Noteringar
Träffar 451 till 500 av 1,007
| # | Noteringar | Länkad till |
|---|---|---|
| 451 | Guttorm Eiriksson Norska: Guttorm Eriksson, Norse, Old: Guttorm Unasson [Sigurðarson], Norska: Guttorm Haraldson Kyrre Also Known As: "Guttormur Eiríksson", "Guthorm Eirikson" Birthdate: cirka 933 Birthplace: Norway Death: 953 (16-24) Norge Närstående: Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor Make till NN Eiriksson Fader till Ivar Guthormsson of Norway och Harek Guthormsson of Norway Bror till Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Harald II Eiriksson «Greycloak» Gråfell, King of Norway; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva; Gudrød II Eiriksson, King of Mann; Godred och Rangvald Eriksson « mindre Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir | EIRIKSSON, Prins Guttorm (I1870)
|
| 452 | Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike Norska: Guttorm Haraldson, Konge i Viken Also Known As: "Guttormur Haraldsson", "Guthorm Haraldsson" Birthdate: cirka 879 Birthplace: Lade, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway Death: 900 (1 7-25) Oslo, Norway ( In battle with Solvi Klofi in Oslo fjord) Närstående: Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åsa Håkonsdatter Bror till Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite och Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre Occupation: King of Ranrike, Kung i Viken (Bohuslän), Norge | HARALDSSON, Kung Guttorm (I1882)
|
| 453 | Gyda Eriksdatter, fra Hordaland Also Known As: "Gyða Eiríksdóttir", "Eriksdotter" Birthdate: cirka 852 Birthplace: Hordaland, Norway Death: 932 (76-84) Rogaland, Norway Närstående: Dotter till Eirik Vatnarsson, king of Hordaland och N.N. Hustru till Harald Hårfager Halfdansson Moder till Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson och Torgils Haraldsson Occupation: Dotter till kung Erik, 2nd wife of Harald Haafagre, "Den storslåtte Møya", Drottning av Norge. Gifta ca 870, LHLD-TK9 | ERIKSDATTER, Drottning Gyda (I1843)
|
| 454 | Hade en gård i Arrowood, Calgary, Canada | ANDERSSON, Axel Vilhelm (William) (I1033)
|
| 455 | Minst en levande person är länkad till denna notering - Detaljer visas inte. | Familj F772
|
| 456 | Håkon «den Gode» Adalsteinsfostre (Haraldsson), King of Norway Norska: Håkon «den Gode» Adalsteinsfostre (Haraldsson), Konge av Norge Also Known As: "Håkon den gode", "Hákon Aðalsteinsfóstri", "Håkon Adalsteinsfostre", "Haakon I of Norway (the Good)", "Haakon The Good", "Hákon góði" Birthdate: cirka 921 Birthplace: Håkonshella, Bergen, Hordaland, Norway Death: 961 (36-44) Fittjar, Stord, Hordaland, Norway (Såret i slaget på Fitjar og døde) Begravningsort: Haug At Seim, Nordhordland, Norge Närstående: Son till Harald Hårfager Halfdansson och Tora «Mostaff» Mosterstong Make till N.N. Fader till Tora Håkonsdatter Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson och Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man « mindre Occupation: Konge i Norge ca. 935-961, Konungr af Norge Hús af Ynglinga, King of Norway 935-961 AD, Kung av Norge 933-959, Överkung 935-951, Kung av Northumberland, Överkonung 935-951 talet, Kung i Norge 933-959 | ADALSTEINSFOSTRE HARALDSSON, Kung Håkon "den gode" (I1888)
|
| 457 | Halftan «the White» Kvite (Haraldsson) Norska: Halftan «the White» Haraldsson, Norse, Old: Halftan «the White» Unasson [Sigurðarson], Norska: Halftan «the White» Haraldson Kyrre Also Known As: "Halvdan Kvite", "Hálfdan hvíti", "Halfdan the White" Birthdate: cirka 881 Birthplace: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge Death: 925 (40-48) Estland Närstående: Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åsa Håkonsdatter Bror till Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen och Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre Occupation: king of Trondheim | HARALDSSON, Kung Halftan "kvite" (I1885)
|
| 458 | Hallvard Ogmundsson Also Known As: "Halvard Agmundsson" Birthdate: 1280 Birthplace: Trøndelagen/Jamtland, Norge Death: 1347 (67) Østnår, Hackås, Jämtland, Norge Begravningsort: Hackås, Jämtland, Norway Närstående: Son till Ogmund Haraldsson Bolt och Borghild Haakonsdotter Bolt Make till N.N. Ogmundsson och Ingrid Jonsson Smør Bror till Rolv Ogmundson Borghildson; Haakon Ogmundson Bolt; NN Ogmundsdatter, til Sigerstad och NN Ogmundsdatter av Flesberg Halvbror till F20 Alvsson av Tornberg Occupation: Lagman i Jämtland, Lagman, Lagmann, væpner og jordeier i Jemtland, Lagmann i Jämtland 1336-1347 Væbner og Jordejer, Væpner og jordeier, Squire and landowner in Jemtland; Appeals Board in Jamtland 1336 - 1347 | OGMUNDSSON, Hallvard (I1911)
|
| 459 | Halshuggen av Eindrithi Heithafylja. | SIGURDSSON MARKUSFOSTRE, Kung Sigurd (I1759)
|
| 460 | Halvdan «Longlegs» Hålegg (Haraldsson), Prince Of Norway Norska: Halvdan «Longlegs» Haraldsson, Prince Of Norway, Norse, Old: Halvdan «Longlegs» Unasson [Sigurðarson], Prince Of Norway, Norska: Halvdan «Longlegs» Haraldson Kyrre, Prince Of Norway Also Known As: "Hálfdan háleggur", "Haaleg", "Halfdan Haleg", "Halvdan Hålegg" Birthdate: cirka 875 Birthplace: Of, Hadeland, Askerhus, Norway Death: cirka 890 (7-23) Rinansey, Orkneys - killed by Turf-Einar Närstående: Son till Harald Hårfager Halfdansson och Snöfrid Svåsesdotter Make till Målfrid Halfdan Fader till Håkon "Jungherra" Halvdansson på Alsen och Gudröd Hårfagre Bror till Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine och Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise" Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre | HÅLEGG HARALDSSON, Prins Halvdan "Longlegs" (I1855)
|
| 461 | Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen Norska: Halvdan Svarte Haraldsson, Konge i Trondheimen Also Known As: "Halftan the Black", "Hálfdan svarti", "svarte" Birthdate: cirka 881 Birthplace: Lade, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway Death: cirka 933 (44-60) Trondheim Norway Närstående: Son till Harald Hårfager Halfdansson och Åsa Håkonsdatter Make till NN Fader till Godfred King of Isle of Man Bror till Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halftan Haraldsson «the White» Kvite och Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen Halvbror till Ingebjørg Haraldsdotter; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre Occupation: Konge i Trøndelag, Konge i Trondheimen, king of Trondheim, Kung i Tröndelag | HARALDSSON, Kung Halvdan "svarte" (I1883)
|
| 462 | Halvdan av Stein (999 -) gift Ukjent (okänd), deras barn: Berglijot Halvdansdr (1016 -) gift Finn Arnasson til Austrått. (Ursprunget för de norska kungariket, sid 7) Det berättas att när kung Olav var på besök till sin mor Asta tog hon ut sina barn, och visade dem till honom. Kungen tog hans bror Guthorm å ena knäet, och hans bror Halfdan på den andra. Kungen tittade på Guthorm, gjorde ett snett ansikte och låtsades vara arg på dem: där pojkarna var rädda. Sedan Asta förde hennes yngsta son, som heter Harald, som var tre år gammal, till honom. (Heimskringla, Olov den Heliges saga II) | SIGURDSSON AV STEIN, Halvdan (I1802)
|
| 463 | Halvdan Øysteinsson, king of Romerike and Vestfold Engelska (förvalt): Halfdan "the Mild" (Eysteinsson), king of Romerike and Vestfold, Norska: Halvdan "Den Milde" Eysteinsson, king of Romerike and Vestfold, Litauiska: Romerik?s ir Vestfoldo Karalius Halfdanas "Ramusis" Eysteino s?nus, king of Romerike and Vestfold Also Known As: "den Milde" Birthdate: cirka 760 Birthplace: Holtan, Vestfold, Norway Death: 800 (36-44) Holtan, Borre, Vestfold, Norway (Illness in his bed) Begravningsort: Vestfold, Norway Närstående: Son till Eystein «Fret/Fjert» Halfdansson och Hild Eiriksdotter Make till Queen Lif Dagsdotter Fader till Gudrød Halvdansson «the Hunter» Veidekonge; Sigurd II, 5th King of Haithabu och Unknown Halfdansdatter Bror till Æsa "den lyse" Eysteinsdatter; King of Hedeby Harold Eysteinsson, Second King of Haithabu; Gudrod Eysteinsson "Jagtkonge" (King in Vestfold); Geva och Sigurd, first King of Haithabu Occupation: King of Vestfold, Norway, Konge Vestfold | ØYSTEINSSON, Kung Halvdan "den givmilde" (I1822)
|
| 464 | Halvdan Sigurdsson, av Stein Birthdate: 995 Birthplace: Søndre Bergenhus, Bergen, Hordaland, Norway Death: 1047 (52) Rise, Yorkshire, England, UK Begravningsort: Eiker, Bu, Norge Närstående: Son till Sigurd Syr och Åsta Gudbrandsdotter, Queen of Norway Make till: Thora Skagesdatter; NN Sister of Sigurd Syr och Ingebjørg Einarsdotter Fader till: Bergljót Thorbjórg Hálfdansdóttir Giske Austrått; Reidar Halvdansson; Grjotgard Halvdansen och Sigurðr Sýr. Bror till: Gunnhild Kalvsson; Guttorm (Gudrød) Sigurdsson; Ingrid Sigurdsdatter och Harald III "Hard ruler", king of Norway Halvbror till: Halfdan Sigurdsson och Saint Olaf II, King of Norway Occupation: Bodde i Stein, Norge | SIGURDSSON AV STEIN, Halvdan (I1802)
|
| 465 | Halvor brukte den nordvestre delen av Ramstad fra ca1730 | HÅGENSEN, Halvor (I1980)
|
| 466 | Halvor Olufsen var bruker på Taraldrud nordre. Han er nevnt som bruker på halve Taraldrud 1640-1664 og kalles husmann i 1666, som her betyr føderådsmann. | OLUFSEN ØVRE SKJEFSTAD, Halvor (I945)
|
| 467 | Han bar Tilnavnet „Ufødt“ fordi han var kommet til Verden med Kejsersnit". Han blev kvar i sognet tillsammans med sin familj och verkade som präst. Han fick senare en annan prästgård. | BRØRUP, Jørgen Iversen (I177)
|
| 468 | Han brukade först en gård i Fotsjö i Adelöv, från 1768 i Sutarp, Adelöv, där de ägde en gård, för att från 1785 stå som brukare av torpet Stora Gölen under Fotsjö. De flyttade 1794 till Stertebo i Linderås socken. Där dog Hans Göransson 14/12 1803, 79 år gammal uppger Linderås kyrkobok. I så fall bör han ha varit född 1724, men jag har inte kunnat finna hans bakgrund. Han var tydligen en man med förtroende i bygden. Han skötte bouppteckningar, auktioner, kontraktskrivningar och förmynderskapsuppdrag, både i Adelövs socken och i Stora Åby socken. Arne Ivarsson / https://forum.rotter.se/index.php?topic=21050.msg314667#msg314667 | GÖRANSSON (MOBACK) I FOTSJÖ, Hans (I2160)
