverige och Danmark och Ingrid Ingesdotter
Syster till Blot-Sven; Dronning Sigrid Torildsdotter av Hunaland och Djärv ?
Occupation: Dronning av Sverige, Sister of Blot-Sven



About Queen Helena Torildsdotter Stenkilsson av Sverige
Helena av Sverige

Född Omkring 1065
Död Omkring 1140 Vreta kloster.
Hon var syster till Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre. Var drottning i två omgångar omkring 1080–1084 samt omkring 1088–1105

Källor:

Ahnlund, Nils i Historisk tidskrift 1945 s. 338
Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997)
https://sv.wikipedia.org/wiki/Helena_av_Sverige

Helena er nevnt i år 1100. Hun var svensk dronning, gift med Kong Inge 1 d.e. Stenkilson av Sverige. Hun nevnes som kong Inges hustru i den slektsutredning som ble inngitt i 1194 i et brev til paven fra dansk side for å bestride ekteskapshinder mellom den franske kongen Filip II August og en datter til hennes datterdattersønn, kong Valdemar den Store av Danmark. Brevet er forfattet av abbeden Vilhelm av Æbelholt (W. Norvin: Abbed Wilhelms Breve 1933, side 159). Helena og Inge hadde barna:

1. Fyrstinne Christina Ingesdotter. DA??d 18.01.1122.

2. Dronning Margareta Fredkulla Ingesdotter av Sverige. DA??d fA??r 1136.

3. Katarina Ingesdotter.

Helena forekommer ogsA?? i en stA??rre genealogi av A??belholt over de danske kongene.

Som Inge's hustru omtales hun i en lengde over 1100-talls donatorer til Vreta kloster, kjent gjennom avskrifter fra 1500-tallet. Samme lengde oppgir ogsA?? at en dronning Helena hadde inngA??tt i klosteret og donert jord i RA??by i Slak a til klosteret.

Plasseringen av denne notis har imidlertid fA??rt til spekulasjoner om at hun skulle vA??re identisk med en ukjent senere dronning. Derfor henger spA??rsmA??let om Helenas identitet sammen med den "Elena Regina" viss dA??dsdag var 31. desem ber i henhold til "Necrologium Lundense".

I henhold til den islandske Hervararsagaen fra 1200-tallet var Blot-Sven bror til Inge den eldres hustru, hun kalles "MA??r" i denne sagaen. Ordet betyr mA??, men er forA??vrig ikke kjent som kvinnenavn. Det har derfor blitt antatt at h un var identisk med Helena, dvs. at Helena var sA??ster til Blot-Sven og dermed i slekt med den foregA??ende kongeslekten.

1500-tallshistorikeren Johannes Magnus, som forvekslet Inge den yngre og Inge den eldre, gjorde Helena til Inge den yngres dronning. Dette har fA??rt til at hennes navn forekommer pA?? det gravmonument over Inge den yngre som Johan II I lot oppfA??re i Vreta klosters kirke. Helena dA??de i begynnelsen av 1100-talet.1)

1). Svenskt Biografiskt Lexikon 1969-71, Band 18, side 555-556. Den svenske Nationalencyklopedin

Barn

1. Margaret Fridkulla Ingesdottir, f. Om 1074, Sverige

2. Ragnvald Ingesson of Sweden, f. Om 1076

3. Katarina Ingesdottir, f. Om 1105, Uppsala, Sverige

4. Kristina Ingesdottir of Sweden, f. Om 1080, Uppsala, Sverige , d. 18 Jan 1122

Familj med Inge d ä >> Stenkilsson (1055 - 1110)

Barn: Katarina >> Ingesdotter (1100 - 1170)

Margareta Fredkulla (Ingesdotter) (- 1135)
Ragnvald Ingesson (Knaphövde) (- 1126)
Kristina Ingesdotter (- 1122)
--------------------------------------------------------------------------------

Noteringar

Sankta Helena av Skövde (Elin)

Källa: Gustaf Elgenstierna - Den introducerade adelns ättartavlor.

Elin av Skövde eller Helena av Skövde, en högättad kvinna, som levde på 1100-talet, och betraktas som Västergötlands helgon. Hon avbildas med änkedok, svärd och bok. Helgonet pryder Skövde kommunvapen.

Legenden om Elin, som även går under namnet Helena, skrevs ned i början av 1300-talet av Skarabiskopen Brynolf Algotsson. Den finns i fornsvensk och latinsk version. Enligt legenden blev Elin tidigt änka. I sitt äktenskap hade hon många barn. Efter makens död levde hon ett fromt liv på sin gård i Våmb och skänkte rikliga gåvor till kyrkan i Skövde. Hon hade en syster som blev utsatt för hustrumisshandel och kvinnovåld av sin make. Detta hade till följd att mannen, Elins måg, dräptes av sitt eget folk. Mannens fränder skyllde det inträffade på Elin och tog därför blodshämnd. Elin dräptes av mågens fränder när hon var på väg till en kyrkoinvigning i Götene. Strax före sin död, hade Elin gjort en pilgrimsvandring till den Heliga Graven i Jerusalem.

Elin begravdes i Skövde kyrka och efter en tid började det inträffa under vid hennes grav. Enligt legenden ska påven Alexander III pådriven av Sveriges förste ärkebiskop, Stefan av Alvastra, ha helgonförklarat henne omkring 1164 och Elin firas idag den 30:e eller den 31 juli. Enligt traditionen blev Elin ihjälslagen den 1 augusti, men den dagen kunde hon inte firas, eftersom dagen redan var upptagen av Petrus, vars fängslande ihågkoms detta datum. Därför har firandet av Sankta Elin av Skövde förlagts till 30 juli i vissa stift och 31 juli i andra stift. Utanför Norden var Sankta Elin inte känd. I Danmark ärades hon mycket, och hennes namn är där särskilt knutet till Helenekilde vid Tisvilde Strand på Själland. Från medeltiden finns 38 verk, föreställande Sankta Elin, bevarade och i de skriftliga källorna nämns hon två gånger på 1400-talet.

Vid Källegården på P 4: s område i Skövde, strax söder om stadskärnan, finns Sankta Elins källa. Över källan, vilken på befallning av ärkebiskop Abraham Angermannus 1596 igenfylldes, men sedan åter bröt fram i dagen, fanns förr ett kapell, vars sista lämningar nedrevs 1759 och användes till återuppbyggande av Skövde kyrka samma år. Enligt traditionen så sprang källan upp då Elins lik fördes via den vägen till kyrkan i Skövde. Källebäcken är idag iordningsställd med en rest sten såsom åminnelse åt stadens helgon. En annan Elinskälla finns nära Götene kyrka och flera andra platser i Skaraborg är tillägnade hennes namn, bland annat i Varv och Österplana på Kinnekulle.

fr Wikipedia

Children

1. Christina Princess of Sweden

Born: ABT 1075 - of, Uppsala, Uppsala, Sweden
Marr: 1095 - Mstislav I Grand Prince of Kiev
Died: 18 Jan 1122 -
2. Margarete (Frithkulla) Princess of Sweden

Born: ABT 1078 - , , , Sweden
Marr: 1101 - Magnus III Olafson King of Norway (other spouses)
Died: BEF 4 Nov 1130 -
3. Katarina Princess of Sweden

Born: ABT 1081 - , Uppsala, Uppsala, Sweden
Marr: - Bjorn "Jernside" Haraldsson
Died: -
4. Ragnvald Prince of Sweden

Born: ABT 1087 -
Died: -
Helena (wife of Inge the Elder)

From Wikipedia, the free encyclopedia

Queen Helena or Elin, also known as Maer, Mär or Mö (Old Norse for Maiden) (born in the 11th-century – Floruit 1105), was a Swedish queen consort, spouse of King Inge the Elder and the sister of King Blot-Sweyn of Sweden.

