Noteringar
Träffar 751 till 800 av 1,003
| # | Noteringar | Länkad till |
|---|---|---|
| 751 | Merknader: Enke Elisabeth Thorsd. 5 myndige sønner og 3 ugifte døtre. | KRISTIANSEN SØNSTEBYE, Nils (I2038)
|
| 752 | Merknader:18 S.e.Trin | NILSDATTER SØNSTEBYE, Marthe (I2042)
|
| 753 | Minda Natalie Nilsen 1880, bodde hos foreldrene i Rathkes g 1 da hun giftet seg i 1899 med malerarbeider Kristian Iversen, Ryenbergveien 3, Ø. Aker 1874-Familien er ikke å finne i folketellinga 1900, til tross for at barna er registrert som døpt 1899 og 1901. Ingen av dem er å finne i folketellinga 1910, så kanskje utvandret de. Som maler var det sannsynligvis lite arbeid å finne etter Kristiania-krakket i 1899, folketallet gikk ned fram til 1905, folk i byggebransjen forlot byen. | NILSEN, Minda Natalie (I29)
|
| 754 | Ministerialbok for Kråkstad prestegjeld, Kråkstad sokn 1880-1892 (0212P) Side:69, Løpenr:10 | MØLLER, Andreas (I611)
|
| 755 | Ministerialbok for Råde prestegjeld 1762-1806 (0135P) sida: 32 | EVENSEN, Even (I235)
|
| 756 | Minst en levande person är länkad till denna notering - Detaljer visas inte. | MUNN HARALDSSON, Kung Sigurd II (I1750)
|
| 757 | Mördad | SIGURDSSON, Kung Magnus IV "Den Blinde" (I1773)
|
| 758 | Morgongåfva Trettio lod Silfver. | Familj F709
|
| 759 | Morgongåfva: Tjugu Lod Silfver. | Familj F699
|
| 760 | Morgongåva 30 lod förgyllt silver | Familj F710
|
| 761 | Morgongåva 40 lod | Familj F706
|
| 762 | Morgongåva: 50 lod. | Familj F708
|
| 763 | Mstislav the Great Vladimirovich, Grand Prince of Kiev Ryska: ??????? ????? ???????? ???????? ????????????, ?????????, Litauiska: Kijevo Kunigaikštis Mstislavas Didysis Vladimiraitis, Riurikai?iai, Polska: ks. M?cis?aw I W?odzimierowicz, Rurykowicz, Kroatiska: veliki knez Kijevski Mstislav I., Rurik Also Known As: "? ???????? ?????" Birthdate: 01 Juni 1076 Birthplace: ????, ???????? ?????????, ???????? ???? Death: 14 April 1132 (55) ????, ???????? ?????????, ???????? ???? Begravningsort: ????, ???????? ?????????, ???????? ???? Närstående: Son till Vladimir Monomakh Vsevolodich och Gytha Haraldsdóttir Make till Kristin Ingesdottir of Sweden och Ljubava Dmitrievna, Grand Duchess of Kiev Fader till Grand Duke of Kiev Izyaslav II; Vsevolod Mstislavich - ???????? ??????????; Ingeborg Mstislavsdatter of Kiev; Maria Agaphia of Kiev; Dobredeya "Irina" Evpraksia of Kiev; Kseniya Princess Of Kiev; Malmfrid Mstislawna Kijewskaja, Princess of Kiev; Prince Rostislav I Mstislavich; ?????????; Mstislavna Princess Of Kiev och ??????? ????? ???????? ??????? ?????? ???????????? Mstislavich « mindre Bror till Izyaslav Vladimirovich, duke of Suzdal; Svyatoslav Vladimirovich, Duke Of Chernigov; Yaropolk Vladimirovich Grand Prince of Kiew, Prince of Pereyaslav och Vyacheslav Grand Duke of Kiev Halvbror till Sofia Of Kiev; Marina of Vladimirovna, Princess of Kiev; Euphemia of Kiev; Roman, Prince of Volhynia; Agafia Vladimirovna; Prince of Suzdal Yuri I Dolgorukiy Vladimirovich, Dolgorukis och Andrey "the Good" Vladimirovich Vladimirovich, of Kiev | VLADIMIROVICH, Prins Mstislav "the Great" (I1898)
|
| 764 | Murdered by his foster sister Sigrid "The Haughty" | GUDRØDSSON GRENSKE, Kung Harald (I1806)
|
| 765 | Myrdet af Erik Emune / Murdered by Erik Emune | HARALDSSON, Prins Björn "Järnsida" (I1900)
|
| 766 | Myth King of Kvenland. Snær Frostason Norska: Snø "Den gamle" Jokul-/Frosteson, Konge av Kvenland, Litauiska: Kvenlando Kunigaikštis Snaeras Jokulo s?nus Also Known As: "Snær", "Snow the Old", "Snær in gamli", "Snjór in gamli", "Snø den gamle", "Svaer Jokulsson", "Snaer Jokulsson", "the Old Svaer", ""den gamle", ""the old"", "Svaer", "Snaer /Finland/", "King /Snaer/", "The Old /Snaer/", "Snaie /Jokulsson/", "Snaer Jokulsson /Knenland/", "/S Jokulsson..." Birthdate: uppskattas till mellan 245 och 285 Birthplace: Kvenland (Finland) Death: Raumsdal, Norway Närstående: Son till Frosti Karasson, Mythical King of Kvenland Fader till Driva Snaersdotter; Fön Snærdotter; Mjöl Snærdotter; Thorri Snærsson, Myth king of Kvenland och In Snærdotter Occupation: Myth King of Kvenland | FROSTASON, MYTH KING OF KVENLAND, Snær (I1940)
|
| 767 | Nämns ha bott i: Holmstadstuen 1758-71, Faraas 1754. | ABRAHAMSEN FARAAS, Nils (I917)
|
| 768 | När Rolf föddes var hans far elektriker. | ANDERSEN, Rolf (I94)
|
| 769 | Närstående: Dotter till Sven Estridsson, kung av Danmark och Rannveig Tordsdatter, d.y. Hustru till: Thorbern Tokesen Tokensen Hvide Barn: Niels Thorbernsen Hvide, Henrik of Vendlan of Vendland, Halldor Brynjolfsson Olav Kyrre, Kung av Norge Barn: - Lendemann Svein Brynjufsson Brynjulvsson, på Aurland Barn: Hallkatla Sveinsdotter av Aurland, Halldor Brynjolfsson av Halogaland Brynjulv Sveinsson Aga, Skjalvaar Norway Syster till: Erik I "Ejegod", kung av Danmark Halvsyster till: Harald III "Hen" King of Denmark; Knud "the Holy" Svendson, King of Danmark; Oluf I "Hunger", konge af Danmark; Ivar Sneis; Ragnhild Svendsdatter; Svend 'Tronkræver' Svendsøn; Thorgils Svendsen; Helene Svendsdatter; Carl Svendsen; Sigurd Svendsen; Sigrid (Symbulla) Svendsdatter Obotritia, Duchess; Ulv Estridsson; Niels, King of Denmark; Benedikt Svendsen; Guttorm Svendsen; Eymund Svendsen; Bjørn Svendsen; Svend "Korsfarer (Crusader)" Svendsen och Knud Magnus Svendsøn af Danmark | SVENDSDATTER, Drottning Ingrid (I1796)
|
