Noteringar
Träffar 501 till 550 av 1,007
| # | Noteringar | Länkad till |
|---|---|---|
| 501 | http://en.wikipedia.org/wiki/Eystein_I_of_Norway Eystein I Magnusson (ca. 1088 – August 29, 1123) (Norwegian: Øystein) was king of Norway from 1103 to 1123.[1] Eystein became king, together with his brothers Sigurd and Olaf, when his father Magnus Barefoot died in 1103. Olaf died in 1115 at a young age, leaving Eystein and Sigurd as co-rulers until Eystein's death in 1123, when Sigurd became the sole ruler of Norway. Many historians view Sigurd and Eystein's rule as a golden age for the medieval Kingdom of Norway.[citation needed] The country was able to flourish both in wealth and expansion. While Sigurd was on crusade from 1107 to 1111, Eystein served as regent for the whole country. His relationship to Sigurd was strained, but open conflict was avoided. Whereas Sigurd made Norway known abroad, Eystein worked for economic and cultural progress within Norway. After returning to Norway in 1111, Sigurd came back to a flourishing and prosperous kingdom. King Eystein had used all his energy and willpower to create a strong and stable country, and the church had especially gained from this. Eystein constructed several churches, a port in Agdenes at the south end of the mouth of the Trondheimsfjord and hostels for travellers. He also brought Jämtland under Norwegian rule, according to the saga of Sigurd and his brothers in the Heimskringla. Eystein seems to have been particularly active in Bergen. Among other things, he moved the royal seat from Alrekstad (Årstad) to Holmen outer harbor, and here he erected a royal hall, which according to Snorri was the most imposing wooden building that was erected in Norway. Eystein is also believed to have founded Munkeliv Abbey, which he equipped with a large land. The interest of the King in Bergen had most likely related to the economic development in the early 1100's. The dried fish trade, of which Bergen was a hub, was by then underway between Bergen and the seaport of Grimsby in the east of England.[2] Eystein married Ingebjørg Guttormsdatter, who was from a prominent noble family in Gudbrandsdalen. Their marriage was part of King Eystein's alliance-building in the eastern part of Norway. They ad a daughter, Maria Øysteinsdatter, who was the mother of royal pretender Olav Ugjæva (Olaf the Unlucky). Olaf was named king in 1166, during the civil war era in Norway, but was subsequently defeated by Magnus V (Magnus Erlingsson) and forced to flee the country.[3] A royal bust in marble with the inscription Eystein REX from Munkeliv Abbey is dated to slightly before the middle of the 1100s. The sculpture is now in the Bergen Museum (Historisk museum i Bergen). | MAGNUSSON, Kung Øystein (I1783)
|
| 502 | http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00279875&tree=LEO https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Berrf%C3%B8tt https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnild_Magnusdatter Fred og bryllup[rediger] Sommeren 1101 ble det avtalt stevne mellom de tre nordiske kongene ved Konghelle i norske Båhuslen. De ble enige om at grensene skulle være som under rikene til fedrene deres. Magnus oppnådde intet på hærferden til Sverige, men han fikk ekte datteren til svenskekongen, Margret Ingedatter (1085–1130). Hun blir siden kalt for Margret Fredskolla (Fredskvinne), på svensk kalt Margaret (Margareta) Frithpoll. De fikk ingen barn sammen, og hun ble siden gift med Nils Sveinsson, sønn av Svein Estridsson av Danmark. Til tross for grensetvisten til en viss grad ble ordnet på fredsmøtet skulle det strategiske området forbli et tvisteområde i flere hundre år i nordisk historie. Margret Fredskolla kom østfra med stort følge til Norge. Magnus hadde allerede noen barn, nevner Snorre tørt, og lister Øystein, født av en navnløs og «lite gjæv mor»; Sigurd, født av Tora; og Olav, født av Sigrid Saksedatter fra Strinda i Trøndelag, og denne frillen var gjæv nok. Han hadde også en datter, Ragnild Magnusdatter, som enkelte steder oppgis å være født av Margret Fredskolla, men det er neppe riktig da datteren må være født rundt 1090. Ragnhildsholmens borgruin — Statens fastighetsverk www.sfv.se › sverige › ragnhildsholmen Borgen på Ragnhildsholmen tillkom i syfte att skydda farleden utmed Nordre älv och den medeltida staden Kungahälla. | MAGNUSDOTTER, Prinsessa Ragnhild (I1781)