Biography

The background of Queen Helena is unconfirmed. She is believed to have been from Östergötland. Helena is said to have been of the old Swedish royal family, a sideline of the House of Yngling[1], and the sister of Blot-Sweyn. King Inge, who was King of Sweden and parts of Sweden several times, is famous for being the King who defeated the pagans in the religious wars who took place in Sweden between 1022 and 1088 and abolished freedom of religion, requiring everyone to profess the Christian faith. His greatest opponent in this fight was the Pagan King Blot-Sweyn.

King Inge was said to have married Blot-Sweyn's sister Maer, or Mö; in Icelandic sources, she is referred to as Mär[2] and officially, she is referred to as Helena. It is also sometimes suggested that she was of Greek or Russian origin, but this is unconfirmed and unlikely. The marriage is well pointed out in history as the wedding between Inge and the sister of Blot-Sweyn, and Sweyn is always referred to as the brother-in-law of Inge* [3]. Because of this it is therefore sometimes believed that Inge was married two times. However, "Maer" is not an actual name, it is simply an old Nordic word for "Maiden"; the other spellig of the name, "Mö", is still well known as an old-fashioned word for "Maiden" or "Virgin". "Helena" is the usual Latin spelling of the Swedish name Elin. This can be assumed to be the same person; the maiden Elin, to Christian foreigners spelled as Helena in Latin, sister to the Pagan King Blot-Sweyn.

The genealogy of the old Viking families is very hard to follow, in spite of the many songs which describe them, but as sister of Blot-Sweyn, she may have been a daughter of Prince Ingvar Vittfarne of Sweden, son of King Emund the Old of Sweden, and the cousin of her spouse. The marriage was likely arranged for political reasons to unite the Pagan and Christian fractions. A runestone raised by a man by the name Sigtorn to the honour of his daughter Mö and his son Sven is suggested to have been raised by the father of Queen Helena and her brother Blot-Sweyn. Helena's full name would in that case have been Helena Sigtornsdotter.

Not many things are confirmed about queen Helena, but she was most likely a Pagan like her brother at the time of her marriage and convinced, willingly or by force, to submit to the Christian faith and convert. She may have received the name Helena by her christening, as her daughters were also given names from Christian Europe: Christina, Margaret and Catherine. It is not known which side she favoured between the Pagans and Christians. In 1087-88, she witnessed the war between her Christian spouse and her Pagan brother and saw the former triumph. Perhaps she mourned the death of ther brother and Paganism in 1087–1088, but to the end of her life she was, or gave the impression to be a Christian; after the defeat of the pagans, she founded Sweden's first known nunnery, the Benedictine Vreta Abbey in Östergötland, jointly with her spouse some time between 1090[4] and 1100. She donated twenty estates in Östergötland to the convent upon its foundation[5], estates believed to have been the queen's, possibly as a dowry, or as an inheritance after her brother Sweyn. After the death of her spouse in c. 1105, Queen Dowager Helena enterred the Vreta Abbey as a nun.

[edit]Confusion with Helena of Skövde

Queen Helena or Elin has long been confused in history with Saint Helena of Skövde (d.1135), who lived in Sweden during the same period. This is a misconception which has no support from historians now.

[edit]Children

Christina, married Grand Duke Mstislav I of Kiev,[6] and ancestress of several Kievan and Novgorod princes.[citation needed]

Ragnvald, who died before his father and who was father of Ingrid, who first was married to the Danish prince Eric Skatelar, and later to the Norwegian king Harald Gille.[6] She was the mother of pretender (and alleged murderer) Magnus Henriksson.[citation needed]

Margaret Fredkulla, married (1) Magnus Barefoot, king of Norway, and later king Niels of Denmark;[6] through her second marriage, she was the mother of King Magnus the Strong of Västergötland and claimant of Denmark.[citation needed]

Catherine, married a Danish "Son of King", Björn Ironside Haraldsson,[6] with whom she had a daughter Christina Bjornsdatter who married the future Eric IX of Sweden.[citation needed]

[edit]References and litterature

^ * Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

^ * Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

^ Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

^ * Sven Rosborn (In Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the historiy of the Nordic countries) (1997)

^ * Sven Rosborn (In Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the historiy of the Nordic countries) (1997)

^ a b c d The article Inge in Nordisk familjebok (1910).

[edit]Sources

Svensk Uppslagsbok, 1947 års Utgåva.(Swedish dictionary, 1947 edition) (Swedish)

Lars O. Lagerqvist (1982) (in (Swedish)). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

Sven Rosborn (Swedish): När hände vad i Nordens historia (When did what happen in the history of the Nordic countries) (1997)

Helena (Jag Vissa källor Maer och MO) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till den så kallade Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre.

Det finns en gammal förteckning som talar om Att kung Inge och drottning Helena Agde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar Till ett kloster i Vreta som grundades invid kyrkan den nybyggda. Det här var Mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen Att betyda Att Inge kom från Östergötland men troligare var Att det var Helena som kom från landskapet och de 20 Gårdarna ska i så fall ha Kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske Ännu troligare, att det var gårdar de Fått Jag Us med Dråpet av Blot-Sven som antagligen hade synden Att i området.

Barn

Med Inge den äldre:

Kristina, (död 1122), G. m. storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132)

Ragnvald, död Troligen före fadern, identifierats män har jag Vissa källor med kung Ragnvald Knaphövde

Margareta kallad Fredkulla, g. m. Magnus Barfot av Norge

Katarina, g. m. Björn Järnsida av Danmark (död 1134); Deras dotter Kristina blev svensk drottning.

Änkedrottning Helena Torildsdotter

Hemland: Västergötland

Hemort:

Född: 1060

Religion: Kristen

Släktband:

• Änka efter kung Inge Stenkilsson av Sveariket

• Dotter till Torild Totilsson och Cecilia

• Syster till Drottning Sigrid Torildsdotter av Hunaland och Blot-Sven Torildsson

• Mor till Ragnvald Ingesson, Kristina Ingesdotter, Margareta Fredkulla och Katarina Ingesdotter

• Svärmor till Furst Mstislav av Novgorod

• Svägerska till kung Hallsten Stenkilsson av Sveariket

• Svärdotter till kung Stenkil av Sveariket

• Snabbare (via gifte) till Kung Filip Hallstensson

Yrke: Drottning av Sverige

Far: Torild Totilsson (1020 - )

Död: omkring 1100 1)

--------------------------------------------------------------------------------

Familj med Inge d.ä Stenkilsson (1055 - 1112)

Barn: Margareta Fredskulla (1085 - 1135)

Katarina Ingesdotter (1100 - 1170)
Kristina Ingesdotter (- 1122)
--------------------------------------------------------------------------------

Källor

1) Svenskt Biografiskt lexikon 1969-71 Band 18 s.555-556
Helena av Sverige

Från Wikipedia

Helena (i vissa källor Maer; Mö) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre.