| 770 | NBL-artikkel, forfatter Claus Krag: Magnus Berrføtts regjering varte i 10 år, i en periode da Norge mer og mer ble som andre kongeriker i Europa med en utbygd kirkeorganisasjon og et fastere kongelig styre. Samtidig var Magnus en vikingkonge - i en viss forstand den siste - i likhet med farfaren Harald Hardråde, som han åpenbart hadde som forbilde, og det er denne siden av hans kongedømme kildene forteller mest om. Han var den siste norske kongen som falt i kamp utenfor landets grenser. Magnus Berrføtt hadde også et annet tilnavn, styrjaldar-Magnús, dvs. "Krigs-Magnus". Tilnavnet "berrføtt" har ulike forklaringer. Snorre sier det kom av at han i Vesterlandene tok opp den skikk å gå med nakne legger under en kort kjortel. Magnus ble hyllet som konge i september 1093, etter faren Olav Kyrres død, antakelig på Borgartinget i Viken. Han fikk straks en rival i sitt eget søskenbarn, Håkon Toresfostre, som ble hyllet som konge på Opplandene og i Trøndelag. Et fredelig samkongedømme mellom de to var i og for seg tenkelig, men forholdet ble likevel straks anspent. Særlig ser det ut til å ha oppstått motsetninger som følge av at Håkon på egen hånd avskaffet en del upopulære avgifter og pålegg, blant annet "landøre" og "julegaver", som hadde røtter tilbake til Svein Alfivasons regjering. Dette gav Håkon popularitet, samtidig som kongedømmets inntekter - også Magnus' - ble redusert. Det kom likevel ikke til noe væpnet oppgjør mellom de to før Håkon brått døde i februar 1095. Tore Tordsson (Steigar-Tore), som hadde vært Håkons fosterfar og hovedmannen bak hans kongedømme, ville heller ikke i fortsettelsen støtte Magnus. Isteden fikk han, sammen med en del andre lendmenn, den ellers ukjente Svein Haraldsson stilt opp som motkonge. (De senere sagaene sier at Svein var dansk, men enkelte historikere har gjettet på at han snarere må ha vært sønn av Harald Hardråde.) Magnus klarte å slå ned opprøret. Tore og flere av dem som hadde fulgt ham, ble hengt. Svein rømte til Danmark, men kom senere tilbake og ble hirdmann hos kong Øystein Magnusson. Etter dette ser Magnus ut til å ha hatt et fast grep om makten innenlands. Kongedømmet ble nå forankret i et nett av mektige lendmenn rundt i landet, hvor slektninger av kongen utgjorde viktige bindeledd: Magnus' fosterfar, Tore Ingridsson, som for øvrig var sønn av Harald Hardrådes søster, var én slik støttespiller; han var farbror til Sigurd Sigurdsson på Hvitsten i Follo. Magnus' mor Tora ble senere gift med Brynjolv Ulvalde på Vettaland i Nord-Båhuslen, som var en av de mektigste menn i Viken. (...) Disse (og mange andre) forbindelser gav Magnus' kongedømme en solid forankring i rikets aristokrati. Samtidig var dette aristokratiet henvist til å søke makt og innflytelse i samarbeid med kongen. I 1098 dro Magnus på sitt første vesterhavstog med en flåte på 60 skip og 5000 mann. Han kom først til Orknøyene, hvor den store styrken bidro til å markere den norske kongens overherredømme. Derfra gikk ferden sørover som et omfattende erobrings- og plyndringstog. En hovedmotstander var Lagmann, som var konge over Man og Suderøyene (Hebridene). Lagmann søkte støtte i Skottland. Magnus hadde åpenbart til hensikt å knytte Suderøyene og Man nokså fast til den norske kongen på linje med Orknøyene. Lagmann ble jaget vekk. Magnus vant også seire over skottene og over en gruppe normannere (engelskmenn) ved Angelsey, samtidig som han søkte å bygge opp forskjellige slags allianser i forbindelse med disse kampene. Men han klarte ikke å endre det generelle politiske bildet i området, som var preget av uro, eller å trygge et norsk herredømme over Man og Suderøyene. Den norske flåten vendte hjem etter ett år. År 1100 innledet Magnus et felttog i den svenske kongen Inge Stenkilssons rike for å sette makt bak sitt krav på bygdene vest for Vänern. Han herjet over et større område i Götaland, og en av skaldene hans sier at "krigeren tok med den skarpe egg femten herreder ut av gautenes lag". Men heller ikke her førte krigshandlingene til varige resultater. Riktignok inngikk det i freden 1101 at Magnus skulle gifte seg med kong Inges datter Margrete, samtidig som hun fikk Dalsland, det omstridte landskapet, i medgift. Men ekteskapet ble barnløst, og Dalsland ble aldri norsk. Magnus seilte vestover igjen med krigsflåten 1101 eller 1102. Målet var for det første å konsolidere herredømmet på Man og for det annet å gjøre fremstøt også i Irland. Her gjorde Magnus seg først til herre i Dublin og etterstrebet dernest en stilling som irsk overkonge. Sommeren 1103 gikk han til angrep i Ulster, men nordmennene var uforsiktige og ble overrasket av irene. Magnus falt i kamp 24. august 1103. Restene av den norske hæren seilte tilbake til Orknøyene. Magnus ble etterfulgt som konge av sine tre sønner, Øystein, Sigurd og Olav. De hadde forskjellige mødre, og ikke noen av mødrene ser ut til å ha tilhørt fremtredende slekter. Magnus var bare 30 år gammel da han døde, helt i samsvar med det han pleide å si når mennene hans bebreidet ham at han var dumdristig: "Til frægðar skal konung hafa, en ekki til langlífis" (Kongen skal man ha til ære og ikke til langt liv!) Magnus giftet seg med Navn-ukjent. Magnus giftet seg deretter med Margareta Ingesdatter Fredkulla, datter av kong Inge Stenkullsson av Sverige og Ukjent, ca 1101. (Margareta Ingesdatter Fredkulla døde ca 1103.) Magnus hadde et forhold med Nn fra Irland. | OLAVSSON, Kung Magnus "Barfot" (I1776)
|
| 771 | NBL-artikkel) Forfatter: Claus Krag Olav 3 Haraldsson Kyrre, død 22. september 1093, dødssted Haukbø i Ranrike (nå Håkeby i Tanums kommun, Sverige), begr. i Kristkirken i Nidaros, Født ca. 1050; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent. Konge. Foreldre: Kong Harald 3 Hardråde (1015\endash 66) og Tora Torbergsdatter (f. 1024). Gift med Ingerid Svendsdatter, datter av den danske kongen Svend Estridsen (ca. 1020\endash 1076); frilleforhold til Tora Arnesdatter. Datterdatters sønn av Erling Skjalgsson (død 1027); nevø (halvbrors sønn) av kong Olav 2 Haraldsson den hellige (995\endash 1030); bror av kong Magnus 2 Haraldsson (1049\endash 1069); far til kong Magnus 3 Olavsson Berrføtt (1073\endash 1103); farbror til kong Håkon Magnusson Toresfostre (1069\endash 95). Under Olav Kyrres regjering fant det sted en nasjonal konsolidering av det norske kongedømmet. Frem til 1030-årene hadde danske konger gang på gang prøvd å gjøre seg gjeldende også i Norge. Etter 1040 hadde de norske kongene Magnus den gode og Harald Hardråde, Olavs umiddelbare forgjengere på tronen, forsøkt å hevde den norske kongens makt i Danmark. Begge deler innebar at Danmark og Norge på mange måter fremdeles utgjorde én politisk sfære. Dette endret seg under Olav. Han gav avkall på enhver offensiv i