|
| 469 | Han kom til Osmark i Evenes i 1860 og kjøpte seg eiendom der. Han var ordfører i Ofoten i 1875-1881. | OSMARK, Esten A. (I83)
|
| 470 | Han levde 1 dag. | ABRAHAMSEN FARAAS, Christian (I2073)
|
| 471 | Han stod med varierende hell for en aggressiv og ekspansiv norsk utenrikspolitikk, og sørget blant annet for at en del av de skotske øyene med norsk bosetning, Orknøyene, Hebridene og Man ble enten lagt inn under eller bundet tettere til Norgesveldet. | OLAVSSON, Kung Magnus "Barfot" (I1776)
|
| 472 | Han var 47 år vid sin död. | JONSSON I SKOG, Abraham (I2119)
|
| 473 | Han var Ungkarl och Soldat vid giftemålet. | Familj F14
|
| 474 | Hans far står som Marcus Nielsen Høebraaten under Gangnes. Faddrar: HeleneThoresdatter under Børgesrud*, Anne Nielsdatter Øjen, Niels Andersen Gangnes, Anders Paulsen og Gulbrand Øjen Nielsen. | NILSEN, Nikolai Markusen (I16)
|
| 475 | Hans födelseår stämmer inte riktigt med andra uppgifter. Enl. konfirmationen är han född 1822. Enl. giftermålet är han född 1825 - i övrigt stämmer allt bra. Jag litar mer på konfirmatiosuppgifterna eftersom man där är specifik. | Familj F677
|
| 476 | Här nämns gårdarna Hellegaard och gården Gangnes som delats upp i flera gårdar. Bok: Høland og Setskogen herreder Författare Ole Holtedahl Grøndahl & Søns Boktrykkeri 1914 HølandsHistorielag sid. 195 https://www.nb.no/items/e7ddd078b7e0c7b41b7a8bbe08e56ac8?page=205&searchText=Hellegaard | OLSDATTER GANGNES, Maren (I33)
|
| 477 | Harald 1 Hårfagre – utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Claus Krag Harald 1 Hårfagre, Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Nøyaktig dødsår og -sted er ikke kjent; trolig død kort etter 930. Norsk konge. Foreldre: Halvdan Svarte og Ragnhild (antakelig Haraldsdatter). Gift med Ragnhild Eriksdatter (ifølge sagaene en dansk kongedatter). Far til Eirik Blodøks (ca. 895–954) og Håkon 1 Adalsteinsfostre “den gode” (ca. 920–ca. 960). Som landets første “enekonge” har Harald Hårfagre en ruvende plass i norsk historie. I sagaene fremstilles han som de tidligere småkongenes beseirer, og dermed rikssamleren som én gang for alle skapte Norges rike. De senere norske kongene var ifølge sagaene hans ætlinger. Dette har fått også moderne historikere, på 1800- og 1900-tallet, til å tillegge Harald og kongedømmet hans en helt særegen betydning. Men disse historikerne har samtidig understreket at “rikssamlingen” var en langvarig prosess, og at den minst varte til og med Olav Haraldssons kongedømme, under visse synsvinkler enda lenger. Etter den såkalte sagakritikkens gjennombrudd, rundt den første verdenskrig, har man dessuten funnet det problematisk at så mye av kildematerialet om Harald er fra 1100- og 1200-tallet, tre hundre år etter at han levde. I tillegg er det et problem at det er den yngste delen av dette materialet som har størst omfang. Således inneholder Snorres utførlige beretning en mengde detaljer som ikke står i de litt eldre sagaene. Av samtidige kilder finnes ikke annet enn noen få skaldekvad. Bare ett av disse kvadene, Haraldskvæði, antakelig diktet av Torbjørn Hornklove, gir konkrete opplysninger av verdi (se nedenfor), de andre inneholder stort sett bare stereotype kampskildringer. Harald ble med tiden gjenstand for en omfattende sagndannelse, som har påvirket sagaene. Her inngår bl.a. sagnet om Harald og finnejenta Snøfrid. Haralds tilnavn, “Luva”, er også en del av sagntradisjonen. Det forklares der som “den lurvete”, og som en følge av at Harald hadde lovet ikke å klippe hår eller skjegg før han hadde vunnet Norge. En moderne tolkning er at det kan ha vært et folkelig æresnavn som siktet til at han skulle ha vært født med “seiershue” (Moltke Moe). Tilnavnet er også nevnt i Haraldskvæði. Som ledd i sagakritikken lanserte Halvdan Koht rundt 1920 en ny kronologi som omfattet så vel Harald Hårfagres historie som resten av kongene på 900-tallet frem til Olav Tryggvason. Koht mente at Harald var født rundt 860 (ikke ca. 850), videre at slaget i Hafrsfjord ikke hadde stått 872, men rundt 900, og at Harald var død omkring 940. Men Ólafia Einarsdóttirs undersøkelser i 1960-årene har stort sett gjenreist tiltroen til den datering av Haralds død som islandske lærde foretok på begynnelsen av 1100-tallet. Det betyr at Harald døde 932 eller temmelig nær dette året. Alle de tidligere årstallene i Haralds liv og regjering er fremdeles usikre. Vi vet ingenting om Haralds barndom og oppvekst, bortsett fra at Haraldskvæði forteller at han allerede som ung hadde vennet seg til et krigerliv ute på skipene. Kvadet kaller ham også for “Halvdans sønn”. Denne Halvdan er ifølge sagaene den østnorske småkongen Halvdan Svarte. Kvadet Nóregs konungatal, fra ca. 1190, som bygger på et nå tapt verk av Sæmund Frode (1056–1133), sier at “den kraftige Harald, den hårfagre, tok kongsnavnet etter at Halvdan var druknet i isen”. Det riket faren Halvdan overlot sønnen, lå på “det krigerske Ringerike”, hvor Halvdan ble hauglagt. Men Harald var ikke fornøyd med å ha bare det riket forfedrene hans hadde hatt: “Sogningenes konge” (som Harald kalles her) la under seg alt land mellom Göta elv og Finnmark, og han ble landets første einvaldskonungr (enekonge). Det er verd å merke seg at denne relativt tidlige sagatradisjonen regner med at det indre av Østlandet er Haralds slektsbasis på farssiden. Først i de senere sagaene og tydeligst hos Snorre knyttes Halvdan og Harald til Vestfold, sammen med slekten deres flere ledd bakover. Vestfold blir dermed selve utgangspunktet for rikssamlingen. Utviklingen av dette synspunktet kan ha sammenheng med danske krav på Viken i annen halvdel av 1100-tallet. De danske kongene påstod at Viken historisk sett var dansk land. Det kunne ha betydning i en slik situasjon hvis de norske kongene kunne hevde at nettopp Vestfold var deres gamle slektsland. Det eldre Nóregs konungatal synes derimot som nevnt å plassere Harald i Sogn idet han begynner på sitt erobringsverk. Det er antakelig en forbindelse mellom dette og det som formodentlig var vanlig oppfatning av Haralds morsætt på begynnelsen av 1100-tallet, nemlig at moren Ragnhild var datter av sognekongen Harald Gullskjegg. De senere sagaene forteller imidlertid noe annet: Halvdan Svarte giftet seg to ganger, med to kvinner som het Ragnhild, og i begge ekteskap fikk han en sønn som het Harald. Som Ólafia Einarsdóttir har vist, representerer det andre ekteskapet, med Ragnhild nummer to (som skulle ha blitt mor til Harald Hårfagre), etter alt å dømme et senere tillegg til den opprinnelig enklere historien. Gjennom dette tillegget fikk Harald Hårfagre en så fornem morsætt som vel mulig, ettersom den siste Ragnhild ble sagt å være ætling av de danske skjoldungekongene. Dette knyttet også Harald sterkere til Østlandet/Viken. Gangen i Haralds erobringer kjenner vi ikke. Snorre lar ham foreta et systematisk felttog, fra Østlandet til Trøndelag, som han la under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson, og videre til Vestlandet og nedover vestlandskysten til hele erobringen ble fullført i slaget i Hafrsfjord. Dette bildet har også preget ettertidens oppfatning. Men andre sagaer gir opplysninger som ikke passer med et slikt forløp. Ut fra skaldestrofene Snorre siterer, er det heller ikke lett å se at han har et mer konkret grunnlag å bygge på. Sannsynligvis har han resonnert seg frem til det han syntes var et passende mønster. Slaget i Hafrsfjord er det eneste større slaget Harald utkjempet som vi har relativt god beskjed om. Men den samtidige kilden, Haraldskvæði, røper ingenting om hvilken plass dette slaget har i et større hendelsesforløp. Derimot er det tydelig at slaget i seg selv var bemerkelsesverdig: “Hørte du i Hafrsfjord, hvor hardt de sloss der, storættet konge [Harald] og Kjotve den rike. Knarrer kom østfra lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot på stavnen.” Det er ellers trekk ved kvadet som tyder på at Harald i Hafrsfjord ikke angrep motstanderne i deres rike, slik Snorre opplyser, men at de angrep ham i det som var hans rike. Det betyr i så fall at Harald allerede var konge på Sørvestlandet da slaget ble utkjempet. Nøyaktig når han hadde lagt under seg disse områdene, er det likevel umulig å si. Kvadet navngir to av motstanderne hans – Kjotve den rike, som sagaene kaller Agder-konge, og Haklang. Navnene er tilnavn (Kjotve = “tjukken”; Haklang = “han med lang hake”) og lar seg ikke identifisere nærmere. Men det uvanlige Haklang-navnet er også kjent fra en dansk runestein, og det er godt tenkelig, også av andre grunner, at Haralds norske motstandere fikk dansk hjelp. I alle fall sier skalden at Haralds fiender kom østfra, og han avslutter også kampskildringen med å fortelle at de slagne motstanderne “aste av sted over Jæren, hjem fra Hafrsfjord, lystne på mjøddrikk”. Med andre ord kom de fra områder i Sør-Norge, der den danske innflytelsen ofte var betydelig Mye tyder på at Haralds rike først og fremst var et vestlandsrike. Haraldskvæði sier om kongen at han “bor på Utstein”, og han skal ha blitt gravlagt ved Haugesund. De kongsgårdene som nevnes i sagaene i forbindelse med Harald og hans nærmeste etterfølgere, ligger i et område som strekker seg fra Nordhordland til Jæren. Har Haralds rike omfattet områder i tillegg til dette, har det mest sannsynlig vært på den måten at mektige høvdinger anerkjente hans overherredømme og ble hans jarler i et føydalt underordningsforhold. Vi kjenner navnene på noen slike jarler: Atle den mjove i Sogn, Ragnvald Mørejarl på Nordvestlandet og ladejarlen Håkon Grjotgardsson. Sistnevnte var selv rikssamler og erobrer; han kontrollerte Trøndelag og Nord-Norge og hadde makt omtrent som en selvstendig fyrste. Det ser ikke ut til at Harald hadde særlig innflytelse på