Det finns en gammal förteckning som talar om att kung Inge och drottning Helena ägde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar till ett kloster i Vreta som grundades invid den nybyggda kyrkan. Det här var mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen att betyda att Inge kom från Östergötland men troligare var att det var Helena som kom från landskapet och de 20 gårdarna ska i så fall ha kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske ännu troligare, att det var gårdar de fått i samband med dråpet av Blot-Sven som antagligen hade sin ätt i området.

Barn Med Inge den äldre:
1.Kristina Ingesdotter (-1122), gm storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132)

2.Ragnvald, troligen död innan fadern men har i vissa källor identifierats med Ragnvald Knaphövde

3.Margareta Fredkulla gm. Magnus Barfot av Norge

4.Katarina Ingesdotter, gm Björn Järnsida av Danmark (-1134); deras dotter Kristina blev svensk drottning, gm Erik den helige

Källor
Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997)

Helen of Skovde (Elin) (d. c.1160). She was of aristocratic birth from Vastergôtland, was married young and widowed soon afterwards. She then devoted her wealth and work to the cause of religion and the service of the poor. On her return from a pilgrimage to the Holy Land she was killed by the relatives of her son-in-law for supposedly conniving at his death. Her body was buried at Skovde in the church which she had built. On the strength of the miracles claimed there Alexander III authorized her cult as a saint. Like some others who met a violent death in Scandinavia she was venerated as a martyr. Her cult was widespread in medieval Sweden and parts of Denmark such as Tusvilde (Zeeland), which claimed some relics: it is attested by surviving paintings and sculptures. She was regarded as the patron of Vastergôtland and even of all Sweden. Feast: 31 July.

Hoppa till: navigering, sök

En gravsten från 1600-talet i Vreta klosterkyrka med delvis oriktig text där Helena framställs som hustru till Inge den yngre.

Helena (i vissa källor Maer och Mö) var drottning av Sverige omkring 1080-1084 samt omkring 1088-1105. Hon var syster till den så kallade Blot-Sven och maka till kung Inge den äldre.

Det finns en gammal förteckning som talar om att kung Inge och drottning Helena ägde stora jordegendomar i de trakterna och de ska ha givit bort cirka 20 bondgårdar till ett kloster i Vreta som grundades invid den nybyggda kyrkan. Det här var mellan år 1090 och 1100. En del vill ha den här händelsen att betyda att Inge kom från Östergötland men troligare var att det var Helena som kom från landskapet och de 20 gårdarna ska i så fall ha kommit till familjen vid giftermålet, eller kanske ännu troligare, att det var gårdar de fått i samband med dråpet av Blot-Sven som antagligen hade sin ätt i området.

Helena slutade sina dagar i Vreta kloster och var alltså då sannolikt samma drottning som den maer eller mö som i klostrets annaler inte avsåg ett personnamn utan där hade betydelsen ”nunna”.[1]

Äldre teorier om att Helena skulle ha varit samma person som helgonet Elin av Skövde har avfärdats av moderna historiker som osannolika.

Barn [redigera]

Med Inge den äldre:

1. Kristina, (d. 1122), g. m. storfurst Mstislav I av Kiev (1076-1132)
2. Ragnvald, troligen död före fadern, men har i vissa källor identifierats med kung Ragnvald Knaphövde
3. Margareta kallad Fredkulla, g. m. Magnus Barfot av Norge
4. Katarina, g. m. Björn Järnsida av Danmark (d. 1134); deras dotter Kristina blev svensk drottning.
Källor [redigera]

1. ^ Ahnlund, Nils i Historisk tidskrift 1945 s. 338
* Sven Rosborn: När hände vad i Nordens historia (1997)
Helena of Sweden

(-)

Family Links

Spouses/Children:

Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson

Christina Ingesdotter+

Ragnvald Ingesson of Sweden+

Margareta Fredkulla Ingesdotter of Sweden+

Katarina Ingesdotter+

Helena of Sweden 1 2

Marriage: Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson

Another name for Helena was Helen.
General Notes:
Helena var svensk drottning, gift med kong Inge den eldre.

Hun nevnes som kong Inges hustru i den slektsutredning som ble inngitt i 1194 i et brev til paven fra dansk side for å bestride ekteskapshinder mellom den franske kongen Filip II August og en datter til hennes datterdattersønn, kong Valdemar den Store av Danmark. Brevet er forfattet av abbeden Vilhelm av Æbelholt (W. Norvin: Abbed Wilhelms Breve 1933, side 159).

Helena forekommer også i en større genealogi av Æbelholt over de danske kongene.

Som Inge's hustru omtales hun i en lengde over 1100-talls donatorer til Vreta kloster, kjent gjennom avskrifter fra 1500-tallet. Samme lengde oppgir også at en dronning Helena hadde inngått i klosteret og donert jord i Røby i Slaka til klosteret.

Plasseringen av denne notis har imidlertid ført til spekulasjoner om at hun skulle være identisk med en ukjent senere dronning. Derfor henger spørsmålet om Helenas identitet sammen med den "Elena Regina" viss dødsdag var 31. desember i henhold til "Necrologium Lundense".

I henhold til den islandske Hervararsagaen fra 1200-tallet var Blot-Sven bror til Inge den eldres hustru, hun kalles "Mær" i denne sagaen. Ordet betyr mø, men er forøvrig ikke kjent som kvinnenavn. Det har derfor blitt antatt at hun var identisk med Helena, dvs. at Helena var søster til Blot-Sven og dermed i slekt med den foregående kongeslekten.

1500-tallshistorikeren Johannes Magnus, som forvekslet Inge den yngre og Inge den eldre, gjorde Helena til Inge den yngres dronning. Dette har ført til at hennes navn forekommer på det gravmonument over Inge den yngre som Johan III lot oppføre i Vreta klosters kirke.

Helena døde i begynnelsen av 1100-talet.

Noted events in her life were:
• She was a Queen of Sweden.

Helena married Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson, son of Stenkil Ragnvaldsson of Sweden and Maria Anundsdotter. (Inge I the Elder of Sweden Stenkilsson died in 1112.)

Sources

--------------------------------------------------------------------------------

1 Brian C. Tompsett, Directory of Royal Genealogical (Datahttp://www.dcs.hull.ac.uk/public/genealogy/royal/catalog.html

Brian Tompsett

Department of Computer Science

University of Hull

Hull, UK, HU6 7RX

B.C.Tompsett@dcs.hull.ac.uk).

2 Tore Nygaard, Tore Nygaard's Genealogy (http://www.nygaard.home.se). Svenskt Biografiskt Lexikon 1969-71, Band 18, side 555-556. Den svenske Nationalencyklopedin.