utenrikspolitikken og trygget isteden Norge som eget rike gjennom avtaler og ekteskapsforbindelser. Innenlands la han vekt på å bygge ut kirkeorganisasjonen og modernisere kongedømmet. Det siste førte bl.a. til omorganisering av hirden og til tiltak for at viktige byer, særlig Bergen, skulle kunne fungere bedre som kongelig residens og som bispesete. Olavs fredelige regjering gav ham tilnavnet kyrri, den rolige; et annet tilnavn var bóndi (bonde). Men det at Olavs regjering var så fredelig, førte samtidig til at hirdskaldene, som fortrinnsvis diktet om krigerske bedrifter, fant lite stoff til kvadene sine. Det igjen fikk følger for sagatradisjonen om Olav, som er uvanlig mager. Snorre har ikke mer å si om hans 26-årige regjering enn at det blir et par trykksider, mens de 10 etterfølgende årene til sønnen Magnus Berrføtt vies en omtale av mange ganger dette omfanget. Det første sagaene beretter om Olav, er at han sammen med sin eldre bror Magnus var med faren Harald Hardråde i slaget ved Niså i Halland 1062; men ingen av skaldekvadene bekrefter dette. Derimot er det på det rene at han i 16-årsalderen var med faren til England 1066. Under slaget ved Stamford Bridge 25. september oppholdt han seg imidlertid ved skipene og deltok ikke i selve kamphandlingene. Etter nederlaget seilte han og restene av den norske angrepsstyrken tilbake til Orknøyene, hvor de overvintret. Returen til Norge skjedde sommeren 1067. Ved tilbakekomsten ble Olav tatt til konge ved siden av broren Magnus, som var blitt konge året før da krigstoget til England ble innledet. Visstnok fikk Olav et særlig ansvar for Viken (kystområdene i Sørøst-Norge), mens Magnus satt med områdene lenger nord og vest. Samkongedømmet varte imidlertid bare til 1069, da Magnus døde av sykdom. Det alvorlige nederlaget Harald Hardråde og nordmennene hadde lidd 1066, fristet den danske kongen, Svend Estridsen, til å forberede et angrep på Norge. Svend følte seg ikke lenger bundet av våpenhvileavtalen som var inngått med Harald Hardråde 1064, siden den bare skulle ha gyldighet for de to kongenes egen levetid. Det ble imidlertid ikke noe av angrepet. Olav og Magnus mobiliserte den norske leidangsflåten til forsvar, og Svend bestemte seg isteden for å satse på fremtidige muligheter i England. Der var det betydelig uro i områdene i nord, som hadde en omfattende dansk bosetning. Med slike planer hadde Svend fordel av å ha ryggen fri hjemme, og han og de to norske kongene sluttet en varig fred 1068. Olav ektet samtidig Svends datter Ingerid, og litt senere ble Olavs halvsøster gift med Svends sønn Oluf, som senere ble dansk konge. Selv om det ikke ble noe av Svends angrep på England heller, bestod freden mellom Danmark og Norge. Som konge brøt Olav med farens linje også i forholdet til kirken. Harald Hardråde hadde viklet seg inn i en vedvarende konflikt med erkebiskopen av Hamburg/Bremen om erkebiskopens myndighet over den norske kirken. Olav anerkjente denne myndigheten fullt ut. Politiske hensyn kan være en tilstrekkelig forklaring på den forsonlige holdningen. Men i tillegg hadde nok en oppriktig fromhet hos kongen sin betydning. En engelsk forfatter, Simeon av Durham, gjengir beretningen til en engelsk prior som besøkte Olav omkring 1070. Han kunne fortelle at kongen hadde lært seg å lese \endash dvs. lese latin \endash og at han satte pris på å assistere ved gudstjenesten. Det er bevart et brev pave Gregor 7 sendte til Olav Kyrre som norsk konge 1078. I brevet ber paven kongen om å sende "unge og ættstore menn" fra Norge til Vatikanet slik at de kan få opplæring som kirkeledere. Samtidig formaner paven innstendig den norske kongen om ikke å støtte brødrene til den danske kongen Harald Hen, som ville bli brorens medkonger, og som etter det paven visste hadde vendt seg til den norske kongen om støtte. Olav fulgte pavens oppfordring på dette punktet, mens vi ikke kan se at planen om opplæring av nordmenn ved pavehoffet ble satt ut i livet. Olav var opptatt av kirkeorganisasjonen. Frem til hans tid hadde biskopene utgjort en del av kongens hird og reist med ham rundt i landet for å ta seg av de kirkelige anliggendene mens kongen besørget verdslige saker. Så sent som i 1070-årene betoner Adam av Bremen denne mangelen på fasthet i ordningen av de norske bispedømmene. Men ikke lenge etter må det ha skjedd en forandring. Det ble opprettet bispedømmer med faste grenser, svarende til lagdømmene Frostatingslagen, Gulatingslagen og Borgartingslagen\endash Eidsivatingslagen. Biskopene fikk fast residens i Oslo, Nidaros og Bergen (reell residens, med Selja som offisielt bispesete til 1170). Videre tok kongen initiativ til bygging av biskopskirker ("Kristkirker") i Bergen og Nidaros; begge var steinkirker. Omtrent samtidig (eller noe senere) ble også de første benediktinerklostrene grunnlagt ved bispesetene for å styrke de geistlige miljøene rundt biskopene. Mye tyder på at det var under Olavs regjering man begynte å skriftfeste landskapslovene i større omfang. Om kongen var direkte involvert i et slikt tiltak, kan derimot være mer usikkert. En viss modernisering av hirden, så den mer fikk et hoffpreg, blir også gjerne knyttet til Olavs navn. Det var kanskje under ham at det ble opprettet en ny og høyere rangklasse i hirden, de såkalte skutilsveinene. Navnet hadde sammenheng med et angelsaksisk ord for "fat", og skutilsveinene, ledet av en drottsete, fikk ansvar for kongens "sivile" husholdning, bl.a. oppvartningen ved kongens bord. Videre skal Olav ha innredet kongehallen på en ny måte og innført den skikken at gulvet ble strødd både sommer og vinter. Sagaene forteller også at han regulerte størrelsen på hirden. Sagaene tegner et konvensjonelt bilde av Olav Kyrres gode utseende så vel som av hans vennlighet og høviske væremåte \endash dette åpenbart for å nedtone at han også hadde visse mangler som konge. Han skal særlig ha vært fåmælt og talte nødig til forsamlinger. Derfor lot han gjerne sin fremste rådgiver, engelskmannen Skule (som hadde fulgt med nordmennene på tilbaketoget fra England 