Noteringar
Träffar 1 till 50 av 1,007
| # | Noteringar | Länkad till |
|---|---|---|
| 1 | Don Michele dei Carneghi Also Known As: "Carnaghi" Birthdate: 980 Birthplace: Firenze, Toscana, Italy Death: 1010 (30) Caux, La Chapelaude, Allier, Auvergne, France Närstående: Son till NN Carnaghi och NN Carnaghi Make till Mrs. dei Carneghi Fader till Giovanna le Corbet | DEI CARNEGHI, Don Michele (I1929)
|
| 2 | Eystein «the Noisy» Glumra (Ivarsson), Jarl av Oppland og Hedmark Litauiska: Eisteinas Glumra (Ivarsson), Jarl av Oppland og Hedmark, Norska: Eystein "Glumra" Ivarsson, Jarl av Oppland og Hedmark Also Known As: "Øystein", "The Chatterer", "the noisy" Birthdate: cirka 810 Birthplace: Oppland, Norway Death: cirka 870 (52-68) Ringerike, Buskerud, Norway Begravningsort: Norway Närstående: Son till Ivar Halfdansson, Opplendingejarl Make till N.N. Fader till Ragnvald Eysteinsson, Earl of Møre; Sigurd Eysteinsson, I, Jarl of Orkney och Svanhild Eysteinsdotter Occupation: Jarl of Oppland and Hedmark Norway Earl, Earl of Oppland | GLUMRA (IVARSSON), Eystein "the Noisy" (I1933)
|
| 3 | Ingegjerd Haraldsdotter Norska: Ingegjerd Haraldsdatter Birthdate: 870 Birthplace: Norge Death: 920 (50) Norge Närstående: Dotter till Harald Hårfager Halfdansson och Åshild (Alvhild) Ringsdotter Hustru till Halvdan Jarl Syster till Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson och Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man Halvsyster till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Aalov Haraldsdatter; Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson; Torgils Haraldsson; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise" och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre | HARALDSDATTER, Prinsessa Ingegjerd (I1841)
|
| 4 | Kristina Halvardsdotter Smör Väpnarhustru och jordägare på Frösön och i Hackås, Jämtland.. Far: Halvard Ogmunsson Smör (1280 - 1350?) Mor: N.N Ölvesdotter Född: beräknat 1305 Östnår, Hackås, Jämtland Enligt Espell född ca 1305 i Norge Död: Mjälle, Frösön, Jämtland Barn med Riddare Nickolaus (Nils) Hallstensson Skancke (1300 - 1355) Barn: Peder Nilsson Skancke (1325 - 1420?) Noteringar Espell: Kristina Halvardsdotter Väpnarhustru och jordägare på Frösön och i Hackås, Jämtland. Far: Halvard Ogmundsson (1280 - 1350) Född: 1305 Norge 1) Död: 1360 Hackås, Våle, Z 1) Bar Familj med: Nils Hallstensson (1300 - 1354) Vigsel: 1325 1) Barn: 1. ? Per Nilsson (1325 - 1375) 2. Olov Gravlax Nilsson i Österåsen, Fors, Z, fick till kronan år 1346 avstå andelar i laxfisket i Indalsälven för brott, som han och hans fader hade begått. Lax var en eftersökt vara, och den ymniga laxfångsten lockade folk vid omkring att köpa in sig i älven; rätten till deltagande blev föremål för ett slags aktieteckning. 1347 sålde nämnde Olav Gravlax och hans fader vad de hade kvar i Remmeforsen (Döda fallet) till fogden Nils Petersson, (JHH:I:228). 1348 gav Olav samma fogde sin lott i fisket i Strugh och fick i gengäld dennes lott i Skedforsen, båda i Indalsälven, (JHD 70). (Olof Skanke Nilsson (1330 - 1380), som bodde i Bergen, Norge, kan knappast vara en son till Nils Hallstensson, enligt norska forskare). 3. ? Markus Nilsson (1330 - 1396), bonde i Solkasta, Hackås. 4. ? Ture Nilsson (1340 - 1417), ? sven hos Erland Fardjäknsson i Thötöy, Norge. Kristina måste ha varit av rik och förnäm släkt från Jämtland, sannolikt dotter till lagmannen Halvard Ogmundsson. Hon levde grovt beräknat mellan 1305 och 1360. Hon ägde halva Yttergården (Firir Berghi=Förberg, vid Öneberget) på Frösön, men tvingades, på grund av maken Nils dråp, att år 1345 inköpa andra halvan av hirdmannen Olav i Västanåker på Frösön, och leverera Yttergården i sin helhet till kronan. Nämnde Olav Håkansson i Västanåker var hirdman, d.v.s kungens (Magnus Eriksson) troman. Olav hade eget sigill och tillhörde ett slags lantadel, och han hade säkerligen jämte Kristina denna jord i arv, och kanske de var släkt med varandra på något sätt. Nämnde Olavs sigill är också identiskt lika med det som sysslomannen och fogden Nils Petersson Djäkn använde på Frösön år 1345, när han verkställde domen över Kristinas make Nils Hallstensson. Det måste ju innebära att dom också var släkt på något sätt. Vi möter Nils och Kristina nästa gång år 1348, då de klagar över att Jon Parter i Fäste tagit för sig att hugga timmer och husvirke i Östnårs och Våle hagar (i Hackås), samt lagt en boskapstig över hennes mark och slagit tre av hennes myrängar sju år i rad. Jon som var död år 1348 hade enligt vittne erkänt på sin sotesäng dessa övergrepp och sagt sig att när väl han kom till hälsa igen fara hem till maken Nils och förlikas med honom. När saken kom upp på hösten 1348 var Nils bortrest från bygden, men Kristina hade fullmakt och vann vid denna stämma. (JHH:I:222-225, Ahnlund) | HALVARDSDATTER SMØR, Kristina (I438)
|
| 5 | Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0018298_00104 | JONSSON I SKOG, Jonas (I2100)
|
| 6 | NN Eriksdotter Birthdate: cirka 1525 Birthplace: Sunne, Jämtland, Norway Death: 1570 (41-49) Faxnälden, Näskott, Jämtland, Norway Närstående: Hustru till Mogens Jonsen [Blix] Moder till NN Mogensdatter; Erik Mogensson; nn Mogensdotter; Nils Mogensson; Prost Jon Mogensen Skancke och 2 andra Occupation: Hadde hun også navnet Ingrid?, Bondhustru i Faxnälden | ERIKSDOTTER, nn (I1949)
|
| 7 | NN Sister of Sigurd Syr Birthdate: uppskattas till mellan 955 och 1005 Death: Närstående: Dotter till King Halvdan Sigurdson och Tora Ranesdatter Hustru till Halvdan Sigurdsson, av Stein Syster till Sigurd Syr och Vebjørn på Huseby Halvsyster till Reidar Halvdanssøn | HALVDANSDATTER, nn (I1811)
|
| 8 | Christen Jensen Hveding f. 1640, g. Ellen Hartvigsdtr., f. ca 1665, (datter av Hartvig Arnesen Schøning og Ingeborg Hansdtr. Blix). Christen døde 1696. Christen Jensen Hveding, en av våre forfedre, ble født på Skotnes i Lofoten, antagelig omkring 1640.Han ble sorenskriver i Øst-Finnmark. Senere ble han sorenskriver i Salten. Han bodde på gården Sommarsel på Hammarøy. Sorenskriver Hveding levde i heksebrenningstiden, og som andre dommere fikk også han med disse sakene å gjøre. En sak som han ble husket lenge for, var om Nille Jensdatter på gården Skålvoll i Steigen. Hun var i 16/17 års alderen, foreldreløs og tilsto at hun hadde født et levende barn, som hun tok livet av i fortvilelse, da hun ikke visste hvordan hun skulle greie å oppfostre det. Folk fikk det til at det spøkte på gården der Nille tjente etter denne hendelsen. Nille ble utpekt som heksa. Da prosten i Steigen vitnet i samme retning, dømte sorenskriveren henne til døden ved brenning. I en beretning om Petter Dass, står det at han snakket med henne før hun ble henrettet, og at hun ba ham påvirke sorenskriveren til å omgjøre dommen. Petter Dass kunne ikke gjøre noe med denne saken. Amtmannen var den som kunne gjøre noe med dette. Dommen kunne ankes inn for kongen, men ingenting ble gjort. Senere fikk amtmannen en skrape av kongen for at dette ikke ble gjort, men da var det for sent. Det går fremdeles sagn om denne dommen, og Petter Dass tok hendelsen inn i sin diktning. Sorenskriver Hveding hadde i tillegg til sine embedsinntekter, også inntekter fra fiske og handel, og må ha vært en velstående mann. Han var gift to ganger. Første gang med Anne Bendikta Jakobsdatter. Hennes foreldre var nordlandshandler Jakob Jensen, Skrova i Vågan, og Maren Storm. I dette ekteskapet var det 4 barn: Maren Riborg ytterligere en datter og Jens Hans 1. kone Anne Bendikta døde 21. januar 1691. Andre gangen ble han gift med Ellen Hartvigsdatter. Hennes foreldre var Hartvig Arneson , sogneprest i Steigen, og Ingeborg Blix. De fikk 2 barn: Hartvig og Anne Bendikte. Etter at Christen døde, giftet Ellen seg med "herr Mads" (Mats Homle), sogneprest til Ofoten. De fikk ingen barn. Barn: i Anna Bendicta Hveding f. ca 1692, g. Jochum Leth. Anna døde 1720. ii Hartvig Christensen f. 1694. Källa: http://www.winnem.com/siec/ndanras.htm#1.%20ledd%20Daniel%20Rasmussen | HVEDING, Christen Jensen (I376)
|
| 9 | Gift 1. gang med Jens Christensen Hveding , d. 1661, 2. gang med Nils Mortensen . Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien. En hypotese er at Hveding-ætten skal være av dansk opprinnelse, men Hveding-ætten kan ikke vise til noen bevis på at det er tilfelle. Det er kun navnelikheten med danske adelsætter en har å holde seg til. Jens Christensen Hveding er den første vi kjenner med navnet Hveding i vår familie. Han bodde på gården Skotnes i Buksnes herred i Lofoten. Han var fut i Lofoten og Vesterålen fra 1647 til 1671 da han døde. I et dokument til almuen kaller han seg "Melcior Oldelands foged og kongelig norsk fogd". Oldeland til Uggerslev var rentemester i Lofoten fra 1642. I tillegg til å drive inn skatten hadde Jens justis- og politiembede. Vi vet ikke når Jens ble født. Han ble gift med Riborg Danielsdatter, søster til Christoffer Danielsen som ble sogneprest i Sunndal i 1688. Hennes foreldre var Daniel Rasmussen og Maren Jensdatter. Daniel var borgermester i Trondhjem. Før det hadde han vært fogd i Jemtland. Källa: http://www.winnem.com/siec/ndanras.htm#1.%20ledd%20Daniel%20Rasmussen | SKUNCK (DANIELSDATTER BULL SKANCKE), Riborg Danielsdatter (I379)
|
| 10 | "en kvinna av ringa härkomst" enligt Heimskringla | "en kvinna av ringa härkomst" (I1792)
|
| 11 | (more from English Wikipedia) Eystein became king together with his brothers Sigurd and Olaf when his father Magnus Barefoot died in 1103. Olaf died in 1115 at a young age, leaving Eystein and Sigurd as co-rulers until Eystein's death in 1123, when Sigurd became the sole ruler of Norway. While Sigurd was on crusade from 1107 to 1111, Eystein served as regent for the whole country. His relationship to Sigurd was strained, but open conflict was avoided. Whereas Sigurd made Norway known abroad, Eystein worked for economic and cultural progress within Norway. Eystein constructed several churches, Munkeliv Abbey in Bergen, a port in Agdenes and hostels for travellers. He also brought Jämtland under Norwegian rule, according to the saga of Sigurd and his brothers in the Heimskringla. Eystein and his wife Ingebjørg Guttormsdatter had a daughter, Maria Øysteinsdatter, who was the mother of royal pretender Olav Ugjæva (Olaf the Unlucky). Olaf was named king in 1166, but was subsequently defeated by Magnus V (Magnus Erlingsson) and forced to flee the country. | MAGNUSSON, Kung Øystein (I1783)
|