Updated 14 June 2008. Contact: Ken Nygaard My Home Page

http://sv.wikipedia.org/wiki/Elin_av_Sk%C3%B6vde

Little is known of her. She was either Russian or Greek.
http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:_P7asYWeefcJ:www.thule.vas.nu/ragnvaldshird/vemarvem_utomlands.html+%22helena+Torildsdotter%22&cd=13&hl=en&ct=clnk
Änkedrottning Helena Torildsdotter Hemland: Västergötland

Hemort:

Född: 1060

Religion: Kristen

Spelare: Spelas inte på Landet vaknar

Släktband:

•Änka efter kung Inge Stenkilsson av Sveariket •Dotter till Torild Totilsson och Cecilia •Syster till drottning Sigrid Torildsdotter av Hunaland och Blot-Sven Torildsson •Mor till Ragnvald Ingesson, Kristina Ingesdotter, Margareta Fredkulla och Katarina Ingesdotter •Svärmor till furst Mstislav av Novgorod •Svägerska till kung Hallsten Stenkilsson av Sveariket •Svärdotter till kung Stenkil av Sveariket •Faster (via gifte) till kung Filip Hallstensson

Biskop Hervard
Queen Helena or Elin, also known as Maer, Mär or Mö (Old Norse for Maiden) (born in the 11th century – Floruit 1105), was a Swedish queen consort, spouse of King Inge the Elder and the sister of King Blot-Sweyn of Sweden

The background of Queen Helena is unconfirmed. She is believed to have been from Östergötland. Helena is said to have been of the old Swedish royal family, a sideline of the House of Yngling,[1] and the sister of Blot-Sweyn. King Inge, who was King of Sweden and parts of Sweden several times, is famous for being the King who defeated the pagans in the religious wars who took place in Sweden between 1022 and 1088 and abolished freedom of religion, requiring everyone to profess the Christian faith. His greatest opponent in this fight was the Pagan King Blot-Sweyn.

King Inge was said to have married Blot-Sweyn's sister Maer, or Mö; in Icelandic sources, she is referred to as Mär[1] and officially, she is referred to as Helena. It is also sometimes suggested that she was of Greek or Russian origin, but this is unconfirmed and unlikely. The marriage is well pointed out in history as the wedding between Inge and the sister of Blot-Sweyn, and Sweyn is always referred to as the brother-in-law of Inge*.[2] Because of this it is therefore sometimes believed that Inge was married two times. However, "Maer" is not an actual name, it is simply an old Nordic word for "Maiden"; the other spelling of the name, "Mö", is still well known as an old-fashioned word for "Maiden" or "Virgin". "Helena" is the usual Latin spelling of the Swedish name Elin. This can be assumed to be the same person; the maiden Elin, to Christian foreigners spelled as Helena in Latin, sister to the Pagan King Blot-Sweyn.

The genealogy of the old Viking families is very hard to follow, in spite of the many songs which describe them, but as sister of Blot-Sweyn, she may have been a daughter of Prince Ingvar Vittfarne of Sweden, son of King Emund the Old of Sweden, and the cousin of her spouse. The marriage was likely arranged for political reasons to unite the Pagan and Christian fractions. A runestone raised by a man by the name Sigtorn to the honour of his daughter Mö and his son Sven is suggested to have been raised by the father of Queen Helena and her brother Blot-Sweyn. Helena's full name would in that case have been Helena Sigtornsdotter.

Not many things are confirmed about queen Helena, but she was most likely a Pagan like her brother at the time of her marriage and convinced, willingly or by force, to submit to the Christian faith and convert. She may have received the name Helena by her christening, as her daughters were also given names from Christian Europe: Christina, Margaret and Catherine. It is not known which side she favoured between the Pagans and Christians. In 1087-88, she witnessed the war between her Christian spouse and her Pagan brother and saw the former triumph. Perhaps she mourned the death of her brother and Paganism in 1087–1088, but to the end of her life she was, or gave the impression to be a Christian; after the defeat of the pagans, she founded Sweden's first known nunnery, the Benedictine Vreta Abbey in Östergötland, jointly with her spouse some time between 1090[3] and 1100. She donated twenty estates in Östergötland to the convent upon its foundation,[3] estates believed to have been the queen's, possibly as a dowry, or as an inheritance after her brother Sweyn. After the death of her spouse in c. 1105, Queen Dowager Helena entered the Vreta Abbey as a nun.

Confusion with Helena of Skövde[edit]

Queen Helena or Elin has long been confused in history with Saint Helena of Skövde (d.1135), who lived in Sweden during the same period. This is a misconception which has no support from historians now.

Hon var syster till Blot-Sven

Familj/Make/Maka: Kung Inge "den äldre" STENKILSSON. Inge föddes ca 1060 i Götaland, Sverige; dog ca1110 i Ingatorps kungsgård, Ingatorp, Västergötland, Sverige. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Okänd. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Drottning Ingegerd. Ingegerd föddes den 1055 - 1105. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Yrke: Queen of Norway, Queen of Denmark, Prinsesse, Drottning av Norge och senare Danmark, Prinsessa av Sverige, Dronning af Norge, Dronning af Danmark



Också känd som: "Margrét "Fredkulla" (Peace-Maiden) Ingadóttir", "Margret", "Margrete Fredkulla av Danmark", "Margareta av Sverige", "Mor ålellskjøyndkone", "Betoch"



About Margareta Ingesdotter Fredkulla
https://sv.wikipedia.org/wiki/Margareta_Fredkulla

https://nbl.snl.no/Margrete_Ingesdatter_%E2%80%9CFredkolla%E2%80%9D

Margaret Fredkulla
Fredkulla meaning peacegirl, her marriage to king Magnus of Norway was arranged in order to ensure peace with Norway.
Born Princess of Sweden
By marriage 1101 to King Magnus III, Queen Consort of Norway. (the marriage was childless).
By marriage 1105 to King Niels I, Queen Consort of Denmark
Margaret was born a royal princess as one of four children of King Inge the Elder of Sweden and Queen Helena. The exact year of birth and place of birth is not recorded.[2]

In 1101, she was married to King Magnus of Norway. The marriage had been arranged as a part of the peace treaty between Sweden and Norway. She was often referred to as Margaret Fredkulla (Margaret the Maiden of Peace). She brought with her large fiefs and areas in Sweden as her dowry, probably in Västergötland. In 1103, she was made widow after two years of marriage, and soon left Norway. The marriage was childless. Her departure from Norway was seen as an insult by the Norwegians who expected her to stay, and she was accused of having stolen the holy relics of Saint Olav.

In 1105, she married King Niels of Denmark. Niels was made king in 1104, but he was described as a passive monarch who lacked the capacity to rule and who left the affairs of the state to his queen. With his blessing, Margaret became the de facto Queen regnant of Denmark. She is described as a wise ruler, and the relationship between Denmark and her birth country Sweden was very peaceful during her time as queen. It was said that: Styrelsen beroede for størstedelen paa den ædle dronning Margrete, saa at fremmede sagde, at Danmarks styrelse laa i kvindehaand (English: "The rule was so much dependant on the noble Queen Margaret, that foreigners remarked that the rule of Denmark lay in a woman's hand"). She minted her own coins, something unique for a queen consort of this time. The Danish coins printed during this period bears the inscription: Margareta-Nicalas ("Margaret-Niels").[3] In 1114, Margaret was sent a letter by Thibaud d'Étampes (Theobaldus Stampensis) thanking her for a liberality to the Church of Caen.[4]

Queen Margaret had two children with King Niels: Inge Nielsen (died as a child) Magnus Nielsen (born about 1106)

After her death in 1130, King Niels married Queen dowager Ulvhild of Sweden. Margaret's lands in Sweden became a base for her son, Magnus when he claimed the throne of Sweden through her. When Margaret's first cousin King Inge the Younger died, Magnus claimed the throne as the eldest grandson of King Inge the Elder and reigned as King Magnus I of Sweden.