Østlandet. Her møter vi også langt senere småkonger, som i kystområdene gjerne var den danske kongens underkonger. I innlandet fantes det også flere småkonger, uten at det lar seg helt bestemme hva som lå i en slik kongeverdighet. Blant historikerne har synet på Haralds rikssamling vekslet en del. På 1800-tallet, mens man ennå stort sett holdt seg til sagaene, var det vanlig å understreke rikssamlingens militære karakter. P. A. Munch talte helst om “sammenerobringen” av de forskjellige landsdelene. Det gamle aristokratiet ble oppfattet som Haralds hovedmotstandere. I mellomkrigstiden snudde sagakritiske og marxistisk inspirerte historikere om på dette (Halvdan Koht, Johan Schreiner og Andreas Holmsen), og betraktet tvert imot, noe dogmatisk, Haralds kongedømme som et “redskap” for aristokratiets klassemakt. Således hevdet Holmsen (1939) at Haralds hovedoppgave var å pasifisere den sørlige delen av leden langs kysten, den egentlige “nordveien”, slik at det nordnorske kystaristokratiet – høvdinger som hålogalendingen Ottar, som er omtalt i engelske kilder – kunne få brakt varene sine trygt sørover. Senere tok Holmsen (1976) avstand fra denne oppfatningen og understreket igjen samlingens karakter av militær erobring. Den var av samme type som den vikingene drev med ute – “sjøkongen går i land” var en karakteristisk tittel på en av Holmsens forelesninger om Harald. Med denne understrekingen mente han også å kunne kaste lys over et gammelt diskusjonstema, nemlig de islandske sagaenes opplysninger om at Harald Hårfagre tok “odelen” fra bøndene. Forklaringen måtte være at Harald hadde holdt store militærstyrker, som bøndene skulle underholde og innkvartere. Slike veitsler (eg. 'ytelser') til kongen og hans menn betydde en så stor belastning, og medførte så mye innblanding fra kongedømmets side, at bøndene betraket den nye situasjonen som et eiendomstap. Selv om Haralds rike var mindre av utstrekning enn det senere norske kongeriket, var det en betydelig riksdannelse. Harald trådte i forbindelse med utenlandske konger, blant dem den engelske kong Athelstan (Adalstein), som oppfostret Håkon, en av Haralds yngre sønner. Haralds ekteskap med en dansk kongedatter må også betraktes som et ledd i hans utenrikspolitikk, uten at vi kan si hva denne forbindelsen konkret betydde. Harald hadde en rekke sønner med forskjellige kvinner. De enkelte sagaene navngir fra 11 til 20, mens en samtidig kilde, kvadet Hákonarmál, bare gir grunnlag for å regne med 9. Her heter det at Håkon den gode, som antakelig var den lengstlevende av Haralds sønner, skulle møte “åtte brødre” når han kom til Valhall. Den dronningfødte Eirik var den fremste av sønnene og utsett til å etterfølge faren. Han ble overkonge allerede mens faren levde, samtidig som de andre sønnene også fikk kongsnavn. Eirik betraktet brødrene som rivaler og drepte flere av dem, men måtte selv flykte fra landet (ca. 934), et par år etter farens død. Håkon den gode, som hadde vært til oppfostring i England, ble ny konge. Han ble senere drept av Eirikssønnene. Det er disse kongene, Haralds etterkommere i to generasjoner, som vi med sikkerhet kan regne til Hårfagreætten. Derimot er det tvilsomt om de senere kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldsson og Harald Hardråde virkelig stammet fra Harald Hårfagre, slik sagatradisjonen hevder. Mest sannsynlig døde Harald Hårfagre omkring 932. Ifølge Snorre ble han gravlagt ved Haugesund, i en gravhaug like nord for byen. Her ble det 1872 reist et stort minnesmerke i forbindelse med festen for rikets “tusenårige beståen”, etter en landsomfattende innsamling – som likevel ikke gav nok penger, så Stortinget måtte bevilge resten. Kilder og litteratur ?HKr. ?Fagrskinna, overs. av J. Schreiner, 2. utg. 1972 ?H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 ?A. Holmsen: Norges historie fra de eldste tider inntil 1660, 1939 (og senere utg.) ?H. Koht: Harald Hårfagre og rikssamlinga, 1955 ?A. Holmsen m.fl. (red.): Norske historikere i utvalg, bd. 1, 1967, bd. 6, 1983 ?Ólafia Einarsdóttir: “Dateringen af Harald hårfagers død”, i HT, bd. 47, 1968, s. 15–34 ?A. Holmsen: Nye studier i gammel historie, 1976 ?P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130, 1977 ?C. Krag: “Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen”, i Collegium Medievale 3, 1990, s. 170–195 ?d.s.: Vikingtid og rikssamling 800–1130, bd. 2 i ANH, 1995 | HÅRFAGER HALFDANSSON, Kung Harald (I1816)
|
| 478 | Harald Agmundsson Stangarfylja Bolt Birthdate: 1180 Birthplace: Stange, Hedmark, Norway Death: 1227 (47) Närstående: Son till Agmund Halvardsson Bratt Make till Ulfhild Simonsdatter Ku, til Tomb och Gunnhild Gunnarsdatter, på Haavarstad Fader till Halvard Haraldsen Bratt, til Tomb; Ogmund Haraldsson Bolt; Bergtor Haraldsson Bolt; Halldor Haraldson Kusse och Simon Haraldson Bratt, til Torp Occupation: Med tilnavnet Stangarfylja Bratt (Kalv), Bratt (Kalv) Med tilnavnet Stangarfylja, Sysselmann på Opplandene, Sveithøvding for Kong Håkon den 4. Håkonsen, Stanger i Ullensaker 1280 og Sysselmann i Hedemark 1227 | AGMUNDSSON STANGARFYLJA BOLT, Harald (I1914)
|
| 479 | HArald arbetade som "bestyrer (Mineralvandfabrik)" vid äktenskapet. | Familj F10
|
| 480 | Harald Berg nämns som delaktig i att (såvitt jag förstår) ha "lurat" systemet och arbetar med luftfakturor. Han ser ut att ingå ien kedja med handlare som satt detta i system. Arbeiderbladet 1932.05.25 Artikkelen "Jordans system belyst gjennem vidneførselen" som börjar på sida 1 och fortsätter på sid 9: http://www.nb.no/nbsok/nb/faace71297139b21907870ac866feb84.nbdigital?l ang=no Se annars pdf fil här under Harald Berg... | BERG, Harald Leonard Nilsen (I13)
|
| 481 | Harald Gudrødsson Grenske, underkonge i Viken Småkonge. Født före ca. 950 enligt källorna. Død mellom 993 og 995. Det har blitt hevdet at Harald var sønn til Gudrød Bjørnsson som igjen var sønn til Bjørn Farmann Haraldsson. Bjørn Farmann var en av Harald Hårfagres sønner med Svanhild Øysteinsdatter. Tilnavnet «Grenske» fikk Harald fordi han ble oppfostret i Grenland. I sin ungdom var han viking sammen med den svenske høvdingen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. Nyere forskning setter spørsmålstegn ved dette. Hvem som er Harald Grenske sine aner er helt i det blå. Ergo bør Olav Haraldsson (Olav den Hellige) sine aner stoppe ved Harald Grenske i farslinjen. http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske http://www.snl.no/.nbl_biografi/Harald_Grenske/utdypning Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den Hellige. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland. Sagaen forteller imidlertid om en far Gudrød som døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum. Ifølge Snorre Sturlasson var han en småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Harald Gråfell da han var 18 år gammel. At dette skjedde må tyde på at han var forbundet til Hårfagreslekten, en gjennom gifte eller direkte. Han ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula. Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme. Sigrid skal da ha sagt at dette skulle venne småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde. Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den Hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge. Kong Harald Grenske var småkonge. Født mellom 952 og 957. Død mellom 993 og 995. Harald Grenske, King of Westfold M, #42885, d. 995 Last Edited=9 Aug 2004 Harald Grenske, King of Westfold was the son of Gudroed Bjornsson and Cecilie (?). He died in 995. Harald Grenske, King of Westfold gained the title of King of Westfold. Child of Harald Grenske, King of Westfold and Asta Gudbransdotter -1. Saint Olav II Haraldsson, King of Norway+ b. 995, d. 1030 Forrás: http://www.thepeerage.com/p4289.htm#i42885 His surname "Grenske" Harald got because he was raised in Greenland. In his youth he was a viking together with the swedish chieftan Skoguls-Toste, the father of Sigrid Storråde. In the 970's Harald sat as king in Viken under the Danish king Harald Blåtann (Bluetooth). (souce=http://nygaard.howards.net/files/189.htm) Född : Mellan 952 och 957 Äktenskap : Åsta Gudbrandsdatter Död : Mellan 993 och 995 Orsaken till hans död var han brändes till döds. Allmänna hänvisningar: Harald var son till Gudröd Bjørnsson som var nytt son till Bjørn Farmann Haraldsson . Bjørn Farmann var en av Harald Hårfagre söner med Svanhild Øysteinsdatter . Hans efternamn " Grenske "Harald fick eftersom han växte upp på Grönland. I sin ungdom var han en viking tillsammans med de svenska chieftan Skoguls - Toste , fader till Sigrid Storråda . I 970 : s Harald satt som kung i Viken under den danske kungen Harald Blåtann (Bluetooth) . Från Snorre Sturlassons : Saga of kung Harald gråfäll och Håkon son Sigurd : " 11 . av Harald GRENSKE . Kung Gudröd Björnson hade gjort ett bra och passande äktenskap , och hade av sin fru en son som hette Harald, som hade sänts till att främjas på Grenland till en länderman kallas Hroe den vita . Hroe son , kallad Hrane Vidforle ( Fjärran rest ), var Harald fosterbror, och ungefär samma ålder . Efter faderns Gudröds falla, flydde Harald , som kallades Grenske till Uplands , och med honom hans fosterbror Hrane , och ett fåtal personer. Harald stadgad en medan det bland sina förbindelser, men som Eirikssönerna sökt efter var man som blandade sig med dem, särskilt de som kan motsätta sig dem , rådde Harald Grenske vänner och relationer honom att lämna landet. Harald gick alltså österut till Svitjod och försökte skeppskamrater , att han skulle kunna träda i sällskap med dem som gick ut en kryssning för att samla egendom. Harald blev på detta sätt ett anmärkningsvärt kan man. Det var en man i Svitjod som då hette Toste , en av de mest kraftfulla och smart i landet bland dem som inte hade några stora namn eller värdighet , och han var en stor krigare , som hade ofta