| 12 | † 1660; i Høsten 1628 blev han udplyndret af de kejserlige Tropper og med Hustru og Børn (Stifbørn) forjaget fra Præstegaarden, men blev dog i Sognet og passede sin Præstegerning. Han bar Tilnavnet „Ufødt“ fordi han var kommet til Verden med Kejsersnit | AGERSBORG, Nils Jørgensen (I309)
|
| 13 | † 20/8 1655, gik ud, at see til Høstfolkene; vilde prøve sine Gaver til, at meie; men, efter at have brugt Leen til tre Slag, styrtede han til Jorden; Eptph. | EDVARDSEN / IFFVERSEN (IVERSEN), Melchior (I1962)
|
| 14 | https://no.wikipedia.org/wiki/SkankeSkanke-spor rundt Mjøsahttp://www.skanke.se/artiklar/Mjoesa_1.pdf Befste del. Av Hans Brattestå Innledning. Det er mange og interessante Skanke-spor rundt Mjøsa fra 1400-tallet og fremover. Flere av familiene som etterlater disse sporene kan føres tilbake til Jemtland-Skankene. For enkelte byr det på problemer å dokumentere slik tilknytning, men det er forbindelseslinjer mellom de forskjellige familiene som tyder på felles opphav. Bant steder med særlig tilknytning til Skanke-ætten kan nevnes: - Hamar med domkirkeruinene - Gården Spidalen på Furnes - Ringsaker kirke på østsiden av Mjøsa - Gården Landåsen på Toten - Hoff kirke - Balke kirke på Toten på vestsiden av Mjøsa. I tillegg kan nevnes både Ringebu og Gausdal i nord, hvor det var Skanke-prester med Jemtlandsbakgrunn i en årrekke fra slutten av 1500-tallet og utover i 1600-tallet. Her skal jeg i denne omgang ta for meg Hoff kirke med forbindelseslinjer til Hamar, Spidalen, Landåsen og Balke kirke. I neste nummer av Skanke-nytt vil jeg følge opp med Balke kirke og Ringsaker kirke med de flotte altertavlene der og deres tilknytning til Skankene. Kanskje kan dette inspirere noen til en spennende stopp på en reise mellom våre landsdeler eller flotte helgeutflukter, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spennende ville det også være om noen av våre medlemmer kunne la seg inspirere til å skrive om biskop Karl Jenssons etterkommere på Landåsen-grenen. Hoff kirke på Østre Toten. Den nåværende steinkirken ble bygget mellom 1175 og 1200 og erstattet den gamle trekirken som ble bygget her ca. 1021, etter påbud av kong Olav Haraldsson. Kirken ligger vakkert til på Hoffsvangen. Totningenes eldgamle tingplass, kultsted og hov, med flott utsikt over Totenbygda. Den er bygget som en basilikakirke og var en såkalt "tredingkirke", det vil si en kirke av "høyere rang". En status den delte med Nicolaykirken i Gran og Norderhov kirke i det gamle Hadafylket. Hoff kirke er særlig kjent for sin enestående rekke av presteportretter fra 1401 og opp til våre dager. De eldste bildene er malt på utsiden av galleriet og har innskrifter holdt i jeg-form, som forteller prestenes livshistorie i korte trekk, om enn ikke alltid helt korrekt. Initiativet til denne presterekken ble tatt av presten Knut Sevaldsson, samme mann som malte kirkens altertavle i 1668, og kanskje selv av Skanke-ætt. Det er tenkelig at han også har malt presteportrettene av sine forgjengere. I hvert fall tre av prestene er av Skanke-ætt: Carl Jensson Bildet av Carl Jensson har underteksten:
1460 -Carl Jensson var født i Jemtland ca. 1460. Han var med rimelig stor grad av sikkerhet sønnesønn av væpner Carl Pedersson på Hov i Hackås ("Gamle Carl i Hov"), som levde ca 1360-1430, gjennom dennes sønn væpner/ridder Jens Carlsson (d. 1488). 1512 - Biskop Carl Jensson døde i 1512, ikke 1502. 1486 - Han studerte i Rostock (1486) 1487 - Han studerte i Greifswald (1487). 1489-1497 - Sogneprest på Toten 1489-97. 1492 - ble han imidlertid kannik i Hamar. Selv kalte han seg "Kirkeherre oppo Hov". Det kan vel derfor tenkes at han i hvert fall fra 1492 primært har mottatt inntektene fra dette rike kallet, uten selv å være der. After hvert ble han benevnt "official" (1500) og "electus" (1504) på Hamar og han ble sannsynligvis utnevnt til biskop allerede i 1504. Fra dette tidspunkt tok Carl i alle fall sete i Riksrådet. 1506- Fra 1506 er han vel kjent som biskop på Hamar. På denne tiden var Hans konge i Danmark og Norge. Sønnen, hertug Kristian, var visekonge i Norge fra 1506. Kristian forsterket undertrykkingen av "uavhengige miljøer" i Norge, som kongemakten fryktet fremveksten av. Han brukte hele registeret som sto til en pågående fyrstes rådighet: tilsetting av lojale menn i nøkkelstilinger og skremsler mot andre nøkkelpersoner, lovgivning, manipulering av domstoler og forsamlinger, militæraksjoner, straffeskatter og harde dommer, foruten å spille forskjellige interessegrupper ut mot hverandre. 1507 - Høsten 1507 brøt det ut et bondeopprør mot fogdene i Hedemark og Solør, da de krevde inn en stor ekstraskatt som Kristian hadde pålagt befolkningen. Visekongen rykket ut på en straffeekspedisjon mot bøndene og nedkjempet dem. Biskop Carl skal ha bistått visekongen med "knekter" for å dempe oppstanden. Kristian mistenkte likevel, og vel ikke helt uten grunn, biskop Carl for å ha støttet hedemarkingene. At biskop Carl hadde sympatier med svenskene i den pågående konflikten er nok sannsynlig. Av den grunn var Kristian varsom med å gå til militær aksjon mot biskop Carl. Han fryktet at Carl om han ante uråd, ville sørge for å få sin sterkt befestede bispegård, og med den herredømmet over betydelige deler av Opplandene, over på svenske hender. Derfor tydde Kristian til list. Etter to mislykkede forsøk greide han å lokke Carl til å komme til seg i Sarpsborg, hvor han skulle holde Borgarting, for å "gå ham til hånde i de der forefallende saker". Underveis ante biskopen at det var en felle han hadde blitt lokket i og ville rømme til Sverige. Dette mislyktes han imidlertid i. Biskop Carl ble tatt til fange og ført til Akershus, hvor han ble holdt fengslet under særdeles hard betingelser. Med list greide Kristian og hans menn deretter også å ta seg inn i bispeborgen på Hamar, og han beholdt den til etter Carls død. Til tross for at Kristian med dette hadde pådratt seg både kirkens og pavens vrede, og til tross for forsiktige forsøk fra erkebiskop Gaute i Nidaros på å få ham løslatt, ble biskop Carl sittende i kongens fengsel på Akershus, hvor han ble meget hardt behandlet. Historien forteller at da fangeoppholdet begynte å gå på livet løs, gjorde Carl et forsøk på å flykte. Ved hjelp av en tøystige han hadde laget av oppklippete sengeklær, forsøkte han om natten å fire seg ned fra fengselsvinduet. Da han nesten var kommet ned, røk imidlertid stigen og Carl falt så hardt i bakken at han ødela det ene benet. Han greide i første omgang å komme seg unna og tok tilflukt i et hult tre utenfor festningsområdet. Neste dag ble han imidlertid funnet, igjen tatt til fange og ført tilbake til Akershus, hvor han ble holdt i enda strengere forvaring enn før. Carls helsetilstand forverret seg raskt etter dette. After pave Leo X´s mellomkomst ble biskop Carl i slutten av 1512 løslatt fra Akershus, for å bli sendt til den nyutnevnte erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf (forgjengeren erkebiskop Gaute Ivarsson døde i 1510), som hadde påtatt seg å holde ham i forvaring. Biskop Carl døde imidlertid i Oslo bispegård hos biskop Andreas Mus før de rakk å legge ut på transporten til Trondheim. Deretter ble biskop Carl ført tilbake til Hamar og begravet der. Biskop Carl hadde skankevåpenet i sitt segl. I ettertid har han vært kjent som biskop Carl Jensson Skonk. Det hører også med til historien at Carl mens han var sogneprest på Toten ble gift, sannsynligvis i såkalt "morganatisk" ekteskap ("til venstre hånd"), med en dame av de beste bondefamilier. Hennes far var angivelig prost i Gran. De hadde flere barn. Dette var slett ikke uvanlig i det katolske Norge på den tiden. Sølibatet var aldri riktig blitt innført her i Norden, annet enn for biskoper. Som biskop kunne Carl således ikke leve i ekteskap. Historien forteller at Carl da sendte sin "deie" og barna over til den mest fjerntliggende eiendommen han disponerte, nemlig Landaasen i Fluberg på Toten, på andre siden av Mjøsa. Deres etterslekt er kjent gjennom sønnen Jens Carlsson Landaasen. Jon Narvesson Bildet av Jon Narvesson har underteksten: "ANNO 1522 blef Jeg Hr. Jon Nervessøn en Bonde Søn af Hedemarchen Sogne Præst paa Toten, vaar her Præst i 15 Aar, fløtte saa Til Wangs Præste gield." Jon Narvesson var var sannsynligvis født ca 1460/65 og var prest allerede i 1491. Han etterfulgte Carl Jensson Skonk som sogneprest i Hoff på Toten og som kannik i Hamar da Carl ble biskop. Deretter var han altså sogneprest i Vang. Jon var av bondeadel og kom fra gården Spidalen i Furnes. I 1526 donerte Jon Narvesson den altetavle som fortsatt finnes i Balke kirke på Østre Toten. På altertavlen er hans våpen - Skanke-våpenet, en bepansret skank - og hans ansikt i profil malt inn. Dette kommer jeg tilbake til med bilder i neste nummer av Skanke-nytt. Alt tyder på at Jon tilhørte Jemtland-Skankene og at han således var beslektet med sin forgjenger i embetene på Hoff og Hamar, biskop Carl Jensson Skonk. Dette har det imidlertid så langt ikke vært mulig å dokumentere. Carl Tordsson Schonch Det tredje Skanke-portrettet i Hoff kirke på Toten er av Carl Tordsson Schonch (ca. 1530 - 10.7.1593). Portrettet har følgende undertekst: "ANNO 1563 fick Jeg Hr. Carl Tordsson Schonch Totens Præste Gield, som M: Torbiørn i hans Høye Alderdomfor mig oplod,var Canich i Hammer, Proust ofuer Hadeland, Præst her 25 Aar, Døde 1593 og her begrafuen." I Hedemark Slektshistorielags Tidsskrift, Bind III, Hefte 10 for 1953på side 306/7 fremføres den teori at ikke bare var Carl Jensson Skonk og Jon Narvesson Schonch beslektet og av Jemtlands-Skankene, men Carl Tordsson Schonch som her omtales, var barnebarn av Carl og Jon gjennom Jons sønn, presten Tord Jonsson Schonch (ca. 1490/1500-ca. 1550) og en datter av biskop Carl Jonsson Skonk. Dette er ikke dokumentert, men basert på slektsnavn/våpen, stedstilhørighet og patronymikon. Vi er godt kjent med Jemtland som historisk "Skanke-land" fra 1400-tallet og fremover. I de påfølgende generasjoner kjenner vi også godt til "Skanke-konsentrasjoner" andre deler av landet, som for eksempel i Røros, knyttet til gruvedriften og en rekke områder. Mindre omtalt har kanskje mjøsområdet vært som Skanke-land, og her knyttet primært til geistlighet og jordegods. I andre del av artikkelen i neste nummer av Skancke-nytt vil jeg følge opp dette. | KARLSSON, Karl Jämte Jensson (I536)
|
