Noteringar
Träffar 701 till 750 av 1,003
| # | Noteringar | Länkad till |
|---|---|---|
| 701 | LÄNK: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018309_00117 Lydighet - LÄNK: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018309_00189 | JONSSON, Johan August (I2090)
|
| 702 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018309_00117 | JONSSON, Johan August (I2090)
|
| 703 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018309_00232 Källa: Stora Åby, Husförhörslängder, SE/VALA/00351/A I/12 (1856-1861). Sid: 470 | JONSDOTTER I SKOG, Johanna (I2099)
|
| 704 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018311_00125 Utflyttad Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018327_00144 Nr: 49 | PERSDOTTER, Anna (I2091)
|
| 705 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018311_00125 Utflyttad Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018327_00144 Nr: 49 | JONSSON, Johan August (I2090)
|
| 706 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018311_00125 Utflyttad Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018327_00144 Nr: 49 | JOHANSSON, Frans Victor (I2102)
|
| 707 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018311_00125 Utflyttad Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018327_00144 Nr: 49 | JOHANSSON (JOHANSDOTTER), Hulda Matilda (I1623)
|
| 708 | LÄNK: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0019536_00034 | GÖRANSSON (MOBACK) I FOTSJÖ, Hans (I2160)
|
| 709 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0019536_00038 | OLOFSSON FOLKARP, Olof (I2146)
|
| 710 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0019537_00107 | HANSDOTTER, Stina (I2165)
|
| 711 | Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0019537_00107 | SVENSSON I RÖDJARP, Lars (I2166)
|
| 712 | Länsman 1568 i Hackås, Hov och ägare av halva föräldrahemmanet i Hov, Hackås, Jämtland. Jöns Persson från Hov, Hackås, dömdes 1566 för så kallat lönskeläger, då han fick ett barn utom äktenskapet; Jöns var gift med Gullov Mogensdotter, som jag bedömer var dotter till prostens kaplan i Oviken, Mogens Jussesson (Måns Jönsson), känd 1553-1556; Jöns sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift; år 1577 var Jöns vittne med sitt sigill då Ingrid Torbergsdotter med sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs; Jöns levde 1586, men var död beräknat 1587 i Hov, Hackås. Källa: Björn Espell Frösön | SKANKE TILL HOV, Jens Pedersson (I399)
|
| 713 | Länsman, landsköpman samt ägare av Hov, Hackås. Per Jönsson beräknas vara född 1570 i Hov, Hackås; var gift beräknat 1605 med Britta Mårtensdotter från Torp, Y; Per var länsman senast 1600 och fortfarande år 1632; Han var bonde, men hade också tillsammans med andra bönder i Hackås synnerligen givande fiskerättigheter i Märlaån i Revsund. Hans sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, varav han ägde den ena halvan och arrenderade den andra halvan, som hade blivit indragen till danska kronan år 1613 efter den så kallade Baltzar-fejden. Den halvan hade 2 bröder arvsrätt till och på den kunde man så 7 tunnor säd. Per ägde även Oldberg i Näs, som han upplät till sin svärson Olof Olofsson Oldberg; 1628 utlöste han sina systrar Karin och Gullov ur Hackåsgården; 1620 och 1644 ägde han också en pantsatt gård i Östnår, Hackås; Per beräknas vara död 1646. Källa: Björn Espell Frösön | JÖNSSON, Per (I407)
|
| 714 | Lars Alfred Andersson Arbetare född 27/5 1863 i Wist Hans hustru Augusta född Gustavsson 6/5 1864 i Trehörna Barn: Elin Anna Maria född 21/4 1888 i Trehörna Beda Olivia född 1891 i Stora Åby Carl Fredrik född 1893 i Stora Åby | ANDERSSON BLOM, Elin Anna Maria (I986)
|