References[edit] 1.Jump up ^ Margrete Ingesdatter “Fredkolla” (Store norske leksikon) 2.Jump up ^ Margrete Fredkulla (Dansk Kvindehistorie) 3.Jump up ^ Margareta Fredkulla (Ingesdotter) 4.Jump up ^ Bernard Gineste, "Thibaud d'Étampes", in Cahiers d'Étampes-Histoire 10 (2009), pp. 43–58, showing that this letter was not sent to Margaret of Scotland, dead in 1089, but to Margaret Fredkulla.

Other sources[edit] Harrison, Dick Gud vill det – Nordiska korsfarare under medeltiden (2005) Nanna Damsholt Kvindebilledet i dansk højmiddelalder (1985)

External links[edit] Margareta Fredkulla

Magnus Barfots änka

Margrethe gift Kung Magnus "Barfot" OLAVSSON 1101 (Gift) i Efter trekungamötet i Kungahälla. Magnus (son till Kung Kung Olav III "den fredelige" KYRRE HARALDSEN och Frilla Thora RAGNVALDSDATTER) föddes ca 1073 i Østfold, Norge; dog den 24 Aug 1103 i Quoile, Connaugt, Ulster, Ireland; begravdes i St. Patrick\'s Church, Downpatrick, Ulster, Ireland. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Kristin Ingesdottir of Sweden
Engelska (förvalt): Princess Christina Stenkil Ingesdotter of Sweden, Ryska: K?. ???????? ??????????? ????????, Litauiska: kun. Kristina Ing?s dukt? Švediet?, Polska: Krystyna Szwedzka, Tyska: Christina von Schweden
Also Known As: "Christina Ingesdatter / Steinkjelson / Steinkjelsdotter"
Birthdate: cirka 1078
Birthplace: Uppsala, Sweden
Death: 18 Januari 1122 (40-48)
Kiev, Ukraine
Närstående:
Dotter till Inge "den äldre", kung av Sverige och Drottning Helena Stenkilsson av Sverige
Hustru till Mstislav the Great Vladimirovich, Grand Prince of Kiev
Moder till Grand Duke of Kiev Izyaslav II; Vsevolod Mstislavich - ???????? ??????????; Ingeborg Mstislavsdatter of Kiev; Maria Agaphia of Kiev; Dobredeya "Irina" Evpraksia of Kiev; Kseniya Princess Of Kiev; Malmfrid Mstislawna Kijewskaja, Princess of Kiev; Prince Rostislav I Mstislavich; ????????? och Mstislavna Princess Of Kiev « mindre
Syster till Margareta Ingesdotter Fredkulla; Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige; Prinsessa Katarina Ingesdotter, Prinsessa av Sverige och Danmark och Ingrid Ingesdotter
Occupation: Princess of Sweden, Princess of Russia



About Princess Christina Ingesdotter of Sweden
Christina Ingesdotter of Sweden
https://es.wikipedia.org/wiki/Cristina_Ingesdotter_de_Suecia

Christina Ingesdotter of Sweden in her deathbed, with her husband (Mstislav I) next to her; Death of Daniil Yureviski; March of courtesans and bishops. Added by Janet Milburn 2/25/18 as the one that had been used was Queen Margaret, another of my ancestors.

Princess Christina Ingesdotter of Sweden (Swedish: Kristina Ingesdotter; 11th century – d. 18 January 1122) was a Swedish princess and, by marriage, a princess of Veliky Novgorod, Rostov and Belgorod, spouse of Grand Prince Mstislav I of Kiev.

Christina was the daughter of King Inge the Elder of Sweden queen Helena. She was married to Mstislav in 1095, who was prince of Veliky Novgorod, Rostov and Belgorod during their marriage, thereby giving her the equivalent titles. Three years after her death in 1122, her spouse became Grand Prince of Kiev.

Issue
Ingeborg of Kiev, married Canute Lavard of Jutland, and was mother to Valdemar I of Denmark
Malmfred, married (1) Sigurd I of Norway; (2) Eric II of Denmark
Eupraxia, married Alexius Comnenus, son of John II Comnenus
Vsevolod of Novgorod and Pskov
Maria, married Vsevolod II of Kiev
Iziaslav II of Kiev
Rostislav of Kiev
Sviatopolk of Pskov
Rogneda, married Yaroslav of Volinya
Xenia, married Briachislav of Izyaslawl
Death: 18 JAN 1121/22

Links
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00027051&tree=LEO
???????? ??????????? (?????? 18 ?????? 1122) — ???????? ?????????, ?????? ???? ????????? I ????????????? ????????, ????? ?????????????, ????? (??? ????? ?? ??????) ???????? ????? ?????????, ???? ?????? ?????? ???? ???????????? ?? ???????? ????????? ? ??????, ?????? ????????? ?????? ????-?????.

Om Princess Christina Ingesdotter of Sweden (Dansk)
Christina Ingesdatter, var datter av Kong Inge I d.e. Stenkilson av Sverige og Dronning Helena av Sverige. Hun giftet seg år 1095 med Storfyrste Mstislav I av Novgorod. De hadde barna:

1. Hertuginne Ingeborg Mstislavsdatter. Født omkring 1100.

2. Dronning Malmfrid Mstislavsdatter. Født omkring 1105

Christina døde døde 18.01.1122.

Snorre Sturlason: Fra Magnussønnenes saga:"20. ... Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, ..." 1)

1). Dansk Biografisk Leksikon, Bind 11 (1937), side 190. Snorre Sturlason: Magnussønnenes saga, avsnitt 20. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIIIe Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 561. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 89, 94.

About Kristin Ingesdottir of Sweden (svenska)
Kristina Ingesdotter
Kristina Ingedotter, död 18 januari 1122, var dotter till kung Inge den äldre och drottning Helena av Sverige. 1095 gifte hon sig med Mstislav I Vladimirovitj den store och fick med honom följande barn:

1. Ingeborg av Kiev, gift med Knut Lavard av Jylland och mor till Valdemar I av Danmark.
2. Malmfrid, gift med Sigurd I av Norge och gift andra gången med Erik Emune av Danmark.
3. Eupraxia, gift med Alexios Komnenos, son till Johannes II Komnenos.
4. Vsevolod av Novgorod och Pskov.
5. Maria, gift med Vsevolod II av Kiev.
6. Iziaslav II av Kiev.
7. Rostislav av Kiev.
8. Sviatopolk av Pskov.
9. Rogneda, gift med Jaroslav av Volynien.
10. Xenia, gift med Briatjislav av Iziaslavl.
Referens
http://sv.wikipedia.org/wiki/Kristina_Ingesdotter