| 15 | Agersborg-Slekten Født 2. juli 1790, død på Liland 1862. Gift 6. januar 1818 med John Klæboe. Hun var siden gift med Hans Olai Jacobsen Lind (1790-1827) i 1825, og i 1828 med Andreas Schytte Blix Ellingsen (1806-1885). Karen Margrethe ble annen gang gift med enkemann Hans Olai Jakobsen Lind i 1825. Han hadde vært handelsmann på Nygård i Ankenes. I 1827 døde Lind, og Karen Margrethe og hennes mor Anne Bendicte ble atter en gang alene med ansvaret for den etter datidens forhold store virksomhet. Det var tydeligvis et fornuftsekteskap, da hun i 1828 giftet seg med Andreas Schytte Blix Ellingsen. Han var kun 22 år og hun var 36 år gammel med 5 mindreårige barn. Andreas kom fra en jekte og kremmerfamilie. Den store forretningen, som var gått i arv over på Karen Margrethe, gikk nu over på hennes sønn fra første ekteskap, Petter Dass Klæboe. Han var da 9 år gammel. Andreas overtok jektetrafikken, mens de i fellesskap drev kremmervirksomheten inntil Petter Dass Klæboe ble voksen. Källa: Agersborg-slektens tilknytning til Hveding-ætten, Nr 6. | AGERSBORG, Karen Margrethe (I325)
|
| 16 | Dödsorsak Hjärtinfarkt (Angina Pectoris). Marie hade ätit hjärtmedicin under flera år. Hennes make ringde efter läkare som skulle komma. Flera timmar senare kom läkaren som ringde efter ambulans. Läkaren sa "om hon överlever blir hon gravt hjärnskadad". Hade maken kunnat ringa själv (vilket man inte kunde göra på den tiden) så hade hon med stor sannolikhet överlevt. | F. KJERNLI ANDERSEN, Marie (I95)
|
| 17 | Hveding-Slekten Anne Bendikte Hveding regnes som stammor til flere slekter i Ofoten. Gift med Petter Dass Agersborg 28. november 1789, født på Rydnes i Vefsen 1761, død på Liland 1822 som skipper og gjestgiver. Han kom som ung til Liland som betjent hos lensmann Hveding. Källa: Hveding-Slekten, Genealogi og Historie, 2016, http://www.winnem.com/ | AGERSBORG, Anne Benedicte Hveding (I291)
|
| 18 | Hveding-Slekten Født på Rambø i Tjelsund 15. januar 1728. Gift 11. juni 1757 med sin tremenning Mette Nysted Harr , født 1733 på Liland. I Kirkeboken står følgende: Efter høy kongelig allernaadigste Tilladelse copulere hjemme i Huset, og som de ere i lige tredje Led hinanden beslægtiget have de ogsaa derpaa bekommet høykongelig allernaadigste Tilladelse. Christen Hartvigsen Hveding, 29 aar gl med Mette Nysted Haar, 25 aar. Mette Nysted Harr var født på Liland i 1733, og døde på Tranøy i 1801. Med Christen Hartvigsen Hveding kom Hvedingene til Liland i Ofoten. Han kjøpte av sin værfar en våg jord, som da var halvparten av Nedre Liland, og flyttet dit i 1756. Han drev jordbruk, og dessuten handel som Bergensborger. Liland var en gård som lå godt tilrette for jordbruk og sjøbruk. Gården hadde en god skipshavn, og besto av to deler, Øvre og Nedre Liland. Både jordbruket og handelen hadde han tatt opp i arv etter sin far på Rambø, men på Liland utvidet han forretningen ved å løse Bergensborgerskap og ved å overta bygdefaret som Haarætta hadde hatt. I 1775 fikk han kongebrev på å drive gjestgiveri på Liland. Straks etter ble han også lensmann, hvilket kom av følgende: Peder Larsen fra Tårstad var lensmann i Ofoten før Christen Hveding. Larsen var en aktet mann, men skjebnen ville at en farlig rømling ved navn Johannes Kristoffersen skulle komme i hans vei. På folkemunne kaltes rømlingen bare Blanken. Blanken kom til Ofoten, og lensmannen arresterte ham. Han ble satt i arrest på Tårstad, men rømte snart igjen. Da amtmannen fikk høre dette, skrev han til lensmann Larsen og avsatte ham. Det heter i brevet: "Saasom I ved eders store Skiødesløshed og Forsømmelighed i eders Opagt med den farlige Arrestant som var eder betroet til Varetegt, haver givet ham Anledning til Flugt, saa ville I straksens overgive Embedets Breve og Dokumenter til Sr. Christen Hveding, som Lensmannsombudet ad interimas skal betjene". Dette var i 1777. Året etter ble Hveding fast ansatt som lensmann i Ofoten, og dette vervet beholdt han til sin død. Sogneprest Peder Arctander skriver i sin beretning om sine husbesøk i 1775 at både Hveding og hans kone kunne skrive, og det samme kunne de eldste barna. Han eide 1 vog jord, muld og sandjord, men ingen skog. Dessuten åtte kyr og to hester. Han var sønn av Aron Arctander, også en av våre forfedre. I sin bok om husbesøk, skriver Peder: No: 1. Christen Hveding, fød på Rambø 1730 den 15. januar. Sygelig.Skikkelig. Selveierjord 1 Vog. Muld og sandjord. Ingen skaug.8 kjør, 2 hester.Skriver skikkelig". Om hans hustru, Mette Nysted Harr sier Peder: "Sygelig". Skriver og. Om de eldste barna sier Peder at de kan skrive. Den ene har lært seg det selv.(Se forøvrig avskrift av Saltens Tingbok for sommer- og høsttingene 1775 samt høsten 1778 . Tingene ble holdt på Liland gård. (red anm)). Mette Nysted Harr og Christen Hveding hadde seks barn, hvorav ett døde ganske tidlig etter fødselen. De fem som vokste opp var: Ingeborg, Hartvig, Ingeborg Sofia, Anne Bendikte og Ole. Christen Hveding døde den 27. desember 1785, og ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar året etter. Boet utgjorde 1616 riksdaler og 19 skilling, og av dette var det sølvtøy for 136 Rdl. En sølvkanne ble verdsatt til 50 Rdl. I sin tid ga Christen Hveding og hans kone en alterbok i fagert, sølvbeslått bind til Evenes kirke. En ettersøkning foretatt i 1921 viste at alterboken var forsvunnet. Christen hadde en svak helse, og på grunn av stort arbeidspress slet han seg tidlig ut. Den eldste sønnen var også sykelig. I det siste året Christen levde, led han av sinnsykdom. Dette kan dog ikke ha hatt noen betydning for hans lensmannsstilling, da han beholdt den helt til han døde 27. desember 1785. Han ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar 1786. Boet etter ham var på 1616 rd. og 19 shilling. Det var sølvtøy for 136 rd. En sølvkanne var verdsatt til 50 rd. Tre år etter mannens død giftet Mette seg om igjen 6. august 1788 med bonde og skipper Jens Rasmussen Trane fra Dyrøy i Tranøy. Dette ekteskapet var barnløst. Källa: Hveding-slekten, , Genealogi og Historie, 2016, http://www.winnem.com/ | HVEDING, Christen Hartvigsen (I323)
|
| 19 | Kinnevalds häradsrätt 1717-06-03 §49 Pådömmes Pär Jönßon i drefsnäs, gift man, att böta, för begånget Enkelt hoor med Enkian Ingrid Johansdotter, 80 Dr Smt, och hon 40 Dr smt:, och remitteras begge att stånda på Plichtepallen 3 söndagar hwardera. hafwandes dhe intet att böta med, plichta begge COrporaliter. Ref: Kinnevalds häradsrätt AIa:5 (1717-1728) Bild 48 / sid 85 (AID: v464875a.b48.s85, NAD: SE/VALA/01552) Källa: Martin Brandt / martin.brandt@telia.com / Brant Slöktforskning | JÖNSSON, Per (I2086)
|
| 20 | Kinnevalds häradsrätt 1731-05-31 §4 Nils Jonßon i Bergaryd och Måns Perßon i Drefsnäs, den senare förmyndare för Måns Swenßons i Bäkaskog omyndiga Stiufbarn, tiltala bem:te Måns i Bäckaskog, för det han med lockande och trugande, dem owetterligen, skaffat sig kiöpebref och sedan en annan skrift på Skattehemmanet Bäkaskog 1/8 Påståendes förmyndaren, at ingen fasta må gifwas på gården, utan til Swarandens Stiufbarn: men der emot Nils särskilt, at han må få bruka gården til des Swarandens Stiufbarn blifwa myndiga och Skattejorden stå odelt så länge Nils Jonßons och Måns Swänßons Swärföräldrar lefwa, ingifwandes Nils en Skrift ifrån des Swärfader Jöns Perßon i Bäkaskog, som förmäler att Måns Swenßon genom trug och hotande förmått sig Skrifter på gården, dem Jöns aldeles wil hafwa ogillade och kulkastade, med begiäran at Måns Swenßon ingen fasta på gården må bewilias och at andra Mågen Nils Jonßon må tilträda gårdzbruket til des Måns Swenßons Stiufbarn blifwa myndiga sielfwa den att emottaga och häfda. Swaranden wisar sin Swärfaders i witnens närwaro d: 20 Octobris 1729 gifna kiöpebref, som innehåller: Att Måns Swenßons hustru Anna Jönßdotter och hennes förra Man Sal: Måns Johanßon kiöpt halfwa delen af Bäkaskog för erlagda 100 Dr smt, och den andra halfdelen har Jöns til benämde hustru Anna och hennes nu warande man Måns Swenßon såldt för 80 Dr smt, der i 40 Dr äro dem eftergifna: men 40 Dr skola betalas wid påfodran; derföre swaranden bestrider Nils Jonßons påstående, med anhållan om upskåf til des han för låta framstämma witnen som dels och war warit kiöpet, dels tilstädes då Jöns Person och des hustru Karin Månsdotter d: 25 Apr: sistl:ne genom senare skrift kiöpåebrefwetz innehåld tilstådt, nekandes Swaranden antingen hafwa trugat eller hotat sin swärfader: men i anseende till förmyndarnas påminnelser begiär swaranden ingen fasta på gården annorlunda än med wilkor, at den efter hans hustrus död skal tilhöra hennes Barn af förra gifto, enär Swaranden först utur wärdet för gården niuter hwad han är berättigad. Resolutio Efter Måns Swenßons i Bäckaskog swarande, emot sine Stiufbarns förmyndare Måns Perßon i Drefsnäs och den förras Swåger Nils Jonßon i Bergaryd, kärander, påstår efter innehafwande kiöpebref wara tillika med sin hustru Anna Jönsdotter ägare af 1/8 Skattejord i Bäkaskog, och genom witnen sig påtager kiöpetz riktighet bewisa, ty bewillias swaranden upskåf, och när hans wderparter honom widare om samma hemman sökia, har han at låta båda säljare och sina åberopade witnen instämma. Ref: Kinnevalds häradsrätt AIa:6 (1729-1740) Bild 305 / sid 597 (AID: v464876a.b305.s597, NAD: SE/VALA/01552) | PERSSON, Måns (I1566)
|
| 21 | Kinnevalds häradsrätt 1764-05-11 - Faste Bevillningar §15 å 1/8ting drefsnäs, anhålla Carl Månsson och des hustru Ingaborg Månsdotter om Laga fasta, hwilken åtting Sökanderna af Ingeborgs föräldrar Måns Persson och Anna Johansdotter [sic!] sig en:t kjöpebref den 30 Decbr 1761 tilhandlat för 400 Dr Srmt, hwaraf 200 Dr Srmt under den 29 Juli 1762 quitterade blifvit, men the öfriga 200 Dr sko- la betalas, så fort Säljarna dem nödwändigt behöfwa och påfordra; hwarwid Säljarna thet förbehåll gjordt, at ifall kjöparna skulle blifwa sinnade på något sätt wilja föryttra samma hemman, skola the thet först föräldrarna, eller theras öfriga arfingar hembjuda. Och emedan thenna åtting finnes wara trenne gånger upbuden, nem:n d 15 Novbr 1762 d: 17 febr 1763 och d 10 Maji samma år, samt therefter utan mellankommet klander Lagstånder, ty dömdes kjöpet at fast stånda och aldrig åter gånga, samt fastebref i wanlig form utfärdat. Ref: Kinnevalds häradsrätt (G) AIa:13 (1763-1764) Bild 6110 / sid 1209 (AID: v464883.b6110.s1209, NAD: SE/VALA/01552) Källa: Martin Brandt / martin.brandt@telia.com / Brant Slöktforskning | PERSSON, Måns (I1566)
|
| 22 | Noteringar - 1711-05-10 §39 Peder Jönßon i drefsnäs lofwar å sin swågers Måns Haraldsons wägnar att betala till Swen Månßon i Hultalÿcke 5 dr smt inom 14 dagar, sedan har Swen intet mehr att fordra af Måns Haraldßon. Ref: Göta Hovrätt - Advokatfiskalen Kronobergs län EVIIAABA:342 (1711-1711) Bild 1650 / sid 49 (AID: v329049.b1650.s49, NAD: SE/VALA/0382503) | JÖNSSON, Per (I2086)