| 715 | Laurids Lauridsen overtog den ene halvgård af V.Hebbelstrup efter sin svigerfar Jens Pedersen. Han står som ejer af den 1614, og han var gift med Jens Pedersens og Kirsten Hansdatter Mørks datter Karen, som anden gang ægtede Hr. Christen Pedersen i Ulsted, død før 1640, og som døde i Hellevad Præstegard 1645 hos sin datter Maren, som var gift med præsten Chr. Gertsen Kobberup der. Karen Jensdatter ejede V.Hebelstrup efter sin mands død i 1621, og også medens han levede forestod hun vist deres forretningsvæsen, thi 1612 ses hun at have leveret store kvanta korn og flæsk til en Aalborg-købmand. 1631 sagsøgtes hun af flere af sine børn og deres værger for 11 års oppebørsel af gården. Hun brugte dog ikke selv gården, der var bortfæstet til Jens Sørensen og Anders Thomsen (Skræder), af hvilke den sidstnævnte allerede boede her i 1624. De blev begge efter forudgående herredstingsdom af 1635 udvist af gården 2. juni, antagelig for restancer, hvorefter Anders Thomsen indankede sagen for Landstinget; men 9.november samme år indgik Karen Jensdatters svigersønner Morten Nielsen Kjærulf i Nørre Ravnstrup og Jens Nielsen i Lyngdrup [Horsens sogn i Kjær herred] forlig med Anders Thomsen på deres egne, deres hustruers og deres svigermoders vegne. Gården synes herefter stadig at have haft 2 brugere, og 1650 nævnes Poul Jensen og enken Jytte Laursdatter som sådanne; hun var vel enke efter Anders Thomsen Skræder. Poul Jensen er utvivlsomt ham, der i tingbogen 6.september 1655 kaldes Poul Thomsen, og hvis hustru Margrethe Thomasdatter blev overfaldet af Niels Mørk i den anden V.Hebelstrupgård. Efter præsteenken Karen Jensdatter, død 1645, opstod der nogle meget indviklede ejerforhold vedrørende halvgården V.Hebelstrup, idet hendes børn med Hr. Laurids hver især fik parter af bondeskylden i den. 27.juni 1650 skødede 3 af Karen Jensdatters søn Oluf Laursen (ane 190) i Stadegaards arvinger, nemlig kapellanen i Vraa David Jensen v.Bergen, gift med Anne Olufsdatter; Laust Olufsen i Stade og Jens Olufsen i Østeraa i Serreslev deres arveparter i V.Hebelstrup og huset Hulhøj til deres medarving, præsten i Rubjerg Jakob Christensen Vordingborg, gift med Maren Olufsdatter. Parterne var på henholdsvis 31/2, 7 og 7 skæpper hartkorn bondeskyld, og den part af gården, som Oluf laursens arvinger i alt havde fået (en broderlod), var på 241/2 skæppe hartkorn eller 2 tdr., 1/2 skæppe hartkorn, thi foruden de her nævnte søskende var der endnu en søster Karen Olufsdatter, gift med Mads Nielsen i V.Hebelstrup (ane 94-95). Ved skiftet efter Karen Jensdatter 1645 tilfaldt der Hr. Laurids Lauridsen den Yngres (død 1629) 3 børn: Laurids Lauridsen, der 1654 blev præst i Jelstrup-Lyngby, 12 skæpper hartkorn bondeskyld i V.Hebelstrup; 5 skæpper tilfaldt hans søster Karen, der var ugift i Ø.Brønderslev præstegaard (død 1709), og 6 skæpper tilfaldt deres søster Joahnne, gift med Peder Andersen Randers, præst i Ø.Brønderslev, hvis efterkommere kaldte sig Brøndlund. Endvidere var 12 skæpper hartkortn tilfaldet arvingerne efter Karen Jensdatters datter Lisbet, der var gift med Anders Mortensen Kjærulf i Store Nejsum i Skæve, og som døde før 1632. Disse arvinger var Morten Andersen Kjærulf i Nørgaard i Hollensted og Mette Andersdatter Kjærulf, gift med Oluf Eriksen i Kraghedegaard i Ørum i dennes andet ægteskab. Heraf fik Morten Kjærulf 8 skæpper og Mette Kjærulf 4 skæpper. Og endelig havde Karen Jensdatters datter Anne Laursdatter, gift med Morten Nielsen Kjærulf i Nørre Ravnstrup arvet en part, antagelig 12 skæpper hartkorn. Karen Jensdatters øvrige 3 døtre: Maren i Hellevad Præstegaard, Lisbet i Lyngdrup, og Anne? I Kraghedegaard, der i øvrigt vist var død barnløs før moderen, ses ikke at have arvet parter af V.Hebelstrup, men de kan jo være blevet fyldestgjort for arv på anden måde. I Matriklen 1662 er V.Hebelstrup ansat for hartkorn 7-6-0-0. Herligheden af gården tilhørte Erik Høg til Langholt, og gårdens 2 brugere var Morten Andersen (Kjærulf) og Mads Nielsen. Der kunne sås 5 tdr. rug, 3 tdr. yg, 4 tdr. havre og avles 12 læs hø. Skylden af gården var 11/2 pund (= 41/2 kg) smør, 1 svin og 1/2 kofjerding, hvortil kom bondeskyld 5 tdr. byg. Det hedder om Morten Kjærulf, at han var "forarmet" og om Mads Nielsen, at han var "øde", men det var jo også lige efter Svenskekrigens udsugelser. (CK5-). Källa: Polyjo | LAURSEN, Laurs (I364)
|
| 716 | Laurits "Lars" var nevnt som bruker på Skramstad 1597-1625. Halve boet ble beslaglagt i 1597/98 fordi kona hadde fått barn med søskenbarnet sitt Amund Grotspreksson og ikke dro bort etter 3 x landsforvisning | OLUFSEN SKRAMSTAD, Laurits "Lars" (I949)
|