Familj/Make/Maka: Prins Mstislav "the Great" VLADIMIROVICH. Mstislav föddes den 1 Jun 1076; dog den 14 Apr 1132. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Prins Björn "Järnsida" HARALDSSON. Björn föddes 1105 i Frederiksberg, Danmark; dog 1134 i Danmark. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Ingrid Ragnvaldsdotter, Drottning av Norge
Engelska (förvalt): Ingrid Ragnvaldsdotter Ragnvaldsdatter, Queen of Norway, Norska: Dronning Av Norge Ingerid Ragnvaldsdatter, Queen of Norway, Norse, Old: Ingiríðr Rögnvaldsdóttir, Queen of Norway
Birthdate: 1105
Birthplace: Uppsala, Uppsala, Uppsala County, Sweden
Death: efter 1161
Nordfjord, Sogn og Fjordane, Norway (Drukning)
Närstående:
Dotter till Ragnvald Ingesson Knaphövde, Kung av Sverige och Ingegerd NN
Hustru till Henrik Svendsen Skadelaar; Harald IV Magnusson Gille, king of Norway; Lendemann Ottar Ottarsson Birting och Arne Stovreim
Moder till Orm Kongsbror Ivarsson; Buris Henriksen; Magnus II Henrikson, Kung av Sverige; Knud Henriksen; Johan Henriksen; Inge I King of Norway; Maria Haraldsdotter; Alv Ottarsson Røde; Margareta Arnesdotter Stovreim; Nicolas Arnesson Stovreim, Biskop av Oslo och Filippus Arnesson « mindre
Occupation: Dronning, Widowed Queen of Norway, Queen, Prinsesse av Sverige gift med Kong Harald Gille før Arne, Prinsesse av Sverige, Dronning av Norge




Ingrid var datter til den svenske kongesønnen Ragnvald Ingeson.
Hun har størst interesse som et utpreget eksempel på den erotiske allsidighet i det 12. århundre i alle de tre nordiske land. Først var hun gift med Henrik Skatelår, var utro mot ham, flyktet med en elsker, men ble grepet og ført tilbake. Etter Henriks fall i 1134 ble hun gift med kong Harald Gille, og etter drapet på ham i 1136 ektet hun lendermannen Ottar Birting som ble drept i 1145. Så fikk hun med Ivar Sneis sønnen Orm Kongsbror. Hun ble gift ca. 1147 med Arne Kongsmåg. Etter at hennes sønn Inge falt i 1161 flyktet hun med sin mann og Erling Skakke til Danmark, men vendte tilbake til Norge og døde der.

Fra Snorre Sturlason: Magnus Berrføtts saga:
«12. Steinkjel Sveakonge døde omtrent på den tiden de to Haraldene falt, Håkon het den kongen som rådde for Svitjod etter ham. Siden var Inge, sønn til Steinkjel, konge; han var en god og mektig konge, større og sterkere enn andre menn; han var konge i Svitjod da Magnus var konge i Norge.»

Fra Snorre Sturlason: Magnus Blindes saga:
«1. ... Kong Harald var gift med Ingerid, datter til Ragnvald; han var sønn til kong Inge Steinkjelson.» 1)

1). Snorre Sturlason: Magnus Berrføtts saga, avsnitt 12. Snorre Sturlason: Magnus Blindes saga, avsnitt 1. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 351, 356. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 782. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53, 94.







About Ingrid Ragnvaldsdotter Ragnvaldsdatter, Queen of Norway
Queen Ingrid Ragnvaldsdotter (Old Norse Ingiríðr Rögnvaldsdóttir) was a Swedish-born royal lady and queen consort of Norway in the 12th century. She played a prominent part in many of the events of the early civil war era in Norway and the early stages of the Swedish civil wars. She was married four times, and left a large number of children, many of whom went on to play a prominent role in Swedish and Norwegian history.

Ingrid Ragnvaldsdotter was born between 1100 and 1110. She was the daughter of Ragnvald Ingesson, only known son and heir of king Inge I of Sweden. Ragnvald, however, died early and never succeeded as king. Who raised Ingrid is not fully known. History has not recorded her mother's name nor background.

We hear of her the first time when she was married with lord Henry Skadelaar, son of Svend Svendsen of Denmark, himself one of the numerous bastard sons of king Sweyn II of Denmark, and unsuccessful pursuer to the throne in the sense that when he was at a point of getting elected, he died. Svend's son Henry was a cripple and not considered for kingship. Instead he was a schemer and plotter, having then plenty of enemies and problems. Three sons of Henry and Ingrid are recorded.

Henry died in 1134 at the battle of Fotevik, and Ingrid soon after married the Norwegian king Harald Gille. By him, Ingrid had a son, the later king Inge Haraldsson of Norway. When king Harald was murdered in 1136, Ingrid played a prominent part in having her son, Inge, and her step-son, Sigurd, proclaimed co-rulers, and in waging the ensuing war against the attempted usurper, Sigurd Slembe. She remained one of the most important advisors of king Inge throughout his reign.

Her third husband was Ottar Birting (Óttarr birtingr), a prominent lendmann, but she was again widowed when he was killed in Nidaros at some point in the 1140s. (ca. 1146).

Between her third and fourth husband, Ingrid bore a child, Orm, out of wedlock, by an otherwise unknown man called Ivar Sneis.

Ingrid is known to have intrigued for her eldest son Magnus to obtain the Swedish throne, in Ingrid's opinion her late father's rightful inheritance. She has gone to record as having suggested to her son Magnus to employ the man who killed Sverker I of Sweden (source: Lagerqvist).

Ingrid's fourth and last husband was Arne Ivarsson of Stårheim, another prominent lendmann, who was subsequently called Arne Kongsmåg (In-law of the king). In the saga Heimskringla, Ingrid is last mentioned in 1161 when she and her husband followed the newly proclaimed king Magnus Erlingsson and his father, jarl Erling Skakke, into exile in Denmark.

Ingrid's name can be found in a wide variety of spellings in the modern Scandinavian languages and English. Her first name, in Old Norse Ingiríðr, is rendered as Ingrid or Ingerid. Her patronym, in Old Norse Rögnvaldsdóttir, can be rendered as Ragnvaldsdotter, Ragvaldsdotter or Ragnvaldsdatter.

http://tawnyb.familytreeguide.com/getperson.php?personID=I1772&tree=T1&PHPSESSID=f06ed1a1786b2452ef42e4e156d6fa2d

http://en.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Ragnvaldsdotter

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ingerid_Ragnvaldsdatter/utdypning

Ingrid Ragnvaldsdotter

From Wikipedia, the free encyclopedia

Ingrid Ragnvaldsdotter of Sweden (Old Norse: Ingiríðr Rögnvaldsdóttir) (born 1100/1110- d. after 1161 AD) was born a member of the Swedish royal family, became a member of Danish royalty by marriage and later was Queen Consort of Norway as the spouse of Harald IV of Norway. Married four times, Ingrid had a number of children who played a prominent role in Swedish and Norwegian history.[1]

Biography

Ingrid Ragnvaldsdotter was born between 1100 and 1110. History has not recorded either the name nor background of Ingrid's mother. She was the daughter of Ragnvald Ingesson, the only known son and heir of King Inge I of Sweden. However, Ragnvald died early and never succeeded as king. [2]

Ingrid first married Henry Skadelaar (Henrik Svendsen Skadelår), son of Svend Svendsen of Denmark, who was one of the bastard sons of King Sweyn II of Denmark. Svend Svendsen was an unsuccessful pursuer to the throne, who died when he was at a point of being elected as king. Henry Skadelaar was crippled and not considered a candidate for kingship. Instead he was a frequent schemer and plotter, generating a number of enemies. Three sons of Henry and Ingrid are recorded, including King Magnus II of Sweden. Ingrid is known to have intrigued for Magnus to obtain the Swedish throne, in Ingrid's opinion her late father's rightful inheritance. She reportedly suggested that her son Magnus employ the man who would kill Sverker I of Sweden.[3] Henry Skadelaar died on June 4, 1134 at the Battle of Fotevik in the Bay of Fotevik near Vellinge in Skåne.