|
| 503 | http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Berrf%C3%B8tt http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_III_of_Norway http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Kong%20Magnus%20III%20Olavson%20Berrfotteng.asp http://www.snl.no/Magnus_3_Berrf%C3%B8tt http://www.snl.no/.nbl_biografi/Magnus_3_Olavsson_Berrf%C3%B8tt/utdypning Magnus giftet seg omkring 1101 med Dronning Margareta Fredkulla Ingesdotter av Sverige. Død omkring 1130. Magnus var konge av Norge 1093 - 1103. Han var samkonge med Håkon (II) Magnuson Toresfostre til 1094 og regjerte så alene til han døde i 1103. Magnus ble etterfulgt av sine sønner i et samkongedømme til 1123: 1. Øystein I Magnuson - konge 1103-23, 2. Sigurd I Magnuson Jorsalfare - konge 1103-30 3. Olav Magnuson - konge 1103-15. Etter at Sigurd Jorsalfare døde i 1130 ble hans sønn, Magnus IV Sigurdson Blinde (konge 1130-35) tvunget til å samregjere med Harald IV Gille som hevdet at han var sønn til Magnus Berrføtt. Da Olav Kyrre gikk bort, oppsto det et øyeblikk en truende situasjon i Norge. Sønnen Magnus ble straks tatt til konge i Viken. Men Olav Kyrre hadde hatt en bror, som også het Magnus og som han et par år hadde delt kongesetet med. Denne Magnus døde alt i 1069, men han etterlot seg sønnen Håkon. Håkon ble fostret hos kongehusets nære frende, Tore på Steig i Gudbrandsdalen, og så snart det ble spurt at Olav var død, ga opplendingene ham kongsnavn. Han nådde også til Øreting før fetteren Magnus, og lovte folket bedre kår enn før om de ville ta ham til konge - blant annet ville han befri dem for betaling av landøre og julegaver. Håkon ble da straks populær og trønderne tok ham til konge. De samme retterbøtene ga han så på Opplandene. Senere kom Magnus til Nidaros og beklaget seg over Håkons løfter, og nektet å godkjenne dem. Situasjonen var ved å bli spent, begge kongene samlet folk og det tegnet til ufred, da Håkon plutselig ble syk og døde alt våren etter. Folk sørget dypt over ham. Tore på Steig tvilte nå på at han ville få beholde Magnus' vennskap, slik han hadde stelt seg. Likevel er det vanskelig å forklare det han nå gjorde: Han reiste flokk mot Magnus og prøvde å få tatt til konge en dansk mann, en viss Svein Haraldson. Det har, ikke helt ubegrunnet, vært gjettet på at faren, Harald Flette, stammet fra ladejarlende - annen forklaring på at han kunne settes opp som motkonge er det vanskelig å finne. Tore og Svein fikk følge av et par lendmenn, og i begynnelsen hadde de en smule medgang. Men noe grunnlag for reisningen fantes i virkeligheten ikke. Da flokken vendte sørover fra et herjetog nordpå, ble den oppbrakt av kong Magnus og anførerne ble hengt. Dermed var Magnus ubestridt enekonge i landet. Magnus førte krig så godt som hvert år mens han var konge. Han ledet hærtog både mot det danske Halland og mot det svenske Götaland, uten at vi sikkert vet hvorfor. Men forholdene ved utløpet av Götaelv der de tre nordiske rikene møttes, var labile, og grensen mellom Norge og Götaland var ikke endelig fastlagt. Magnus' mål kan ha vært å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren som Götaelv var. Etter forhandlinger mellom kongene i de tre rikene ble grenseforholdene til en viss grad ordnet, og freden ble sikret gjennom ekteskap mellom kong Magnus og sveakongen Inges datter Margareta [Fredkulla]. Hendelsene ved Götaelv kan ses på som et varsel om økt norsk interesse for det strategisk viktige området rundt elvemunningen, som et par hundre år senere kom til å stå i sentrum for nordisk politikk. Men Magnus' interesse var særlig vendt mot vesterhavsøyene og de norrøne bosetningene rundt Irskesjøen. Han drog på to store krigstog i vesterveg, i 1098-99 og 1102-03. Én av forklaringene på tilnavnet «berrføtt» er da også at han skal ha kledd seg i kilt. Ett av Magnus' motiver for aktiviteten i vest kan ha vært å legge de skotske øyene og Man under seg. Dette ble i hvert fall resultatet. Da orknøyjarlene