1066), opptre som talsmann på tingsamlinger og hirdmøter. Olav Kyrre døde av sykdom høsten 1093 og ble etterfulgt som konge av sønnen Magnus Berrføtt. Liket ble ført til Nidaros og gravlagt i Kristkirken, hvor også farbroren Olav den helliges lik befant seg. ------------------------------------------------ Kong Olav III Haraldson Kyrre. Født omkring 1050. Død 22.09.1093 i Håkeby, Tanum, Bohuslän. Han var sønn av Kong Harald III Sigurdson Hardråde. Født 1015. Død 25.09.1066 ved Stanford Bridge, og Tora Torbergsdatter Giske. Født omkring 1025. Olav hadde sammen med Tora Ragnvaldsdatter???. Født mellom 1040 og 1050, sønnen: 1. Kong Magnus III Olavson Berrføtt. Født omkring 1073. Død 24.08.1103 i Ulster, Irland. Olav var Konge av Norge 1066 - 1093, samkongedømme med sin bror Magnus til 1069. I 1066, etter at hans far døde i England, førte han hæren og flåten tilbake til Norge og ble tatt til konge ved siden av sin eldre bror, Magnus, som døde i 1069. Derefter var Olav konge alene. Fra Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga <96. Harald Gudineson ga Olav, sønn til kong Harald Sigurdson, lov til å fare bort med det mannskapet som var der hos ham og ikke hadde falt i kampen. .... 98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge; der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen. Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - sa han, Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt. Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdson) og hertug Skule.> Fra Snorre Sturlason: Olav Kyrres saga: <1. Olav var konge alene over Norge etterat hans bror Magnus var død. Olav var en storvoksen og velvoksen mann. Det sier alle folk at ingen har sett en mann med et fagrere eller verdigere utseende. Han hadde silkegult hår som falt riktig vakkert, lys lett, vakre øyne og velvoksne lemmer; han var for det meste fåmælt og ingen taler på tingene; i drikkelag var han glad, drakk gjerne, pratsom, blidmælt og fredsommelig så lenge han styrte riket. Det nevner Stein Herdison: Trønders sverddjerve fyrste tenker med klokskap å legge fred i landene sine. Godt liker mennene dette. Folket gleder seg over at anglers fiende tvinger til fred sine tegner med fasthet. Født under solen. 2. Det var gammel skikk i Norge at høgsetet til kongen var midt på langpallen, og øl ble båret omkring ilden. Men kong Olav var den første som lot gjøre høgsetet på høgpallen, som gikk tvert over stua. Han var også den første som lot gjøre ovnstuer og strødde gulvet både vinter og sommer. I kong Olavs dager vokste kjøpstedene sterkt i Norge, og noen ble grunnlagt da. Kong Olav grunnla en kjøpstad i Bergen. Der var det snart mange rike menn som slo seg ned, og kjøpmenn fra andre land seilte dit. Der la han grunnvollen til Kristkirken, den store steinkirken; av den ble det bare lite ferdig, men han bygde ferdig trekirken. Kong Olav lot sette Mikla-gilde (Det store gildet) i Nidaros, og mange andre gilder i kjøpstedene, før var det omgangsdrikkelag der. Da var Bøyarbot () den store gildeklokken i Nidaros. Gildebrødrene lot bygge Margretakirken der, en steinkirke. I kong Olavs dager ble sammenskuddslag og gravøl vanlige i kjøpstedene, og da tok folk til med nye kledeskikker; de hadde staselige bukser som ble snørt til benet. Noen spente gullringer om leggene på seg. Da brukte folk lange kjortler med snøring på sidene og ermer som var fem alen lange, og så trange at de måtte dra dem på med et band og legge dem i rynker helt opp til akslene. De hadde høye sko, som alle var silkesømmet og stundom gull-lagt. Mange andre underlige moter var det også da.> Ideen om et engelsk-skandinavisk Nordsjørike døde ikke med Harald Hardråde. Både Svein Estridson og hans sønn Knut den Hellige - den siste så sent som på 1080-tallet - hadde planer om og gjorde forberedelser til erobring av England, et foretak også Olav Kyrre var engasjert i, men uten at det kom til noe resultat. Etter slaget ved Hastings to uker etter Harald Hardrådes fall, var denne ideen i realiteten en fiksjon. Hertug Vilhelm av Normandies erobring rev England løs fra den tradisjonelle nordsjøforbindelsen med Skandinavia og knyttet riket nærmere til kontinentet. Olav Kyrre sikret sin 27 år lange fredsperiode gjennom å fornye fredsavtalen med Svein Estridson i 1068, og freden ble styrket og garantert gjennom ekteskapsforbindelser, blant annet mellom Olav og Sveins datter. Olavs tid var i den grad preget av fredelig samkvem med omverdenen at sagaforfatterne, som først og fremst var opptatt av kongenes krigerske bedrifter, avspiste ham med et par sider i sine kongesagaer. Han fikk navnet (den fredelige), fordi han styrte mildt og gjorde meget godt for landet. I hans tid hadde kristendkommen fremgang. Det ble bygget kirker, faste bispeseter ble opprettet og geistligheten ble aktet. Olav anla Bergen omkring 1070-75. Han døde på kongsgården Håkeby i Tanum i det nordlige Båhuslen, men liket ble ført til Nidaros og begravd der. Fra Snorre Sturlason: Olav Kyrres saga: <8. Kong Olav satt ofte på landet på de storgårdene som han eide. Da han var øst i Ranrike på gården sin Haukbø (nå Håkeby i Tanum, nordlig i Båhuslen), fikk han en sykdom som førte ham til døden. Da hadde han vært konge i Norge i 26 år, han ble tatt til konge ett år etterat kong Harald hadde falt. Kong Olavs lik ble flyttet nord til Nidaros og jordet i Kristkirken, som han selv hadde latt bygge. Han var en særlig vennesæl konge, og Norge hadde steget mye i rikdom og glans i hans styretid.> 1) 1). Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga, avsnitt 96, 98; Olav Kyrres saga. Cappelen's Norges Historie, Bind 2 side 106, 333; Bind 15 side 170. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 81. Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 791. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53. | KYRRE HARALDSEN, Kung Kung Olav III "den fredelige" (I1794)
|
| 772 | Nevnt 1557-91 | O. ØVRE SKJEFSTAD, Gunder (I948)
|
| 773 | Nicolai arbetade som "Oppasser" vid äktenskapet. | Familj F11
|