| 717 | lav Haraldsson Kyrre (den stillsamme[1]; även känd som Olav bonde och i historielitteratur som Olav III), född cirka 1050, död 1093 av sjukdom i Håkeby i bohuslänska Tanum, begravd i Nidaros (nuvarande Trondheim), son till Harald Hårdråde, var kung av Norge från 1067 till sin död. Han fick sitt tillnamn Kyrre eftersom han inte förde några krig och inte uträttade några stordåd. Under hans regeringstid ökade handeln i Norge. Hans korta saga i Heimskringla slutar: "Han var en mycket omtyckt kung och Norge hade blivit mycket rikare och fått större heder under hans välde." Olav Kyrre var gift med Ingrid Svensdotter dotter till den danske kungen Sven Estridsson. Kyrre fick sonen Magnus med Tora Joansdotter. Magnus, som kom att kallas "barfot", blev hans efterträdare, tillsammans med kusinen Hakon Magnusson kallad "toresfostre". Olav Kyrre räknas som den norska staden Bergens grundläggare. | KYRRE HARALDSEN, Kung Kung Olav III "den fredelige" (I1794)
|
| 718 | Lisbeth Laursdatter blev enke i 1652, og hun flyttede kort efter til Clausholm i Hellevad sogn. Den 28/6 1655 blev hun og hendes børn stævnet af jomfru Dorthe Urne i Viborg for 233 sletdaler, som hendes mand fra 1650 skyldte jomfru Urnes moder, fru margrethe Marsvin, der havde ejet en del gods i Vendsyssel, bla. Knudseje i Skæve, som Jens Nielsen havde været foged over (Jerslev hds. tingb.). Ved samme tid ægtede Lisbeth Jørgen Jensen Brørup, født o.1602, død september 1660, som fra 1625 havde været præst i Aggersborg, og som fra 1655 var enkemand. Han havde, før han kom til Aggersborg, været kapellan i Hammer, og Lisbeth har vel kendt ham fra den tid. Efter hr. Jørgens død blev Lisbeth boende i præstegården; men i høsten 1660 blev hun uvenner med den ny præst Henrik Pedersen Kampmanns søster Ide, der holdt hus for ham, og hun flyttede så tilbage til Lyngdrup med sine to døtre Berethe og Sofie, og de fik ophold hos svigersønnen Christen Ibsen i Mellergård. 13/6 1665 blev hun stævnet for gæld af købmand Harding Pedersen i Aalborg, og det gentog sig 19/7 1666, da Harding ville gøre udlæg hos hende; men vurderingsmændene, Oluf Eriksen på Kraghedegård, der havde været gift med hendes søster Anne Lauridsdatter, og Jens Hansen i Aagaard kunne ikke finde andet af værdi hos hende end et fransk klæde og et skab, som harding i forvejen havde udlæg i, og som stod i Aggersborg Præstegård. Lisbeth tilbød så at betale sin pension for et år, 30 daler, som hr. Kampmann skulle erlægge (tingbogen). 11/10 1666 blev hun derefter stævnet af hr. Henrik Kampmann for den bekostning, han havde haft på hende, hendes døtre Birgitte og Sofie og hendes folk fra fastelavn og til september 1661, så Harding har vel ladet skabet hente forinden (tgb). Bostad: Lyngdrup Mellergård, Horsens sogn, Ålborg amt Källa: Pollyjo | LAURITSDATTER, Lisbeth (I317)
|
| 719 | Lisbeth Laursdatter blev enke i 1652, og hun flyttede kort efter til Clausholm i Hellevad sogn. Den 28/6 1655 blev hun og hendes børn stævnet af jomfru Dorthe Urne i Viborg for 233 sletdaler, som hendes mand fra 1650 skyldte jomfru Urnes moder, fru margrethe Marsvin, der havde ejet en del gods i Vendsyssel, bla. Knudseje i Skæve, som Jens Nielsen havde været foged over (Jerslev hds. tingb.). Ved samme tid ægtede Lisbeth Jørgen Jensen Brørup, født o.1602, død september 1660, som fra 1625 havde været præst i Aggersborg, og som fra 1655 var enkemand. Han havde, før han kom til Aggersborg, været kapellan i Hammer, og Lisbeth har vel kendt ham fra den tid. Efter hr. Jørgens død blev Lisbeth boende i præstegården; men i høsten 1660 blev hun uvenner med den ny præst Henrik Pedersen Kampmanns søster Ide, der holdt hus for ham, og hun flyttede så tilbage til Lyngdrup med sine to døtre Berethe og Sofie, og de fik ophold hos svigersønnen Christen Ibsen i Mellergård. 13/6 1665 blev hun stævnet for gæld af købmand Harding Pedersen i Aalborg, og det gentog sig 19/7 1666, da Harding ville gøre udlæg hos hende; men vurderingsmændene, Oluf Eriksen på Kraghedegård, der havde været gift med hendes søster Anne Lauridsdatter, og Jens Hansen i Aagaard kunne ikke finde andet af værdi hos hende end et fransk klæde og et skab, som harding i forvejen havde udlæg i, og som stod i Aggersborg Præstegård. Lisbeth tilbød så at betale sin pension for et år, 30 daler, som hr. Kampmann skulle erlægge (tingbogen). 11/10 1666 blev hun derefter stævnet af hr. Henrik Kampmann for den bekostning, han havde haft på hende, hendes døtre Birgitte og Sofie og hendes folk fra fastelavn og til september 1661, så Harding har vel ladet skabet hente forinden (tgb). Källa: Pollyjo | LAURITSDATTER, Lisbeth (I317)