|
| 23 | Parelius Mentsen (LO-leder 1965 – 1969) Den første LO-lederen med en ren LO-karriere, og den kollektive hjemforsikringens far. Samorg-sekretær i Finnmark i 1936. Knyttet til LOs Tromsø-kontor i 1940. Valgt til LO-sekretær i 1946. Valgt som kompromisskandidat i vakuumet etter Konrad Nordahl i 1965 og satt bare en periode. Mentsen rakk likevel å sette atskillige spor etter seg. Han var kjent som en dreven forhandler, men også opptatt av å modernisere LO organisatorisk og av forsikringsspørsmål. Kollektiv hjem forsikringen ble innført i Mentsens tid. Han startet arbeidet med LOs aller første handlingsprogram, som ble vedtatt på kongressen i 1969. Källa: frifagbevegelse.no, Tekst: Einar Fjellvik. | MEIER MENTSEN, Parelius (I61)
|
| 24 | Källa: Martin Brandt / martin.brandt@telia.com / Brant Slöktforskning | PETTERSSON (HUSBERG) ROTH, Börje (I1024)
|
| 25 | 1093-1103 talet. Han hör till Hårfagre-Hårdrådesätten i Norge. Han var norsk kung. Tillnamnet Barfot fick han för att han brukade gå klädd i kilt med nakna knän efter skotskt mönster. Han började sin politiska bana med att rusta till krig mot sin kusin som tagits till konung i Trondelagen medan han själv satt i Viken. konflikten löste sig inom kort när kusinen dog sotdöden, Magnus blickar drog sig österut och han drog i fält. Han gjorde anspråk på allt land väster och söder om Vänern, och för att ge eftertryck åt sina krav, drog han in i Västergötland och byggde en borg på Kållandsö. Kung Inges folk intog borgen, som beviljade garnisonen fritt avtåg sedan de hade lämnat ifrån sig sina vapen och fått ett käpprapp var. Året därpå kom Magnus dragande med en ny arme uppför Göta älv men blev slagen vid Foxerna nära Lilla Edet och slapp med knapp nöd hem med livet. Efter nederlaget började han kriga på Orkneyöarna, Man och Irland, men hösten 1101 var han hemma i skandinavien och mötte Kung Inge i Konunghälla (Kungälv) under bemedling av den danske kung Erik Ejegod. De kom överens om att gränserna skulle förbli oförändrade och att kung Magnus skulle gifta sig med kung Inges dotter Margareta, som därav fick namnet Fredkulla. Magnus föll offer för ett bakhåll på Nordirland. Magnus var gift en gång och utöver det så hade han 6 frillor och han fick 8 barn med sina olika frillor. | OLAVSSON, Kung Magnus "Barfot" (I1776)
|
| 26 | 1130-39 talet, Magnus övertog Sigurd Jorsalafars kungliga roll när han åkte bort och regerade över Norge, med Harald Gille, gjorde en kupp i Tunsberg och lät utropa sig till konung över halva riket. Han fick sitt halva rike, i tre år var det lugnt, men våren 1134 kom Magnus västerifrån till Bohuslän med en stor här och segrade stort över Harald Gille vid en plats som hette Fyrikiv. Magnus for upp till bergen och barrikaderade sig, det hjälpte inte stort, Harald Gille anföll och tog Magnus till fånga. Magnus blev bländad och gällad och även ena foten höggs av honom, efter det lät Harald Gille skicka resterna av den 20 årige mannen i kloster. Magnus dog i ett sjöslag 1139 vid Holmengrå (Strömstad) | SIGURDSSON, Kung Magnus IV "Den Blinde" (I1773)
|
| 27 | 12 December 1622, Inskriven på Universitetet i Köpenhamn, Danmark. https://wiberg-net.dk/KS-KUM1-1611-1642.pdf, sid. 63, 12 December 1622 | BRØRUP, Jørgen Iversen (I177)
|
| 28 | 1449 är Peder Olofsson nämnd som lagman i Jämtland och Härjedalen, tillsammans med Örjan Karlsson, som vid samma tillfälle kallas hövitsman över Härjedal. (Jämten 1993, Schylberg). Vid Hackås vapenting 1448-06-25 beseglas en dom av Örjan, Peder och Jens Karlsöner, (deras måg) Ingemund Olavsson och lagmannen Peder Olavsson. (Suppl. JHD, Holm) För att det skulle finnas någon form av rättssäkerhet i landet, uppkom redan på ett tidigt stadium ett ämbete, som skulle sätta upp och hålla reda på vissa rättsregler eller lagar. Detta ämbete kom att beklädas av lagmannen, som av ålder, allt sedan heden tid, var den främste ämbetsmannen i landet. Innan lagarna blev nedtecknade, vilket skedde först i början av 1300-talet, måste han kunna lagarna utantill. Lagmannen valdes ursprungligen av bönderna för att leda det stora tinget på Frösön. Där behandlades inte bara rättsfrågor utan även allmänna ärenden, och det var där man en gång, omkring år 1050, beslöt att Jämtland skulle kristnas. Lagmannen hade länge ingen egen domsrätt, han skulle endast försvara och föreläsa lagen och besvara frågor i rättssaker. Längre fram tillsattes lagmannen av kungen och hans uppgift begränsades till att leda lagtinget, som nu endast behandlade rättstvister. (HGH, Englund). | OLOFSSON, Per (I423)
|
| 29 | 1624 cap., i Hammer, Horsens, Sulsted og Aistrup, 1625 prest i Aggersborg, Provst | BRØRUP, Jørgen Iversen (I177)
|
| 30 | 1625 Jørgen Iversen Brørup, 1) født o. 1602, Student Aalborg 1622, blev Provst og døde 1660. Var Kapellan i Hammer-Horsens-Sulsted-Ajstrup, før han kom til Aggersborg og udstedte 1. Oktober 1625 Gældsbrev paa 20 Sidir. til Jens Rasmussen i Tranholm, for hvilket Beløb han stævnedes 9. September 1633. 2) I Høsten 1628 blev han udplyndret af de kejserlige Tropper og med Hustru og Børn (Stifbørn) forjaget fra Præstegaarden, men blev dog i Sognet og passede sin Præstegerning.3) Havde 1634 Strid med Beboerne om Præstegaardens Jord,4) og 1631 lejede han sammen med Folk i Løgstør en Vaad til at fiske med.5) Han bar Tilnavnet „Ufødt“, fordi han var kommet til Verden ved Kejsersnit. Gav 1638 topografisk Indberetning til Professor Ole Worm. Gift 1° med Formandens Enke Inger Nielsdatter, der endnu levede 1645,°) og med hvem han havde Børn. Gift 2° o. 1655 med Lisbet Lauridsdatter, Datter af Sognepræst Laurids Lauridsen i 0. Brønderslev og Karen Jensdatter. Med Lisbet Lauridsdatter havde Jørgen Brørup ikke Børn, men hun havde før hun blev Sift med ham været gift 1° o. 1635 med Jens Nielsen i Lyngdrup i Horsens Sogn, og med ham havde hun bl. a. 2 Dølre (Birgitte og Sofie), som hun medbragte i sit andel Ægteskab. 1652 boede hun endnu i Lyngdrup, men 1655 i Hellevad Sogn (i Clausholm). Efter Hr. Jørgens Død flyttede hun 1661 tilbage til Lyngdrup med en aarlig Pension af Kaldet paa 30 Rdl. og sloges gennem mange Aar med hans Kreditorer.1) Hun døde i Lyngdrup 1678, begravet 22. April. Hendes Datter E ls e Jensdatter, død 1663, var gift med Chr. Ibsen i Lyngdrup. I første Ægteskab havde Hr. Jørgen mindst 1 Søn: Niels Jørgensen Brørup, der 1661 var Student og opholdt sig i Hundstrup Præstegaard. Han er antagelig identisk med Niels J ørgensen Aggersborg, som var Præst i Surendal i Norge 1664-1682.2) 1) Uunderskrev sig Jørgen Iffuersen Brødtorph (Indberetning 1638 til Ole Worm. 2) Han Herreds Tingbog. 3) a. St. 1. og 15. Marts 1630. 4) a. St. 3. Februar 1634. 5) Løgstør Birks Tingbog 2. November 1636. 6) Han Herreds Tingbog 14.Febr.1631, 18.Febr.1633 og 1645. Ref: https://slaegtsbibliotek.dk/911018.pdf, sid 26-27 https://wiberg-net.dk/379-81-Hammer-H.htm, No 380. Sognecapellaner i Hammer, Horsens, Sulsted og Aistrup, 4b | BRØRUP, Jørgen Iversen (I177)
|
| 31 | 1686 Midingbråten Oluf Persson SE/KrA/0023, SE/KrA/0121 Kronobergs regemente 324 (1686-1686) Bild 183 / sid 354 1650 bodde en Truls Frennesson och Karin Persdotter i Midingsbråte. Karins far hette Per Önnersson Källa: Urshult LIb:1 (1629-1681) Bild 163 / sid 325 (AID: v32930.b163.s325, NAD: SE/VALA/00399) Hade en bror Truls Persson som 1668 levde i Östra Sonnekulla, Bräkne-Hoby (K). Olof Persson är troligen därifrån. Källa: Göta Hovrätt - Advokatfiskalen Blekinge län EVIIAAAI:1 (1668-1684) Bild 1540 / sid 37 (AID: v217847.b1540.s37, NAD: SE/VALA/0382503) Kinnevalds häradsrätt (GHA) 1700-02-06, ¿30 Såßom Oluff i Midingzbrote befinnes richtigt warit skyldigh 43 Dr sm:t till handelsmannen Carl Ring i Carlshambn, altßå åtaga arfwingarna sig uthom någon desput eller inwänning att betahla till handelsman Nembl. Nils Diurson i Karstensmåhla 7 Dr, Jonas i Midingzbrote 7 Dr, dito såßom fullmechtigh för sine Broders Pehr Olufz Söner Oluff och Måns 7 Dr, Eskill i Midingzbrote dito 7 Dr och Pehr Jönßon i Kiällehult 7 Dr smt, hwilka penningar dhe lofwa sig skohla betahla till handelsman inom Midßommar. Källa: Göta Hovrätt - Advokatfiskalen Kronobergs län EVIIAAAD:50 (1696-1700) Bild 3490 / sid 8 (AID: v207057.b3490.s8, NAD: SE/VALA/0382503) | PERSSON, Olof (I1577)
|
| 32 | 1801 - Folketelling Nymoen, Modum, Buskerud, Norge: Arbetar som Maler løber. | HALVORSEN, Mathias (I665)
|
| 33 | 1813 Asarum Afskedade Soldaten Håkan Persson Hjelm född 1775 d. 23 Junü i Urshults sochn, läser försumligt i bok, Luth: Cateches likaså utantill och Sveb: förklaring någorlunda: deß hustru Marta Andersdotter född 1783 d. 21 Sept: läser jämwäl försumeligt i Bok och Luth: Cateches likaså utantill samt något här och där på Frågorna. Bägge förstå enfaldigt, hafwa or den utj bewistat allmänna Guds tjensten husförhör och den hel: Nattwarden i sistan Julü månad. Til lefwerne äro de ärliga och wälfrögdade, och mot deras afflyttning till Asarum är, efter upbud intet hinderligt hos mig anmält. Här äro de annars icke mantalsskrifna för nästa år. Smittkoppor hafwa de hafwit. Deras medföljande barn äro: dottern Anna född 1803, d. 25 Julü. Sonen Peter född 1811, d. 4: Jan: och dot: Gunild född 1812 d. 27. December, hafwa icke hafwit några koppor, attesterar Urshult d. 26. November 1813 Källa: Martin Brandt / martin.brandt@telia.com / Brant Slöktforskning | BÖRJESSON, Hanna "Anna" Håkansdotter (I1017)
|
| 34 | 1865 Folketellingen: Bostad: Huset nr 11 - Nymoen, Modum, Buskerud, Norge. Anne Gulbrandsdatter har blivit enka med 3 ogifta barn boende hemma. 1) Thorvald , 2) Maren och 3) Christian. Hon har "Understøttelse af Fattigvæsenet". Thorvald är den som hjälper till med inkomst. Han arbetar som "Værksarbeider". | GULBRANDSDATTER, Anne (I661)
|
| 35 | 1885 Folketelling. Paulus' Menighed. | BERG, Harald Leonard Nilsen (I13)
|
| 36 | 1910: Gaardbruker Bostedsnavn: Vasbotn østre Tellingskretsens navn: Ballangen - Saltvik Prestegjeld: Ofoten Herred / by: Evenes | OLSEN, Kristen Hveding (I44)
|
| 37 | 2den Juledag. Daab Stadfestelse | MATHISEN, Halvor (I547)
|
| 38 | 3 Jul 1829 vigdes drengen Peter Börjesson och Pigan Hanna Håkansdotter - bägge i Härnäs. | Familj F354
|