Ingrid soon after married King Harald IV of Norway. By him, Ingrid had a son who later became King Inge I of Norway. When King Harald was murdered in 1136, Ingrid played a prominent part in having her son, Inge, and her stepson, Sigurd, proclaimed co-rulers, and in waging the ensuing war against the attempted usurper, Sigurd Slembe. She remained one of the most important advisors of King Inge throughout his reign. [4]

Her third husband was Ottar Birting (Óttarr Birtingr), a prominent lendmann, but she was again widowed when he was killed in Nidaros at some point in the 1140s.

Between her third and fourth husband, Ingrid bore a child out of wedlock, Orm Ivarsson, by an otherwise unknown man called Ivar Sneis.

Ingrid's fourth and last husband was Arne Ivarsson of Stårheim, (Árni Ívarsson á Stoðreimi), another prominent lendmann with whom she had four children. Arne Ivarsson was subsequently called Kongsmåg meaning in-law of the king.

As an advisor to her son King Inge, Ingrid played a prominent part in many of the events of the early civil war era in Norway. On 3 February 1161, King Inge was defeated and killed, leading his men into battle against King Haakon II of Norway. In the saga Heimskringla, Ingrid is last mentioned when she and her husband left Norway for exile in Denmark.

[edit]Notes on name

Ingrid's name can be found in a wide variety of spellings in the modern Scandinavian languages and English. Her first name, in Old Norse Ingiríðr, is rendered as Ingrid or Ingerid. Her patronym, in Old Norse Rögnvaldsdóttir, can be rendered as Ragnvaldsdotter, Ragvaldsdotter or Ragnvaldsdatter.

[edit]Issue

[edit]by Henry Sweynson (Henrik Skadelår)

King Magnus II of Sweden (Magnus Henriksson) - who arranged the murder of Saint Eric IX of Sweden, and possibly also Sverker I of Sweden; was himself murdered; and was regarded a usurper afterwards

Jarl Ragnvald Henriksson (Ragvald Henriksson) - Riksjarl of Sweden during his brother's brief reign

Burits Henriksson (also Buris/Boris; likely 1130–1167, murdered), Earl of Jutland, in 1166 married with a daughter (b. 1150) of Luitgard of Stade and Hermann II, Count of Winzenburg.

[edit]by Harald Gille (Haraldr Gilli)

King Inge I of Norway (Ingi Haraldsson)

[edit]by Ivar Sneis (Ívarr Sneis)

Orm Ivarsson (Ormr konungsbróðir) (illegitimate) - prominent leader during the reign of Magnus V of Norway (Erlingsson), and after the death of Erling Skakke, next to the king in power.

[edit]by Arne Ivarsson of Stårheim (Árni Ívarsson á Stoðreimi)

Philip of Herdla (Philippus í Herðlu)

Bishop Nicholas Arnesson (Nikolás Árnason) - co-founder of the Bagler party

Inge Arnesson (Ingi Árnason)

Margrete Arnesdotter (Margrét Árnadóttir), who became mother of the Bagler king Philip Simonsson

[edit]References

^ Ingerid Ragnvaldsdatter (Store norske leksikon)

^ Ingerid Ragnvaldsdatter– utdypning (Store norske leksikon)

^ source: Lagerqvist

^ Gilchrist Harald 4 Gille (Store norske leksikon)

[edit]Sources

Lagerqvist, Lars O Sverige och dess regenter under 1000 år (Stockholm: Albert Bonniers Förlag AB. 1982)

Hon hann med ett ovanligt stort antal äktenskap, hela 5 st. Hennes eftermäle är dåligt. (Subjektivt omdöme)
Ingirith Ragnvaldsdottir (1)

F, #112989, d. after 1161

Last Edited=21 Jan 2003

Ingirith Ragnvaldsdottir is the daughter of Ragnvald Ingesson. She married Harald IV Magnusson, King of Norway, son of Magnus III Olavsson, King of Norway. (1)
She died after 1161.

Children of Ingirith Ragnvaldsdottir and Harald IV Magnusson, King of Norway

-1. Margareta (?) troligen helt fel

-2. Maria (?)

-3. Sigurd II Haraldsson, King of Norway+ b. 1133, d. 1155 Absolut helt fel

-4. Inge I Haraldsson, King of Norway b. 1135, d. 1161 (1) Rätt!

Forrás / Source:

http://www.thepeerage.com/p11299.htm#i112989

Ingrid Ragnvaldsdtr Norway had a son with Ivar Sneis. She married Konge Harald Magnussen Gille, son of Konge Magnus Olavsen Berrfødt and Prinsesse Bethoc Gille-Abdomhansdtr Hebridene. She married Ottar Birting. She married Arne (--?--) på Starheim. She married Heinrek (--?--) Skatelar. She died at Norway.

Konge Harald Magnussen Gille was born at Irland. He was Konge. He married Dronning Tora Guttormsdtr, daughter of Guttorm (--?--) Gråbarde. He married Ingrid Ragnvaldsdtr Norway, daughter of Prins Ragnvald Steinkjellsen Norway. He was sealed as a spouse of Frille Harald's (--?--). He married Dronning Bjadak (--?--) Eysteinsmor. He died at Norway.

Ingrid Ragnvaldsdotter, född någon gång under 1100-talets första decennium, död efter 1161, dotter till den svenske kungen Inge den äldres son Ragnvald, var drottning av Norge på 1130-talet. Hon gifte sig första gången med den danske kungen Sven Estridssons sonson Henrik Skadelår och fick med honom bland annat sonen Magnus, som 1160 dödade den svenske kungen Erik den helige och själv utropade sig till svensk kung. Sedan Henrik hade stupat i slaget vid Foteviken i Skåne den 4 juni 1134 gifte Ingrid om sig med den norske kungen Harald Gille. Med honom fick hon sonen Inge. Hon kom också att spela en personlig roll i många händelser under det norska inbördeskriget på 1100-talet. Efter Haralds död 1136 fick hon sin son och styvson erkända som kungar i Norge och kämpade för deras rättigheter i tronföljdskriget samt fortsatte vara politisk rådgivare åt sin son. Hon stödde också sin son Magnus anspråk på svenska tronen, men lämnade Norge 1161, varefter hennes vidare öden är okända.

Innehåll [dölj] 1 Familj 1.1 Med Henrik Skadelår 1.2 Med Harald Gille 1.3 Med Ivar Sneis (Ívarr sneis) 1.4 Med Arne Ivarsson av Stårheim (Árni Ívarsson á Stoðreimi)

2 Källor

Familj[redigera | redigera wikitext]

Med Henrik Skadelår[redigera | redigera wikitext] Magnus II, kung av Sverige 1160-1161 Ragnvald, svensk riksjarl Burits

Med Harald Gille[redigera | redigera wikitext] Inge, kung av Norge 1136-1161

Med Ivar Sneis (Ívarr sneis)[redigera | redigera wikitext] Orm Ivarsson

Med Arne Ivarsson av Stårheim (Árni Ívarsson á Stoðreimi)[redigera | redigera wikitext] Filip i Herdla (Philippus í Herðlu) Nikolas (Nikolás Árnason), biskop och medgrundare av släktgruppen Baglarna Inge (Ingi Árnason) Margrete (Margrét Árnadóttir), som blev mor till baglarkungen Filip Simonsson