|
| 720 | Lord i Argyll, Skottland 1154-1164, kung på Isle of Man 1158-1164. Enligt en Y-kromosonundersökning vid Oxfords Universitet av geneticist Bryan Sykes har Somerled, grundaren av clanen MacDonald sannolikt sina rötter i Norge. Somerled anses vara en av Skottlands största krigare. Artikeln är publicerad 2003, se denna länk. (http://www.electricscotland.com/history/articles/norse.htm). Somerled var den förste icke norske kungen eller lorden över the Isles, som hade styrts av norska hövdingar mellan 875 och 1140. The Isles omfattar Hebriderna och västra kusten av Skottland. Det antas att Harald Svartes son Gudröd Crovan äktade Ragnhild, dotter till Harald Hårdråde. Detta bekräftas vid att ett av Gudröd Crovans barnbarn (dotter av Olof Bitling) blev kallad Ragnhild; hon blev gift med Somerled av Argyll. (Fra Skanke-slektens historie, sid 10, G.V.C. Young, 1986) Somerled Mac Gillabride, född före 1140. Grundare av dynastin Lords of the Isles. Han var son till Gillibride (Gilbert) och sonson till Gillaegammon, som grundade kungariket Argathelia (Argyll). Död i slaget vid Renfrew år 1164. Sumerled, Lord of Argyll; and this was the cause of the ruin of the whole kingdom of the Isles, for he had issue by her four sons, Dugald, Reginald, Angus and Olave. (The family records of the Bruces and the Cumyns' tryckt Kinnard, Falkirk, januari 1870) Efter ett sjöslag år 1156 delades Söderöarna i två delar och Hebriderna bildade ett eget rike med Islay som centrum. (Nordisk Vikingaguide, sid 189, Lars G. Holmblad) The grounds for this annulment were that Olaf had previously kept a first cousin of his wife as a concubine and was therefore, technically, committing incest. This seems an extremely nice distinction for mediaval Gaeldom, and the requel to this story probably explains the real motive. On being released from his first marriage to Lauon, a daughter of a nobleman in Kintyre, Olaf married Christina the daughter of Ferchar earl of Ross. Lauon's father is nowhere named in our sources, but it is likely that he was Ruaídrí son of Rognvald son of Somerled who ruled Kintyre in the early thirteenth century. Ruaídrí appears to have lost his lands, and perhaps his life, in the course of the Scottish king Alexander II's expedition(s) to the west in 1221 and/or 1222. Following its account of Olaf's marriage to Christina, the Chronicle tells us that Laon's sister, queen to king Rognvald, provoked Rognvald's son Godred into attacking his uncle Olaf. Despite initial discomfiture, Olaf, with the helf of earl Ferchar, overcame his nephew. This incident is dated to the year 1223. The dating would suggest that it was the collapse of Ruaídrí's position in Kintyre that led Olaf, now based in the North, to seek a more appropriate ally in Ferchar. If this interpretation of events is correct then we should see bishop Rognvald as the tool of Olaf's policy rather than as an officious reformer. It would be interesting to know whether the Mac Ruaídrís owed their later position of strength in Garmoran and the Long Island to Olaf's patronage." Her får vi interessante antydninger om slektstilhørighet for Lauon og hennes søster som føres tilbake til Somerled. Han var gift med Ragnhild datter av Olav Gudrødson og Ingebjørg. Ingebjørg var igjen datter of Håkon, jarl på Orknøyene. (May Teistevoll, Norge) In the year 1156, a naval battle was fought between Godred and Somerled, during the night of the Epiphany of our Lord, with great slaughter on both sides. But when day light came they made peace, and shared between them the kingdom of the Isles, and from that day to this the kingdom has remained divided. Thus was the kingdom of the Isles ruined from the time the sons of Somerled got possession of it. In the year 1158, Somerled came to Man with fifty-three ships, gave battle to Godred, put him to flight, plundered the whole island, and retired. But Godred crossed over to Norway, for the purpose of asking assistance against Somerled. In the year 1192, there was a contest between the sons of Somerled, Reginald, and Angus, in which many were wounded and fell, but Angus gained the victory. In the same year, the abbey of St. Many of Rushen was removed to Pouglas. After remaining there four years the monks returned to Rushen. In the year 1210, Angus, son of Somerled, was killed, with his three sons. In the same year, John, King of England, with a fleet of 50 ships, went to Ireland and subdued it. He sent a part of the army, with an earl of the name of Fulke, to Man. This force in fifteen days devastated nearly the whole island, and receiving hostages returned home. King Reginald, however, and his nobles were absent from Man at the time. (Chronicle of Man and the Sudreys). Bild: Karta över Skottland | OF ARGYLL, Somerled (I496)