| 39 | Aagot Jensen reste till Amerika (New York) 1906. PASSENGER ID: 105235030102 Aagot reste 12 Okt 1906 och kom fram 24 Okt 1906. Det fanns 2,350 passagerare på båten och resan över kostade $12.50 på den tiden. Ångbåten hon reste med hette: C. F. Tietgen(se bild) Agent: Lie. Hon flyttade till sin kusin Mr. Olaf Halvorsen. Han bodde då på: Atlantic Avenue, Brooklyn. Lite om båten - About the Ship: - Built by Harland & Wolff Limited, Belfast, Northern Ireland, 1897. 8,173 gross tons; 469 (bp) feet long; 53 feet wide. Steam Triple Expansion engines, twin screw. Service speed 15 knots. 2,350 passengers (200 first class, 150 second class, 2000 third class). - Built for Holland - America Line, Dutch flag, in 1897 and named Rotterdam. Rotterdam-New York service. - Sold to Scandinavian American Line, in 1906 and renamed C.F. Tietgen. Copenhagen-New York service. - Transferred to Russian American Line , in 1913 and renamed Dwinsk. Libau-New York and later Archangel-New York service. - Transferred to Cunard Line, British flag, in 1917. Transferred to the British Government. - Torpedoed and sunk by a German submarine off Bermuda in 1918. 1866 to 1920: In the mid 1860s, large numbers of people began leaving Norway on steamships. Most emigrants sailed to Hull, England; then traveled by train to Liverpool, England. From there they sailed to the United States and Canada. Steamships took only two to three weeks instead of three months, so emigration increased. During this time period 700,000 people left Norway. However, emigration declined in the mid-1870s because of a recession in the nited States. The numbers of emigrants to America had also been declining during the civil war years. | JENSEN, Aagot Marie (I40)
|
| 40 | Aalov Haraldsdatter Norse, Old: Aalov ], Norska: Ålov Årbot Haraldsdottir Also Known As: "Aarbod", "Princess Norway Of Norway Haraldsdatter", "Alof Aarbod" Birthdate: 875 Birthplace: Rogaland, Norway Death: 932 (57) Giske, Møre og Romsdal, Norway Närstående: Dotter till Harald Hårfager Halfdansson och Gyda Eriksdatter, fra Hordaland Hustru till Thore 'The Silent' Moder till N.N. Toresson på Blindheim; Ljot Hvite Þoresson; Oluffa Þoresdohter; Bergljot Thoresdatter; N/a Thoresdotter och 1 annan Syster till Rörek Haraldsson; Sigtrygg (Sigtryggur) Haraldsson; Frode Haraldsson och Torgils Haraldsson Halvsyster till Ingebjørg Haraldsdotter; Guttorm Haraldsson, Konge i Ranrike; Halvdan «the Black» Haraldsson, King of Trondheimen; Halftan Haraldsson «the White» Kvite; Sigfrod Haraldsson, King of Trondheimen; Eirik «Blood-axe» Haraldsson, King in Norway; Bjørn Farmand Haraldson; Olav «Geirstad» Digerbein Haraldsson, king of Vestfold and Vingulmark; Ragnar Haraldsson «Rykkil»; Halvdan Haraldsson «Longlegs» Hålegg; Gudrød Haraldsson «Gleam» Ljome, Konge av Hadeland; Ragnvald Haraldsson «Straightley» Rettilbeine; Prins af Norge, Konge over Hadafylke, Sigurd Rise Haraldsson "Hrise"; Ingegjerd Haraldsdotter; Ring (Hringur) Haraldsson; Dag Haraldsson; Gudrød Haraldsson Skirja, King on Isle of Man och Håkon I Haraldsson «den gode» Adalsteinfostre « mindre Occupation: Princess of Norway, Prinsesse av Norge, MHJ4-QC7 | HARALDSDATTER, Prinsessa Aalov (I1844)
|
| 41 | Aar 1860 den 9de Juli blev en Extraret sat paa Gjøsegaarden i Vinger betjent af den i Sorenskriver Resteds Tjenesteledighed constituerede Sorenskriver Cand. Jur Gulbransen i Overvær av edsvorne Lag rettesmænd Gaardbrugerne Amund Amundsen Eriksbraaten og Amund Eriksen Skotterud. Hvor da foretages: 1. (…) Anden fremlagde Anmeldelsen fra Sognepræsten med paa tegnet Indkaldelse og andre Paategninger. Fremdeles Underrets- dom av 21. Marts 1855 med 1 Bilag, ved hvilken Dom Berthe Olsdatter Berg for Forbrydelse mod Krl.’s Kap. 18 § 25 1ste Led, er fældt til 10 Dages Fængsel paa Vand og Brød. Angjeldenede Pige Berthe Olsdatter Berg fremstod, blev foreholdt den fremlagte Dom og Erkjendte at det er hende, som den angaar. Hun forklarede At hun holder til hos sin Fader, der har en Hytte paa Berg Skoven. Faderen har Understøttelse av Fattigkassen, men hun ernærer sig ved sit Arbeide. Hun erklærede ikke at have været straffet uden efter den fremlagte Dom eller nogensinde for hen at have været under Tiltale for Andet end hvad samme Dom angaar. Hun ble derpaa forelagt Anmeldelsen og erkjente dens Riktighet med tilføielse at hun ikke har noget Haab om at blive gift enten med Faderen til hendes sidste Barn eller nogen av dem, der før har besvangret hende Derpaa fremstod den indkaldte Hans Martinsen Trætte braaten, sagde sig 29 Aar, forklarede at han en enkelt Gang i fjor Vaar eller sommer før Saavidt for August maaned havde Samleie med Angjældende, men han tror ikke at han er Fader til det Barn hun født i Marts Maaned d.A. Angj. forklarede at det er ganske vist, at det er Hans Martinsen, som er Fader til hendes Barn, og at han mange Gange i forrige Aar har havt Samleie med hende. Angj. Tilføiede at hun ikke selv dier sit yngste Barn, men at er meget svagelig, og ikke vil kunne udholde Fængsel paa Vand og Brød uden Skade. Forklaringen oplæst og vedtaget og Lagrettet erklærede ikke at kunne efter Angj.’s Udsagn afgive noget Skjøn om dette Opgivende er rigtigt eller ei. Det ble derpaa Angj. Be…,at der uden videre gaar Dom i Sagen. Hun erklærede på Opfordring ikke at have Noget yderligere i Sagen at anføre. Derpaa blev afsagt saadan Dom: Ved Angj. Pige Berthe Olsdatter Bergs Tilstaaelse er det bevist, at hun, der ved upaanket Underretsdom av 21 Marts 1855 er fældt for at have ladet sig besvangre av tre forskjel lige Mandspersoner uden med Nogen af dem at være kommen i Ægteskap, i forrige Aar paany har ladet sig besvangre, uden at Ægteskab er paafulgt. Hun har opgivet at den sidste Besvangrelsen er skeet ved en 4de Person, forskjellig fra de tre, af hvem hun tidligere er bleven besvangret, og om dette Opgivendes Riktighed er der tross denne Persons Formening om at han ikke er Barnefaderen, efter hvad han iøvrigt har forklaret, ikke Grund at tvivle. Det bemærkes at om det ogsaa var annerledes findes dette dog ikke at skulle have gjort Noget til Sagen, da det efter den vedtagne For staaelse av Krl’s Kap 18 -25 ikke kommer an paa, om Besvangrelsen skeer ven en ny Person, men kun om Besvangrelsen sker uden at ledsages av Ægteskab. Der finde saaledes ikke Grund til at undlade at behandle Sagen overenskommende ved 6te September 1845, eller til blot at indhente yder- ligere Oplysninger Angj. Bliver efter det Anførte at fælde efter det nævnte --- sidste Led. Det mildeste af de for Straffesatser, findes navnlig med Hensyn til, at flere Aar er hengaaede, siden Angj. forrige Gang ble dømt, at burde vælges. Da der ikke har kunnet afgives noget bestemt Skjøn om Rigtigheden af Angj.’s Opgivende om hendes sygelige Forfatning, findes Fængslets Art ved Dommen at burde bestemmes efter omstændighederne forøvrigt, og da til at udholdes paa Vand og Brød, hvorimod Øvrigheden naar Straffen skal exe- qveres, vil faa at afgjøre, om Angj.’s Helbredstilstand tillader, at hun uden Skade udholder det paa denne Maade. Straffen bestemmes til 20 Dages Fængsel paa Vand og Brød- Angj.s bliver at ilægge de med Sagen og med Straffens Executions forbundne Omkostninger Thi kjendes for Ret: Tiltalte Pige Berthe Olsdatter Berg, har for efter forhen at være dømt for at have ladet sig besvangre af tre forskjellige Mandspersoner uden med Nogen af dem at være kommen i Ægteskab, nu paa ny at have ladet sig besvangre uden at Ægteskab er paafulgt med nogen af dem af hvem hun er bleven besvangret, at hun sættes i Fængsel paa Vand og brød i tyve Dage. Saa betaler hun og de med Sagen og med Straffens Execution for- bundne Omkostninger efter Regninger, der af Øvrigheden er approberede. At fuldbyrdes ved Øvrighedens Foranstaltning. Angjeldende erklærede sig tilfreds med Dommen og ønsker den ikke appelleret. Lagrettet paa Opfordring erklærede Intet at have at Bemerke ved hvad der forefaldt eller ved Protokoltilførseler. Retten hævet. C. Gulbranson A. Eriksbraaten Amund Eriksen Skotterud Text: Øivind Aamodt | OLSDATTER, Berte (I798)
|
| 42 | abbedissa of Caen. | OF TRINITY, Cecilia (I474)
|
| 43 | About Aalov Haraldsdatter http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00141515&tree=LEO Ålov Årbot (Haraldsdotter) (Ólöf árbót) In English: Alof Arbot http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=%C5lov%20%C5rbot%20%28Haraldsdotter%29&list=&vis= Ålov Årbot Haraldsdatter Ålov Haraldsdatter Årbot levde 892. Hun var datter av Kong Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932. og Gyda Eiriksdatter. Ålov giftet seg omkring 892 med Tore Teiande Ragnvaldsson Mørejarl. Født omkring 862. Død mellom 938 og 940. De hadde datteren: 1. Bergljot Toresdatter. Ålov var datter til Harald Hårfagre. Hennes mor var Gyda Eiriksdatter. Som hennes mor nevnes også en Ragna Adilsdatter. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» 1) 1). Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 30. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 536. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50, 53. Levde 892. Ålov var datter til Harald Hårfagre. Hennes mor var Gyda Eiriksdatter. Som hennes mor nevnes også en Ragna Adilsdatter. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» Tekst: Tore Nygaard Kilder: Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 30. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 536. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50, 53. Levde 892. Ålov var datter til Harald Hårfagre. Hennes mor var Gyda Eiriksdatter. Som hennes mor nevnes også en Ragna Adilsdatter. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» 1 http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I008552&tree=Norway Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 11 2018, 16:20:57 UTC Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 11 2018, 16:20:57 UTC Om Ålov Årbot Haraldsdottir (Norsk) Ålov Årbot Haraldsdatter Hun var datter av Kong Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa). Født omkring 860. Død omkring 932. og Gyda Eiriksdatter. Ålov giftet seg omkring 892 med Tore Teiande Ragnvaldsson Mørejarl. Født omkring 862. Død mellom 938 og 940. De hadde datteren: 1. Bergljot Toresdatter. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.» 1) http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#AlofAarbodMThoreRagnvaldssonA https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Teiande | HARALDSDATTER, Prinsessa Aalov (I1844)
|
| 44 | About Agmund Halvardsson Bratt http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:bb6zuHQd-r8J:www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Smoer/Bratt.htm+Halvard+Haraldsen+Bratt+til+Tomb&cd=12&hl=no&ct=clnk&gl=no&source=www.google.no | ALVARDSEN BRATT, Agmund (I1916)
|