varit i strid, och kallades därför Skoglar - Toste . Harald Grenske kom i hans sällskap , och kryssade med Toste på sommaren , och där Harald kom var han bra till med alla. På vintern Harald efter att ha passerat två år i Uplands , tog sin boning med Toste och bodde fem år med honom. Toste hade en dotter, som var både ung och vacker , men hon var stolt och hög- sinnad . Hon hette Sigrid , och var därefter gift med den svenska kungen , Eirik Segersäll , och hade en son som han kallade Olav svensken , som var efteråt kung av Svitjod . Kung Eirik dog i en sjuksäng i Uppsala tio år efter upphovsmannens död Styrbjörn . " " 15 . GRJOTGARD 's fall . ... Därefter Håkon gick ut till havs och seglade utanför kusten och kom till Danmark. Han gick till den danske kungen Harald Gormson och mottogs väl av honom och stadgad med honom hela vintern (AD 969). På den tiden fanns också med den danske kungen en man vid namn Harald , son till Knut Gormson , och en brorson till kung Harald. Han var nyligen kommit hem från en lång viking , som han hade samlat stora rikedomar , och därför han kallades Guld-Harald . Han trodde att han hade en god chans att komma till det danska riket. " Från Snorre Sturlassons : Olav Trygvesson saga : " 14 . Guld-Harald död. Strax efter Harald gråfäll s fall kom Håkon upp till Guld-Harald , och jarlen genast gav striden Harald. Håkon vann seger och Harald blev fången , men Håkon hade honom genast hänga på en galge . Hakon gick då till den danske kungen , och utan tvivel enkelt fast med honom för att döda sin släkting Guld-Harald . " " 15 . indelningen av landet . Strax efter kung Harald Gormson beställde en avgift på män över hela sitt rike , och seglade med 600 fartyg (1) . Det var med honom Håkon , Harald Grenske , en son till kung Gudröd , och många andra stora män som flytt från sina Udal egendomar i Norge på grund av Gunhilds söner. Den danske kungen styrde med sin flotta från söder till Viken , där alla människor i landet överlämnas till honom. När han kom till Tunsberg svärmar av människor anslöt sig till honom , och kung Harald gav Håkon kommandot av alla män som kom till honom i Norge , och gav honom regeringen över Rogaland , Hordaland, Sogn , Fjord- distrikt , South More, Raumsdal , och North Mer. Dessa sju distrikt gav kung Harald till Håkon att härska över , med samma rättigheter som Harald Hårfager gav med sig till sina söner , endast med den skillnaden , att Hakon bör det , liksom i Trondheim , har kungens mark - egendomar och mark - skatt, och använda kungens pengar och varor enligt hans nödvändigheter när det var krig i landet. Kung Harald gav också Harald Grenske Vingulmark , Vestfold och Agder hela vägen till Lidandisnes ( the Naze ), tillsammans med titeln kung , och låt honom få dessa välden med samma rättigheter som hans familj i forna tider hade haft dem, och som Harald Hårfager hade med sig till sina söner . Harald Grenske var då arton år gammal , och han blev sedan en berömd man . Harald kung av Danmark återvände därefter med hela sin armé. " " 48 . Kung Haralds GRENSKE död. Harald Grenske , som förr , var kung i Vestfold , och var gift med Asta , en dotter till Gudbrand Kula . En sommar (AD 994) Harald Grenske gjorde en expedition till Östersjön för att samla egendom, och han kom till Svitjod . Olav svensken var kung där, en son till Erik Segersäll och Sigrid, en dotter till Skoglartoste . Sigrid var då änka och hade många och stora gårdar i Svitjod . När hon hörde att hennes fosterbror hade kommit till landet på kort avstånd från henne, skickade hon män till honom att bjuda in honom till en fest . ... " " ... Nu Harald återvände om skörden till Norge , och var hemma hela vintern , men var väldigt tyst och nedslagen . Under sommaren gick han åter till Östersjön med sina skepp och styrde till Svitjod . Han skickade ett meddelande till Drottning Sigrid att han ville ha ett möte med henne och hon red ner för att möta honom . De pratade med varandra och han snart tog fram förslaget att hon skulle gifta sig med honom. Hon svarade att det var dumt tala för honom , som var så väl gift redan att han kunde tänka sig bra. Harald säger, " Asta är en bra och klok kvinna , men hon är inte så väl född som jag är. " Sigrid svarar: " Det kan vara att du är av högre börd, men jag tycker hon är nu gravid med både din lycka . " De utbytte men några ord mer innan drottningen red bort . Kung Harald var nu deprimerad i åtanke, och beredde sig igen för att åka upp i landet för att möta drottning Sigrid . Många av hans folk avskräckas honom, men han iväg med en stor närvaro , och kom till det hus där drottningen bodde . Samma kväll kom en annan kung , kallad Vissavald , från Gårdarike (Ryssland), också att betala sina adresser till drottning Sigrid . Logi var ges till både kungar , och alla deras folk, i en stor gammal lokal av en ut - byggnad, och alla möbler var av samma karaktär , men det fanns ingen brist på dricka på kvällen, och att så stark att alla var berusade , och titta, både i och utanför , föll i djup sömn. Då drottning Sigrid beställde ett angrepp på dem på natten , både med eld och svärd . Huset brann , med alla som var i den och de som halkade ut ställdes till svärdet. Sigrid sade att hon skulle göra dessa små kungar trött på att åka till domstol henne . Hon efteråt kallades Sigrid Storråda ( Storråda ). " Noterade händelser i hans liv var: • Han var anställd . Små King. Harald gifte Åsta Gudbrandsdatter , dotter till Gudbrand " Kula " Olafsson och Gunhild Thorasdottir . ( Åsta Gudbrandsdatter föddes omkring 970 i Vestfold , Norge, döptes cirka 998 och dog omkring 1020 . ) Harald Grenske Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den Hellige. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland. Sagaen forteller imidlertid om en far Gudrød som døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum. Ifølge Snorre Sturlasson var han en småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Harald Gråfell da han var 18 år gammel. At dette skjedde må tyde på at han var forbundet til Hårfagreslekten, en gjennom gifte eller direkte. Han ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula. Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme. Sigrid skal da ha sagt at dette skulle vennne småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde. Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den Hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske» Harald Grenski (10th century) was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair, and the king of Vestfold. Harald's cognomen Grenski is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. His father was slain when Harald was only 11 years old, by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. He spent the summers pillaging as a Viking. When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Harald Bluetooth and Haakon Sigurdsson to Norway, and under Danish sovereignty, Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Asta, the daughter of Gudbrand Kula, but abandoned her to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste. As Sigrid found him too eager with his entreaties, she had him burnt to death inside a house. His widow, Asta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, a future king of Norway, and was later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike. From Wikipedia, the free encyclopedia Harald Grenski (10th century) was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair, and the king of Vestfold. Harald's cognomen Grenski is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. His father was slain when Harald was only 11 years old, by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. He spent the summers pillaging as a Viking. When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Harald Bluetooth and Haakon Sigurdsson to Norway, and under Danish sovereignty, Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Asta, the daughter of Gudbrand Kula, but abandoned her to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste. As Sigrid found him too eager with his entreaties, she had him burnt to death inside a house. His widow, Asta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, a future king of Norway, and was later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike. Harald Grenske From Wikipedia, the free encyclopedia Harald Grenske (10th century) was the petty king in Vestfold in Norway.[1] Harald Grenske was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair and the king of Vestfold. Harald's cognomen Grenske is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. When Harald was only 11 years old, his father was slain by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. They went on Viking expeditions together, principally within areas of the Baltic Sea. When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Haakon Sigurdsson who ruled Norway as a vassal of the Danish king Harald Bluetooth. Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Åsta, the daughter of Gudbrand Kula. Harald subsequently abandoned Åsta to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste. She was the wealthy widow of Eric the Victorious and owned several farms in Svithjod. Sigrid found him too eager with his entreaties. She had him burnt to death inside a great hall following a feast to discourage other suitors. Harald died together with another suitor, Vissevald (Wsevolod) from Gardarike (Novgorod). His widow, Åsta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, the future king of Norway and patron saint of the nation. Åsta later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike.[2] No contemporary sources said anything about Harold, and the sagas writing only about him in connection with St. Olav's history. According to Snorri Sturlasson in Olav Trygvessons saga, he was a king of Vingulmark, Vestfold and Agder. Recent scholarship has questioned the historicity of Harald. [edit]References ^ Harald Grenske (Family Links) ^ Harald Grenske – utdypning (Store norske leksikon) Harald Grenske, født 960, død 995, fødselsår og dødsår er omtrentlige, norsk småkonge i Vestfold, ifølge en noe usikker sagatradisjon sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Gift med Gudbrand Kulas datter Åsta; deres sønn var Olav den hellige. Sagaene forteller at Harald Grenske var Harald Blåtands underkonge i Vestfold. Etter sagatradisjonen ble han brent inne av Sigrid Storråde i Sverige. Sitt tilnavn fikk han fordi han vokste opp i Grenland. Harald Grenske (10th century) was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair, and the king of Vestfold. Harald's cognomen Grenski is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. His father was slain when Harald was only 11 years old, by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. He spent the summers pillaging as a Viking. When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Harald Bluetooth and Haakon Sigurdsson to Norway, and under Danish sovereignty, Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Asta, the daughter of Gudbrand Kula, but abandoned her to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste. As Sigrid found him too eager with his entreaties, she had him burnt to death inside a house. His widow, Asta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, a future king of Norway, and was later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike. Harald Grenski (10th century) was the son of Gudrød Bjørnsson. Gudrød was a grandson of Harald Fairhair, and the king of Vestfold. Harald's cognomen Grenski is due to his being raised in the district of Grenland, Norway. His father was slain when Harald was only 11 years old, by the sons of Gunnhild (i.e. Harald Greyhide and his brothers). Harald fled to Oppland and from there to Sweden, where he stayed with the powerful strongman Skagul Toste. He spent the summers pillaging as a Viking. When the sons of Gunnhild had been banished, Harald Grenske followed Harald Bluetooth and Haakon Sigurdsson to Norway, and under Danish sovereignty, Harald became the king of Vestfold and Agder. He married Asta, the daughter of Gudbrand Kula, but abandoned her to woo Sigrid the Haughty, the daughter of Skagul Toste. As Sigrid found him too eager with his entreaties, she had him burnt to death inside a house. His widow, Asta, promptly gave birth to the son Olaf the Stout, a future king of Norway, and was later remarried to Sigurd Syr, the king of Ringerike. Harald Grenske, var en fylkeskonung i Vestfold under slutet av 900-talet. Harald Grenske skall enligt osäker och sen sagatradition ha varit son till en konung i Vestfold och uppfostrats av en storman på Grenland, därav hans tillnamn. I sitt giftermål med Asta blev han far till Olav den helige. Traditionen, här ytterst sägenartat, anger att han skall ha varit en av friarna till sägnernas Sigrid Storråda som skall ha låtit innebränna honom. Ifølge Snorre Sturlasson var han en småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Harald Gråfell da han var 18 år gammel. At dette skjedde må tyde på at han var forbundet til Hårfagreslekten, enten gjennom gifte eller direkte. Han ble gift med Åsta Gudbrandsdatter. no.wikipedia.org/wiki/Harald_Grenske ____________________________________ Ancestral File name: Harald "Graenske" GUDRODSSON (AFN: G6T4-2C) sexo: male nacimiento: aproximadamente 0960 Of,, Vestfold, Norway defunción: aproximadamente 0995 Padres Padre: Gudrod BJORNSSON (AFN: XL4K-VF) madre: Cecilie Mrs BJORNSSON (AFN: XL4K-XR) Matrimonios (1) cónyuge: Asta "Astrid" GUDBRANDSDATTER (AFN: G6T1-TW) matrimonio: ,,, Norway Ocultar hijos (1) hijo 1: Olaf II "The Saint" HARALDSSON KING OF NORWAY (AFN: 8HTG-LW) sexo: male nacimiento: aproximadamente 0995 Of, Ringerike, Buskerud, Norway defunción: 29 July 1030 , Stiklestad,, Norway entierro: 3 August 1030 St. Clemens-Kirke, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway Enviado por (1) fstevens2179205 microfilme: 1512632 envío: AF89-006577 Cita de este registro "Ancestral File," database, FamilySearch (http://familysearch.org/pal:/MM9.2.1/MCB2-XDY : accessed 2014-05-24), entry for Harald "Graenske" GUDRODSSON. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland. Sagaen forteller imidlertid om en far Gudrød som døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum. Ifølge Snorre Sturlasson var han en småkonge over Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av Håkon Sigurdsson da han var 18 år gammel. At dette skjedde må tyde på at han var forbundet til Hårfagreslekten, enten gjennom gifte eller direkte. Han ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula. Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme. Sigrid skal da ha sagt at dette skulle vende småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde. Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge Harald Gudrødsson Grenske, underkonge i Viken Småkonge. Født mellom 952 og 957. Død mellom 993 og 995. Harald var sønn til Gudrød Bjørnsson som igjen var sønn til Bjørn Farmann Haraldsson. Bjørn Farmann var en av Harald Hårfagres sønner med Svanhild Øysteinsdatter. Tilnavnet «Grenske» fikk Harald fordi han ble oppfostret i Grenland. I sin ungdom var han viking sammen med den svenske høvdingen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. After his father Guthröth's fall Harald who was called Grenski, (the Grenlander) fled first to the Uppland district, togheter with his foster brother Hrani and a few men. There he stayed for a while with kinsmen of his.The sons of Eirik searched diligently for the men who were bound by agreements with them, and most of all for those who could be suspected of rising against them. Harald's kinsmen and friends advised him to leave the country. Then Harald the Grenlander went east to Sweden and looked for a place on board a ship to join men who wished to go on viking expedition to acquire possessions. Harald was a most accomplished man. Tosti was the name of a man in Sweden, one of the noblest and most powerful there of those who were not of princely birth. he was a great warrior and had been for a long time on viking expeditions. He was called Skoglar Tosti. Harald the Grenlander joined his company, following Tósti in his expeditions in summertime; and Harald was esteemed highly by everybody. In the winter following, Harald stayed with Tósti. Heimskringla: History of the Kings of Norway Kilde: http://www.tore-nygaard.com/middelalder/550.htm | GUDRØDSSON GRENSKE, Kung Harald (I1806)
|
| 482 | Harald Hardråde http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Hardr%C3%A5de http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Harald%20Hardr%E5de%20%28Sigurdsson%29 http://www.thepeerage.com/p11287.htm#i112863 http://www.answers.com/topic/harald-iii-of-norway http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hhaa.html http://www.snl.no/.nbl_biografi/Harald_3_Hardr%C3%A5de/utdypning http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.896522 | SIGURDSEN, Kung Kung Harald III "Hardråde" (I1797)
|
| 483 | Harald Hardråde (1015 – 25. september 1066) var norsk konge fra 1046 først sammen med Magnus den gode, siden enekonge fra 1047 til 1066 da han falt i slaget ved Stamford Bridge og ble senere begravet i klosteret som lå i området rundt Klostergata i Trondheim. Han var sønn av Sigurd Syr på Ringerike og halvbror til Olav den hellige. Han var den tredje norske konge ved navn Harald. Harald var bare en guttunge da han ble med halvbroren Olav den hellige på flukten til Gardarike i 1028. Da Olav vendte tilbake til Norge to år senere var Harald med, og han var en av de meget få av Olavs hær som unnslapp etter slaget på Stiklestad. Han kom seg over til Sverige og videre over Gardarike til Bysants. Den bysantinske (østromerske) keiseren holdt seg med en avdeling av skandinaviske leiesoldater, altså en slags fremmedlegion; den såkalte varjagergarden. De var viden kjent for å være spesielt fryktløse, sterke og dristige, og keiseren satte særlig stor pris på dem. En må tro at den unge Harald, som både hadde kamperfaring og var av kongelig byrd, ble ønsket hjertelig velkommen, og at han visste å vise gjengjeld for gjestfriheten. I løpet av de sju årene han var i Bysants gjorde han en kometkarriere, og ble snart utnevnt til øverstkommanderende for varjagerne. Skal man oversette dette til moderne militær stilling, ville han vel vært noe tilsvarende regimentssjef. Sagaene regner opp de militære aksjonene Harald deltok i, det skal være i alt 18 større slag rundt om i middelhavslandene, blant annet på Sicilia og i Nord-Afrika, og han hadde vært med og erobret hele 80 byer. Sagaene forteller at han fikk vite om at nevøen, Magnus Olavsson, var tatt til konge i Norge. Harald mente han selv hadde krav på kongeverdigheten og dro hjem. Ved et sjeldent lykketreff er det bevart et bysantinsk manuskript som forteller om Harald. Det ble oversatt og kommentert av historikeren Gustav Storm i 1884: Araltes var sønn av kongen i Varangia, og hadde til bror Julavos, som etter sin fars død arvet det fedrene rike og gjorde sin bror Araltes til den annen i riket etter seg. … Men etter at keiser Mikhael og den følgende keiser, hans søstersønn, begge var døde, ville Araltes i keiser Monomakhos’ tid dra hjem til sitt land; men det ble ikke tillatt ham, og man la hindringer i veien for hans reise. Likevel kom han seg unna i hemmelighet og ble konge i sitt land i stedet for broren Julavos; og han hadde vært vel tilfreds med å være utnevnt til manglabites og spatharokandidatos, og også som konge bevarte han troskap og kjærlighet mot romerne. Sagaene forteller at Harald reiste ganske brått fra Bysants; bysantinerne sier rett ut at han deserterte fra en høyt ansett offisersstilling. Videre forteller