|
| 721 | Lord i Argyll, Skottland. Somerled, the celebrated ruler of Argyle, who is also mentioned in the Orkney saga, and in the saga of King Hacon Haconsson as the founder of his dynasty, is styled king or petty king only in this Chronicle and the Irish annals. The sagas do not mention his father, but from a genealogy, preserved it would seem among his descendants, the Mac Donalds, and printed in Johnstone's Antiquitates Celto-Norinannicæ, p. 152, we learn that he was son of Gilbrigid, and grandson of Gil-Adomnan. Skene (Highlanders in Scotland, V. ii. p. 40, 41) informs us, from two curious old Gaelic MSS, that Gil-Adoninan was driven out from his possessions in Scotland by the violence of the Lochians and Fingalls (i.e., the Norwegians), and took refuge in Ireland, and that Gillebridd, as it would appear, made an unsuccessful attempt to recover his paternal lands, which, however, was at last effected by Somerled, who put himself at the head of the inhabitants of Morven, and by a series of rapid attacks succeeded, after considerable struggle, in expelling the Norwegians, and making himself master of the whole of Morven, Lochaber, and north Argyle, to which he soon afterwards added the southern district of Argyle. Perhaps we may be able to carry the genealogy still farther up than to Gil-Adomnan. In the Annals of the Four Masters it is stated that Somerled, son of Gilbrigid, king of Innsie Gall (i.e., the Sudreys), died in 1083. It seems evident from the repetition of the personal names that this Somerled was the father of Gil-Adomnan, and that, being originally and properly Lord of Argyle, he had also acquired some of the adjacent isles, as Jura, Mull, etc, enough to procure him the title of Insular king. We might even be inclined to think that Gil-Adomnan, being, as we presume, his son, was expelled his dominions by Godred of Man, not, as Mr Skene suggests, by Magnus of Norway, who already found Godred and Lagman fully established in the Isles. Indeed the chief family possessions of Godred, being as demonstrated above, the island of Isla, which is next to Jura and Argyle, we may guess that not only in the earlier years of Godred, before he conquered Man, but even in the times of their respective ancestors, there existed constant feuds between both families, such as generally used to rage among neigh-bouring clans in those days, and that the expulsion of Gil-Adoninan to Ireland was only a continuation of ancient conflicts. Seeing, farther, that the Norwegian name of Somerled, which appears twice in the dynasty, indicates some connection with Norwegian families, and that the powerful Earl Sigurd, the father of Thorfinn, had really a son his first-born, named Somerled, while the husband of his sister, the Sudreyan earl, is called Gille (i.e., Gilbrigid, Gilchrist, Gil-Adomnan, or another similar name), we find it rather likely that Somerled the elder was a descendant of Earl Gille by the sister of Earl Sigurd, and that his name, as well as that of Earl Sigurd's son, was derived from the same common ancestor; say, it is even probable that Somerled of the Isles, who seems to have been born about 1020, was immediately named after the Orkneyan earl who died about that time. (Chronicle of Man and the Sudreys, note 14) Cantyre (Kintyre på Skottland, nära Inre Hebriderna) Somerled Mac Gillabride, född före 1140. Grundare av dynastin Lords of the Isles. Han var son till Gillibride (Gilbert) och sonson till Gillaegammon, som grundade kungariket Argathelia (=Argyll). Död i slaget vid Renfrew år 1164. Sumerled, Lord of Argyll; and this was the cause of the ruin of the whole kingdom of the Isles, for he had issue by her four sons, Dugald, Reginald, Angus and Olave. (The family records of the Bruces and the Cumyns' tryckt Kinnard, Falkirk, januari 1870.) | OF COLONSAY, Gilbert (I502)