Källor[redigera | redigera wikitext] Lars O Lagerqvist: Sverige och dess regenter under 1000 år

Företrädare: Kristin Knutsdotter Drottning av Norge

1134–1136 Efterträdare:
Ragna Nikolasdotter



Död:
Drukning

Familj/Make/Maka: Kung Harald IV MAGNUSSON GILLE. Harald (son till Kung Magnus "Barfot" OLAVSSON och Irländsk kvinna) föddes ca 1103 i Irland; dog den 14 Dec 1136 i Bergen, Hordaland, Norge; begravdes i Den Gamle Kristkirken, Bergen, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Russian princess, Norwegian and Danish queen consort, Dronning av Norge, Prinsesse, Dronning: Danmark 1132 - 1137, Prinsesse af Kiev, Dronning af Danmark og Norge, Dronning av Kiev

Familj/Make/Maka: Kung Sigurd I "the Crusader" MAGNUSSON. Sigurd (son till Kung Magnus "Barfot" OLAVSSON och Frilla Tora) föddes ca 1090 i Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; dog den 26 Mar 1130 i Oslo, Akershus, Norge; begravdes i Oslo, Akershus, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Noteringar:

Kristin Sigurdsdatter LEVETID - KOMMENTAR Fødselsår og fødested ukjent; Død 1178; ca. 1125–1178 Denne artikkelen sto på trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon. Kongsdatter. Foreldre: Kong Sigurd 1 Magnusson Jorsalfare (1090–1130) og dronning Malmfrid, datter av storfyrst Mstislav i Kijev-Novgorod. Gift med ErlingOrmsson Skakke (død 19.6.1179). Mor til kong Magnus 5 Erlingsson (1156–84); søskenbarn til den danske konge Valdemar 1 den store (1131–82) og kong Magnus 4 Sigurdssons dronning Kristin Knutsdatter (nevnt 1131–41).

Som ektefødt datter av kong Sigurd Jorsalfare var det Kristin som gav sønnen Magnus Erlingsson tilstrekkelig legitimitet til å bli konge. Som regenten Erling Skakkes hustru og den danske kong Valdemar 1s frende kom hun ved viktige anledninger til å spille en politisk rolle der hun viste handlekraft.

Kristin var eneste barn av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid og må være født før Sigurd lot seg skille fra Malmfrid i annen halvdel av 1120-årene. Malmfrid ble etter Sigurds død 1130 gift på ny med den danske tronkreveren Erik Emune (dansk konge 1134–37), og det kan være at Kristin vokste opp hos moren i Danmark. I så fall vendte hun senere tilbake til Norge. Her skal hun ha fått en sønn, Harald, med sitt søskenbarn kong Sigurd Haraldsson Munn.

Om dette er mer enn enn sladderhistorie, noe som ikke kan utelukkes, var det helst senere at Sigurd Munns kongelige halvbror, Inge Haraldsson, gav Kristin i ekte til sin betrodde lendmann Erling Skakke. Kanskje skjedde dette etter Sigurds fall sommeren 1155, samme år som Erling vendte hjem fra korstog. Sagakronologien er likevel uklar på dette punktet, og det kan ikke utelukkes at Kristin ble gift med Erling alt før han drog på korstog 1153. Med Erling fikk Kristin i alle fall sønnen Magnus (født 1156) og datteren Ragnhild, senere gift med lendmennene Jon Torbergsson på Randaberg i Rogaland og Hallkjell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre.

Lendmannen Gregorius Dagsson, Erling Skakkes rival, kalte Kristin “stormannslig” på grunn av den hjelpen hun gav ham da han førjulsvinteren 1155 kom over fjellet til Erlings setegård Støle i Etne i Sunnhordland, på flukt fra kong Øystein Haraldsson. Erling var da i Bergen, og Kristin gav Gregorius et langskip Erling eide, og alt han ellers trengte for å komme seg videre.

Før det avgjørende slaget mellom kong Inge og tronkreveren Håkon Herdebrei ved Oslo februar 1261 bad Inge Kristin om å bli i byen for å ta hånd om liket hans dersom han falt. Dette løftet holdt hun, og da Håkon Herdebrei og hans menn holdt møter i Hallvardskirken etter Inges gravferd, betalte hun presten som hadde kirkenøklene, slik at en av hennes menn kunne avlytte samtalene. På den måten ble Håkons planer kjent for Erling Skakke, som nå fikk sønnen Magnus utpekt til Inge-partiets kongsemne og tatt til konge i Bergen. Slektskapet med Kristin var trolig viktig for den støtten den danske kong Valdemar 1 gav Erling i kampen for å legge Norge under sønnens kongedømme.

Da Erling senere kom i konflikt med kong Valdemar fordi han ikke ville oppfylle avtalen om at Valdemar skulle ha overherredømme over Viken, var det Kristin som måtte gå imellom. Hun drog til Danmark, der hun ble vel mottatt av sin kongelige frende og tydeligvis var med på å forberede den fredsslutningen som kom i stand 1170.

Det ser likevel ut til at forholdet mellom Erling og Kristin ikke var av de varmeste. Mangel på presis sagakronologi gjør det vanskelig å trenge til bunns i det. Men Erling tok brutalt av dage Sigurd Munns sønn Harald, og om det er rett at Kristin var hans mor, kan det ikke ha bedret forholdet mellom ektefellene. Erling hadde på sin side fire sønner med tre andre kvinner, blant dem en fastere frille. Ifølge Heimskringla endte det med at Kristin drog til Konstantinopel sammen med en Grim Rusle, som hun fikk noen barn med. Det må i så fall ha skjedd etter fredsslutningen 1170, da Kristin i det minste var midt i førtiårene. Av den grunn har det vært satt spørsmålstegn ved denne historien, men den kan ikke uten videre avvises.

Ifølge islandske annaler døde Kristin 1178, uvisst hvor.

Kilder og litteratur: Orkneyinga saga, Morkinskinna, Fagrskinna

Kristin Sigurdsdatter (ukjent fødselsår, ca. 1125, skal ha dødd i 1178 [1]) var en norsk kongsdatter. Hun var ektefødt datter av Sigurd Jorsalfare og Malmfrid Mstislavsdatter.[1]

Hun ble gift med Erling Skakke i begynnelsen av 1150-årene og fikk sønnen Magnus Erlingsson med ham i 1156 og datteren Ragnhild[1] senere. Magnus ble konge av Norge da han var seks år gammel. Kristin Sigurdsdatter ble dermed en viktig dynastisk person.[1]

Tidligere kan Kristin ha fått sønnen Harald Sigurdsson med Sigurd Munn, men dette er høyst usikkert og kan bero på en sladderhistorie.[1]

https://www.geni.com/path/Kristin-Sigurdsdatter+is+related+to+Ragnhild-Andersdotter?from=6000000003645734389&to=6000000012432111719

Familj/Make/Maka: Kung Sigurd II MUNN HARALDSSON. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Erling ORMSSON SKAKKE, LENDMANN. Erling föddes 1115 i Gjerde Etna Sunhordaland, Etne, Norge; dog den 18 Jun 1179 i Kalvskinnet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; begravdes i Kristkirken, Nidaros, Trondhjem, Norge. [Familjeöversikt] [Familjediagram]

Familj/Make/Maka: Grim RUSLE. Grim föddes den 1094 - 1154. [Familjeöversikt] [Familjediagram]