| 45 | About Åsa (Aasa) Eysteinsdotter Åsa Eysteinsdotter var datter av Eystein Hardråde. Hun var gift med Halvdan Kvitbein og de to hadde sønnene Gudrød Halvdansson og Eystein Halvdansson. Åsas sønn Eystein ble gift med Hild Eiriksdotter og de to fikk sønnen Halvdan Eysteinsson den gavmilde/Milde. http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=%C5sa%20%D8ysteinsdotter En del oppgir (708-739) som år for fødsel og død. English: http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1lfdanar_saga_Eysteinssonar From "The Ynglinga Saga": "49. OF HALFDAN HVITBEIN. Halfdan Hvitbein became a great king. He was married to Aasa, a daughter of Eystein the Severe, who was king of the Upland people, and ruled over Hedemark. Halfdan and Aasa had two sons, Eystein and Gudrod. ..." Noted events in her life were: • She was a Drottning in Norway. Åsa married Halvdan "Hvitbeinn" Olofsson, son of Olav "Tretelgja" Ingjaldsson and Solveig Halvdansdatter av Solør, circa 700 in Norway. (Halvdan "Hvitbeinn" Olofsson was born about 680 in Norway and died about 715 in Toten, Oppland, Norway.) Father: Øystein HARDRÅDE Family 1 : Halvdan Olavsson KVITBEIN +Øystein HALVDANSSON Kilde: nermo.org Åsa married Halvdan "Kvitbein" Olofsson, son of Olav "Tretelgja" Ingjaldsson and Solveig Halvdansdatter Av Solør. (Halvdan "Kvitbein" Olofsson was born about 660 in Norway and died about 745 in Toten, Oppland, Norway.) Född: 680 , Norge Äktenskap: Halvdan " Hvitbeinn "Olofsson ca 700 i Norge Död: 718 , Norge åldern 38 Ett annat namn för Åsa var Åsa Øysteinsdatter AV Oplandene . Allmänna hänvisningar: Från "The Ynglinga Saga " : " 49 . AV Halfdan HVITBEIN . Halfdan Hvitbein blev en stor konung . Han var gift med Aasa , en dotter till Eystein den svåra , som var kung i Uppland folket, och härskade över Hedemarken . Halfdan och Aasa fick två söner, Eystein och Gudröd . ... " Noterade händelser i hennes liv var: • Hon var en Drottning i Norge. Åsa gift Halvdan " Hvitbeinn "Olofsson, son till Olav " Tretelgja " Ingjaldsson och Solveig Halvdansdatter AV Solør , ca 700 i Norge. ( Halvdan " Hvitbeinn Olofsson föddes omkring 680 i Norge och dog omkring 715 i Toten , Oppland , Norge. ) Källor 1 Wikipedia ( http://en.wikipedia.org/ ). 2 Snorre Sturlasson (ca 1179 till 1241 ), http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/ ( Om 1225 ) , "Den YNGLINGA Saga " . Åsa var datter av kong Øystein Hardråde som styrte i Oppland og Hedemark Han var gift med Åsa, dotter av opplendingskongen Øystein. Dei fekk to søner, Øystein og Gudrød. Halfdan was to become a great king, who married Åsa, the daughter of king Eystein, the ruler of Oppland and Hedmark. They had two sons, Öystein Halfdansson and Gudröd. More than twenty years ago, a teaching colleague announced over lunch: "Osberg, I see your name in print." He held a sugar packet depicting a Viking Ship with the caption: The Oseberg Ship - A fine example of a Viking Longship. This launched me on a journey to discover not only the origins of my name but its intimate link to Viking history. Despite being proud of my Swedish ancestry (my great grandfather was a Swedish sea captain), my name derives from a small town in Norway (somewhere along the way my ancestors dropped an 'e'). The town of Oseberg was the site of the excavation of the Oseberg Ship, one of the few Viking Ships whose remains were reconstructed. The other is the Gokstad Ship. Buried along with the Oseberg Ship were numerous artifacts reflecting Viking art and culture. Of course, you know it was Leif Erickson, and not Columbus, who discovered America! See the Viking ship photos and links below to learn more about Viking Ships and the Vikings. The Oseberg Ship - A Fine Example of a Viking Longship (Click on the image above to access a larger image.) Oseberg Ship Facts: Excavated in 1904 in Oseberg, Vestfold County, Norway after being discovered by a farmer. One of the two most complete Viking ships unearthed in Norway (the other being the Gokstad), it is 21.5 meters long (nearly 70 feet). The Oseberg Ship burial, including bodies of two women, is considered the most richly furnished Scandinavian grave ever found. One of the women may have been the famous Queen Asa from which the name Oseberg derives: Asa's mound. Items buried included an ornate cart, beds, sledges, wooden chests, riding equipment, and twelve horses. Built in oak and contains 12 board planks and 15 oar ports on each side, indicating a crew of 35-40. The stem and stern were decorated with ornate wood carvings, with the ship likely used for voyages in the fjords along the coasts of Norway by people of high rank. The Oseberg/Gokstad finds were joined by the discovery of five Viking Ships buried in the Roskilde fjord near Skuldelev, Denmark in 1962. Title: Ancestral Roots of Certain American Colonists, 7th Edition, by Frederick Lewis Weis, additions by Walter Lee Shippard Jr., 1999 Note: Page: 243a-15 Note: Text: Asa, wife of "White Legs" - no last name Åsa Eysteinsdotter var datter av Eystein Hardråde. Hun var gift med Halvdan Kvitbein og de to hadde sønnene Gudrød Halvdansson og Eystein Halvdansson. Åsas sønn Eystein ble gift med Hild Eiriksdotter og de to fikk sønnen Halvdan Eysteinsson den gavmilde/Milde. http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=%C5sa%20%D8ysteinsdotter En del oppgir (708-739) som år for fødsel og død. English: http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1lfdanar_saga_Eysteinssonar From "The Ynglinga Saga": "49. OF HALFDAN HVITBEIN. Halfdan Hvitbein became a great king. He was married to Aasa, a daughter of Eystein the Severe, who was king of the Upland people, and ruled over Hedemark. Halfdan and Aasa had two sons, Eystein and Gudrod. ..." Noted events in her life were: • She was a Drottning in Norway. Åsa married Halvdan "Hvitbeinn" Olofsson, son of Olav "Tretelgja" Ingjaldsson and Solveig Halvdansdatter av Solør, circa 700 in Norway. (Halvdan "Hvitbeinn" Olofsson was born about 680 in Norway and died about 715 in Toten, Oppland, Norway.) Father: Øystein HARDRÅDE Family 1 : Halvdan Olavsson KVITBEIN +Øystein HALVDANSSON Kilde: nermo.org Åsa married Halvdan "Kvitbein" Olofsson, son of Olav "Tretelgja" Ingjaldsson and Solveig Halvdansdatter Av Solør. (Halvdan "Kvitbein" Olofsson was born about 660 in Norway and died about 745 in Toten, Oppland, Norway.) Född: 680 , Norge Äktenskap: Halvdan " Hvitbeinn "Olofsson ca 700 i Norge Död: 718 , Norge åldern 38 Ett annat namn för Åsa var Åsa Øysteinsdatter AV Oplandene . Allmänna hänvisningar: Från "The Ynglinga Saga " : " 49 . AV Halfdan HVITBEIN . Halfdan Hvitbein blev en stor konung . Han var gift med Aasa , en dotter till Eystein den svåra , som var kung i Uppland folket, och härskade över Hedemarken . Halfdan och Aasa fick två söner, Eystein och Gudröd . ... " Noterade händelser i hennes liv var: • Hon var en Drottning i Norge. Åsa gift Halvdan " Hvitbeinn "Olofsson, son till Olav " Tretelgja " Ingjaldsson och Solveig Halvdansdatter AV Solør , ca 700 i Norge. ( Halvdan " Hvitbeinn Olofsson föddes omkring 680 i Norge och dog omkring 715 i Toten , Oppland , Norge. ) Källor 1 Wikipedia ( http://en.wikipedia.org/ ). 2 Snorre Sturlasson (ca 1179 till 1241 ), http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/ ( Om 1225 ) , "Den YNGLINGA Saga " . Åsa var datter av kong Øystein Hardråde som styrte i Oppland og Hedemark Han var gift med Åsa, dotter av opplendingskongen Øystein. Dei fekk to søner, Øystein og Gudrød. Halfdan was to become a great king, who married Åsa, the daughter of king Eystein, the ruler of Oppland and Hedmark. They had two sons, Öystein Halfdansson and Gudröd. More than twenty years ago, a teaching colleague announced over lunch: "Osberg, I see your name in print." He held a sugar packet depicting a Viking Ship with the caption: The Oseberg Ship - A fine example of a Viking Longship. This launched me on a journey to discover not only the origins of my name but its intimate link to Viking history. Despite being proud of my Swedish ancestry (my great grandfather was a Swedish sea captain), my name derives from a small town in Norway (somewhere along the way my ancestors dropped an 'e'). The town of Oseberg was the site of the excavation of the Oseberg Ship, one of the few Viking Ships whose remains were reconstructed. The other is the Gokstad Ship. Buried along with the Oseberg Ship were numerous artifacts reflecting Viking art and culture. Of course, you know it was Leif Erickson, and not Columbus, who discovered America! See the Viking ship photos and links below to learn more about Viking Ships and the Vikings. The Oseberg Ship - A Fine Example of a Viking Longship (Click on the image above to access a larger image.) Oseberg Ship Facts: Excavated in 1904 in Oseberg, Vestfold County, Norway after being discovered by a farmer. One of the two most complete Viking ships unearthed in Norway (the other being the Gokstad), it is 21.5 meters long (nearly 70 feet). The Oseberg Ship burial, including bodies of two women, is considered the most richly furnished Scandinavian grave ever found. One of the women may have been the famous Queen Asa from which the name Oseberg derives: Asa's mound. Items buried included an ornate cart, beds, sledges, wooden chests, riding equipment, and twelve horses. Built in oak and contains 12 board planks and 15 oar ports on each side, indicating a crew of 35-40. The stem and stern were decorated with ornate wood carvings, with the ship likely used for voyages in the fjords along the coasts of Norway by people of high rank. The Oseberg/Gokstad finds were joined by the discovery of five Viking Ships buried in the Roskilde fjord near Skuldelev, Denmark in 1962. Title: Ancestral Roots of Certain American Colonists, 7th Edition, by Frederick Lewis Weis, additions by Walter Lee Shippard Jr., 1999 Note: Page: 243a-15 Note: Text: Asa, wife of "White Legs" - no last name Asa Eysteinsdatter born about 0708 Uppland, Norway father: Eystein "Haardaade" Throndsson King of Hedmark born about 0668 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway died 0710 Norway mother: unknown siblings: Hodne? Eysteinsson born about 0704 Trondheim, Sor Trondelag, Norway Hogne Eysteinsson born about 0700 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway Frode Eysteinsson born about 0702 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway spouse: Halfdan "Hvitbein" Olafsson King in Uppsala born about 0704 Romerike, Buskerud, Norway married about 0735 Vestfold, Norway children: Eystein "Fret" Halfdansson born about 0736 Vestfold, Norway biographical and/or anecdotal: notes or source: LDS Sources 1.