|
| 722 | Lungebetændelse (Lunginflamation) | LARSDATTER EVENSEN, Johanne Larine (I234)
|
| 723 | Lysning 12 Apr 1937 | Familj F728
|
| 724 | Lysning: 18, 15 Apr och 2 Maj | Familj F466
|
| 725 | Lysning: 22, 29 September och 6 Oktober. | Familj F516
|
| 726 | Lysning: 26 Mar, 2 och 9 Apr - 1922 | Familj F193
|
| 727 | Lysning: 29 Aug, 5 och 12 Sep. Nils var 64 år och änkeman. Sara var 44 år och piga på Smedstorp. | Familj F688
|
| 728 | Lysning: 3 Okt, 10 Okt och 19 Okt - 1916 Han från: Hydinge Norrgård i Syas församling Hon från: Norrby Aspegård | Familj F503
|
| 729 | Lysning:29 Jun 1834 | Familj F81
|
| 730 | Magdalena Andersdatter Foss Norska: Magdalena Foss Birthdate: cirka 1574 Birthplace: Danmark /, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway Death: 1640 (61-69) Bergen, Bergen, Hordaland, Norway Närstående: Dotter till Anders Mikkelson Foss och Marine Ruprechtdatter Geiszpuscher Hustru till Sogneprest Hans Jørgensen, ?; Prost Jon Mogensen Skancke och Henrik Høyer, Dr. Moder till Prost Zacharias Jonsen Skanke; Sogneprest Mogens Jonsen Skancke; Anders Jonsen Skancke; Sogneprest Theophilus Schanche; Hans Jonsen Schancke och 2 andra Syster till Lauritz Andersen Foss, ?; Jacob Andersen Foss och Anders Andersen Foss | ANDERSDATTER FOSS, Magdalena (I1957)
|
| 731 | Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krig med den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland. | OLAVSSON, Kung Magnus "Barfot" (I1776)
|
| 732 | Magnus Barfot, som ca 1102 installerat sin son Sigurd som konung på Isle of Man, allierar sig med den iriske kung Muircetach av Munster, som hjälper honom att erövra Dublin och bjurder honom att tillbringa vintern hemma hos sig. När det våras beger sig de båda förbundsbröderna iväg på en krigisk expedition till det nordirländska Ulster, men där råkar kung Magnus ut för ett bakhåll och blir dödad tillsammans med många av sin landsmän. (En nordisk kronologi, Alf Henrikson) There is no age given for Muirchertach MacLochlainn at his death in 1166. (Fra Skanke-släktens historia, G.V.C. Young, stamtavla 1a) The quote from the Ban Seanchus makes it clear that Muircheartach's mother was Cailleach Chríon Nic Cuiléin. I presume their surname should now be spelled o Cuiléin, and has probably become something like Collins in English. (P A MagLochlainn) In 1154, the Chronicles of Mann state that Godred, King of Mann, was asked by the people of Dublin to be their king. When Murtagh, King of Ireland, heard this, he assembled a host and marched on Dublin with his twin brother, Osiblen. In the ensuing battle, Osiblen was slain. Another translation of this tract calls Osiblen his uterine brother and renders the name of the King of Ireland as Muirchertach. (P A MagLochlainn) Källa: Fra Skanke-slektens historie, G.V.C. Young | OF IRELAND, Murcard MacLochlainn (I73)
|
| 733 | Magnus ble den norske borgerkrigstidens første kongelige offer. Etter fem år som konge ble han 20 år gammel fanget av Harald Gilles menn, og i fangenskapet ble han kastrert, avhugget en fot, og fikk øynene stukket ut. Borgerkrigstiden i Norge begynte ved Sigurd Jorsalfars død i 1130, og skyldtes formelt sett de uavklarte arvefølgebestemmelsene, hvor alle kongssønner (og sønnesønner) kunne gjøre krav på tronen, samle menn bak seg og la seg kongehylle på et av de regionale tingene. Etter hvert utviklet stridene seg til åpen krig mellom ulike flokker. Magnus ble først kåret til konge ved farens død i 1130, da Magnus var 15 år gammel. Han var enebarn, og kunne trolig har videreført farens riksbyggende virksomhet, om det ikke hadde vært for irlenderen Harald Gilchrist (Gille), som sa at han var Magnus Berrføtts sønn og Sigurds halvbror. Harald bar jernbyrd i Bergen for å bevise sitt krav. Harald hadde gått med på Sigurds krav om å ikke kreve kongsnavn mens Sigurd og Magnus levde. Sigurds krav til Harald hadde ikke entydig støtte ved hoffet. Magnus hadde til tross for sin unge alder gjort seg upopulær, og ble beskrevet som hovmodig, uvennlig og gjerrig. Som motsetning ble den 12 år eldre Harald ansett som gavmild, medgjørlig og trolig dyktigere i sin alliansebygging. Da Magnus ble tatt