sagaene at Harald og hans menn var over all måte rike da de vendte hjem. Skipet deres var søkklastet med gull og kostbarheter, sier Snorre. Etter alt å dømme skal vi ta det bokstavelig. I løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd. Bysantinerne hadde den skikken at ved keiserens død hadde gardistene rett til å plyndre palasset og stikke alle de kostbarheter de fant i sin egen lomme. Og selvfølgelig hadde de rett til utbyttet ved plyndringer i vellykte felttog. Harald, som høy offiser, hadde krav på den største andelen av byttet. Kort sagt, det er sant at Harald og hans menn var ufattelig rike da de kom hjem; så rike at de var i stand til å dreie politikken. Dessuten hadde de en militær kompetanse som overgikk det meste her hjemme. I løpet av et par år hadde Harald kjøpt seg støtte fra flere hold innen Norge, fra danekongen Svein Estridsson og fra svenskekongen Anund Jakob. I 1046 måtte Magnus den gode akseptere Harald som medkonge. Så døde Magnus allerede året etter, og Harald var enekonge i Norge. Fra nå arbeidet han målbevisst for å eliminere opposisjonen i det gamle aristokratiet. Blant annet var trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve, Magnus den godes gamle støttespiller, en mulig fare som ikke lot seg bestikke. Einar og sønnen ble myrdet ganske brutalt i et bakhold. Einars hustru forsøkte å egge trønderne til opprør mot Harald, men forgjeves. Harald var rik nok til å kjøpe seg støtte fra hvem det skulle være, og brutal nok til å kvitte seg permanent med dem som ikke lot seg kjøpe. Øst-Norge var fortsatt styrt av mer eller mindre selvstendige småkonger som for det meste anerkjente danekongen som overherre. Det var nok konger før Harald som hadde forsøkt å legge under seg i hvert fall deler av Øst-Norge, men stort sett hadde det blitt med forsøkene. Danskene satt med store økonomiske ressurser, og handelen over Oslo og Skien må ha vært ganske innbringende. Harald, med sin bakgrunn fra Bysants, var selvsagt klar over hvor viktig det var å ha kontroll over handelen. Siden Harald Gråfells dager hadde den norske kongen behersket nordhandelen langs vestkysten. Nå ville Harald også ta styring med handelen fra det norske innlandet. Det gjorde han med de metodene han kjente fra tjenesten i varjagergarden. Harald var fullstendig uten skrupler, og det er mulig det er nå han fikk tilnavnet «hardråde». Den politiske situasjonen på Østlandet har vært omdiskutert. Sagaene er klare på at landsdelen på dette tidspunkt var under den norske kongens overhøyhet. Nyere forskning, bl.a. ved historikeren Claus Krag har sannsynliggjort at Østlandet, og særlig områdene i Viken og Grenland, har hatt nær tilknytning til Danmark, og at Kaupang og Oslo opprinnelig ble anlagt for å tjene handelen mot Danmark. Videre går det fram at den norske kongemakten har gjort forsøk på å hevde overherredømme her, men at det har begrenset seg til bare kortere perioder. Harald Hardråde var dog ikke fornøyd med å kun herske over Norge. Han mente at han hadde vel så stor rett til å være konge over Danmark. Han kjempe en rekke slag mot danskekongen Svein Estridsson. Det blir ikke fred mellom de to partene før etter slaget ved Niså i 1062. Da går Harald i gang med å konsolidere riket innad. Tre sommersesonger går, der Harald og hans lille, men meget kompetente hær sveiper over Viken og Opplandene og slår all motstand ned for fote. Her benytter de også de mest drakoniske metodene de tilegnet seg i bysantinsk tjeneste. Skaldene forteller om at de etterlater «plogen stående i marka». Det vil si at soldatene har slaktet alle husdyr og brent alt korn, slik at de plyndrede bøndene og deres familier går en lang vinter med hungersnød i møte, og deretter - hvis de overlever - har de ingen trekkdyr til å pløye jordene. Det er etter alt å dømme i forbindelse med dette felttoget at Harald tar kontroll over Oslo. For byen eksisterte på dette tidspunkt og hadde vært der i bortimot hundre år. Det som skjer er at han bygger ut byen til et administrativt senter og militært støttepunkt i Viken. Fra midten av 1000-tallet virker det som Oslo vokser kraftig. Harald 3 Hardråde, Harald 3 Sigurdsson Hardråde, død 25. september 1066, Nøyaktig fødested er ikke kjent; ved Stamford Bridge, England; 1015–66. Norsk konge. Foreldre: Sigurd Syr (død ca. 1018) og Åsta Gudbrandsdatter. Gift 1043/44 med Ellisiv (russisk Jelisaveta) Jaroslavsdatter, datter av storfyrst Jaroslav (død 1054) av Kijev-Novgorod. Halvbror av Olav 2 Haraldsson den hellige (995–1030); far til Magnus 2 Haraldsson (ca. 1049–1069) og Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093). Harald Hardråde er blant de fire–fem norske kongene i den eldre historien som har hatt størst betydning. Særlig må hans rolle som dynastigrunnlegger fremheves. De senere norske kongene, frem til 1387, var alle hans ætlinger. Ættlinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles “Hardrådeætten” enn “Hårfagreætten”. Harald Hardråde bidrog helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike. Under ham fikk også dette riket (fastlandsriket) i hovedsak den utstrekning det hadde siden. Harald ruver dessuten som den siste store vikinghøvdingen og vikingkongen i nordisk historie. Det er ingen av kongene før Sverre vi kan danne oss et så levende bilde av som Harald Hardråde. Sagaene om ham er riktignok usikre som kilder fordi de er nedskrevet så sent. Men vi har bevart større eller mindre deler av samtidige skaldekvad som ble laget til hans pris, av hele 10 forskjellige skalder, og dessuten mange “løsvers”. Harald var også selv en god skald. Versene hans er formfullendte, ofte preget av ironi og en viss røff humor. Adam av Bremens beretning er også en viktig kilde til Haralds historie. Springbrettet for Haralds karriere var at han var halvbror av kong Olav Haraldsson; han var for øvrig født samme år som Olav kom til Norge og ble tatt til konge. Faren Sigurd Syrs østnorske “småkongedømme” ser ikke ut til å ha spilt noen vesentlig rolle som utgangspunkt. Men senere kilder gjør Sigurds og Haralds avstamning fra Harald Hårfagre til en hovedsak. Derimot er Hårfagre-avstamningen ikke nevnt i kilder fra Harald Hardrådes egen tid. En særlig grunn til å tvile på tradisjonen om Hårfagre-avstamningen, er at den av Harald Hårfagres sønner som Harald Hardråde skal stamme fra, er den obskure Sigurd Rise. Han var angivelig sønn av Harald og finnejenta Snøfrid, og forholdet mellom de to er en ren eventyrtradisjon. Harald deltok i slaget på Stiklestad 1030 sammen med broren. Etter nederlaget rømte han østover og kom til Sverige, senere til Russland. Etter et par år hos fyrst Jaroslav, som regjerte i Kijev-Novgorod, reiste han videre og kom 1034/35 til Konstantinopel. Her gikk han i bysantinsk tjeneste som medlem av keiserens garde av nordeuropeere (“væringer”). I en bysantinsk kilde omtales han, ganske kort, under navnet Araltes, og det sies også at han fikk en høy militær rang. Senere diktet Haralds norske hirdskalder om flere av felttogene han hadde vært med på i bysantinsk tjeneste. Tjodolv Arnorsson forteller at kongen hadde deltatt i 18 større slag, og videre at han under et felttog mot araberne inntok 80 byer. I kongesagaene er dette stoffet omformet og utvidet, med tilskudd av så vel vandresagn som lån fra forskjellige litterære kilder. Skaldene forteller også at Harald var innblandet i en palassrevolusjon i Bysants, som vi vet fant sted 1042. Men Harald var i første rekke et redskap for andre, og de norrøne kildene forstørrer og selvstendiggjør hans rolle. De fortegner også forholdet mellom ham og keiserinne Zoë, til dels med romantiserende trekk, og lar den vakre Maria, keiserinnens niese eller sønnedatter (i begge tilfeller en oppdiktet person), spille en viktig rolle ved flere anledninger. Haralds tjeneste hos keiseren endte i konflikt. Han ble fengslet, sannsynligvis anklaget for å ha underslått keiserlige midler. Men sammen med noen trofaste tilhengere, blant dem islendingene Halldor Snorresson og Ulv Uspaksson, lyktes det ham å rømme (1043/44) og dra tilbake til Jaroslav i Russland. Hit hadde han på forhånd sendt størsteparten av det krigsbyttet han hadde vunnet i bysantinsk tjeneste. Før han drog videre til Norden, giftet han seg med Jaroslavs datter, Ellisiv. Tjodolv Arnorsson forteller at da skipet til Harald kom til Sverige, lå det skjevt i sjøen fordi det var så tungt lastet med gull. Haralds mål var nå åpenbart å bli norsk konge, om nødvendig ved å føre krig mot den daværende kongen, Magnus Olavsson, som var sønn av Olav den hellige og Haralds egen brorsønn. Som forberedelse for en slik krig inngikk han en avtale med Magnus' danske motstander, Svend Estridssøn, og den svenske kongen Anund Jakob, som var Svends forbundsfelle. Stilt overfor denne truende koalisjonen søkte Magnus å komme til forståelse med farbroren. 