[S1402] Genealogical Research of Kirk Larson (Reliability: 2). 2.[S1410] Ancestral File™, The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, ((http://www.familysearch.org)), ). (Reliability: 1). Åsa Eysteinsdotter var datter av Eystein Hardråde. Hun var gift med Halvdan Kvitbein og de to hadde sønnene Gudrød Halvdansson og Eystein Halvdansson. Åsas sønn Eystein ble gift med Hild Eiriksdotter og de to fikk sønnen Halvdan Eysteinsson den gavmilde/Milde. http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=%C5sa%20%D8ysteinsdotter En del oppgir (708-739) som år for fødsel og død. English: http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1lfdanar_saga_Eysteinssonar From "The Ynglinga Saga": "49. OF HALFDAN HVITBEIN. Halfdan Hvitbein became a great king. He was married to Aasa, a daughter of Eystein the Severe, who was king of the Upland people, and ruled over Hedemark. Halfdan and Aasa had two sons, Eystein and Gudrod. ..." Noted events in her life were: • She was a Drottning in Norway. Åsa married Halvdan "Hvitbeinn" Olofsson, son of Olav "Tretelgja" Ingjaldsson and Solveig Halvdansdatter av Solør, circa 700 in Norway. (Halvdan "Hvitbeinn" Olofsson was born about 680 in Norway and died about 715 in Toten, Oppland, Norway.) Father: Øystein HARDRÅDE Family 1 : Halvdan Olavsson KVITBEIN +Øystein HALVDANSSON Kilde: nermo.org Åsa married Halvdan "Kvitbein" Olofsson, son of Olav "Tretelgja" Ingjaldsson and Solveig Halvdansdatter Av Solør. (Halvdan "Kvitbein" Olofsson was born about 660 in Norway and died about 745 in Toten, Oppland, Norway.) Född: 680 , Norge Äktenskap: Halvdan " Hvitbeinn "Olofsson ca 700 i Norge Död: 718 , Norge åldern 38 Ett annat namn för Åsa var Åsa Øysteinsdatter AV Oplandene . Allmänna hänvisningar: Från "The Ynglinga Saga " : " 49 . AV Halfdan HVITBEIN . Halfdan Hvitbein blev en stor konung . Han var gift med Aasa , en dotter till Eystein den svåra , som var kung i Uppland folket, och härskade över Hedemarken . Halfdan och Aasa fick två söner, Eystein och Gudröd . ... " Noterade händelser i hennes liv var: • Hon var en Drottning i Norge. Åsa gift Halvdan " Hvitbeinn "Olofsson, son till Olav " Tretelgja " Ingjaldsson och Solveig Halvdansdatter AV Solør , ca 700 i Norge. ( Halvdan " Hvitbeinn Olofsson föddes omkring 680 i Norge och dog omkring 715 i Toten , Oppland , Norge. ) Källor 1 Wikipedia ( http://en.wikipedia.org/ ). 2 Snorre Sturlasson (ca 1179 till 1241 ), http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/ ( Om 1225 ) , "Den YNGLINGA Saga " . Åsa var datter av kong Øystein Hardråde som styrte i Oppland og Hedemark Han var gift med Åsa, dotter av opplendingskongen Øystein. Dei fekk to søner, Øystein og Gudrød. Halfdan was to become a great king, who married Åsa, the daughter of king Eystein, the ruler of Oppland and Hedmark. They had two sons, Öystein Halfdansson and Gudröd. More than twenty years ago, a teaching colleague announced over lunch: "Osberg, I see your name in print." He held a sugar packet depicting a Viking Ship with the caption: The Oseberg Ship - A fine example of a Viking Longship. This launched me on a journey to discover not only the origins of my name but its intimate link to Viking history. Despite being proud of my Swedish ancestry (my great grandfather was a Swedish sea captain), my name derives from a small town in Norway (somewhere along the way my ancestors dropped an 'e'). The town of Oseberg was the site of the excavation of the Oseberg Ship, one of the few Viking Ships whose remains were reconstructed. The other is the Gokstad Ship. Buried along with the Oseberg Ship were numerous artifacts reflecting Viking art and culture. Of course, you know it was Leif Erickson, and not Columbus, who discovered America! See the Viking ship photos and links below to learn more about Viking Ships and the Vikings. The Oseberg Ship - A Fine Example of a Viking Longship (Click on the image above to access a larger image.) Oseberg Ship Facts: Excavated in 1904 in Oseberg, Vestfold County, Norway after being discovered by a farmer. One of the two most complete Viking ships unearthed in Norway (the other being the Gokstad), it is 21.5 meters long (nearly 70 feet). The Oseberg Ship burial, including bodies of two women, is considered the most richly furnished Scandinavian grave ever found. One of the women may have been the famous Queen Asa from which the name Oseberg derives: Asa's mound. Items buried included an ornate cart, beds, sledges, wooden chests, riding equipment, and twelve horses. Built in oak and contains 12 board planks and 15 oar ports on each side, indicating a crew of 35-40. The stem and stern were decorated with ornate wood carvings, with the ship likely used for voyages in the fjords along the coasts of Norway by people of high rank. The Oseberg/Gokstad finds were joined by the discovery of five Viking Ships buried in the Roskilde fjord near Skuldelev, Denmark in 1962. Title: Ancestral Roots of Certain American Colonists, 7th Edition, by Frederick Lewis Weis, additions by Walter Lee Shippard Jr., 1999 Note: Page: 243a-15 Note: Text: Asa, wife of "White Legs" - no last name Åsa Eysteinsdotter var datter av Eystein Hardråde. Hun var gift med Halvdan Kvitbein og de to hadde sønnene Gudrød Halvdansson og Eystein Halvdansson. Åsas sønn Eystein ble gift med Hild Eiriksdotter og de to fikk sønnen Halvdan Eysteinsson den gavmilde/Milde. http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=%C5sa%20%D8ysteinsdotter En del oppgir (708-739) som år for fødsel og død. English: http://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%A1lfdanar_saga_Eysteinssonar From "The Ynglinga Saga": "49. OF HALFDAN HVITBEIN. Halfdan Hvitbein became a great king. He was married to Aasa, a daughter of Eystein the Severe, who was king of the Upland people, and ruled over Hedemark. Halfdan and Aasa had two sons, Eystein and Gudrod. ..." Noted events in her life were: • She was a Drottning in Norway. Åsa married Halvdan "Hvitbeinn" Olofsson, son of Olav "Tretelgja" Ingjaldsson and Solveig Halvdansdatter av Solør, circa 700 in Norway. (Halvdan "Hvitbeinn" Olofsson was born about 680 in Norway and died about 715 in Toten, Oppland, Norway.) Father: Øystein HARDRÅDE Family 1 : Halvdan Olavsson KVITBEIN +Øystein HALVDANSSON Kilde: nermo.org Åsa married Halvdan "Kvitbein" Olofsson, son of Olav "Tretelgja" Ingjaldsson and Solveig Halvdansdatter Av Solør. (Halvdan "Kvitbein" Olofsson was born about 660 in Norway and died about 745 in Toten, Oppland, Norway.) Född: 680 , Norge Äktenskap: Halvdan " Hvitbeinn "Olofsson ca 700 i Norge Död: 718 , Norge åldern 38 Ett annat namn för Åsa var Åsa Øysteinsdatter AV Oplandene . Allmänna hänvisningar: Från "The Ynglinga Saga " : " 49 . AV Halfdan HVITBEIN . Halfdan Hvitbein blev en stor konung . Han var gift med Aasa , en dotter till Eystein den svåra , som var kung i Uppland folket, och härskade över Hedemarken . Halfdan och Aasa fick två söner, Eystein och Gudröd . ... " Noterade händelser i hennes liv var: • Hon var en Drottning i Norge. Åsa gift Halvdan " Hvitbeinn "Olofsson, son till Olav " Tretelgja " Ingjaldsson och Solveig Halvdansdatter AV Solør , ca 700 i Norge. ( Halvdan " Hvitbeinn Olofsson föddes omkring 680 i Norge och dog omkring 715 i Toten , Oppland , Norge. ) Källor 1 Wikipedia ( http://en.wikipedia.org/ ). 2 Snorre Sturlasson (ca 1179 till 1241 ), http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/ ( Om 1225 ) , "Den YNGLINGA Saga " . Åsa var datter av kong Øystein Hardråde som styrte i Oppland og Hedemark Han var gift med Åsa, dotter av opplendingskongen Øystein. Dei fekk to søner, Øystein og Gudrød. Halfdan was to become a great king, who married Åsa, the daughter of king Eystein, the ruler of Oppland and Hedmark. They had two sons, Öystein Halfdansson and Gudröd. More than twenty years ago, a teaching colleague announced over lunch: "Osberg, I see your name in print." He held a sugar packet depicting a Viking Ship with the caption: The Oseberg Ship - A fine example of a Viking Longship. This launched me on a journey to discover not only the origins of my name but its intimate link to Viking history. Despite being proud of my Swedish ancestry (my great grandfather was a Swedish sea captain), my name derives from a small town in Norway (somewhere along the way my ancestors dropped an 'e'). The town of Oseberg was the site of the excavation of the Oseberg Ship, one of the few Viking Ships whose remains were reconstructed. The other is the Gokstad Ship. Buried along with the Oseberg Ship were numerous artifacts reflecting Viking art and culture. Of course, you know it was Leif Erickson, and not Columbus, who discovered America! See the Viking ship photos and links below to learn more about Viking Ships and the Vikings. The Oseberg Ship - A Fine Example of a Viking Longship (Click on the image above to access a larger image.) Oseberg Ship Facts: Excavated in 1904 in Oseberg, Vestfold County, Norway after being discovered by a farmer. One of the two most complete Viking ships unearthed in Norway (the other being the Gokstad), it is 21.5 meters long (nearly 70 feet). The Oseberg Ship burial, including bodies of two women, is considered the most richly furnished Scandinavian grave ever found. One of the women may have been the famous Queen Asa from which the name Oseberg derives: Asa's mound. Items buried included an ornate cart, beds, sledges, wooden chests, riding equipment, and twelve horses. Built in oak and contains 12 board planks and 15 oar ports on each side, indicating a crew of 35-40. The stem and stern were decorated with ornate wood carvings, with the ship likely used for voyages in the fjords along the coasts of Norway by people of high rank. The Oseberg/Gokstad finds were joined by the discovery of five Viking Ships buried in the Roskilde fjord near Skuldelev, Denmark in 1962. Title: Ancestral Roots of Certain American Colonists, 7th Edition, by Frederick Lewis Weis, additions by Walter Lee Shippard Jr., 1999 Note: Page: 243a-15 Note: Text: Asa, wife of "White Legs" - no last name Asa Eysteinsdatter born about 0708 Uppland, Norway father: Eystein "Haardaade" Throndsson King of Hedmark born about 0668 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway died 0710 Norway mother: unknown siblings: Hodne? Eysteinsson born about 0704 Trondheim, Sor Trondelag, Norway Hogne Eysteinsson born about 0700 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway Frode Eysteinsson born about 0702 Trondheim, Sor-Trondelag, Norway spouse: Halfdan "Hvitbein" Olafsson King in Uppsala born about 0704 Romerike, Buskerud, Norway married about 0735 Vestfold, Norway children: Eystein "Fret" Halfdansson born about 0736 Vestfold, Norway biographical and/or anecdotal: notes or source: LDS read more Om Åsa (Aasa) Eysteinsdotter (Norsk) Asa var dronning i Solør Åsa var datter av Øystein Hardråde. Hun var gift med Halvdan Kvitbein og de hadde sønnene Øystein og Gudrød . Kilde Om Opplandskongene Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson Halfdan Hvitbein og var konge over Solør etter kong Sølvi. Han fikk Åsa, datter til kong Eystein Illråde av Heid. Denne Eystein la under seg Eynafylket i http://www.norsesaga.no/om-opplandskongene.html | EYSTEINSDOTTER, Drottning Åsa (I1827)