til konge i Viken etter farens død tok det bare kort tid før Harald Gille lot seg kongekår på Haugating i Tønsberg. Senere samme år ble de kåret til samkonger på Øratinget i Trøndelag. Både Harald og Magnus ble engasjert i de danske tronstridighetene. Magnus' unge kone Kristin Knutsdatter (som han ble forlovet med i 1131, men ikke fullbyrdet ekteskap med før i 1133) var datter av hertug Knud Lavard og sønnedatter av kong Erik Eiegod. Magnus' stemor, enkedronning Malmfrid, var Kristins moster, og ble samtidig i 1131 gift med Kristins farbror Erik Emune. Magnus støttet Eriks og Knuts kamp mot den danske kong Nils. Erik og Malmfrid rømte fra Danmark og søkte tilflukt hos Magnus i 1133. Den unge norske dronning Kristin lot dem imidlertid få vite at Magnus hadde planer om å forråde dem, og de forlot deretter Magnus og skiftet alliert til Harald Gille. Kong Magnus sendte dronningen fra seg på grunn av dette. Freden mellom Magnus og Harald var skjør og vinteren 1133-34 brøt det nær ved ut strid mellom dem. Sommeren 1134 var det Magnus som begynte krigshandlingene, i et forsøk på å drive Harald ut av landet. Borgerkrigens første slag stod i august 1134 i Fyrileiv i Bohuslen, og ble vunnet av Magnus. Harald kom imidlertid tilbake, støttet av den danske kong Erik Emune, og tok Magnus til fange i Bergen tidlig i 1135. Magnus ble lemlestet, og plassert på Munkholmen (dengang Nidarholm) utenfor Trondheim. Her ble han forsørget av inntektene fra gården Hernes på Frosta. Magnus IV ble på ny bragt inn som en brikke i kongespillet i årene 1137-39, da i (muligens ufrivillig) samarbeid med tronpretendenten Sigurd Slembe, som hadde drept sin halvbror Harald Gille og trengte allierte i sin kamp mot de som støttet Haralds mindreårige sønner Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Magnus og Sigurd Slembe tapte den kampen; begge omkom i slaget ved Holmengrå, nær Strømstad. Han etterlot seg ingen barn, de siste årene av sitt liv var han da også kontant avskåret fra dette. I Nóregs konungatal fra 1190-tallet ble han ikke regnet med i kongsrekken. | SIGURDSSON, Kung Magnus IV "Den Blinde" (I1773)
|
| 734 | Magnus Erlingsson (født 1156, død 1184), Magnus V, var konge av Norge i perioden 1161-1184. Les videre: Wikipedia Kilde "Historisk Tidsskrift" oversatt av Google: Kongelige begravelser i Norge, 5: 17 Kong Magnus Erlingsson,. (1184), ifølge Flatobogen jordet i Kristkirken (kathedralen) i Bergen ved stenveggen paa søndre side af koret ^) (utar frd kerinum fyrir framan steinvegginn hinum syåra megin) Liget blev lagt i stenkiste (steinpre), og kong Sverre lod gravstedet (leg) omhyggelig ndstyre, gjøre gitter udenom gravstenen (grind um uten legateinin) og brede et tæppe derover. Sansen for kvinner førte til at Magnus etterlot seg flere barn. En ætteliste i Fagrskinna vil ha det til at han var gift med Eldrid Bjarnesdatter fra Rein og med henne fikk datteren Kristin, som ble gift med baglerlederen Reidar sendemann. Ifølge B?glunga s?gur fikk derimot Reidar en annen datter av Magnus til ekte, Margrete, som tidligere hadde vært gift med baglerlederen Filippus av Veien. En tredje datter, Ingebjørg, ble gift med birkebeinerhøvdingen Peter Støyper, Sverres søstersønn. Dette tyder i seg selv på at Magnus hadde barn med flere kvinner. I samme retning peker det at senere opprørsflokker mot birkebeinerkongedømmet samlet seg om kongsemner som ble utgitt for hans sønner: vårbelgene 1189 (Vikar?), øyskjeggene 1193–94 (Sigurd), baglerne 1196–1202 (Inge) og 1204–07 (Erling Steinvegg). Birkebeinerne kunne nok trekke deres kongsætt i tvil, men deres politiske rolle viser at ettertiden regnet Magnus for en mann med mange etterkommere. (NBL) Magnus 5 Erlingsson. (2012-01-11) I Store norske leksikon Norsk Biografisk Leksikon | ERLINGSSON, Kung Magnus V (I1764)
|
| 735 | Makthavare i Argyll, Skottland. | OF KINTYRE, Angus (I499)
|
| 736 | Makthavare i Argyll, Skottland. | OF ARGYLL, Olav (I500)
|
| 737 | Makthavare på Hebriderna och Argyll, Skottland. | OF ARGYLL, Donald (I497)
|
| 738 | Måns Persson i Drefsnäs, gift, död af hufwud: och bröstwärck d. 14 och begr. d 21 Junii gl 67. | PERSSON, Måns (I1566)
|