lå i strid med hverandre, brukte han dette som påskudd til selv å ta makten på øyene, og han la under seg Sudrøyene, Man og andre øyer. Han fikk til og med den skotske kongen til å anerkjenne den norske kongens overherredømme over øyene vest for Skottland. Magnus finansierte erobringene i vest gjennom plyndring rundt Irskesjøen og i Skottland. Nettopp under et slikt strandhogg i Nord-Irland sensommeren 1103, ble han overfalt av overlegne irske styrker og drept. Etter Magnus' fall ble den aktive politikken i sørvest oppgitt. Trolig hadde både lendmennene, som kom til å styre så lenge Magnus' sønner var mindreårige, og hirdmennene fått nok av de anstrengelsene det kostet å drive denne politikken. Og for bøndene måtte de hyppige leidangstogene utenlands ha vært en plage. Øyene i sør og vest, med et visst unntak for Orknøyene, kom derfor i en periode til å ligge utenfor den norske kongens innflytelse. Av de tre sønnene til Magnus Berrføtt, som alle ble konger, var det Sigurd, den nest eldste, som viste størst interesse for verden utenfor landets grenser. Han hadde deltatt i farens tog vestover, og 15-åringen vendte etter farens død hjem til Norge. Sitt store ry, og tilnavnet «jorsalfare», fikk han etter ferden til Jerusalem («Jorsal»), dit han som den første europeiske konge drog på korstog. I 1108 la han ut med 60 skip, og på veien sørover besøkte han England, Frankrike, Castilla, Portugal, Balearene og Sicilia. Nordmennene deltok i en rekke kamper mot muslimene, og i det hellige land var de med på beleiringen av Sidon (nå Saida i Libanon), noe som kunne ha endt med forskrekkelse dersom ikke venetianske galeier hadde dukket opp i det nordmennene var i ferd med å bli nedkjempet av en muslimsk flåte. Da Sigurd i 1111 vendte hjem etter først å ha besøkt Miklagard (Konstantinopel), brakte han med seg blant annet en flis av Kristi kors. Resten av Sigurds og brødrenes kongetid forløp uten større ytre dramatikk, med unntak av Sigurds omtalte hærtog til Småland. Sigurd holdt seg i slutten av sin regjeringstid mye i Konghelle, som han lot utbygge og befeste som et defensivt tiltak mot svensk ekspansjon ved Götaelv. 1) 1). Cappelen's Norges Historie, Bind 2 side 106, 333; Bind 15 side 170. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 81-82. Svenskt Biografiskt Lexikon 1985-87, Band 25, side 141-143 Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 790. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 53. Ifølge Sunnmørsættleggen, de eldgamle ættetavlene for Sunnmøre fra 1300-tallet (gjengitt i "Adversaria Huifeldtiana" og P.A.Munchs bok), er mor til Magnus Tora datter av Ragnvald Godøyjarl. Hun ble senere ble gift med Andor på Bremsnes. Den grundigste kilden er norsk, Sunnmørsættleggen fra omkring 1350. Historiker P.A.Munch skrev en oversikt over denne i 1839 (tavlene fins også i Photos): d[425]. Litteratur: Sturlusson, Snorre, Snorres kongesagaer, »Magnus Berrføtts saga», Oslo 1979 Chronicle of the Kings of Man and the Isles, BL Cotton Julius A vii, oversatt og innledning ved George Broderick, Manx National Heritage, Man 2004 Curphey, Robert A., Peel Castle on St. Patrick's Isle, Peel, Manx National Heritage, Man 2005 Krag, Claus, Aschehougs Norgeshistorie, band 2: »Vikingtid og rikssamling 800-1130», Oslo 1995 Krag, Claus, «Magnus 3 Olavsson Berrføtt», i: Norsk biografisk leksikon, bd 6, Oslo 2003 Ó Corráin, Donnchadh, Vikings in Irland and Scotland in the Ninth Century, Peritia 12, 1998 Enoksen, Lars Magnar, Vikingarnas stridskonst, Lund 2004 Saga Magnús konungs berfœtts Magnus Berrføtts saga Konung Magnus barfots historia Del av Emil Olsons svenska översättning av Heimskringla. Magnus Berrføtt var den første norske kongen som brukte løvevåpen, ifølge Snorre. Han skriver at Magnus brukte en rød silkeskjorte med en løve innsydd foran og bak i gul silke, og han bar et tilsvarende rødt skjold, «og på det var det innlagt en løve i gull (gulli leo)». Men historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre bare beskriver kongevåpenet på Snorres egen tid dvs. ca 1220. Eldre håndskrifter omtaler ikke at Magnus Berrføtt brukte løven. | OLAVSSON, Kung Magnus "Barfot" (I1776)
|