1046 ble de to enige om å dele den norske kongemakten. Året etter døde Magnus, og Harald ble norsk enekonge. Haralds norske kongedømme ble preget av hans bakgrunn som militærleder. Han løste gjerne problemer gjennom maktbruk, ofte svært hardt og hensynsløst. En av skaldene hans skrøt av at han brøt forlik han hadde inngått; riktignok var det under kamper i Middelhavet, men han oppførte seg ikke vesentlig annerledes som konge i Norge. Hans ettermæle ble deretter, samtidig som hardheten hans uten tvil styrket kongedømmet. Den lille sagaen Ágrip (ca. 1190) sammenfatter Haralds styre slik: “Han styrte med stor hardhet og samtidig med god fred, og det var ingen annen konge som det stod slik age av hos alle folk på grunn av hans klokskap og dyktighet.” Snorre sammenligner Harald Hardråde og Olav den hellige, som også kunne være hard, men feller samtidig en moralsk dom over Harald: Olav hadde brukt voldsmakt for å sikre “kristendom og rettferdighet”, mens Harald herjet bare for å vinne “ære og makt”. Gjennom hele sin regjeringstid, frem til 1064, førte Harald krig mot den danske kongen Svend Estridssøn. Haralds mål var å gjenopprette det herredømmet som hans forgjenger som norsk konge, Magnus den gode, hadde hatt også i Danmark. Krigshandlingene tok form av årvisse norske tokt til danske farvann. Men erobringen lyktes ikke, og 1064 sluttet de to kongene våpenhvile. Som følge av krigføringen var Haralds militære apparat betydelig. Den offensive styrken bestod av en relativt stor hird, mens han brukte det gamle vernepliktsforsvaret, leidangen, både utenlands og ellers særlig til å sikre norsk område mot danske motangrep. Sannsynligvis ble leidangen nå fastere organisert enn tidligere. Å holde hirden kostet mange penger, og til tross for at toktene til Danmark også gav et anselig krigsbytte, var inntektene ikke nok til å dekke kostnadene. Til å begynne med ble underskuddet utlignet gjennom den kapitalen Harald hadde hatt med seg ved ankomsten til landet. Men så ble situasjonen vanskeligere for kongen, noe som kan avleses i hans myntutstedelse. Den var betydelig i omfang, og i den første tiden var sølvinnholdet i myntene helt normalt (ca. 90 %). Men i den såkalte “Haraldsslåtten”, midt i 1050-årene, er sølvinnholdet i myntene drastisk redusert (under 30 %). Denne første inflasjonen i norsk historie er ellers bare ett av tegnene på kongens økonomiske vanskeligheter. Hans konflikt med kirken springer delvis ut av samme forhold. Harald har åpenbart brukt penger som stammet fra pilegrimsfarten til Nidaros for egne formål, til tross for protester fra erkebiskopen, den mektige Adalbert av Hamburg-Bremen. Harald krenket også kirken og erkebiskopen ved å hente biskoper til landet som enten ikke var vigslet eller vigslet i Frankrike og England. Da erkebiskopens utsendinger protesterte, skal Harald ifølge Adam av Bremen ha svart at “han ikke kjente til noen annen erkebiskop eller herre i Norge enn kongen selv”. (“Ordene virker som uttalt av en bysantinsk despot,” har Halvdan Koht treffende bemerket.) Konflikten mellom det norske kongedømmet og erkebiskopen ble først bilagt etter Haralds død. At kongens makt økte innenlands, hang i noen grad sammen med utenrikspolitikken. Den danske kongemakten var nå underlegen sammenlignet med den norske. De norske stormennene hadde derfor intet rivaliserende fyrstehus å slutte seg til, slik de hadde hatt før 1035. Harald sørget også for å sjalte ut Einar Tambarskjelve, som fremstod som arvtaker etter de norske ladejarlene. Under det spente forholdet mellom de to, omkring 1050, innbød Harald til forliksmøte. Men Einar og sønnen Eindride var ikke før kommet til forhandlingene, i kongens “målstue”, før de ble hugd ned av Haralds menn. Ellers knyttet Harald til seg en rekke norske stormenn. Særlig spilte Giske-ætten en viktig rolle som kongens støttespillere, med Torberg og Finn Arnesson som de fremste; Torbergs datter Tora ble Haralds offisielle frille i et livsvarig forhold. Finn kom med tiden i et motsetningsforhold til kongen og drog til Danmark. Harald kunne fare like brutalt frem hjemme som han ifølge skaldene hadde gjort som “bulgarbrenneren” på Balkan. En gang i 1050-årene protesterte opplendingene mot kongen (formodentlig mot skatter han påla). For å knekke bøndenes motstandsvilje herjet kongen fullstendig hensynsløst; hans menn brente gårder og slaktet ned buskapen for folk. Tjodolv Arnorsson beskriver kongens aksjon slik: “Han som kuer danene, tok hardt på raumene [romerikingene]; der tenker jeg den tapre Haralds fylking gikk fast frem. Kongen betalte med ild. Fyrsten rådet, branner flammet. De ynkelige bønder ble nokså spake.” Aksjonene ser ut til å være blitt avsluttet med omfattende jordegodskonfiskasjoner, som man ser spor etter i senere jordeboksmateriale. Etter dette hadde rikskongedømmet varig fotfeste også i det indre østlandsområdet. Den senere sagatradisjonen sier at Harald Hardråde grunnla Oslo og at han ofte oppholdt seg i byen. Stedsvalget var ikke unaturlig med tanke på hvor opptatt Harald var av danske forhold og forholdene på Østlandet. Arkeologiske undersøkelser viser at det nok har vært antydninger til tettbebyggelse i Oslo før Harald, og man regner det for sannsynlig at Harald Blåtand var Oslos “egentlige grunnlegger” (P. G. Norseng). Men kongsgården og den tilhørende Mariakirken er sannsynligvis fra midten av 1000-tallet, og det var disse byggverkene som innledet den virkelige byutviklingen. Kongsgården har etter alt å dømme inkludert et enkelt forsvarsverk av “motte and bailey”-typen, etter engelsk forbilde, det vil si en jordhaug med et forsvarstårn av tre omgitt av en vollgrav med palisadeverk. Harald mente at han var de tidligere danske kongenes rettmessige etterfølger også på den måten at han hadde lovlig krav på den engelske tronen da den ble ledig 1066. Den ville han om nødvendig vinne med makt. I begynnelsen av september dette året seilte en norsk flåte ledet av Harald og sønnen Olav over til England via Shetland og Orknøyene. Engelske kilder opplyser at det var 300 skip. Harald stod i forbund med Tostig Godwinsson, bror av den nyvalgte engelske kongen Harold Godwinsson. Mens Harald og Tostig var i ferd med å legge under seg Yorkshire, rykket Harold Godwinsson mot dem sørfra i ilmarsj og med langt større styrker. Angrepet kom overraskende på nordmennene, og Harald Hardråde og en stor del av hirden hans falt i slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066. Sammen med nordmennene falt Tostig og mange engelskmenn. Haralds yngste sønn, Olav, fikk lov til å ta farens lik med hjem til Norge, og han overtok som konge sammen med broren Magnus. | SIGURDSEN, Kung Kung Harald III "Hardråde" (I1797)
|
| 484 | Harald Hardråde (Sigurdsson) (Haraldur Sigurðarson) http://www.friesian.com/germania.htm#norse http://www.friesian.com/perifran.htm#hardrad http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00140268&tree=LEO http://runeberg.org/faderhist/0033.html Haraldr III Harðráði Sigurðsson Harold III (1015-1066), who is surnamed Haardraade, or "Ruthless, " was king of Norway from 1047 to 1066. He was the last of the great Viking aristocratic rulers whose fame extended throughout Europe. Harald III of Norway http://en.wikipedia.org/wiki/Harald_III_of_Norway | SIGURDSEN, Kung Kung Harald III "Hardråde" (I1797)
|
| 485 | Harald Hårfager Halfdansson Engelska (förvalt): Konge Harald Halfdansson, Norse, Old: Haraldr Hálfdanarson, Norska: Harald Hårfagre Halvdansson, Danska: Konge af Norge Harald I "Fairhair", af Norge, Litauiska: Norvegijos karalius Haraldas Puikiaplaukis Halfdansson Also Known As: "Harald Hårfager", "Fairhair", "Finehair", "Haraldr Hárfagri", "Lufa", "Haraldur Hálfdanarson", "Haraldur hinn hárfagri", "Veelhaar", "Mooihaar", "Hårfagre", "/Fairhair/", "Norse", "Harold I "Thick Hair" of Norway", "Harald Hårfagre" Birthdate: cirka 850 Birthplace: Lærdal, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway Death: 932 (78-86) Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norway (Hauglagt på Haug ved Karmsundet Haugesund) Begravningsort: Karmsundet, Haugesund, Rogaland, Norway Närstående: Son till Halvdan Gudrødsson «the Black» Svarte och Ragnhild Haraldsdotter Make till ?? ??, (Ingebjørg's mother); Åsa Håkonsdatter; Gyda Eriksdatter, fra Hordaland; Ragnhild «den Mäktiga» Eiriksdotter; Svanhild Eysteinsdotter och 2 andra Partner till Tora «Mostaff» Mosterstong Fader till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre Occupation: First King of Norway / Norjan kuningas, Kung, første konge av norge, Norges konge, Konge 865-933, Konge av Norge, Konge af Norge, King, King of Norway, Konge, Konungur yfir Noregi, L7BN-Q3P, Kung av Norge (900-931), Kung i Norge 900-931 | HÅRFAGER HALFDANSSON, Kung Harald (I1816)
|
| 486 | Harald II «Greycloak» Gråfell (Eiriksson), Konge av Norge Norska: Harald II «Greycloak» Eriksson, II, Norse, Old: Harald II «Greycloak» Unasson [Sigurðarson], Konge av Norge, Norska: Harald II «Greycloak» Haraldson Kyrre, II Also Known As: "Haraldur gráfeldur", "Harald Gunnhildsson", "Harald Grafeld", "Harald Grayskin", "Harald II Greycloak", "Haraldr gráfeldr", "Harald Gråfeld", "Graypelt" Birthdate: 935 Birthplace: Norway Death: 970 (35) Falt i kamp ved Limfjorden i Danmark. Närstående: Son till Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway och Gunhild Gormsdotter «Mother of Kings» Kongemor Make till Unknown von Ulvsson Fader till Bertrade Haraldsdotter Bror till Gamle Eiriksson; Ragnfred of Norge, c. 923; Erling Eirikson; Guttorm Eiriksson; Sigurd Eiriksson «Slefa» Sleva och 3 andra Halvbror till N.N. och Ragnhild "The Wicked" Eiríksdóttir Occupation: Konge ca. 960 - ca. 970., KING OF NORWAY, Norsk kung., Konge: Norge 959 - 970, King of Norway - See http://www.rpi.edu/~holmes/Hobbies/Genealogy/ps05/ps05_370.htm, Överkonung 961-65 talet | EIRIKSSON, Kung Harald II "Gråfell" (I1871)
|
| 487 | Harald Olavsson Bratt Birthdate: uppskattas till mellan 1077 och 1179 Death: Närstående: Son till Olav Gudbrandsson Ugjæva, St.Olaf of Denmark och Unknown Make till Unknown Fader till NN Haraldsdatter Bratt | OLAVSSON BRATT, Harald (I1918)
|