| 774 | Nils blev bonde och svensk länsman i Östnår, Hackås. Han ägde jord i Bleka, Näs. | JÖNSSON, Nils (I409)
|
| 775 | Nils Jørgensen Agersborg Birthdate: cirka 1635 Birthplace: Aggersborg, Nordjylland, Danmark Death: cirka 1682 (39-55) Surnadal, Møre og Romsdal, Norge Närstående: Son till Jørgen Iversen Brørup och Inger Nielsdatter Make till Margrethe Pedersdatter Ruberg och Dåret Meldal Fader till Jørgen Nielsen Agersborg; Inger Nilsdatter Agersborg; Sophie Nilsdatter Agersborg; Lisbet Nilsdatter Agersborg och Jonas Nilsen Agersborg Halvbror till Melchior Edvardsen Meyer, 2 D; Thomas Edvardsen Meyer; Hans Edvardsen Meyer; Magdalene Edvardsdatter Meyer af Aggersborg; Helvig Edvardsdatter Meier; och Kirsten Edvardsdatter Meier, u.b. m Christen « mindre Occupation: blev r. Cap. i Surnadal p. Nordmøre, Prest i Surnadal fra 1664, Lensmann i Vefsn 1704-1760, | AGERSBORG, Nils Jørgensen (I309)
|
| 776 | Nils och, hans första hustru, Maja vigdes 1788 och Nils var redan då ryttare för Kopparp. Maja uppgavs då vara från Börstabol och var troligen tjänstepiga där. Jag har inte kunnat utforska bakgrunden för någon av dem. De angivna födelsedatumen finns inte i kyrkoböckerna i Vireda eller Visingsö. Nils Stark deltog i krigen mot Napoleon. Han blev tillsammans med soldaterna Olof Brodd från Brodderyd och Jöns Lantz från Hårstorp och många flera den 7 november 1806 utanför Lübeck tillfångatagna under kriget mot Frankrike. Tillsammans var det 1200 soldater ur Vadstena och Skänninge kompanier. Soldaterna från Lysings härad tillhörde Vadstena kompani. I drygt tre år hölls de fångna i Frankrike. Något som de fick arbeta med var att gräva kanaler. Den 24 november 1809 frigavs de. Den långa marschen hemåt gick över Wismar, dit de anlände den 14 januari 1810. De överskeppades till Ystad och gick i land där den 15 april 1810. Vi kan därför anta att dessa tre soldater, Olof Brodd, Nils Stark och Jöns Lantz kom hem till våra bygder under våren eller försommaren 1810. Sedan hade de mycket att berätta om vid kafferepen i bygden. Nils Stark blev sedan torpare på Kopparps ägor på Starklyckan i norra delen av byn, utmed vägen mot Holkaberg. Vid vintertinget 1823 inlämnades till häradsrätten ett torpkontrakt. Det var Peter Andersson och hans hustru Kristina Hansdotter som gav Nils Stark och hans hustru detta torp i deras livstid. Maria Månsdotter dog 1823 av inflammation och feber. Mellan makarna hade tidigare upprättats ett inbördes testamente som gav efterlevande maken rätt att behålla kvarlåtenskapen. Detta framgår av domboken från sommartinget 1823. Bouppteckningen 1823 efter Maria Månsdotter visade att hon efterlämnade maken, Nils Stark samt tre myndiga barn. Sonen Johannes och dottern Stina med sin man Jonas Samuelsson i norra Stavreberg var närvarande, men dottern Maria Katharina var frånvarande. Brodern Johannes fick föra hennes talan. Tillgångarna bestod enbart av lösöre och uppgick till 83 riksdaler. Skulderna uppgick till 12 riksdaler. Nils gifte sig året därpå med Sara Jonsdotter. Hon var sannolikt dotter till Jonas Abrahamsson och Katharina Andersdotter från Skog. När hon gifte sig med Stark var hon piga i Smedstorp och 44 år gammal. Hon hade tjänat som piga i många år, i Ödeshög, Glasfall och senast i Smedstorp hos Johannes Jonsson. Nils Stark var då 64 år gammal och kanske inte så stark längre. Hans krafter började av allt att döma avta. Nils dog 1836 av ålderdom. De sista fem åren hade han behövt mycket vård av sin hustru, se nedan. Bouppteckningen efter Nils Stark 1836 visade att han efterlämnat i första giftet tre barn, Johannes myndig, dottern Stina gift med Jonas Samuelsson på Fogeryds ägor, dottern Maja K gift med sergeanten Kjällén i Jönköpings län, med senare giftet efterlevande änkan Sara Jonsdotter men inga barn. Tillgångarna uppgick till 76 riksdaler och skulderna till 19, behållning 57 riksdaler. Några husdjur finns inte upptagna, inte heller några köre- eller åkerredskap, endast den växande grödan på kålgården samt gångkläder, säng och linkläder. 37 Mellan Nils Stark och hans andra hustru, Sara Jonsdotter, hade också upprättats ett inbördes testamente. Detta testamente klandrades av Nils Starks arvingar men häradsrätten dömde till Sara Jonsdotters förmån. I samma mål hade också arvingarna begärt att Sara Jonsdotter skulle med ed fästa riktigheten av den upprättade bouppteckningen efter Nils Stark. Inför häradsrätten den 23 februari 1838 förklarade då Sara Jonsdotter att hon inte gärna ville avlägga eden. Hon förklarade vidare att hon förstod att Nils Starks arvingar "alltför gärna ville utfå sitt arv efter fadern, Nils Stark. Själv ville hon dock att de skulle ge henne ersättning för att hon under fem års tid skött och vårdat deras vansinnige fader och svärfader." Till detta rättegångstillfälle hade inte arvingarna infunnit sig. Inför rätten försökte man förklara för henne att det nu gällde att avlägga ed rörande bouppteckningen. Häradsdomaren Peter Andersson i Boet förklarade att arvingarna möjligen kanske skulle anta hennes erbjudande, men att hon först skulle avlägga eden. Hon framhärdade dock i sin ståndpunkt och rätten utsatte därför målet till ny handläggning. Den 1 juni 1838, på sommartingets första dag, togs målet upp på nytt. Sara Jonsdotter var då beredd att med ed styrka riktigheten av bouppteckningen. Hon inlämnade också en förteckning över sådant som glömts vid bouppteckningen och sådant som tillkommit efteråt. Bl.a. hade från Vadstena Krigsmanshus fyra månader efter begravningen kommit 15 riksdaler som ersättning för begravningen av denne gamle soldat i rikets tjänst. Sara Jonsdotter hade en tid efter Nils Starks död bott i Boarp. Hon avlade den begärda bouppteckningseden. Därefter yrkade arvingarna genom sitt ombud, häradsdomaren Peter Andersson, att hon skulle ställa borgen för att hon genom testamentet fått nyttjanderätt över egendomen. Rättens beslut i denna del blev att eftersom ingen stämning inlämnats på denna begäran lämnades den utan åtgärd. Huruvida det senare blev någon uppgörelse med arvingarna nämns inte i domboken. Sara Jonsdotter dog i Kopparp den 5 augusti 1856 av ålderdom. Hon bodde troligen kvar i torpet Starklyckan en tid. Förmodligen hade en ny torpare, Johan Jonsson, kommit dit med sin familj. 1840 kom Johan Stark med sin familj till Starklyckan. Därvid flyttade möjligen Sara fram till Kopparp. Hon är värd vår tanke och uppskattning. Hon uträttade säkerligen ett gott arbete. Ref: Arne Ivarsson (Jönköping i maj 2009) | "Kopparp en gammal by i Holaveden" Länk: http://hembygdsbok.odeshog.se/uploads/entry_documents/936/kopparp.pdf?1486316821 (s. 35-37) | JONSDOTTER, Sara (I2116)