| 504 | http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Blinde http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_IV_of_Norway http://da.wikipedia.org/wiki/Magnus_den_Blinde Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Magnus IV eller Magnus Sigurdsson den blinde (ca. 1115-1139) var konge av Norge 1130-35 og 1137-39. Han var sønn av kong Sigurd I Magnusson Jorsalfare og frillen Borghild Olavsdatter. Biografi Magnus ble den norske borgerkrigstidens første kongelige offer. Etter fem år som konge ble han 20 år gammel fanget av Harald Gilles menn, og i fangenskapet ble han kastrert, avhugget en fot, og fikk øynene stukket ut. Borgerkrigstiden i Norge begynte ved Sigurd Jorsalfars død i 1130, og skyldtes formelt sett de uavklarte arvefølgebestemmelsene, hvor alle kongssønner (og sønnesønner) kunne gjøre krav på tronen, samle menn bak seg og la seg kongehylle på et av de regionale tingene. Etter hvert utviklet stridene seg til åpen krig mellom ulike flokker. Magnus ble først kåret til konge ved farens død i 1130, da Magnus var 15 år gammel. Han var enebarn, og kunne trolig har videreført farens riksbyggende virksomhet, om det ikke hadde vært for irlenderen Harald Gilchrist (Gille), som sa at han var Magnus Berrføtts sønn og Sigurds halvbror. Harald bar jernbyrd i Bergen for å bevise sitt krav. Harald hadde gått med på Sigurds krav om å ikke kreve kongsnavn mens Sigurd og Magnus levde. Sigurds krav til Harald hadde ikke entydig støtte ved hoffet. Magnus hadde til tross for sin unge alder gjort seg upopulær, og ble beskrevet som hovmodig, uvennlig og gjerrig. Som motsetning ble den 12 år eldre Harald ansett som gavmild, medgjørlig og trolig dyktigere i sin alliansebygging. Da Magnus ble tatt til konge i Viken etter farens død tok det bare kort tid før Harald Gille lot seg kongekår på Haugating i Tønsberg. Senere samme år ble de kåret til samkonger på Øratinget i Trøndelag. Både Harald og Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Magnus' unge kone Kristin Knudsdatter (som han ble forlovet med i 1131, men ikke fullbyrdet ekteskap med før i 1133) var datter av hertug Knud Lavard og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus' stemor, enkedronning Malmfrid, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune. Magnus støttet Eriks og Knuts kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Den unge norske dronning Kristin lot dem imidlertid få vite at Magnus hadde planer om å forråde dem, og de forlot deretter Magnus og skiftet alliert til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette. Freden mellom Magnus og Harald var skjør og vinteren 1133-34 brøt det nær ved ut strid mellom dem. Sommeren 1134 var det Magnus som begynte krigshandlingene, i et forsøk på å drive Harald ut av landet. Borgerkrigens første slag stod i august 1134 i Fyrileiv i Bohuslen, og ble vunnet av Magnus. Harald kom imidlertid tilbake, støttet av den danske kong Erik Emune, og tok Magnus til fange i Bergen tidlig i 1135. Magnus ble lemlestet, og plassert på Munkholmen (dengang Nidarholm) utenfor Trondheim. Her ble han forsørget av inntektene fra gården Hernes på Frosta. Magnus IV ble på ny bragt inn som en brikke i kongespillet i årene 1137-39, da i (muligens ufrivillig) samarbeid med tronpretendenten Sigurd Slembe, som hadde drept sin halvbror Harald Gille og trengte allierte i sin kamp mot de som støttet Haralds mindreårige sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Magnus og Sigurd Slembe tapte den kampen; begge omkom i slaget ved Holmengrå, nær Strømstad. Han etterlot seg ingen barn, de siste årene av sitt liv var han da også kontant avskåret fra dette. I Nóregs konungatal fra 1190-tallet ble han ikke regnet med i kongsrekken. | SIGURDSSON, Kung Magnus IV "Den Blinde" (I1773)
|
| 505 | http://www.buskerudslekt.no/wp-content/uploads/2017/06/sorenskriver_1861_1880.pdf Nr: 79. Sorenskriver har vid Halvor mathisens död redogjort för alla hans barn. Han var vid sin död: Fattiglem. | MATHISEN, Halvor (I547)
|
| 506 | http://www.wisthbf.se/liv-och-leverne/hemslojd/hemslojdkatalog/utstallare-vist-socken.htm ??? | ANDERSSON, Ester Johanna (I1011)
|