|
| 46 | About Bertrade Haraldsdotter http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps04/ps04_154.htm | HARALDSDOTTER, Prinsessa Bertrade (I1878)
|
| 47 | About Bjørn Haraldsen Ironside, prince of Denmark http://en.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Haraldsen_Ironside http://sv.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rn_Haraldsson_J%C3%A4rnsida http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00122089&tree=LEO Björn Ironside Haraldsson was one of Harald Kesja's 15 sons. Björn married Katarina Ingesdotter the daughter of King Inge I of Sweden. Björn was the father of Christina Bjornsdatter, a Swedish queen. Bjørn var prins av Danmark. Hans far var riksforestanderen og medkongen Harald Kesja og hans farfar Erik I Ejegod. I Knytlingesagaen [kapitel 82, side 117] fortelles at Bjørn Jernside var gift med dronning Margaretas yngre søster, Katharina. Det kan imidlertid ikke avgjøres om ekteskapet ble inngått under Inge I den Eldres levetid eller under hans etterfølgere Filip og Inge II den Yngre. Hans far, Harald Kesja, hadde selv også personlige bånd til Margareta gjennom sitt ekteskap med hennes stedatter, Ragnhild, datter til den norske kong Magnus III Berrføtt. Bjørn var meget berømt for sin tapperhet. I henhold til en islandsk kilde skal hans datter ha vært gift med Erik den hellige av Sverige. Under de danske innbyrdesstridene i årene 1131-34 kjempet Bjørn på Erik Emunes side mot sin egen far. Antagelig hadde hans personlige forbindelse med kongeparet opphørt etter dronning Margaretas død. Alliansen med Erik var imidlertid skrøpelig og preget av mistenksomhet. Ifølge Svend Aggesens "Brevis Historia" tok Erik Emune Bjørn til fange etter seieren ved Fotevik i 1134. Han ble bundet fast til en kvernstein og senket ned i en bunnløs dam. Bjørns verdi som alliansepartner var tydeligvis forbrukt så snart seieren over kong Niels I den Gamle var et faktum. Svend Aggesen hylder Bjørn Jernside som en helt, som sammen med Svends far, Agge, utførte heltedåd i slaget ved Onsild. Det er mulig at disse våpenbrødre vokste opp i samme familie. Agges bror, Kristjern fremstår imidlertid i henhold til Saxo som meget hatiskt innstilt til Harald Kesja og hele hans slekt. Det var Kristjern som, i henhold til Saxo, ga Erik Emune rådet å avrette Bjørn og hans bror Erik. Også Roskildekrøniken ("Chronicon Roskildense", kapitel 17, side 30) skriver at Erik Emune lot myrde Haralds sønner etter råd fra "Skåningene", et uttrykk som antagelig var myntet på erkebiskop Assers slekt. Yrke: Prins av Danmark Far: Harald Kesja (1080 - 1135) Mor: Ragnhild Magnusdotter Barfot (1090 - ) Död: 1134 1) (Stupad) -------------------------------------------------------------------------------- Familj med Katarina Ingesdotter (1100 - 1170) Barn: Kristina Björnsdotter av Danmark Ulfhild Björnsdotter -------------------------------------------------------------------------------- Källor 1) Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England Prins av Danmark. Sønnesønn av kong Erik Eiegod. Björn Ironside Haraldsson From Wikipedia, the free encyclopedia (Redirected from Björn Haraldsson Ironside) Björn Ironside Haraldsson (Björn Järnsida) (d.1134) was a Danish prince. Bjorn was one of the 15 sons of prince Harald Kesja. Björn married princess Katarina Ingesdotter of Sweden, the daughter of King Inge I of Sweden. Björn was the father of Christina Bjornsdatter, a Swedish queen. Björn was executed by orders from his uncle, King Eric II of Denmark. Bjorn died on June 4, 1134 following the Battle of Fotevik (Slaget ved Fodevig) in Skåne where the forces of his father were decisively defeated. Harald Kesja had sided with King Niels I of Denmark and his son Magnus I of Gothenland and fought with him against King Eric II. After the defeat. Harald Kesja and six of his sons was taken captive near Vejle on Jutland and decapitated. [1] Bjørn Haraldsson Jernside 1 Marriage: Katarina Ingesdotter after 1120 Died: 1134 Spouses/Children: Katarina Ingesdotter Christina Bjørnsdatter+ Ulvhilde Bjørnsdatter+ General Notes: Bjørn var prins av Danmark. Hans far var riksforestanderen og medkongen Harald Kesja og hans farfar Erik I Ejegod. I Knytlingesagaen [kapitel 82, side 117] fortelles at Bjørn Jernside var gift med dronning Margaretas yngre søster, Katharina. Det kan imidlertid ikke avgjøres om ekteskapet ble inngått under Inge I den Eldres levetid eller under hans etterfølgere Filip og Inge II den Yngre. Hans far, Harald Kesja, hadde selv også personlige bånd til Margareta gjennom sitt ekteskap med hennes stedatter, Ragnhild, datter til den norske kong Magnus III Berrføtt. Bjørn var meget berømt for sin tapperhet. I henhold til en islandsk kilde skal hans datter ha vært gift med Erik den hellige av Sverige. Under de danske innbyrdesstridene i årene 1131-34 kjempet Bjørn på Erik Emunes side mot sin egen far. Antagelig hadde hans personlige forbindelse med kongeparet opphørt etter dronning Margaretas død. Alliansen med Erik var imidlertid skrøpelig og preget av mistenksomhet. Ifølge Svend Aggesens "Brevis Historia" tok Erik Emune Bjørn til fange etter seieren ved Fotevik i 1134. Han ble bundet fast til en kvernstein og senket ned i en bunnløs dam. Bjørns verdi som alliansepartner var tydeligvis forbrukt så snart seieren over kong Niels I den Gamle var et faktum. Svend Aggesen hylder Bjørn Jernside som en helt, som sammen med Svends far, Agge, utførte heltedåd i slaget ved Onsild. Det er mulig at disse våpenbrødre vokste opp i samme familie. Agges bror, Kristjern fremstår imidlertid i henhold til Saxo som meget hatiskt innstilt til Harald Kesja og hele hans slekt. Det var Kristjern som, i henhold til Saxo, ga Erik Emune rådet å avrette Bjørn og hans bror Erik. Også Roskildekrøniken ("Chronicon Roskildense", kapitel 17, side 30) skriver at Erik Emune lot myrde Haralds sønner etter råd fra "Skåningene", et uttrykk som antagelig var myntet på erkebiskop Assers slekt. | HARALDSSON, Prins Björn "Järnsida" (I1900)
|
| 48 | About Cnut the Great, king of Denmark, England, Norway http://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/knud-2-den-store/ http://da.wikipedia.org/wiki/Knud_den_Store http://kongehuset.dk/monarkiet-i-danmark/Kongerakken/kongerakken DNA and the old bones of Cnut the Great: http://www.medievalhistories.com/dna-old-bones-cnut-great/ http://jelling.natmus.dk/om-jelling/gorm-harald-og-thyra/en-islandsk-saga/ 1 Links The Peerage Geneall Kings of Denmark King of Denmark Reign 1018–1035 Predecessor: Harald II Successor: Harthacnut King of England Reign 1016–1035 Predecessor: Edmund II "Ironside" Successor: Harold Harefoot King of Norway Reign 1028–1035 Predecessor: [ Olaf Haraldsson] Successor: Magnus I (Olavsson) "den gode King of parts of Sweden Reign 1026–1030 Predecessor: Anund Jacob Successor: Anund Jacob Wikipedia English Dansk http://en.wikipedia.org/wiki/Cnut_the_Great Highly respected historian Norman Cantor has made the statement that Cnut the Great was "the most effective king in Anglo-Saxon history" despite his not being Anglo-Saxon. Links: Medlands Fra Wikipedia, den frie encyklopædi Gå til: navigation, søg Canute the Great (Engelsk) Knud 2. den Store (Dansk) Knut den mektige (norsk) Konge af England Kroning 6. januar 1017 London Regerede 30. november 1016 – 12. november 1035 Forgænger Edmund Jernside Regent Knud den Store Efterfølger Harald Harefod [vis] Konge af Danmark [vis] Konge af Norge [vis] Konge af dele af Sverige Ægtefæller Ælfgifu Emma af Normandiet Børn Med Ælgifu: Svend Knutsson Harald Harefod Med Emma: Hardeknud Gunhild Fulde navn Knud Svendsen Hus Jellingdynastiet Far Svend Tveskæg Mor Gunhild af Polen Født Ca. 995 Død 12. november 1035 Shaftesbury Begravet Winchester Cathedral Knud den Store Knud 2. (ca. 995 – 12. november 1035 i Shaftesbury[1]) var en søn af Svend Tveskæg. Han var konge af Danmark 1018-1035, af England 1016-1035 og af Norge 1028-35. Gift med Ælfgifu og Emma af Normandiet, med hvem han fik fire børn. Han var som konge af tre riger en mægtig mand i datidens Danmark og det har givet ham tilnavnet Den Store Levde 1014-1035 talet, Hans grav finns i Winchester. 1014-1018 talet | SWEYNSSON, , KING OF ENGLAND AND DENMARK, Kung Cnut "The Great" (I1943)
|
| 49 | About Don Michele dei Carneghi source: Wikitree Born 0980 in Firenze, Firenze, Toscana, Italymap Son of [father unknown] and [mother unknown] Father of Giovanni Carnaghi Died 1010 in Pays de Caux, Normandy, Francemap https://en.wikipedia.org/wiki/Florence#Second_millennium Florence; Italian: Firenze | DEI CARNEGHI, Don Michele (I1929)
|
| 50 | About Eirik II "den mektige" Eiriksson, King of Jutland Eirik 2. - King in part of Denmark: Jylland http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Eirik%202.&list=&vis= http://lind.no/nor/index.asp?lang=no&emne=asatru&person=Eirik%201.%20Gudr%F8dsson Erik, 13th King of Haithabu M, #42740, d. circa 854 Last Edited=9 Aug 2004 Erik, 13th King of Haithabu was the son of Godefrid, 6th King of Haithabu. He died circa 854, killed. Erik, 13th King of Haithabu gained the title of 13th King Erik of Haithabu. Children of Erik, 13th King of Haithabu -1. Ragnhild (?)+ -2. Erik, 14th King of Haithabu+ b. 800, d. a 870 Forrás: http://www.thepeerage.com/p4274.htm#i42740 From http://www.rpi.edu/~holmes/Hobbies/Genealogy/ps05/ps05_376.htm ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ {Line from "The Plantagenet Ancestry," W.H.Turton (Balt.:Gen.Pub.Co.,1968),p.40.} Kung i Hedeby, Jylland, Danmark. | EIRIKSSON, Kung Eirik II "den mektige" (I1859)
|