|
| 777 | Nils och, hans första hustru, Maja vigdes 1788 och Nils var redan då ryttare för Kopparp. Maja uppgavs då vara från Börstabol och var troligen tjänstepiga där. Jag har inte kunnat utforska bakgrunden för någon av dem. De angivna födelsedatumen finns inte i kyrkoböckerna i Vireda eller Visingsö. Nils Stark deltog i krigen mot Napoleon. Han blev tillsammans med soldaterna Olof Brodd från Brodderyd och Jöns Lantz från Hårstorp och många flera den 7 november 1806 utanför Lübeck tillfångatagna under kriget mot Frankrike. Tillsammans var det 1200 soldater ur Vadstena och Skänninge kompanier. Soldaterna från Lysings härad tillhörde Vadstena kompani. I drygt tre år hölls de fångna i Frankrike. Något som de fick arbeta med var att gräva kanaler. Den 24 november 1809 frigavs de. Den långa marschen hemåt gick över Wismar, dit de anlände den 14 januari 1810. De överskeppades till Ystad och gick i land där den 15 april 1810. Vi kan därför anta att dessa tre soldater, Olof Brodd, Nils Stark och Jöns Lantz kom hem till våra bygder under våren eller försommaren 1810. Sedan hade de mycket att berätta om vid kafferepen i bygden. Nils Stark blev sedan torpare på Kopparps ägor på Starklyckan i norra delen av byn, utmed vägen mot Holkaberg. Vid vintertinget 1823 inlämnades till häradsrätten ett torpkontrakt. Det var Peter Andersson och hans hustru Kristina Hansdotter som gav Nils Stark och hans hustru detta torp i deras livstid. Maria Månsdotter dog 1823 av inflammation och feber. Mellan makarna hade tidigare upprättats ett inbördes testamente som gav efterlevande maken rätt att behålla kvarlåtenskapen. Detta framgår av domboken från sommartinget 1823. Bouppteckningen 1823 efter Maria Månsdotter visade att hon efterlämnade maken, Nils Stark samt tre myndiga barn. Sonen Johannes och dottern Stina med sin man Jonas Samuelsson i norra Stavreberg var närvarande, men dottern Maria Katharina var frånvarande. Brodern Johannes fick föra hennes talan. Tillgångarna bestod enbart av lösöre och uppgick till 83 riksdaler. Skulderna uppgick till 12 riksdaler. Nils gifte sig året därpå med Sara Jonsdotter. Hon var sannolikt dotter till Jonas Abrahamsson och Katharina Andersdotter från Skog. När hon gifte sig med Stark var hon piga i Smedstorp och 44 år gammal. Hon hade tjänat som piga i många år, i Ödeshög, Glasfall och senast i Smedstorp hos Johannes Jonsson. Nils Stark var då 64 år gammal och kanske inte så stark längre. Hans krafter började av allt att döma avta. Nils dog 1836 av ålderdom. De sista fem åren hade han behövt mycket vård av sin hustru, se nedan. Bouppteckningen efter Nils Stark 1836 visade att han efterlämnat i första giftet tre barn, Johannes myndig, dottern Stina gift med Jonas Samuelsson på Fogeryds ägor, dottern Maja K gift med sergeanten Kjällén i Jönköpings län, med senare giftet efterlevande änkan Sara Jonsdotter men inga barn. Tillgångarna uppgick till 76 riksdaler och skulderna till 19, behållning 57 riksdaler. Några husdjur finns inte upptagna, inte heller några köre- eller åkerredskap, endast den växande grödan på kålgården samt gångkläder, säng och linkläder. 37 Mellan Nils Stark och hans andra hustru, Sara Jonsdotter, hade också upprättats ett inbördes testamente. Detta testamente klandrades av Nils Starks arvingar men häradsrätten dömde till Sara Jonsdotters förmån. I samma mål hade också arvingarna begärt att Sara Jonsdotter skulle med ed fästa riktigheten av den upprättade bouppteckningen efter Nils Stark. Inför häradsrätten den 23 februari 1838 förklarade då Sara Jonsdotter att hon inte gärna ville avlägga eden. Hon förklarade vidare att hon förstod att Nils Starks arvingar "alltför gärna ville utfå sitt arv efter fadern, Nils Stark. Själv ville hon dock att de skulle ge henne ersättning för att hon under fem års tid skött och vårdat deras vansinnige fader och svärfader." Till detta rättegångstillfälle hade inte arvingarna infunnit sig. Inför rätten försökte man förklara för henne att det nu gällde att avlägga ed rörande bouppteckningen. Häradsdomaren Peter Andersson i Boet förklarade att arvingarna möjligen kanske skulle anta hennes erbjudande, men att hon först skulle avlägga eden. Hon framhärdade dock i sin ståndpunkt och rätten utsatte därför målet till ny handläggning. Den 1 juni 1838, på sommartingets första dag, togs målet upp på nytt. Sara Jonsdotter var då beredd att med ed styrka riktigheten av bouppteckningen. Hon inlämnade också en förteckning över sådant som glömts vid bouppteckningen och sådant som tillkommit efteråt. Bl.a. hade från Vadstena Krigsmanshus fyra månader efter begravningen kommit 15 riksdaler som ersättning för begravningen av denne gamle soldat i rikets tjänst. Sara Jonsdotter hade en tid efter Nils Starks död bott i Boarp. Hon avlade den begärda bouppteckningseden. Därefter yrkade arvingarna genom sitt ombud, häradsdomaren Peter Andersson, att hon skulle ställa borgen för att hon genom testamentet fått nyttjanderätt över egendomen. Rättens beslut i denna del blev att eftersom ingen stämning inlämnats på denna begäran lämnades den utan åtgärd. Huruvida det senare blev någon uppgörelse med arvingarna nämns inte i domboken. Sara Jonsdotter dog i Kopparp den 5 augusti 1856 av ålderdom. Hon bodde troligen kvar i torpet Starklyckan en tid. Förmodligen hade en ny torpare, Johan Jonsson, kommit dit med sin familj. 1840 kom Johan Stark med sin familj till Starklyckan. Därvid flyttade möjligen Sara fram till Kopparp. Hon är värd vår tanke och uppskattning. Hon uträttade säkerligen ett gott arbete. Ref: Arne Ivarsson (Jönköping i maj 2009) | "Kopparp en gammal by i Holaveden Länk: "http://hembygdsbok.odeshog.se/uploads/entry_documents/936/kopparp.pdf?1486316821 (s. 35-37) | STARK, Nils (I2124)