| 507 | http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1801/06Buskerud/f8010623_hefte.pdf | HALVORSEN, Mathias (I665)
|
| 508 | http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1801/06Buskerud/f8010623_hefte.pdf | TORGERSDATTER, Hellene (I666)
|
| 509 | https://digitalarkivet.no/census/person/pf01037045200035 | HALVORSEN, Christian (I663)
|
| 510 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cecilia_Sigurdsdatter http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00361705&tree=LEO Cecilia Sigurdsdatter (født 1155, død 1186) datter av kong Sigurd Munn Haraldsson, og søster av kong Sverre Sigurdsson. Cecilia ble som voksen sendt av Erling Skakke til Värmland i Sverige i 1177, hvor hun ble gift med Folkvid lagmann. Etterat kong Sverre hadde seiret over Kong Magnus Erlingson, giftet han henne 1184 bort til sin lendmann Bård Guttormsson på Rein. Cecilia hadde forlatt sin mann Folkvid og reist tilbake til Norge - fordi hun «elsket ham lite». Kong Sverre satset mye på tilslutning fra Bård Guttormson til Rein. Dette viser seg blant annet at han lot sin «søster» Cecilia erklære at ekteskapet med Folkvid lagmann var ugyldig, og giftet henne med Bård. Ekteskapet mellom Bård Guttormsson og Cecilia ble mislikt av kirken og anfektet flere ganger ettersom ekteskapet ikke var blitt erklært ugyldig og Folkvid lagmann ennå levde. Da erkebiskop Øystein gjorde innvendinger, hevdet hun at hun aldri hadde vært virkelig gift med Folkvid, men bare vært hans frille. Tyve år senere tok imidlertid erkebiskop Eirik det standpunkt at hun hadde vært lovlig gift med Folkvid, og at ekteskapet med Bård derfor var ugyldig. I ekteskapet med Bård Guttormsson ble Cecilia mor til den senere kongen, Inge Bårdsson (død 23. april 1217). Cecilia døde kort tid etter denne fødselen i 1185. Med den tidligere ektemannen, Folkvid lagmann, hadde Cecilia den siden så kjente sønnen Håkon Galen (død 1214). Håkon Galen var jarl i Norge og tronpretendent. I ekteskapet med Kristina Nilsdatter, datterdatter til Erik den hellige, fikk Håkon en sønn som ble døpt Knut. Cecilias andre ektemann Bård Guttormson på Rein døde 3. april 1194, i Bergen. Ekteskapet deres ble knappe året gammelt og ektemannen overlevde hustruen med 9 år. | SIGURDSDATTER, Prinsessa Cecilia (I1757)
|
| 511 | https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0026677_00156 | BLOM, Erik Reinhold (I985)
|
| 512 | https://wiberg-net.dk/42-Aggersborg.htm#JorgenBrorup 5. (1584). Melchior Iversen el. Edvardsen Meier; Pr. (10); ~ Margrethe Hansdtr., † Hjørring 4/3 45; (mindst) 1 S., 2 D.; 2 ~ Svend Pedersen, Bgmstr. i Hjørring; see Etm.; P. Thomsen i Haverslev-B.; G. P. v. Achen i Hjørring-H.-O.; [† 3/9 1612]. 6. 1612. F. S. Edvard Melchiorsen de Meier; St. i Kbh. (07); ~ Inger Nielsdtr.; (vist Str. t. C. Nielsen i Raabjerg); 3 S., 3 D.; 2 ~ Etm.; see M. E. Meier i Vrensted-T.; C. N. Morsing i Hjardemaal; O. J. Jelstrup i Hundstrup-Ø.; (A. H. Mejer, r. Cap. t. Kbh. Hel. G. K.); [† 1625]. F-P s. 229 (»Everhardus Melchiori«). 7. 1625 [r. Cap. Hammer-H.-S.-A. 25] F. S. Jørgen Iversen Brørup (el. Brorup), f. c. 02; St. Aalbg. 22; Pr.; 1 ~ F. E., der endnu levede 45; mindst 1 S.; 2 ~ c. 55 Lisbeth Lauritsdtr. af Ø. Brønderslev-H., f. c. 10, b. Lyngdrup 22/4 78, E. e. Jens Nielsen i Lyngdrup, Horsens S.; u. B.; Sønnen Niels Jørgensen Aggersborg, St. Vibg. 55, blev r. Cap. i Surnadal p. Nordmøre; [† 1660; i Høsten 1628 blev han udplyndret af de kejserlige Tropper og med Hustru og Børn (Stifbørn) forjaget fra Præstegaarden, men blev dog i Sognet og passede sin Præstegerning. Han bar Tilnavnet „Ufødt“ fordi han var kommet til Verden med Kejsersnit]. KUM I, s. 58 (»Georgius Ivari Brorop. Cimb.«); STD s. 231-32 (N. J. Aggersborg er bror til ovenn. A. H. Mejers far); Sixhøj nr. 293. | BRØRUP, Jørgen Iversen (I177)
|
| 513 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036335011743 | ANDERSEN, Georg (I231)
|
| 514 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036355010566 | ANDERSEN, Edevard (I240)
|
| 515 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036355010566 | HENRIKSEN ANDERSEN, Hansine Emilie (I2034)
|
| 516 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036360000333 | ANDERSEN, Ragnvald Marensius (I189)