| 488 | Harold var Kung på Isle of Man, England 1249-1250. In the year 1249, Reginald (II) began to reign on the 6th of May, and on the 30th of the same month, he was slain by the knight Ivar and his accomplices, in a meadow near the church of the Holy Trinity at Rushen. He was buried in the church of St. Mary of Rushen. After his death Harold, son of Godred Don, began to reign in Man. (Chronicle of Man and the Sudreys) 1249, Harold, the son of Godred Don, usurping the name and dignity of king in Man, drove out nearly all the chiefs of Harold, Olave's son, and in their stead made the fugitives who had joined him chiefs and nobles. (Chronicle of Man and the Sudreys, notes 46) In 1250, when Harold was summoned to Norway, he acted still in the capacity of trustee or vicegerent, with which he had been invested by King Hácon, in bringing the third son of King Olaf to Man, supported by a Norwegian force. He wounded, however, the sensibility of the Manx in making use of his royal title, and the Chronicle relates how the enterprise failed. After that time it seems that Eogan resigned the title as well as his allegiance to Norway; because, in a letter still preserved, issued by him in the year 1251, he styles himself only 'Eogan, knight, son of Duncan of Argyle'; and in 1263 he appears as the subject and decided partizan of Alexander III. We learn, however, from the Saga, that not till then did he resign his fiefs. (Chronicle of Man and the Sudreys, notes 46) There seems to have been a conspiration between Harold the son of Godred and Sir Ivar, because, in a letter issued by King Henry of England on the 21st of April 1256, an order is given to all authorities not to receive Harold or Ivar, who had shame-fully murdered King Reginald, nor their accomplices of this Sir Ivar, however, nothing more is known, maybe he belonged to the royal family of the Isles. (Chronicle of Man and the Sudreys, notes 45) In the year 1275, on the 7th day of the month of October, a fleet of the Lord Alexander King of Scotland, put into Ronaldsway, and on the following day, before sunrise, a battle was fought between the Manxmen and the Scots, in which the Scots prevailing slew 537 Manxmen. (Chronicle of Man and the Sudreys) Källa: - Skanke-slektens historie, G.V.C. Young - Chronicle of Man and the Sudreys, P. A. Munch | OF ISLE OF MAN, Harold Godredson (I441)
|
| 489 | Hauglagt på Haug ved Karmsundet Haugesund | HÅRFAGER HALFDANSSON, Kung Harald (I1816)
|
| 490 | Helge Hansen Flesvik ble utskrevet til landsrytter 1663, men søkte om å bli fritatt. Hadde fallesjuke. Amund Hansen Jøndal 23 år ble da rytter i 1664-66. Han kjøpte Flesvik for 113 rd. av kongen 31/8-1689, var bruker fra 1664-1700. Var lagrettsmann ved synfaringa av Feiring kirke, ei lita stavkjerke denne var gammel hadde fått nytt tak i 1615, 1664 sammen med faren. I 1701 var buskapen 8 kuer, 5 ungdyr, 6 sauer, 6 griser, 2 geiter og 3 hester. Ellers var det ride sal jernbryggepanne, kopperkjeler, sølvstaup, kakkelovn m.m. Br. 86 rd. Ne. 69 | HØNSEN FLESVIK, Heljer (I923)
|
| 491 | Hennes bostad: Ytterbøe Hans bostad: Lille Ballang | Familj F810
|
| 492 | Henrik I, yngste son till Vilhelm Erövraren, var kung i England 1110-1135, men också hertig av Normandiet från 1106-1135. Han fortsatte den centralisering av riksstyrelsen som inletts av hans företrädare, brodern Vilhelm II Rufus. Han är känd för att ha infört ett finansministerium, samt för att ha förbättrat landets rättsväsen. (Bra Böcker) His reign is notable for important legal and administrative reforms, and for the final resolution of the investiture controversy. Abroad, he waged several campaigns in order to consolidate and expand his continental possessions. Was so hated by his brothers that they vowed to disinherit him. In 1106 he captured Robert and held him til he died. He proved to be a hard but just ruler. He aparently died from over eating Lampreys ! (nejonögon). (Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England) In the year 1135, Henry, King of England, died, and was succeeded by his nephew, Stephen, Count of Boulogne, on the day of whose coronation, the paxlu was not communicated at mass to the people, through forgetfulness. (Chronicle of Man and the Sudreys). Källor: - Royal Genealogical Data, Hull, England - Chronicle of Man and the Sudreys, P. A. Munch | OF ENGLAND, Henry I Beaucler (I467)
|
| 493 | Hertig i Bretagne, Frankrike | OF ANJOU, Ermengard (I488)
|
| 494 | Hertig i Normandiet, Frankrike. Olov den Helige övervintrade hos Richard II i Rouen vintern 1013-1014. Denna vistelse kan ha påverkat Olov genom de samtal han förde med Richard II och hans bror, ärkebiskop Robert av Rouen. Staden hade kloster, klosterskolor och en praktfull domkyrka. Blev anmanad av ärkebiskop Robert att döpa sig till kristen, vilket Olav gjorde tillsammans med flera av sina män. (Olav, viking och helgen, sid 25, Morten Myklebust, 1997) Gånge-Rolfs ättlingar kom att härska över ett hertigdöme, som inte hade någon motsvarighet i Frankrike under den tidiga medeltiden. Befolkningen i Normandie beskrivs som främlingar i handskrifter från 900-talet och så långt fram som i de medeltida 1100-talskrönikorna. Själva namnet Normandie, som denna provins fick tidigt, ger ett ytterligare belägg för detta. Genom hela 1000-talet utmärkes normanderna av sin utåtriktade och aktiva läggning. Dessa krigare-nybyggare utökade sitt hertigdömes områden och sitt inflytande på bekostnad av de frankiska grannarna. Det gick så långt att Normandie kom att bli den starkaste makten i hela västra Europa och till och med förmådde erövra England, det då rikaste landet av alla. De fortsatte med att tillskansa sig nya områden så långt bort som i södra Italien och på Sicilien och upprättade sedermera det kristna furstendömet i det syriska Antiokia under det första korståget mellan åren 1095 och 1099. Under dessa sina härtåg slog de alla med skräck och fasa påvar, lombardiska furstar, muselmanska saracener och bysantinska kejsare. Den vedertagna uppfattningen är att framgången i första hand berodde på duglighet, den hänsynslösa energi och beslutsamhet de normandiska furstarna utvecklade. (Vikingen, Nordbok 1975) | Familj F178
|
| 495 | Hertig i Normandiet, Frankrike. | FITZROBERT, William "Longsword" (I515)
|
| 496 | Hertig i Paris och gift med Edhilda av England | Hugo the Great (I516)
|
| 497 | Heytir Gorrsson, Sea King Norska: Heite Gorsson, Sjøkonge Also Known As: "Heiti" Birthdate: uppskattas till mellan 509 och 509 Birthplace: (Raumsdal), Hedmark, Norway Death: Møre og Romsdal, Norway Begravningsort: Romsdal Närstående: Son till Gor Thorrasson, Sea King och N.N. Make till N.N. Fader till Sveidi Heytirsson, Sea King Bror till Geitir (Geiti) Gorrsson; Beitir (Beite) Gorrsson och Meitir (Meiti) Gorrson Occupation: Sea King | GORRSSON, SEA KING, Heytir (I1937)
|
| 498 | Hon var vid sin död Ogift. Dödsorsak: Wattensot. | JONSDOTTER I SKOG, Johanna (I2099)
|
| 499 | Hösten 1628: "blev han udplyndret af de kejserlige Tropper og med Hustru og Børn (Stifbørn) forjaget fra Præstegaarden, men blev dog i Sognet og passede sin Præstegerning. | BRØRUP, Jørgen Iversen (I177)
|
| 500 | http://en.wikipedia.org/wiki/Eystein_I_of_Norway http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Magnusson Øystein I Magnusson (født 1088, død 29. august 1123 på Hustad) var konge av Norge 1103 – 1123. Øystein Magnusson var sønn av kong Magnus III Berrføtt; og ble selv konge sammen med halvbrødrene Sigurd Jorsalfare og Olav Magnusson. Han skal også ha vært bror av Harald Gille og Sigurd Slembe. Øystein var gift med den norske Ingebjørg Guttormsdatter, fra Steig i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Hun er én av de to norskfødte dronningene fra sagatiden[1]. Broren Olav døde tidlig, og etter at Sigurd kom hjem fra sin ferd til Jerusalem og Miklagard, delte de to brødrene styret av landet ved å bytte på å oppholde seg nord og sør i landet. Mens broren Sigurd var på reise til Det hellige land (riktignok bare i tre år!), utviste Øystein stor aktivitet som riksbygger. Denne ulikheten mellom brødrene har blitt utnyttet av sagaforfatterne til å lage «konstruksjoner» av deres ettermæle[2]. Fra Øysteins virksomhet kjenner vi til at han grunnla Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen, anla fjellstue på Dovre, bygget Apostelkirken i Bergen, Nikolaskirken i Nidaros, bygget havn og kirka i Vågan i Lofoten (trolig i forbindelse med skattlegging av Lofotfisket) og anla havn på Agdenes ytterst i Trondheimsfjorden (i dag kjent som Kong Øysteins havn). Øysteins hadde stor interesse for Bergen[3] og flyttet kongesetet fra Alrekstad til Holmen ytterst i Vågen. Satsingen i Bergen kan ha hatt sammenheng med at tørrfiskhandelen fra Norge og sørover i Europa på denne tiden var blitt en betydelig virksomhet, så betydelig at det avspeiles i engelske kilder. Påstandene i Heimskringla og i Morkinskinna om at Kong Øystein skal ha sikret norsk herredømme over Jemtland er etter alt å dømme uriktig, og en del av sagaenes bilde av ham som riksbygger. Krag peker på at andre kilder tidfester denne begivenheten 70-80 år senere, under kong Sverre. Kong Øystein bygger, Gerhard Munthes illustrasjon fra Heimskringla I Snorres Heimskringla beskrives kong Øystein slik: Konge Øystein var vakker som få å se til, blåøyd og noe storøyd med lyst krøllet hår. Han var knapt middels høy, en klok mann som hadde gode kunnskaper om alt, om lover og lærerike fortellinger om mennesker, han var rådklok og veltalende, gladlynt og vennlig i omgang, omtykt og elsket av alle mennesker. Kongens eneste barn, Maria Øysteinsdatter, ble gift med Gudbrand Skavhoggsson. Maria og Gudbrand ble foreldre til opprørskongen Olav Ugjæva. Referanser [rediger] 1. ^ «Alle de ti dronningene vi kjenner til mellom (Harald Hårfagres dronning) Ragnhild Eriksdatter og (Håkon Håkonssons) Margaret Skulesdatter var utlendinger av fyrstelig herkomst». De to unntakene var Ingebjørg, og Ragna Nikolasdatter. «Dronningene danner et [...] mønster som forankrer det norske rikskongedømmet i et nordisk fellesskap», Steinar Imsen. Våre dronninger. Grøndahl og Dreyer, 1991. ISBN 82-09-10678-3 2. ^ «[Sigurds korstog] gav sagaforfatterne en kjærkommen anledning til å kontrastere de to brødrene - etter faste og nokså stereotype mønstre som vi finner mange steder i sagalitteraturen - som henholdsvis 'krigerkonge' og 'fredskonge'» Claus Krag. «Øystein I Magnusson» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg. Bd 10. 2005 «[Snorre har] konstruert sine psykologiske motsætning mellem de to brødrene». Edv. Bull. «Eystein Magnusson» I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg. Bd 3. 1926 3. ^ Resonnement om Bergen hentet fra Claus Krag | MAGNUSSON, Kung Øystein (I1783)
|