|
| 778 | No 42. Aggersborg, Ø. Han Herred, Hjørring Amt, Aalborg Stift. A. H. N.; V. 51; M. Nr. 497; E. M.; M. S. III.; Lkm. 4/226; Kbg. 1743. [Med mindre andet er oplyst, er korrektioner og tillæg fra Klitgaard, se nedenfor.] ——————————— 1 (4). før 1543 Mourits . . . ; havde Fædrift paa Borreholm, hvilken frakom Kaldet 1543. (Udgår her, identisk med næste. 1. (1553. 56). Christen Jensen.) 2. (1553. 56. 68. 71). Christen Jensen Hammer (Haess); hans Bibl., optalt af Biskop Ole Chrysostomus, udgjorde 12 Bøger; indberettede om Kaldet 71. (Udgår her, identisk med forrige. 4b. (1599). Christen Haess.) (Udgår. 3. 15 . . Hans . . . ) 5. (1584). Melchior Iversen el. Edvardsen Meier; Pr. (10); ~ Margrethe Hansdtr., † Hjørring 4/3 45; (mindst) 1 S., 2 D.; 2 ~ Svend Pedersen, Bgmstr. i Hjørring; see Etm.; P. Thomsen i Haverslev-B.; G. P. v. Achen i Hjørring-H.-O.; [† 3/9 1612]. 6. 1612. F. S. Edvard Melchiorsen de Meier; St. i Kbh. (07); ~ Inger Nielsdtr.; (vist Sstr. t. C. Nielsen i Raabjerg); 3 S., 3 D.; 2 ~ Etm.; see M. E. Meier i Vrensted-T.; C. N. Morsing i Hjardemaal; O. J. Jelstrup i Hundstrup-Ø.; (A. H. Mejer, r. Cap. t. Kbh. Hel. G. K.); [† 1625]. F-P s. 229 (»Everhardus Melchiori«). 7. 1625 [r. Cap. Hammer-H.-S.-A. 25] F. S. Jørgen Iversen (Edvardsen) Brørup (el. Brorup), f. c. 02; St. Aalbg. 22; Pr.; 1 ~ F. E., der endnu levede 45; mindst 1 S.; 2 ~ c. 55 Lisbeth Lauritsdtr. af Ø. Brønderslev-H., f. c. 10, b. Lyngdrup 22/4 78, E. e. Jens Nielsen i Lyngdrup, Horsens S.; u. B.; Sønnen Niels Jørgensen Aggersborg, St. Vibg. 55, blev r. Cap. i Surnadal p. Nordmøre; [† 1660; i Høsten 1628 blev han udplyndret af de kejserlige Tropper og med Hustru og Børn (Stifbørn) forjaget fra Præstegaarden, men blev dog i Sognet og passede sin Præstegerning. Han bar Tilnavnet „Ufødt“ fordi han var kommet til Verden med Kejsersnit]. KUM I, s. 58 (»Georgius Ivari Brorop. Cimb.«); STD s. 231-32 (N. J. Aggersborg er bror til ovenn. A. H. Mejers far); Sixhøj nr. 293; PT 11:3 (1942), s. 245 (se nedenfor). ___ Ref: https://wiberg-net.dk/42-Aggersborg.htm#JorgenBrorup | BRØRUP, Jørgen Iversen (I177)
|
| 779 | Norse, Old: Ingjaldr Anundsson, Litauiska: Šved? Karalius Ingjaldas Anundsson Also Known As: "Ingjald Onundsson", "Ildråde", "The Ill-Advised", "/Illråde/", "Braut the Wicked", "\Braut The Wicked\", "Ingjald", "Ingjal...", "In...", "Ingjaldr `Ill-Ruler' BRAUT-ONUNDSON", "Ingiald (Ilradi) Evilheart of SWEDEN", "Ingjald `the Wicked'", "Ingjald "Braut" Onundsson..." Birthdate: cirka 660 Birthplace: Uppsala, Sweden Death: cirka 685 (17-33) Röning, Tosterön, Sweden (Självmord genom innebränning) Närstående: Son till Bröt-Anund Ingvarsson, Kung Make till Gauthild Algautsdotter, av Götaland Fader till Kung Olof Trätälja och Åsa Ingjaldsdotter «the Wicked» Illråde Occupation: King of Uppsala in Sweden, Småkung i Svealland, Svitjod 640-655, Konge av Sverige, King of Uppsala, Småkung i Svealand (640-655), konge i Sverige, koning van Varmland, Konge i Sverige 565-623, Evilheart, King of Sweden, Konge Sverige 565-623 | ILLRÅDE ANUNDSSON, Kung Ingjald (I1830)
|
| 780 | Norsk prinsessa | SIGURDSDATTER, Helga (I1749)
|
| 781 | Notering vid dop 3 Jun 1955. Tillstånd att ändra släktnamnet från Jensen till Hals. | HALS (F. JENSEN), Lilli Margit Henriette (I43)
|
| 782 | Notering: Nedkomstort: Wadstena (lasarettet) Attest ... ... - ände i Wadstena d. 29 Apr 1927 | BLOM, Erik Gösta (I2089)
|
| 783 | Oäkta | JOHANSSON, Johan Peter (I2104)
|
| 784 | Oäkta | BLOM, Erik Reinhold (I985)
|
| 785 | Oäkta | NIELSDATTER, Berte Christine (I1087)
|
| 786 | Oäkta | ANDERSDOTTER, Marta (I1036)
|
| 787 | Oäkta | PETTERSSON (F. RYLANDER), Elin Elisabet (I1617)
|
| 788 | Oäkta | JOHANSSON, Erik Folke (I1638)
|
| 789 | Oäkta | JOHANSSON, Nils Holge (I1635)
|
| 790 | Oäkta | JONSSON, Anders Fredric (I1630)
|
| 791 | Oäkta | LARSDATTER EVENSEN, Johanne Larine (I234)
|
| 792 | Oäkta | Sven Peter (I2133)
|
| 793 | Oäkta. Från Skog. Modern absolv.d. 11 Mar 1835. | PERSDOTTER, Anna (I2091)
|
| 794 | OBS! Vi vet inte namnen på mammorna till Sigurd Munns barn. Detta representrar alla mammor som Sigurd Munn fått barn med, det är troligtvis flera olika kvinnor. | EN ELLER FLERA FRILLOR (I1756)
|
| 795 | Också känd som: "Margrét "Fredkulla" (Peace-Maiden) Ingadóttir", "Margret", "Margrete Fredkulla av Danmark", "Margareta av Sverige", "Mor ålellskjøyndkone", "Betoch" | INGESDOTTER, Drottning Margrethe "Fredkulla" (I1778)
|
| 796 | Ogmund Haraldsson Bolt, til Tomb Also Known As: "Agmund" Birthdate: cirka 1235 Birthplace: Ringerike, Buskerud, Norway Death: 1285 (46-54) Danmark Närstående: Son till Harald Stangarfylja Bolt och Ulfhild Simonsdatter Ku, til Tomb Make till Borghild Haakonsdotter Bolt Fader till Rolv Ogmundson Borghildson; Haakon Ogmundson Bolt; NN Ogmundsdatter, til Sigerstad; Hallvard Ogmundsson och NN Ogmundsdatter av Flesberg Bror till Halvard Haraldsen Bratt, til Tomb; Bergtor Haraldsson Bolt; Halldor Haraldson Kusse och Simon Haraldson Bratt, til Torp Occupation: Sendemann i Danmark, Sendemann i Danmark (1263), Sendemann til Danmark, Sendeman i Danmark, Sending Mann in Denmark | HARALDSSON BOLT, TIL TOMB, Ogmund (I1912)
|
| 797 | Olaf became co-king together with his brothers Sigurd Jorsalfar and Øystein Magnusson when their father Magnus Barefoot died (1103). Since he was very young, his older brothers acted as regents for his part of the kingdom. In 1115, Olaf fell ill and died 22 December. He was succeeded by his co-ruler brothers. His historical insignificance is shown by the fact that later historians, when constructing ordinals for Norwegian monarchs, left Olaf out from numbering. http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Magnusson | MAGNUSSON, Kung Olav (I1782)
|