|
| 517 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392048192 | JENSEN, Johannes (I38)
|
| 518 | Minst en levande person är länkad till denna notering - Detaljer visas inte. | Private (I2235)
|
| 519 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045026354 | JENSEN, Johannes (I38)
|
| 520 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037998004228 | ANDERSEN, Georg (I231)
|
| 521 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038000003586 | EVENSEN, Anders (I233)
|
| 522 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038000003586 | ANDERSEN, Edevard (I240)
|
| 523 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038000003586 | ANDERSDATTER, Anne Helene (I241)
|
| 524 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038000003586 | ANDERSDATTER, Karoline Amalie (I242)
|
| 525 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038000003586 | ANDERSDATTER, Julie (I243)
|
| 526 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038000003586 | LARSDATTER EVENSEN, Johanne Larine (I234)
|
| 527 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038163002925 | HALVORSEN, Mathias (I2019)
|
| 528 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052016003626 Rätt Maren ? Husmoder. Änka. Fattigunderstøttelse. Folketelling 1875 for 0122P Trøgstad prestegjeld. Båstad sokn. | OLSDATTER GANGNES, Maren (I33)
|
| 529 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052023003710 | HENRIKSEN ANDERSEN, Hansine Emilie (I2034)
|
| 530 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052023003710 | MONSEN, Maren Malene (I2036)
|
| 531 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052023003710 | ANDERSEN, Edevard (I240)
|
| 532 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052025002528 | EVENSEN, Anders (I233)
|
| 533 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052040006405 Folketelling 1875 for 0218bP Østre Aker prestegjeld Beboere: 001 Markus Nilsen H.nr: 01 Alder/født: 1824 Fødested: Hemnæs S H Prgj Bostatus: b Familiestilling: Husfader Sivilstand: g Yrke: Fabrikarbeider 002 Maren Olsdatter H.nr: 01 Alder/født: 1826 Fødested: Trygstad S Og P Bostatus: b Familiestilling: Hans Kone Sivilstand: g Yrke: - 003 Josefine Nilsen H.nr: 01 Alder/født: 1865 Fødested: Hemnæs S H Prgj Bostatus: b Familiestilling: Deres Datter Sivilstand: ug Yrke: Hos Forældrene | OLSDATTER GANGNES, Maren (I33)
|
| 534 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052789006617 | HALVORSEN, Christian (I663)
|
| 535 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052789006617 | GULBRANDSDATTER, Anne (I661)
|
| 536 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052789006617 | JENSEN, Maren Kristine Halvorsdatter (I39)
|
| 537 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052789006617 | HALVORSEN, Thorvald (I662)
|
| 538 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257121923 | HALVORSEN, Christian (I663)
|
| 539 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257126313 | JENSEN BERG, Dagny Alexandra (I14)
|
| 540 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257126313 | JENSEN, Aagot Marie (I40)
|
| 541 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257126313 | JENSEN, Jens Hartvig (I41)
|
| 542 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257126313 | JENSEN, Maren Kristine Halvorsdatter (I39)
|
| 543 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257126313 | JENSEN, Johannes (I38)
|
| 544 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058274004350 | ØSTENSEN, Ole (I2027)
|
| 545 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058274004350 | HELGESDATTER, Helle (I2028)
|
| 546 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058274004350 | OLSDATTER, Marthe (I2026)
|
| 547 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058293002238 | IVERSEN, Torger (I668)
|
| 548 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063298021215 | JENSEN, Johannes (I38)
|
| 549 | https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038090007413 | HALVORSEN, Christian (I663)
|
| 550 | https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058274004538 | MATHISEN, Halvor (I547)
|