| 739 | Margrethe Hansdatter Birthdate: cirka 1560 Death: 04 Mars 1645 (81-89) Hjørring, Nordjylland, Danmark Närstående: Hustru till Melchior Edvardsen och Svend Pedersen Moder till Edvard Melchiorsen de Meier; Helvig Melchiorsdatter Meier; Mette Melchiorsdatter Meier och Hans Meyer | HANSDATTER, Margrethe (I1963)
|
| 740 | Margrethe: Hun kom i rettsak med mannens etterfølger, Ole Stensen Meldal, da hun nektet ham å gifte seg med datteren Inger Nilsdatter. Ole Stensen hevdet at Nils og Margrethe hadde gitt deres samtykke, men at Margrethe gikk fra dette etter at mannen døde. Det ser ut til at hun mente at det var henne selv, som presteenke, som burde bli gm etterfølgeren Ole Stensen. Hun hevdet at det ikke var rett mot henne og de andre barna at kun Inger ble "ved brødet". Saken kom opp for Trondheim Domkapitel 25 august 1685 og hennes manns halvbror, fogd over Strinda Hans Evertsen Meyer, førte saken for henne. Saken ble forligt med at Ole Stensen betalte Inger Nilsdatters lagverge 200 Rdr (Endre Holten, Årbok for Nordmøre 1999). I skiftet etter broren Rasmus Ruberg (1688) er det gjengitt et brev fra Margrethe hvor hun skriver at hun ikke har noen fordringer i boet. | AGERSBORG, Nils Jørgensen (I309)
|
| 741 | Margrethe: Hun kom i rettsak med mannens etterfølger, Ole Stensen Meldal, da hun nektet ham å gifte seg med datteren Inger Nilsdatter. Ole Stensen hevdet at Nils og Margrethe hadde gitt deres samtykke, men at Margrethe gikk fra dette etter at mannen døde. Det ser ut til at hun mente at det var henne selv, som presteenke, som burde bli gm etterfølgeren Ole Stensen. Hun hevdet at det ikke var rett mot henne og de andre barna at kun Inger ble "ved brødet". Saken kom opp for Trondheim Domkapitel 25 august 1685 og hennes manns halvbror, fogd over Strinda Hans Evertsen Meyer, førte saken for henne. Saken ble forligt med at Ole Stensen betalte Inger Nilsdatters lagverge 200 Rdr (Endre Holten, Årbok for Nordmøre 1999). I skiftet etter broren Rasmus Ruberg (1688) er det gjengitt et brev fra Margrethe hvor hun skriver at hun ikke har noen fordringer i boet. | RUBERG, Margrethe Pedersdatter (I310)
|
| 742 | Maria Øysteinsdatter Øysteinsdatter Also Known As: "Marie Øysteinsdatter", "Maria Eysteinsdottir", "Marie Eysteinsdotter" Birthdate: uppskattas till mellan 1095 och 1153 Birthplace: Norway - dtr of Eystein & Ignibjorg Death: Närstående: Dotter till Eystein I Magnusson, King of Norway och Ingebjørg Guttormsdóttir, Queen of Norway Hustru till Gudbrand Skavhåggson Moder till Olav Gudbrandsson Ugjæva, St.Olaf of Denmark | ØYSTEINSDATTER, Maria (I1921)
|
| 743 | Mathias Jensen Gran f. 15-07-1853, Granstuen, yrke: Slakter, g. 11-03-1880, Klara Karlsdatter, f. 24-01-1856, Malterud, d. 26-02-1930, gravlagt: 08-03-1930. Mathias døde 28-09-1931, gravlagt: 03-10-1931. Bygde Gran mellom Skundberg og Lerud. Kom til Raufoss som ekspeditør i Rødfos landhandleri antagelig så tidlig som da Martin Morterud drev butikken for egen regning (før 1870). Bodde i 1880 på Grimåseie som husmann, 1885/86 på Drager- skogen som husmann og en tid bodde han på et rom på nordre Karsrud 1909 hvor de i samme rom hadde støpeovn og støpte faler og teiner av nysølv til knivmak- erene. Mathias var liten hadde skjegg og mørkt rødt hår. Drev som slakter. Ref - Släktsida: https://sites.google.com/site/totenslekt/ingeborgs-slekt/mathias-jensen-gran | JENSEN MOLDSTAD SØNDRE, Mathias (I880)
|
| 744 | Mavekræft https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000540079 | MØLLER, Christopher Thomas (I613)
|
| 745 | Med karakter: Sømmelig god kunskab. | OSMARK, Esten A. (I83)
|
| 746 | Med karakter: Sømmeligt godt. | LOFTSHUS, Anne Andreasdatter Lundaasen (I87)
|
| 747 | Melchior Edvardsen / Iffversen (Iversen) Meier Also Known As: "Melchior Iffversen" Birthdate: cirka 1545 Death: 03 September 1612 (63-71) Aggersborg sogn, Øster Han, Hjørring Begravningsort: Aggersborg sogn, Øster Han herred, Hjørring amt, Danmark Närstående: Make till Margrethe Hansdatter Fader till Edvard Melchiorsen de Meier; Helvig Melchiorsdatter Meier; Mette Melchiorsdatter Meier och Hans Meyer Occupation: Provst i Aggersborg | EDVARDSEN / IFFVERSEN (IVERSEN), Melchior (I1962)
|
| 748 | MEMORIAL ID 100682800 | FITZRICHARD OF NORMANDIE, Robert "the Magnificent" (I480)
|
| 749 | MEMORIAL ID 30256985 | OF BAYEUX, Poppa (I519)
|
| 750 | Merknader: E: hans 19. hennes 6. barn. | STØRKER CASPERSEN, David (I2432)
|