| 798 | Olaf III of Norway (c. 1050 – 1093), also known as Olaf Haraldsson (son of Harald) and Olav Kyrre (the peaceful or silent), was king of NorwayNorway Norway , officially the Kingdom of Norway, is a country in Northern Europe occupying the western portion of the Scandinavian Peninsula, as well as Jan Mayen and the Arctic archipelago of Svalbard under the Spitsbergen Treaty... from 1067 until his death in 1093 in Håkeby. During his reign the nation experienced a rare extended period of peace. A son of King Harald HardrådeHarald III of Norway Harald Sigurdsson , later given the epithet Hardrada was the king of Norway from 1047 until 1066. He also claimed to be the King of Denmark until 1064, often defeating King Sweyn's army and forcing him to leave the country... and Tora TorbergsdatterTora Torbergsdatter Tora Torbergsdatter, , was a Norwegian royal consort. She was the second spouse of King Harald Hardrada.Tora Torbergsdatter belonged to the powerful Norwegian Giske family... , Olaf took part in VikingViking A Viking is one of the Norse explorers, warriors, merchants, and pirates who raided and colonized wide areas of Europe from the late eighth to the early eleventh century. These Norsemen used their famed longships to travel as far east as Constantinople and the Volga River in Russia, and as far... invasion of England in 1066 and may have fought in the Battle of Stamford BridgeBattle of Stamford Bridge The Battle of Stamford Bridge took place at the village of Stamford Bridge, East Riding of Yorkshire in England on 25 September 1066. This was shortly after an invading Norwegian army under King Harald Hardråde defeated the army of the northern earls Edwin of Mercia and Morcar of Northumbria at... . After his father fell in the battle, which marked the end of the Viking era, Olaf shared the kingdom with his brother Magnus IIMagnus II of Norway Magnus II , son of Harald Sigurdsson, was king of Norway from 1066 until 1069.-Magnus' expedition to the west:In the late 1050s Magnus led an expedition to the west, to the Northern Isles, the Hebrides, and the Irish Sea. This expedition is only attested in contemporaneous non-Scandinavian sources... (Magnus Haraldsson) from 1067 until Magnus' death in 1069, when Olaf became sole ruler of Norway. Olaf made peace with William the Conqueror of EnglandEngland England is a country that is part of the United Kingdom. It shares land borders with Scotland to the north and Wales to the west; the Irish Sea is to the north west, the Celtic Sea to the south west and the North Sea to the east, with the English Channel to the south separating it from continental... . He also made peace with Svend Estridsen of Denmark, who held a claim to the throne, and married his daughter Ingerid. The marriage did not produce any children. However, his successor Magnus IIIMagnus III of Norway Magnus Barefoot son of Olaf Kyrre and grandson of Harald Hardrada, was King of Norway from 1093 until 1103 and King of Mann and the Isles from 1099 until 1102... , nicknamed Magnus Berrføtt (Magnus Barefoot), was a bastard son of Olaf's. Olaf is said to have to founded the city of Bergen in 1070. An abstract equestrian statue of Olaf Kyrre was placed in Bergen in 1998. Olaf was the first Norwegian king who learned how to read and write. He strengthened the power of the king and instituted the system of guilds in Norway. Also, the Norwegian law (Gulatingsloven) was probably put in writing for the first time during his reign. Olaf improved relations with the popePope The pope is the Bishop of Rome and, as such, is leader of the worldwide Catholic Church... and founded dioceses and churches in Bergen en Nidaros (TrondheimTrondheim is a city and municipality in Sør-Trøndelag county, Norway. The city of Trondheim was established as a municipality on 1 January 1838... ). He was buried at Nidaros. Around 1225, Snorri SturlusonSnorri Sturluson Snorri Sturluson was an Icelandic historian, poet and politician. He was twice elected lawspeaker at the Icelandic parliament, the Althing... wrote a saga about Olaf in the HeimskringlaHeimskringla Heimskringla is the best known of the Old Norse kings' sagas. It was written in Old Norse in Iceland by the poet and historian Snorri Sturluson ca. 1230... , a history of the kings of Norway. | KYRRE HARALDSEN, Kung Kung Olav III "den fredelige" (I1794)
|
| 799 | Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark Litauiska: Vestfoldo ir Vingulmarko Karalius Olafas Haraldssonas, king of Vestfold and Vingulmark, Danska: Kong Olav Haraldson Geirstad-Alv, af Vingulmark Also Known As: "Gierstad-Alf", "Digrebein", "Olaf Haraldsson", "Ólaf Haraldsson", "Olav Haraldsson Geirstad-Alv", "/Gierstad-Alf/", "Udo /von Watterau/", "Olaf Geirstatha-Alf", "Olav of Viken", "Olaf Haraldsson Digerbein", "Olav Digrebein" Birthdate: cirka 877 Birthplace: Agder, Norway Death: cirka 934 (49-65) Tønsberg, Vestfold, Norway Närstående: Son till Harald Hårfager Halfdansson och Svanhild Eysteinsdotter Make till N.N. Fader till Tryggve Olavsson, Konge av Viken Bror till Bjørn Farmand Haraldson och Ragnar Haraldsson «Rykkil» Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre Occupation: Småkonge av Vingulmark og Vestfold, ng i Viken, Norsk småkung, Prins og småkonge av Vestfold | GEIRSTAD HARALDSSON, Kung Olav "Digerbein" (I1853)
|
| 800 | Olav Bitling (Dverg), kung av Söderöarna (Hebriderna), död ca 1153, gift med Afreca, dr av Fergus av Galloway och Elisabet, illegitim dr av Henry I, kung av England. (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a) Olof (Bitling) Gudrödsson was also completing the organization of the Scottish dioceses. He induced Fergus to make Galloway a diocese. This was done and the bishops seat placed at Whithorn, at that time rehabilitated as a priory. Olaf, by his connection with Fergus, came into this stream of influence. Fle made Mann and the Isles a diocese, with a diocesan bishop, and also founded (or rehabilitated) Rushen Abbey, (Isle of Man). (Frances Coakley) | OF GALLOWAY, Fergus (I463)
|